Ordliste for ættegranskere (bok) – L

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til: navigasjon, søk

Dette er oppslagsord under bokstaven L i Ordliste for ættegranskere av Cato Krag-Rønne. Ordlisten inneholder ord og uttrykk som man støter på i kildene, slektslitteratur m.m.

A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | Y | Z | Æ | Ø | Å | Forkortelser i litteratur og arkivalier | Hovedsiden

L = romertall for 50.
Ladegaard [Ladegård] = herregårdens jord og uthus.
Laetare = midtfasten, 4de søndag i fasten, 3dje søndag før påske.
Lagdømme = i middelalderen rettskretsen omkring et lagting, nemlig Borgar-, Eidsiva-, Gula- og Frostatings lagdømmer. I nutiden øverste rettskrets i straffesaker, bestående av flere lagsogn.
Lagmann = opprinnelig bondens lovkyndige tillitsmann, lagtingets lovtolker senere kongelig embetsmann og vel særlig bøndenes juridiske rådgiver; i nutiden lagtingets leder og første dommer.
Lagret [Lagrett] = i middelalderen et utvalg på 24–36 mann av lagtingets medlemmer, som avsa dom på lagtinget.
Lagsogn = en rettskrets under lagdømmet og med rettssted for lagmannstinget.[1]
Lagting = lov-ting, høyeste domstol og lovgivende forsamling.
Landefarer = omreisende kvaksalver.
Landehjælp [Landehjelp] = gjengjerd, se der.
Landemode = årlig møte av et stifts stiftamtmann, biskop og proster for å avgjøre indre geistlige forhold og rettssaker, ansette prester, fremlegge lover og fordninger etc.
Landeraad [Landeråd] = landsforrederi.
Landfiskal = offentlig anklager.
Landgilde = leie-avgift for en jordeiendom i naturalier, sølv eller mynt.
Landgreve = greve som ikke stod under noen hertug, men like under keiseren. Regnedes likebyrdig med riksfyrste.
Landkiste = arkiv, skattkiste for en landsdel.
Landnaamabok [Landnåmabok, landnámabók] = islandsk fortegnelse fra 1200-tallet over menn som tok land på Island på 800–900-tallet. Trykt utg. Kbh. 1900.
Landraad [Landråd] = medlem av landraad eller provincialstænderne i Danmark og Slesvig-Holsten. Holstensk amtmand.
Landsarkiv i Damark og Sverige = Statsarkiv i Norge, se der.
Landsknekt vervet soldat på 1400–1500-tallet.
Landskyld = egentlig leilendingens avgift til jordeieren, senere den jordverdi som dannet grunnlag for skatteligningen. Landskyldenhetene beregnedes i smør, fisk, hartkorn, huder m.m., hvis vekt- eller målenheter bruktes som uttrykk for landskyldens størrelse, selv om ytelsen ble omgjort i mynt. Se Skyldenheter.
Landsvist = oppholdstillatelse, i alm. for tidligere fredløse.
Landvarde = skatt av land.
Landøre = særskatt på utlendinger som handlet på Norge.
Lansener = kavalerist med lanse.
Langfasten = de 7 ukers faste før påske, fra askeonsdag.
Lares et penates = husguder, overført betydning: hjem og arne.
Larsok = Laurans-, Laurentiusmesse, 10. august.
Larvik, se Laurvigen.
Lateral-arvinger [Lateralarvinger] = utarvinger, arvinger i sidelinjer og i oppadstigende linjer. Kfr. Livsarvinger og Utarvinger.
Latifundium = stort jordegods.
Latinsk kors = det vanlige kors med nederste loddrette arm forlenget.
Laudabilis (Laud.) = rosverdig; første karakter ved embetseksamen.
Laudes = ottesang.
Laug lag, forbund av håndverkere til sikring av fagets og medlemmenes trivsel. I Norge fra 1300–1800-tal1et, opphevet ved lover av 1839 og 1866. Kfr. Gilde.
Laup, se Løp.
Lauparmesse = Mathiasmesse, 24. februar, i skuddår 25. februar.
Laupsbol = gård med 1 laup smør i landskyld.
Laupaarsmesse = Lauparmesse, se der
Laurans-, Laurentiusmesse = Larsok, 10. august.
Laurvigen grevskab 1671–1817, omfattet vesentlig Brunlanes, Hedrum og Tjølling herreder i Vestfold.
Le-, se også Læ.
Lectie = skoleklasse, forelesning.
Leding [leidang] = opprinnelig plikt til å utrede et krigsmessig utrustet skip med mannskap, våpen og proviant, senere verneskatt i kyststrøket. Også selve krigstoktet.
Ledingsbot = bot for fravær fra leding.
Legere = testamentere, overføre.
Legimatus per subsequent matrimonium (L.p.s.m.) = legitimert ved (foreldrenes) etterfølgende ekteskap. Kfr. Matrimonium.
Legitimus = i ekteskap.
Lehn, se Len.
Leidang, = Leding, se der.
Leide = reisetillatelse, sikkerhetsbrev utstedt av en krigførende makt.
Leiermaal [Leiermål] = samleie utenfor ekteskap.
Leiermaalsbot [Leiermålsbot] = bot for ulovlig samleie.
Leilending = en fri mann som leier annen manns jordeiendom. Leieforholdet i alminnelighet livsvarig og arvelig.
Leire, nær Roskilde = stedet hvorfra Ynglingeætten stammer.
Len = egentlig lån.
1: Forlening av land med bruksrett, som etter hvert ble arvelig og gav basis for adelskap.
2: Forvaltningsområde med lensherren som øverste instans. Ble fra 1662 kalt amt og fra 1919 fylke,

