Ordliste for ættegranskere (bok) – L

Dette er oppslagsord under bokstaven L i Ordliste for ættegranskere av Cato Krag-Rønne. Ordlisten inneholder ord og uttrykk som man støter på i kildene, slektslitteratur m.m.

A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | Y | Z | Æ | Ø | Å | Forkortelser i litteratur og arkivalier | Hovedsiden

L	= romertall for 50.
Ladegaard [Ladegård]	= herregårdens jord og uthus.
Laetare	= midtfasten, 4de søndag i fasten, 3dje søndag før påske.
Lagdømme	= i middelalderen rettskretsen omkring et lagting, nemlig Borgar-, Eidsiva-, Gula- og Frostatings lagdømmer. I nutiden øverste rettskrets i straffesaker, bestående av flere lagsogn.
Lagmann	= opprinnelig bondens lovkyndige tillitsmann, lagtingets lovtolker senere kongelig embetsmann og vel særlig bøndenes juridiske rådgiver; i nutiden lagtingets leder og første dommer.
Lagret [Lagrett]	= i middelalderen et utvalg på 24–36 mann av lagtingets medlemmer, som avsa dom på lagtinget.
Lagsogn	= en rettskrets under lagdømmet og med rettssted for lagmannstinget.
Lagting	= lov-ting, høyeste domstol og lovgivende forsamling.
Landefarer	= omreisende kvaksalver.
Landehjælp [Landehjelp]	= gjengjerd, se der.
Landemode	= årlig møte av et stifts stiftamtmann, biskop og proster for å avgjøre indre geistlige forhold og rettssaker, ansette prester, fremlegge lover og fordninger etc.
Landeraad [Landeråd]	= landsforrederi.
Landfiskal	= offentlig anklager.
Landgilde	= leie-avgift for en jordeiendom i naturalier, sølv eller mynt.
Landgreve	= greve som ikke stod under noen hertug, men like under keiseren. Regnedes likebyrdig med riksfyrste.
Landkiste	= arkiv, skattkiste for en landsdel.
Landnaamabok [Landnåmabok, landnámabók]	= islandsk fortegnelse fra 1200-tallet over menn som tok land på Island på 800–900-tallet. Trykt utg. Kbh. 1900.
Landraad [Landråd]	= medlem av landraad eller provincialstænderne i Danmark og Slesvig-Holsten. Holstensk amtmand.
Landsarkiv i Damark og Sverige	= Statsarkiv i Norge, se der.
Landsknekt	vervet soldat på 1400–1500-tallet.
Landskyld	= egentlig leilendingens avgift til jordeieren, senere den jordverdi som dannet grunnlag for skatteligningen. Landskyldenhetene beregnedes i smør, fisk, hartkorn, huder m.m., hvis vekt- eller målenheter bruktes som uttrykk for landskyldens størrelse, selv om ytelsen ble omgjort i mynt. Se Skyldenheter.
Landsvist	= oppholdstillatelse, i alm. for tidligere fredløse.
Landvarde	= skatt av land.
Landøre	= særskatt på utlendinger som handlet på Norge.
Lansener	= kavalerist med lanse.
Langfasten	= de 7 ukers faste før påske, fra askeonsdag.
Lares et penates	= husguder, overført betydning: hjem og arne.
Larsok	= Laurans-, Laurentiusmesse, 10. august.
Larvik,	se Laurvigen.
Lateral-arvinger [Lateralarvinger]	= utarvinger, arvinger i sidelinjer og i oppadstigende linjer. Kfr. Livsarvinger og Utarvinger.
Latifundium	= stort jordegods.
Latinsk kors	= det vanlige kors med nederste loddrette arm forlenget.
Laudabilis (Laud.)	= rosverdig; første karakter ved embetseksamen.
Laudes	= ottesang.
