Ordliste for ættegranskere (bok) – H: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(Bokstaven H under arbeid.)
Linje 30: Linje 30:
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – Forkortelser i litteratur og arkivalier|Forkortelser i litteratur og arkivalier]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – Forkortelser i litteratur og arkivalier|Forkortelser i litteratur og arkivalier]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok)|Hovedsiden]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok)|Hovedsiden]]
<Ordlisten skal inn her.>


{|
{|
Linje 66: Linje 64:
|-
|-
|'''Hansa'''
|'''Hansa'''
|forbund av nordtyske handelssteder og deres representanter i andre land. I Bergen ca. 1350-ca. 1750.
|forbund av nordtyske handelssteder og deres representanter i andre land. I Bergen ca. 1350&ndash;ca. 1750.
|-
|-
|'''Hartkorn'''
|'''Hartkorn'''
Linje 76: Linje 74:
|'''Haugating'''
|'''Haugating'''
|= fylkestinget for Vestfold. Tingsted ved Tønsberg.
|= fylkestinget for Vestfold. Tingsted ved Tønsberg.
|-
|'''Haulder'''
|= odelsbønder med rang under jarl.
|-
|'''Hebdomada'''
|= uke.
|-
|'''Hebdomada alha'''
|= uken etter påske.
|-
|'''Hebdomada decra'''
|= stille uke, uken før påske.
|-
|'''Hebridene''',
|se [[Ordliste for ættegranskere (bok) – S|Sudreyar]].
|-
|'''Hederider'''
|= tilsynsmann for et hededistrikt.
|-
|'''Hedmark fylke''',
|det gamle Heinafylke = Hedmark, Biri og Vardal.
|-
|'''Heimanfylgje'''
|= Hjemmefølge, se der.
|-
|'''Heimskringla'''
|= navnet på Snorre Sturlasons kongesagaer fra Ynglingene til Magnus Erlingsson og slaget på Re 1177. Gjengitt og oversatt i flere utgaver.
|-
|'''Hefselde''',
|se Halfsælda.
|-
|'''Heimegave'''
|= medgift. Kfr. Hjemmefølge.
|-
|'''Heinafylke''',
|se Hedmark fylke.
|-
|'''Helgemesse'''
|= alle helgens dag, [[l. november]].
|-
|'''Hellige tre bønders dag'''
|= [[12. mai]].
|-
|'''Hellige tre kongers dag'''
|= [[6. januar]].
|-
|'''Hellige korsdag'''
|= [[3. mai]] og [[14. september]].
|-
|'''Hellige legems dag'''
|= 2. torsdag etter pinse.
|-
|'''Hellige torsdag'''
|= Kristi himmelfartsdag, 2. torsdag før pinse.
|-
|'''Heraldik''' &#91;[[Heraldikk]]&#93;
|= heroldenes kunst, læren om slektsvåpnene og deres bruk og utforming.
|-
|'''Heraldisk høire''' [Heraldisk høyre]]
|= til høyre for skjoldbæreren (til venstre i alm. forstand).
|-
|'''Heraldisk venstre'''
|= til venstre for skjoldbæreren (til høyre i alm. forstand).
|-
|'''Hereditare'''
|= arve.
|-
|'''Hereditarius'''
|= arvelig.
|-
|'''Hereditas'''
|= arv.
|-
|'''Hereditær
|= arvelig.
|-
|'''Hered''', '''heredes'''
|= arving, arvinger.
|-
|'''[[Herjedalen]]''',
|se Härjedalen.
|-
|'''Herold'''
|= fyrstens utroper og arrangør ved ridderspill og hans sakkyndige med hensyn til slektsvåpen. Deltes for øvrig i våpenkonge, herolder og persevants.
|-
|'''Heroldfigur'''
|= felt eller figur i et våpenskjold, dannet av rette eller krumme linjer fra skjoldkant til skjoldkant.
|-
|'''Herred'''
|= en landkommune, bygden som administrativ og rettslig enhet. Omfatter ett eller flere bygdelag og som oftest et prestegjeld, et lensmannsdistrikt, et tinglag eller skiprede.
|-
|'''Herredag'''
|= møter av rikets dignitærer, holdt med 3&ndash;5 års mellomrom. Var høyeste dømmende instans, men behandlet også andre statssaker. ''Herredagsdombøkene'' bringer domsakter, supplikker, stevninger og referat fra rettsmøtene for tiden 1578&ndash;1664. Foreløpig trykt til 1646.
