Ordliste for ættegranskere (bok) – P
Dette er oppslagsord under bokstaven P i Ordliste for ættegranskere av Cato Krag-Rønne. Ordlisten inneholder ord og uttrykk som man støter på i kildene, slektslitteratur m.m.
A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | Q | R | S | T | U | V | W | Y | Z | Æ | Ø | Å | Forkortelser i litteratur og arkivalier | Hovedsiden
| Page | = pasje, adelsyngling i fyrstetjeneste. |
| Pagina (P., Pag.) | = bokside. |
| Pagus | = landsby. Pagulus = liten landsby. |
| Palatin, Pfalzgreve | = lensherre på keiserlig borg (Pfalz), direkte under keiserens overhøyhet. |
| Pale- | se Palæ-. |
| Palimpsest | = et håndskrift på et tidligere beskrevet blad av papyrus eller pergament, hvorfra den første skrift er fjernet. |
| Palm, palme | lengdemål = 3 2/5 tomme. |
| Palmarum Domine | = palmesøndag, søndag før påske. |
| Palmere | = pilegrimer. |
| Palæografi | = læren om gammel skrift. |
| Palæotyper | = de eldste trykte bøker. |
| Pancratius | = 12. mai. |
| Pannifex | = vever. |
| Pannisonator | = tilskjærer. |
| Pantebok | se Skjøte- og pantebok. |
| Panteregister | = protokoll hvor hver eiendom har sitt folium med ekstrakt av alle tingleste dokumenter for vedkommende eiendom. I Norge fra omkring 1700. |
| Paradigma | = eksempel, mønster. |
| Parafere | = stadfeste ved underskrift. |
| Parallel | = sidestykke, likhet, egentlig jevntløpende. |
| Parasceves dies | = langfredag. |
| Parentel-systemet | = et arveklassesystem som deler arvingene i to grupper: livsarvinger og utarvinger med undergrupper. Benyttes bl.a. i konsanguinitetstavler, hvor personene oppstilles i følgende grupper:
I. Probanten med avkom (livsarvinger) |
| Parentes | = foreldre, slektninger, faddere. |
| Parochus | = prest. Parochia = sogn. |
| Partikulier | = rentier, rentenist. |
| Pascha (Pasch.) | = påske. |
| – competentium | = palmesøndag. |
| – Dominicus | = påskesøndag. |
| – epiphaniae | = 6. januar. |
| – pentecostes | = pinse. |
| Pasje | se Page. |
| Passio Domini eller Dominicate | = langfredag. |
| Passionis Dominica | = 5te[1] søndag i fasten. |
| Pastor | = prest, egentlig hyrde. Pastor hujus loco (P. h. l.) = prest i denne menighet. |
| Patenter | = kgl. åpne brev, kgl. kunngjøringer, embetsbestallinger. |
| Pater, (P.) | = far, katolsk ordensbror. Paternitet = farskap. Paternus, Patrinus = fadder, faddere. |
| «Pater est»-regelen | = Pater est quem nuptiae demonstrant, far er den som ekteskapet utpeker. |
| Pater noster | = Fader vår. |
| Patria | = fedreland, hjemsted. |
| Patriarkat | = fadervelde, med faren som overhode for familien, ætten og samfunnet. Kfr. Matriarkat. |
| Patriciat | = øverste samfunnslag i borgerskapet. Patricier = en som tilhører det øverste borgerskap. |
| Patricius ep. Hibern | = St. Patricks dag, 17de mars. |
| Patricks dag | = 17. mars. |
| Patrimonium | = arvegods. |
| Patrinus | = farbror, undertiden fadder. |
| Patronatsret | = rett til å besette et presteembete. Kfr. Kaldsret. |
| Patronymikon | = slektsnavn avledet fra fars fornavn. [Se også Patronym.] |
| Patruelis | = brorsønn. |
| Pauli commemoratio | = 30. juni. |
| – conversio | = Paulsmesse, 25. januar. |
| Pax | = fred. |
| Pebling | = elev i en lærd skole, undertiden student. |
| Pedel | = universitetsportner, skoletjener. |
| Pellifex | = buntmaker, pelshandler. |
| Penater | = husguder. Kfr. Lares et penates. |
| Penning (d. = dinarius) | Landskyldverdi fra 1300-tallet = 1 ½ skilling = 1/192 mark i Danmark samt i østen- og nordenfjelske Norge, 1/216 mark i vestenfjelske. Mynt = 1/10 ørtug = 1/30 øre = 1/240 mark. |
| Pentade | = antall av fem. |
| Pentecoste (Pent.) | = pinsedag. Pentecoste media = onsdag etter pinse. |
| Peria | se Feria. |
| Periodica | = tidsskrifter som utkommer med bestemte mellomrom. |
| Per procura (P. P.) | = ifølge fullmakt. |
| Persevant | = under-herold. |
| Persok | = Petersmesse, Petri og Pauli dag, 29. juni. |
| Personelkapellan | = hjelpeprest hos sognepresten. |
| Per varmstein | se Petersmesse. |
| Peters lænker | = 1. august. |
| Petersmesse om vaaren | = Peters stol, Per varmstein, 20., senere 22. februar. |
| Petersmesse | = Petri og Pauli dag, Persok, 29. juni. |
| Peterspenge | = årlig kirkeskatt på 1 penning. |
| Peters stol | se Petersmesse. |
| Petition | = bønn, ansøkning. |
| Petri ad vincula | = Peters lenker, 1. august. |
| – cathedra | se Petersmesse. |
| Petrus et Paulus | = Petri og Pauli dag, Persok, 29. juni. |
| Pfalzgreve | = Palatin, se der. |