med amt-, eventuelt fylkesmann som øverste instans.

Avgiftslen = et len hvor lensherren var forpliktet til krigstjeneste og til innbetaling av årlig avgift, og avla regnskap bare for uvisse inntekter.
Fadeburslen, Fataburslen = regnskapslen, hvor lensherren var fastlønt ombudsmann for kongen, mens lenets inntektsoverskudd gikk til kongen.
Tjenestelen = et len hvor lensherren hadde plikt til krigstjeneste med hest og væpnet mannskap. Han avla ikke regnskap, unntagen for uvisse inntekter.
Lendmand, Lendermand, Lensmand = høvding som fikk land i len av kongen. Tilhørte kongens råd og var hans ombudsmann i distriktet, lenet, senere lenets høyeste embetsmann.
Lensherre = lenets øverste administrator. Kfr. Lendmand.
Lensmand, bonde-lensmand [Lensmann, bondelensmann] = underordnet retts-, politi- og oppebørselsfunksjonær.
Lensmandsdistrikt [Lensmannsdistrikt] omfatter oftest et herred (tinglag, skibrede).
Lensregnskab [Lensregnskap] = regnskap avlagt av lensherrene fra 1300-tallet til 1663 med oppgaver over inntekter, toll og sakefall, lister over eiendom og inventar, jordebøker, skattemanntall. Bevart fra 1514 og gjengitt til 1570 i trykte utgaver, 1887 flg.
Letland [Lettland] = Latvia.
Liber = fri.
Liber baro (L.b.) = friherre.
Liber rusticus = fri bonde, selveier.
Liber = bok.
Liber daticus = dagbok.
Liber sepultarium = begravelsesbok.
Libra, se Pund.
Licentia = tillatelse.
Licentiat = innehaver av nest høyeste grad ved universitetet, under doktorgraden.
Lid = hær.
Lidsmænd [Lidsmenn] = vervede hærmenn.
Liere = forbinde.
Ligatur = sammenføyde bokstaver, i alminnelighet med 1 strek felles, f.eks. NE.[2]
Ligatus = ektemann.
Ligstol [Likstol] = avgift av 1 ku eller okse til presten ved begravelse.
Linie (‴) = 1/12 tomme = 12 skrupler = ca. 2 mm.
Linieskib [Linieskip] = de største seil krigsskip for kamp i forreste slaglinje; opptil 100 kanoner.
Linifex = linvever.
Lister og Mandals amt = Vest-Agder fylke.
Lispund, se Pund.
Litania minor = gangdagene, se der.
Lit de parade = paradeseng.
Livegenskab [Livegenskap] = et forhold som gjorde bøndene på et gods ufrie, stavnsbundne og til godseierens eiendom, slik at de kunde selges sammen med godset. Kfr. Hoveri, Stavnsbaand, Vornedskab.
Livgeding = morgengave, brudgommens gave til bruden morgenen etter bryllupet. Også det gods som ble tillagt enker etter lensbesittere.
Livland = sydligste del av Estland og nordvestlige del av Lettland (Latvia). Svensk provins 1621–1721.
