Ordliste for ættegranskere (bok) – D
Fra Slektshistoriewiki
Dette er oppslagsord under bokstaven D i Ordliste for ættegranskere av Cato Krag-Rønne. Ordlisten inneholder ord og uttrykk som man støter på i kildene, slektslitteratur m.m.
A | B | C | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | Y | Z | Æ | Ø | Å | Forkortelser i litteratur og arkivalier | Hovedsiden
D | = romertall for 500. |
Dacia | = Dania, Danmark. |
Dagmaal [Dagmål] | = når solen står i sydøst, ca. kl. 9 formiddag. |
Dagsbrev | = leidebrev gjeldende til en bestemt dag. |
Daguerreotypi | = fotografi på metallplate. Oppfunnet 1838 av franskmannen Daguerre. |
Daler (D., Dl., Dlr. Dr.) | = Sølvmynt fra 1500-tallet. 1 rigsdaler (kurant), courantdaler, til 1813 = 6 mark eller 4 ort = 96 skilling = 3,20 kr. Ved overgangen 6 rigsdaler = 1 rigsbankdaler 1 rigsbankdaler', 1813–17 = 6 mark = 96 skilling = 2,00 kr. Ved overgangen 10 rigsbankdaler = 1 speciedaler Skylddaler, se Skyldenheter. Sletdaler = en slett daler, sølvmynt, på 1500- og 1600-tallet = 6 slette mark à 16 skilling. 1652 fastsattes 15 sletdaler = 1 mark fint sølv. 1 speciedaler, 1818–1876 = 5 ort (mark) = 120 skilling = 4,00 kr. Ved overgangen 1/4 speciedaler = 1,00 kr. |
Damascering | = heraldisk uttrykk for tynnstreket dekorasjon i et skjoldfelt. |
Damoiselle | = tidligere titel på fruer av lavadelen eller frøkener av fornem familie, senere på kvinner av borgerstand. Egentlig = lille dame. |
Dansk last | = rundt tømmer under 8 tommer midtmål. |
Darwinisme | = den engelske naturforsker Charles Darwins lære om de levende veseners utvikling fra lavere til høyre former. Kfr. Transmutation. |
Data | = tidsangivelser, kjensgjerninger. |
Datum | = dag, dato. Egentlig det gitte. |
Datum ut supra (D.u.s.) | = dato som ovenfor. |
Decanus | = dekan, formann i et domkapittel; fakultetsforstander; overordnet geistlig. |
Decem | = tiende. |
December [Desember] | = den tiende måned i romernes år som begynte med mars. |
Decennium | = 10 år. |
Decernere | = forordne. |
Decima | = tiende, tiendedel. |
Decollatio | = halshogging. |
Decret [Dekret] | = forordning. |
Dedicatio | = tilegnelse, innvielse, dedikasjon. |
Defensio | = forsvar. |
Defensor | = forsvarer. |
Defensionsskib | = priviligert koffardiskip bestemt til orlogsskip i krig. |
Defunctus | = død. |
Degn | = klokker, opprinnelig med forpliktelse til å undervise i katekismen. |
Degnebol | = gård tilhører degnestillingen. |
Dekade | = antall av 10. |
Dekan | = forstander. Se Decanus. |
Dekanesse | = forstanderinne. |
Delictum | = brøde, forbrytelse. |
Delinkvent | = fengslet forbryter. |
Demat | = flatemål, ca 5 dekar. Egentlig dagsslått eng. |
Demi- | = halv. Kfr. Semi-. |
Demission | = avskjed etter eget ønske. |
Demografi | = læren om befolkningen. |
Demoiselle | = damoiselle, se der. |
Demokrati | = folkestyre. |
Denatus (Den.) | = død. |
Denarius | = mynt. |
Denaturalisere | = frata innfødsrett. |
Deponere | = også avlegge adgangseksamen til universitetet. |
De profundis | = «av dybsens nød». |
Descendens | = = slektskap nedstigende linje, avkom, etterslekt. |
Descendent | = ætling. |
Descendenstavle | = efterslekttavle [etterslekttavle], se der. Kfr. Ascendens. |
Descent | = en slektslinje fra en enkelt ane til ætling. Lengdesnitt av en slektstavle som viser forholdet fra ane til ætling. Kfr. Descentorium og Ascentorium. |
Descentorium | = flere slektslinjer fra en enkelt ane til ætling. Flere lengdesnitt av en slektstavle som viser forholdet fra en enkelt ane til dennes ætling. Kfr. Descent og Ascentorium. |
Deus | = Gud. |
Devise | = valgspråk. Tekst på et segl. |
Diaconus | = diakon, geistlig forvalter. |
Diarium | = dagbok. |
Didymi | = tvillinger. |
Dies | = dag. |
Dies anniversarius | = årsdag. |
Dies ascensionis Dominicae | = Kristi himmelfarts dag [Kristi himmelfartsdag]. |
Dies Dominica eller Dies Solis | = søndag. |
Dies Dominicus | = påskesøndag. |
Dies innocentium | = barnadag, 28. desember. |
Dies Jovis | = torsdag. |
Dies Lunae | = mandag. |
Dies Martis | = tirsdag. |
Dies Mercurii | |
Dies palmarium | = palmesøndag. |
Dies omnium sanctorum | = alle helgens dag, 1. november. |
Dies Salurni | = lørdag. |
Dies Veneris | = fredag. |