|-
|'''Herrnhuter'''
|= tilhengere av [[Ordliste for ættegranskere (bok) – B|Brødremenigheten]], se der.
|-
|'''Herse'''
|= bygdehøvding, arvelig verdighet.
|-
|'''Hibernia'''
|= Erin, Irland, Eire.
|-
|'''Hird'''
|= livvakt.
|-
|'''Hirdstjore'''
|= høyere befalingsmann innen hirden.
|-
|'''Hjaltland'''
|= [[Ordliste for ættegranskere (bok) – S|Shetlandsøyene]], se der.
|-
|'''Hjelmklæde''' [[Hjelmklede]]
|= et klede eller en dekorasjon som ut fra hjelmen folder seg om slektsvåpenets våpenskjold.
|-
|'''Hjelmtegn'''
|en figurkomposisjon oppå slektsvåpenets hjelm.
|-
|'''Hjemmefølge'''
|= hustrus medgift som vedblir å være hennes eiendom; også midler til privat kirkes underhold.
|-
|'''Hjerteskjold'''
|= et lite våpenskjold anbrakt midt i slektsvåpenets hovedskjold eller midtskjold.
|-
|'''Hjon'''
|= ektepar, medlem av familie eller husstand, tyende.
|-
|'''Hjonelag'''
|= ekteskap.
|-
|'''Hofagent''' [[Hoffagent]
|= titel uten rang for større handelsmenn. Opprinnelig en hoffembetsmann som besørget innkjøp til hoffet.
|-
|'''Hofgesinde''', '''hofsinde'''
|= den høyere hoffstab.
|-
|'''Hollænder'''
|= også meierist.
|-
|'''Holmgard'''
|= Novgorod i Russland.
|-
|'''Homagium'''
|= lensed, lensplikt.
|-
|'''Homo'''
|= mann.
|-
|'''Homo sapiens'''
|= mennesket, menneskeslekten.
|-
|'''Honestus'''
|= ærlig.
|-
|'''Hora''' (h.)
|= time.
|-
|'''Hora matutina'''
|= morgentimen.
|-
|'''Hora nona'''
|= niende dagstime, ca. kl. 15.
|-
|'''Hordafylke'''
|= Hordaland fylke.
|-
|'''Hospes'''
|= vert, gjestgiver.
|-
|'''Hospital'''
|= også fattighus.
|-
|'''Hostie'''
|= nattverdbrød.
|-
|'''Hostis'''
|= fiende.
|-
|'''Hov'''
|= gudetempel.
|-
|'''Hovedministerialbok'''
|= prestens eksemplar av kirkeboken. Kfr. [[Ordliste for ættegranskere (bok) – K|Kontraministerialbok]].
|-
|'''Hovedsogn'''
|= det sogn i prestegjeldet hvor sognepresten bor. Danner alene eller sammen med ett eller flere annekser et prestegjeld. Kfr. [[Ordliste for ættegranskere (bok) – A|Anneks]] og [[Ordliste for ættegranskere (bok) – S|Sogn]].
|-
|'''Hovedstol'''
|= den egentlige kapital.
|-
|'''Hoveri'''
|tvungen arbeidsplikt for bønderne på et gods, opphevet omkring 1800. Kfr. [[Ordliste for ættegranskere (bok) – L|Livegenskab]], [[Ordliste for ættegranskere (bok) – S|Stavnsbaand]], [[Ordliste for ættegranskere (bok) – V|Vornedskab]].
|-
|'''Hovgode'''
|= prest ved gudehov.
|-
|'''Hubertus ep.'''
|= [[3. november]].
|-
|'''Hud'''
|= 1 lytefri garvet kuhud = ·2 bukkeskinn = 4 geiteskinn = 8&ndash;12 saueskinn = 10&ndash;20, oftest 12 kalveskinn = 12 stk. gråverk.
|-
|'''Hudlag'''
|= <sup>1</sup>/<sub>3</sub> [[Ordliste for ættegranskere (bok) – K|kyrlag]], se der.
|-
|'''Hugenotter'''
|= franske protestanter, opprinnelig fra 1500-tallet.
|-
|'''Hujus'''
|= dennes, i denne måned.
|-
|'''Hukkert'''
|= flatbunnet to- eller tremastet handelsfartøy med rund akterpart.
|-
|'''Humatus'''
|= begravet.
|-
|'''Hundedagene'''
|dagene fra [[23. juli]] til [[23. august]].
|-
|'''Hundrede, «stort»
|= 6 snes = 120 stk.
|-
|'''Husmand''' [[Husmann]]
|en som leier hus og jord mot arbeidsplikt på bondens gård.
|-
|'''Hustru'''
|= gift kvinne, i middelalderen bare benyttet om adelige.
|}
|}