Livsarvinger = arvinger som nedstammer direkte fra arvelateren. Kfr. Lateralarvinger og Utarvinger.
Livøre = føderaad, se der.
Locus = sted.
Loco citato (L.c.), Loco laudato (l.l.) = på anførte sted.
Loco sigilli = i stedet for segl.
Locus sigilli (L.S.) = seglets plass.
Lod [Lodd], vektenhet = 1/16 mark = 13,3 g. 1 lodd sølv = 2,00 kr.
Longaevus = høyt bedaget.
Lorarius = salmaker.
Lorenz's system = et nummereringssystem med brøker som viser den enkelte anes kvarter på anetavlen og anens forhold til probanten. Telleren angir antall aner i vedkommende generasjonsrekke, og nevneren anens nummer i rekken.
Lovsigemand = den lovkyndige som tolket loven på tinget.
Lucas ev. = 18. oktober.
Lucia virg. = Luciamesse, Lucienatt, 13. desember.
Ludi magister, ludimoderata = skolemester.
Lukasmesse = 18. oktober.
Lussinat [Lussinatt] = Lucienatt, 13. desember.
Lustrum = periode på 5 år.
Lybsk = fra Lübeck, ofte underforstått 1 penning lybsk = 2 penninger, norsk eller dansk.
Lyse i kuld og kjøn = erklære sitt uekte barn som sitt eget, hvorved det oppnår like arverett med ekte barn. Kfr. Kuldlysning og Ættleding.
Lyse utlæg = gjøre fredløs.
Læ-, se også Lae-.
Lægd [Legd] = grend med plikt til å stille en soldat; også kost og husvær for en fattig.
Lægtjener = ikke munkeviet klostermedlem.
Længe = huslengde, lang bygning eller del av samme, bygd i rett linje eller i vinkel.
Länsarkiv i Sverige = Statsarkiv i Norge, se der.
Læsemester [Lesemester] = lærer ved høyere skkole, lektor.
Læst læss, last, mål- og vektenhet = 18 tønner kull, 12 tønner korn eller 12 skippund. 1 kommercelæst eller skibslæst = 5 m3 eller 2,1 tonn.
Løp, Laup, skyldenhet = 1–3 skyldmark eller 2 huder. Smørmål varierende fra ca. 10 til 21 liter. Smørvekt varierende fra ca. 10 til ca. 20 kg. I alminnelighet = 3 pund = 4 spand = 15–18 kg.
Løvverk = heraldisk betegnelse for en ornamentering som er utviklet av hjelmkledet og som dette folder seg om slektsvåpnets våpenskjold.
Laakt = et mindre maanedsmatbol, se der.

Se også

A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | Y | Z | Æ | Ø | Å | Forkortelser i litteratur og arkivalier | Hovedsiden

Referanser

  1. Rettet fra lagtinget til lagmannstinget, jf. Krag-Rønne, Cato. Ordliste for ættegranskere, 1946, [s. 71].
  2. Her bør man lese originalen for å få hele meningen, i hvertfall inntil vi eventuelt klarer å gjengi ligaturen på en forståelig måte.