Dies viridium | = skjærtorsdag. |
Die supplicii publici | = på takke- eller bededagen. |
Dignitas | = rang, verdighet. |
Dignitær | = innehaver av høyere embete eller verdighet. |
Dimispræken [Dimisspreken] | = avskjedspreken; i alm. prøvepreken ved teologisk embetseksamen. |
Dimittere | = avskjedige, sende bort, overføre fra skole til universitet. |
Dinarius (ɔ, d.), | se Ort og Penning. |
Diocese | = bispedømme, se der. |
Dionysiusmesse | = 9. oktober. |
Diplomer | = gamle pergament- eller papirdokumenter, særlig med rettslig innhold. |
Diplomatarium | = samling av gamle brev og dokumenter. |
Diplomatarium Norvegicum | = et verk som etter hvert ordrett skal gjengi alle offisielle skrivelser ang. norske forhold fra 800- til 1700-tallet. Over hvert brev kort orientering om innhold og datering. I tiden 1847–1944 utkommet ca. 20 samlinger, hver på 1 à 2 bind. |
Diplomatik | = læren om gamle dokumenter. |
Dirimere | = skille, avgjøre en trette. |
Discipel | = elev, lærling. |
Dispensare | = dispensere, frita. |
Dissenter | = kristne, tilhørende et kirkesamfunn utenfor statskirken. |
Dissidenter | = dissenter, se der. |
Divisio apostolorum | = 15. juli. |
Divortium | = separasjon, skilsmisse. |
Divovere | = tilegne, vie til. |
Dixi | = Jeg har talt! Jeg er ferdig! |
Djakn | = diakon. Kfr. Diaconus. |
Dolus | = svik. |
Domesticus | = domestik, tjener. |
Domicillus | = junker. |
Domicil | = bopel. |
Domina | = adelig frue. |
Dominant | = dominerende arveanlegg, motsatt recessive eller vikende anlegg. Kfr. Mendels lov. |
Dominica (Dom.) | = søndag. |
Dominica adventus Domini 1. 2. 3. 4. |
= 1ste, 2nen, 3dje, 4de søndag i advent. |
Dominica cantate | = 4de søndag etter påske. |
Dominica circumdederunt sue | = søndag septuagesima [9. søndag før påske]. |
Dominica compentium | = palmesøndag. |
Dominica ex audi | = 6te søndag etter påske. |
Dominica ex audi II | = 5te søndag etter pinse. |
Dominica invocavit | = 1ste søndag i faste. |
Dominica jubilate | = 3dje søndag etter påske. |
Dominica judica | = 5te søndag i faste. |
Dominica laetare | = midtfaste søndag, 4de søndag i faste. |
Dominica oculi | = 3dje søndag i faste. |
Dominica omnia quae feciste | = 20de søndag etter pinse. |
Dominica quasi modo geniti | = 1ste søndag etter påske. |
Dominica quinquagesima | = fastelavns søndag. |
Dominica reminiscere | = 2nen søndag i faste. |
Dominica rogate | = bønnesøndag, 5te søndag etter påske. |
Dominica sancta | = påskesøndag. |
Dominica trinitatis | = 1ste søndag etter pinse. |
Dominicus | = 4. august[1] |
Dominum | = herredømme, herskap. |
Dominus | = herre, adelig eller geistlig. |
Domkapitel | = kollegium, rådgivende forsamling. ved bispesetet, sideordnet bispen. Presteskapet ved en domkirke. |
Domkirke | = hovedkirke i et bispedømme. |
Domprost | = opprinnelig forstander for domkapitlet, nu prost ved domkirke. |
Domsogn | = sorenskriveri, herreds- og byrettens embetsområde. |
Domæne | = statsgods, krongods. |
Donation | = gave. |
Donatar | = gavemottaker. |
Donator | = giver. |
Dormitorium | = sovesal. |
Dorothea | = Dortemesse, 6. februar. |
Dotare | = gi, skjenke. |
Dragon | = bereden infanterist. |
Dreiling | = mynt fra 1300-tallet = 3 penninger. |
Drektighet, | se Drægtighed. |
Drittel | = 1/3 tønne, ca. 37 kg. |
Drost, | se Drottsete. |
Drott | = herre, konge. |
Drottsete | = drost, den som forestår kongens husholdning, overhoffmester, rikshovmester. |
Drægtighed | = fartøyers rominnhold. |
Drunten | = Trondheim. |
Druntenensis | = fra Trondheim. |
Dukat | = gullmynt fra 1300-tallet. 1 dukat = 2 riksdaler, senere 2 speciedaler = ca. kr. 8,00. Fra 1714: 2 kurantdaler = ca. kr. 6,40. |
Duit | = festdag. |
Dux | = leder, fører, klassens beste elev; også jarl, hertug. |
Dynast | = riksadel, herskende adel. [I moderne tid ofte brukt om en som har arverett til en trone.] |
Dynasti | = regjerende slekt. |
Dyreskinn | = skinn av elg, bjort eller rein. |
Referanser
- ↑ Rettet fra 4. oktober til 4. august, jf. Krag-Rønne, Cato. Ordliste for ættegranskere, 1946, [s. 71].
Se også
A | B | C | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | Y | Z | Æ | Ø | Å | Forkortelser i litteratur og arkivalier | Hovedsiden