Laug	lag, forbund av håndverkere til sikring av fagets og medlemmenes trivsel. I Norge fra 1300–1800-tal1et, opphevet ved lover av 1839 og 1866. Kfr. Gilde.
Laup,	se Løp.
Lauparmesse	= Mathiasmesse, 24. februar, i skuddår 25. februar.
Laupsbol	= gård med 1 laup smør i landskyld.
Laupaarsmesse	= Lauparmesse, se der
Laurans-, Laurentiusmesse	= Larsok, 10. august.
Laurvigen grevskab 1671–1817,	omfattet vesentlig Brunlanes, Hedrum og Tjølling herreder i Vestfold.
Le-,	se også Læ.
Lectie	= skoleklasse, forelesning.
Leding [leidang]	= opprinnelig plikt til å utrede et krigsmessig utrustet skip med mannskap, våpen og proviant, senere verneskatt i kyststrøket. Også selve krigstoktet.
Ledingsbot	= bot for fravær fra leding.
Legere	= testamentere, overføre.
Legimatus per subsequent matrimonium (L.p.s.m.)	= legitimert ved (foreldrenes) etterfølgende ekteskap. Kfr. Matrimonium.
Legitimus	= i ekteskap.
Lehn,	se Len.
Leidang,	= Leding, se der.
Leide	= reisetillatelse, sikkerhetsbrev utstedt av en krigførende makt.
Leiermaal [Leiermål]	= samleie utenfor ekteskap.
Leiermaalsbot [Leiermålsbot]	= bot for ulovlig samleie.
Leilending	= en fri mann som leier annen manns jordeiendom. Leieforholdet i alminnelighet livsvarig og arvelig.
Leire, nær Roskilde	= stedet hvorfra Ynglingeætten stammer.
Len	= egentlig lån. 1: Forlening av land med bruksrett, som etter hvert ble arvelig og gav basis for adelskap. 2: Forvaltningsområde med lensherren som øverste instans. Ble fra 1662 kalt amt og fra 1919 fylke, med amt-, eventuelt fylkesmann som øverste instans.
Avgiftslen	= et len hvor lensherren var forpliktet til krigstjeneste og til innbetaling av årlig avgift, og avla regnskap bare for uvisse inntekter.
Fadeburslen, Fataburslen	= regnskapslen, hvor lensherren var fastlønt ombudsmann for kongen, mens lenets inntektsoverskudd gikk til kongen.
Tjenestelen	= et len hvor lensherren hadde plikt til krigstjeneste med hest og væpnet mannskap. Han avla ikke regnskap, unntagen for uvisse inntekter.
Lendmand, Lendermand, Lensmand	= høvding som fikk land i len av kongen. Tilhørte kongens råd og var hans ombudsmann i distriktet, lenet, senere lenets høyeste embetsmann.
Lensherre	= lenets øverste administrator. Kfr. Lendmand.
Lensmand, bonde-lensmand [Lensmann, bondelensmann]	= underordnet retts-, politi- og oppebørselsfunksjonær.
Lensmandsdistrikt [Lensmannsdistrikt]	omfatter oftest et herred (tinglag, skibrede).
Lensregnskab [Lensregnskap]	= regnskap avlagt av lensherrene fra 1300-tallet til 1663 med oppgaver over inntekter, toll og sakefall, lister over eiendom og inventar, jordebøker, skattemanntall. Bevart fra 1514 og gjengitt til 1570 i trykte utgaver, 1887 flg.
Letland [Lettland]	= Latvia.
Liber	= fri.
Liber baro (L.b.)	= friherre.
Liber rusticus	= fri bonde, selveier.
Liber	= bok.
Liber daticus	= dagbok.
Liber sepultarium	= begravelsesbok.
Libra,	se Pund.
Licentia	= tillatelse.
Licentiat	= innehaver av nest høyeste grad ved universitetet, under doktorgraden.
Lid	= hær.
Lidsmænd [Lidsmenn]	= vervede hærmenn.
Liere	= forbinde.