Linje 83: Linje 309:
|
|


Haulder = odelsbønder med rang under
jarl
Hehdomada = uke
- alha = uken etter påske
- dacra = stille uke, uken føl' påske
Hehridene, se Sudreyar
Hederider = tilsynsmann for et hededistrikt
Hedmark fylke, det gamle Heinafylkc
= Hedmark, Biri og Vardal
Heimanfylgje = Hjemmefølge, se der
Heimdkringla = navnet på Snorre Sturlasons
kongesagaer fra Ynglingene
til Magnus Erlingsson og slaget på
R e 1177. Gjengitt og oversatt i
flere utgaver
Hejdelde, se Halfsælda
Heimegave = medgift. Kfr. Hjemmefølge
Heinafylke, se Hedmark fylke
Helgemedde = alle helgens dag, l. nov.
HeLLige tre hønderd dag = 12. mai
- ire kongerd dag = 6. januar
-- korddag = 3. mai og 14. september
- legemd dag = 2. torsdag etter pinse
- Lorddag = Kristi himmelfartsdag, 2.
torsdag før pinse
Heraldik = heroldenes kunst, læren om
slektsvåpnene og deres bruk og utforming
HeraLdidk høire = til høyre for skjoldbæreren
(til venstre i alm. forstand)
- vendtre = til venstre for skjoldbæreren
(til høyre i alm. forstand)
Hereditare = arve. Heredilariud = arvelig.
Hereditad = arv. Hereditær = aryelig.
Hered, hereded = arving, arvInger
HerjedaLen, se Hiirjedalen
HeroLd = fyrstens utroper og arrangør
yed ridderspill og hans sakkyndige
med hensyn til slektsvåpen. Deltes
for øvrig i våpenkonge, herolder og
persevants. HeroLddfigur = felt eller
figur i et våpenskjold, dannet av
rette eller krumme linjer fra skjoldkant
til skjoldkant
Herred = en landkommune, bygden som
administrativ og rettslig enhet. Omfatter
ett eller flere bygdelag og
som oftest et prestegjeld, et lensmannsdistrikt,
et tinglag eller skiprede
Herredag = møter av rikets dignitærer,
holdt med 3- 5 års mellomrom. Var
høyeste dømmende instans, men behandlet
også andre statssaker. Herredagddomhøkene
bringer domsakter,
supplikker, stevninger og referat fra
rettsmøtene for tiden 1578- 1664.
Foreløpig trykt til 1646
Herrnhuler = tilhengere av Brødremenigheten,
se der
H er.Je = bygdehøvding, arvelig verdighet.
Hihernia = Erin, Irland, Eire
Hird = livvakt. Hirddljore = høyere befalingsmann
innen hirden
HjaLtLand = Shetlandsøyene, se der
HjeLmkLæde = et klede eller en dekorasjon
som ut fra hjelmen folder
seg om slektsvåpenets våpenskjold
HjeLmlegn = en figurkomposisjon oppå
slektsvåpenets hjelm
Hjemmefølge = hustrus medgift som vedblir
å være hennes eiendom; også
midler til privat kirkes underhold
HjerledkjoLd = et lite våpenskjold anbrakt
midt i slektsvåpenets hovedskjold
eller midtskjold
Hjon = ektepar, medlem av familie eller
husstand, tyende. Hjonelag = ekteskap
Hofagenl = titel uten rang for større
handelsmenn. Opprinnelig en hoffembetsmann
som besørget innkjøp
til hoffet
Hofgedinde, hofdinde = den høyere hoffstab
H oLLænder = også meierist
Holmgard = N ovgorod i Russland
Homagium = lensed, lensplikt
Homo = mann. Homo dapiend = mennesket,
menneskeslekten
H onedtu.J = ærlig
Hora (h.) = time. Hora malulina =
morgentimen. Hora nona = niende
dagstime, ca. kl. 15
Hordafylke = Hordaland fylke
HOdpe.J = vert, gjestgiver
H oapitaL = også fattighus
Hoalie = nattverdbrød
HOdlia = fiende
Hov = gudetempe 1
HovedminialeriaLhok = prestens eksemp
lar av kirkeboken. Kfr. Kontraministerialbok
Hoveddogn = det sogn i prestegjeldet
hvor sognepresten bor. Danner
alene eller sammen med ett eller
flere annekser et prestegjeld. Kfr.
Anneks og Sogn
HoveddloL = den egentlige kapital
HOI'eri = tvungen arbeidsplikt for bønderne
på et gods, opphevet omkring
1800. Kfr. Livegenskab, Stavnsba
and, V ornedskab
Hovgode = prest ved gudehov
Huberlud ep. = 3. november
Hud = l lytefri garvet kuhud = ·2 bukkeskinn
= 4 geiteskinn - 8- 12 saueskinn
= 10- 20, oftest 12 kalveskinn
= 12 stk. gråverk. HUdlag = 1/3 kyrlag,
se der
Huguenoller = franske protestanter,opprinnelig
fra 1500-tallet
Hujud = dennes, i denne måned
H ukkerl = flatbunnet to- eller tremastet
handelsfartøy med rund akterpart
Humalud = begravet
Hundedagene = dagene fra 23. juli til
23. august
Hundrede, «Jlorl" = 6 snes = 120 stk.
HUdmand = en som leier hus og jord
mot arbeidsplikt på bondens gård
H uJlru = gift kvinne, i middelalderen
bare benyttet om adelige
Hvid, hvil, mynt, se Album
Hvid, hvil, mynt, se Album
Hvildkind = hermelin
Hvildkind = hermelin

Sideversjonen fra 11. aug. 2016 kl. 07:19

Dette er oppslagsord under bokstaven H i Ordliste for ættegranskere av Cato Krag-Rønne. Ordlisten inneholder ord og uttrykk som man støter på i kildene, slektslitteratur m.m.

A | B | C | D | E | F | G | I | J | K | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | Y | Z | Æ | Ø | Å | Forkortelser i litteratur og arkivalier | Hovedsiden

Habitatores = innbyggere.
Hadefylke = Hadeland, Land, Toten og Ringerike.
Hafniae = København.
Hagers system = et nummereringsystem som viser den enkelte anes kvarter på anetavlen og hans forhold til probanten.
Haiduk, heiduk = hofflakei.
Halfsælda = hefselde, østnorsk smørmål og -vekt = 1/2 sold = 4 1/2 spann = ca. 23–38 kg eller ca. 24–40 liter.
Halvardsmesse = Halvorsok, 15. mai
Halvgaard [Halvgård] = i middelalderen en gård på minst 14,4 dekar åker og for til minst 4 kuer. Kfr. Fuldgaard [Fullgård] og Ødegaard [Ødegård].
Halvorsok = Halvardsmesse, 15. mai.
Hans, St. Hans [Sankthans] = Jonsok, 24. juni.
Hansa forbund av nordtyske handelssteder og deres representanter i andre land. I Bergen ca. 1350–ca. 1750.
Hartkorn = egentlig hardt korn, rug og bygg; dansk verdienhet for landskylden som beregnedes etter et visst antall tønner hartkorn.
Hauer = Berghauer, se der.
Haugating = fylkestinget for Vestfold. Tingsted ved Tønsberg.
Haulder = odelsbønder med rang under jarl.
Hebdomada = uke.
Hebdomada alha = uken etter påske.
Hebdomada decra = stille uke, uken før påske.
Hebridene, se Sudreyar.
Hederider = tilsynsmann for et hededistrikt.
Hedmark fylke, det gamle Heinafylke = Hedmark, Biri og Vardal.
Heimanfylgje = Hjemmefølge, se der.
Heimskringla = navnet på Snorre Sturlasons kongesagaer fra Ynglingene til Magnus Erlingsson og slaget på Re 1177. Gjengitt og oversatt i flere utgaver.
Hefselde, se Halfsælda.
Heimegave = medgift. Kfr. Hjemmefølge.
Heinafylke, se Hedmark fylke.
Helgemesse = alle helgens dag, l. november.
Hellige tre bønders dag = 12. mai.
Hellige tre kongers dag = 6. januar.
Hellige korsdag = 3. mai og 14. september.
Hellige legems dag = 2. torsdag etter pinse.
Hellige torsdag = Kristi himmelfartsdag, 2. torsdag før pinse.
Heraldik [Heraldikk] = heroldenes kunst, læren om slektsvåpnene og deres bruk og utforming.
Heraldisk høire [Heraldisk høyre]] = til høyre for skjoldbæreren (til venstre i alm. forstand).
Heraldisk venstre = til venstre for skjoldbæreren (til høyre i alm. forstand).
Hereditare = arve.
Hereditarius = arvelig.
Hereditas = arv.
Hereditær = arvelig.
Hered, heredes = arving, arvinger.
Herjedalen, se Härjedalen.
Herold = fyrstens utroper og arrangør ved ridderspill og hans sakkyndige med hensyn til slektsvåpen. Deltes for øvrig i våpenkonge, herolder og persevants.
Heroldfigur = felt eller figur i et våpenskjold, dannet av rette eller krumme linjer fra skjoldkant til skjoldkant.