Ligatur	= sammenføyde bokstaver, i alminnelighet med 1 strek felles, f.eks. NE.
Ligatus	= ektemann.
Ligstol [Likstol]	= avgift av 1 ku eller okse til presten ved begravelse.
Linie (‴)	= 1/12 tomme = 12 skrupler = ca. 2 mm.
Linieskib [Linieskip]	= de største seil krigsskip for kamp i forreste slaglinje; opptil 100 kanoner.
Linifex	= linvever.
Lister og Mandals amt	= Vest-Agder fylke.
Lispund,	se Pund.
Litania minor	= gangdagene, se der.
Lit de parade	= paradeseng.
Livegenskab [Livegenskap]	= et forhold som gjorde bøndene på et gods ufrie, stavnsbundne og til godseierens eiendom, slik at de kunde selges sammen med godset. Kfr. Hoveri, Stavnsbaand, Vornedskab.
Livgeding	= morgengave, brudgommens gave til bruden morgenen etter bryllupet. Også det gods som ble tillagt enker etter lensbesittere.
Livland	= sydligste del av Estland og nordvestlige del av Lettland (Latvia). Svensk provins 1621–1721.
Livsarvinger	= arvinger som nedstammer direkte fra arvelateren. Kfr. Lateralarvinger og Utarvinger.
Livøre	= føderaad, se der.
Locus	= sted.
Loco citato (L.c.), Loco laudato (l.l.)	= på anførte sted.
Loco sigilli	= i stedet for segl.
Locus sigilli (L.S.)	= seglets plass.
Lod [Lodd], vektenhet	= 1/16 mark = 13,3 g. 1 lodd sølv = 2,00 kr.
Longaevus	= høyt bedaget.
Lorarius	= salmaker.
Lorenz's system	= et nummereringssystem med brøker som viser den enkelte anes kvarter på anetavlen og anens forhold til probanten. Telleren angir antall aner i vedkommende generasjonsrekke, og nevneren anens nummer i rekken.
Lovsigemand	= den lovkyndige som tolket loven på tinget.
Lucas ev.	= 18. oktober.
Lucia virg.	= Luciamesse, Lucienatt, 13. desember.
Ludi magister, ludimoderata	= skolemester.
Lukasmesse	= 18. oktober.
Lussinat [Lussinatt]	= Lucienatt, 13. desember.
Lustrum	= periode på 5 år.
Lybsk	= fra Lübeck, ofte underforstått 1 penning lybsk = 2 penninger, norsk eller dansk.
Lyse i kuld og kjøn	= erklære sitt uekte barn som sitt eget, hvorved det oppnår like arverett med ekte barn. Kfr. Kuldlysning og Ættleding.
Lyse utlæg	= gjøre fredløs.
Læ-,	se også Lae-.
Lægd [Legd]	= grend med plikt til å stille en soldat; også kost og husvær for en fattig.
Lægtjener	= ikke munkeviet klostermedlem.
Længe	= huslengde, lang bygning eller del av samme, bygd i rett linje eller i vinkel.
Länsarkiv i Sverige	= Statsarkiv i Norge, se der.
Læsemester [Lesemester]	= lærer ved høyere skkole, lektor.
Læst	læss, last, mål- og vektenhet = 18 tønner kull, 12 tønner korn eller 12 skippund. 1 kommercelæst eller skibslæst = 5 m3 eller 2,1 tonn.
Løp, Laup, skyldenhet	= 1–3 skyldmark eller 2 huder. Smørmål varierende fra ca. 10 til 21 liter. Smørvekt varierende fra ca. 10 til ca. 20 kg. I alminnelighet = 3 pund = 4 spand = 15–18 kg.
Løvverk	= heraldisk betegnelse for en ornamentering som er utviklet av hjelmkledet og som dette folder seg om slektsvåpnets våpenskjold.
Laakt	= et mindre maanedsmatbol, se der.

Se også

A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | Y | Z | Æ | Ø | Å | Forkortelser i litteratur og arkivalier | Hovedsiden