Herred = en landkommune, bygden som administrativ og rettslig enhet. Omfatter ett eller flere bygdelag og som oftest et prestegjeld, et lensmannsdistrikt, et tinglag eller skiprede.
Herredag = møter av rikets dignitærer, holdt med 3–5 års mellomrom. Var høyeste dømmende instans, men behandlet også andre statssaker. Herredagsdombøkene bringer domsakter, supplikker, stevninger og referat fra rettsmøtene for tiden 1578–1664. Foreløpig trykt til 1646.
Herrnhuter = tilhengere av Brødremenigheten, se der.
Herse = bygdehøvding, arvelig verdighet.
Hibernia = Erin, Irland, Eire.
Hird = livvakt.
Hirdstjore = høyere befalingsmann innen hirden.
Hjaltland = Shetlandsøyene, se der.
Hjelmklæde Hjelmklede = et klede eller en dekorasjon som ut fra hjelmen folder seg om slektsvåpenets våpenskjold.
Hjelmtegn en figurkomposisjon oppå slektsvåpenets hjelm.
Hjemmefølge = hustrus medgift som vedblir å være hennes eiendom; også midler til privat kirkes underhold.
Hjerteskjold = et lite våpenskjold anbrakt midt i slektsvåpenets hovedskjold eller midtskjold.
Hjon = ektepar, medlem av familie eller husstand, tyende.
Hjonelag = ekteskap.
Hofagent [[Hoffagent] = titel uten rang for større handelsmenn. Opprinnelig en hoffembetsmann som besørget innkjøp til hoffet.
Hofgesinde, hofsinde = den høyere hoffstab.
Hollænder = også meierist.
Holmgard = Novgorod i Russland.
Homagium = lensed, lensplikt.
Homo = mann.
Homo sapiens = mennesket, menneskeslekten.
Honestus = ærlig.
Hora (h.) = time.
Hora matutina = morgentimen.
Hora nona = niende dagstime, ca. kl. 15.
Hordafylke = Hordaland fylke.
Hospes = vert, gjestgiver.
Hospital = også fattighus.
Hostie = nattverdbrød.
Hostis = fiende.
Hov = gudetempel.
Hovedministerialbok = prestens eksemplar av kirkeboken. Kfr. Kontraministerialbok.
Hovedsogn = det sogn i prestegjeldet hvor sognepresten bor. Danner alene eller sammen med ett eller flere annekser et prestegjeld. Kfr. Anneks og Sogn.
Hovedstol = den egentlige kapital.
Hoveri tvungen arbeidsplikt for bønderne på et gods, opphevet omkring 1800. Kfr. Livegenskab, Stavnsbaand, Vornedskab.
Hovgode = prest ved gudehov.
Hubertus ep. = 3. november.
Hud = 1 lytefri garvet kuhud = ·2 bukkeskinn = 4 geiteskinn = 8–12 saueskinn = 10–20, oftest 12 kalveskinn = 12 stk. gråverk.
Hudlag = 1/3 kyrlag, se der.
Hugenotter = franske protestanter, opprinnelig fra 1500-tallet.
Hujus = dennes, i denne måned.
Hukkert = flatbunnet to- eller tremastet handelsfartøy med rund akterpart.
Humatus = begravet.
Hundedagene dagene fra 23. juli til 23. august.
Hundrede, «stort» = 6 snes = 120 stk.
Husmand Husmann en som leier hus og jord mot arbeidsplikt på bondens gård.
Hustru = gift kvinne, i middelalderen bare benyttet om adelige.


Se også

A | B | C | D | E | F | G | I | J | K | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | Y | Z | Æ | Ø | Å | Forkortelser i litteratur og arkivalier | Hovedsiden