| Pfetter | = fetter, fadder. |
| Philippus et Jacobus ap. | = Philips og Jacobs dag, Filippusmesse, 1. mai. |
| Pictor | = maler. |
| Pietet | = ærbødighet for forfedre og fortid. |
| Pietismen | = religiøs vekkelse fra 1700-tallet med utpreget personlig fromhetsliv. |
| Pinse | = 50de dag, 7de søndag etter påske. |
| Pinxit (Pinx) | = malt av. |
| Pipe | vinmål = 400–600 liter. |
| Piscator | = fisker. |
| Pistor, pistorius | = baker. |
| Plebeier | = de ikke-adelige, personer tilhørende almuen. |
| Plebs | = folkets store masse. |
| Plog | flatemål. 1 plogs jord i alm. = 32–36 tønder land eller ca. 160–180 dekar. |
| Plutokrati | = rikmannsvelde. Kfr. Timokrati. |
| Poll-tax | = koppskatt. |
| Polyandri | = ekteskap mellom én kvinne og flere menn. |
| Polygami | = flerkoneri. |
| Portgreve | = havnefoged. |
| Positis ponendis (P. P.) | = etter at det er satt som skal settes. (Brevoverskrift i stedet for navn og titel). |
| Possessionarius, possessionær | = godseier. |
| Posteri | = etterkommere. |
| Posteritas | = avkom. |
| Posthumus, posthuma | = født etter farens død. |
| Postillon | = postfører. |
| Post meridiem (P. m.) | = etter middag. |
| Postolamesse | = kirkelig festdag viet én eller flere apostler. |
| Postridie | = dagen etter. |
| Post scriptum (P. S.) | = etterskrift. |
| Pot, potte, | hulmål = 0,965 liter. |
| Povel Huitfeldts stiftsbog | = Oslo og Hamar bispedømmes jordebok 1574–1577. Trykt utgave 1929. |
| Prae- | se også Pre- og Præ-. |
| Praesentatio Mariae | = 21. november. |
| Praesentibus | = i (vitners) nærvær. |
| Pragmatisk historieskriving | = reflekterende historieskriving. Kfr. Episk. |
| Pranger | = oppkjøper. |
| Pre- | se også Prae- og Præ-. |
| Presbyterianere | = engelske og skotske kalvinister. |
| Prestebord | = prestens underhold. |
| Prestelodd | = den del av tienden som tilfaller presten. Kfr. Tiende. |
| Prestetiende | = tiende av prestens avling. |
| Pridie | = dagen før. |
| Primas | = kirkelig overhode. |
| Primo | = først, for det første, i begynnelsen av. |
| Primogenitur | = førstefødselsrett. Primogeniturordenen = den orden eller rekkefølge hvori slektsmedlemmene opføres i stamtavler og etterslektstavler i listeform, og som er overensstemmende med regelen om førstefødselsretten. |
| Primstav | = trestav med innskårne merker for årets dager etter den julianske kalender. |
| Primær | = opprinnelig. |
| Prinsessestyr | = skatt til en prinsesses brudeutstyr. |
| Prior | = klosterforstander. |
| Prise | = skib og ladning, tatt av fienden. |
| Privignus | = farens stesønn fra morens første ekteskap. |
| Privilegium | = sær-rettighet. |
| Pro anno (P. a.) | = for året, årlig. |
| Proavus | = oldefar, stamfar. Proavia = oldemor. |
| Probandus, probant | = stamfar, ætling. Egentlig den som prøves, – i genealogien med hensyn til aner. |
| Proberer | se Bergproberer. |
| Procurator | = offentlig autorisert sakfører, fra 1736 jurister, 1810–48 utnevnt som embetsmann. |
| Profos | = militær polititjenestemann med underoffisers grad. Kfr. Gevaldiger. |
| Progenies | = byrd, herkomst. Progenitores = forfedre. |
| Proklama | = innkallelse. Præklusivt proklama = innkallelse av arvinger til å melde seg innen en viss tid. Kfr. Præklusion. |
| Proles | = avkom. Proles spura = uekte barn. |
| Pronepos, pronepus | = barnebarns barn. |
| Propinquus | = beslektet. |
| Pro-rektor | = konrektor, vise-rektor. |
| Proskribere | = gjøre fredløs. Proskription = fredløshetserklæring, landsforvisning, ofte med tap av eiendom. Kfr. Exul og Utlæg. |
| Pro tempora (P. T.) | = for tiden. |
| Proveniens | = opprinnelse, herkomst. |
| Provent | = underhold, «bord for livstid». Proventfolk = legbrødre og legsøstre i et kloster. |
| Provenu | = inntekt, utbytte. |
| Provideringskommissionen | 1810–21 – forestod forsyning, fordeling og lagring av korn i Norge. |
| Provisor | = proviantforvalter, også anatomassistent. Provisor puerorum = formynder. |
| Provisorietiden i Danmark | = en politisk urotid 1885–94, da regjeringen under konseilspresident J. B. Estrup gikk utenfor konstitusjonen ved sine provisoriske finanslover. |
| Provisorium | = midlertidig styre eller lov. |
| Provsteret | = en underrett for geistlige, sammensatt av 1 prost, 2 prester og 1 underdommer. Opphevet 1887. |
| Provsti | = et kirkelig område bestående av flere prestegjeld og styrt av en prost. |
| Præ- | se også Prae- og Pre-. |
| Præbende | = underhold, ytelse av stiftelse eller geistlig jordegods. |
| Præceptor | = lærer. |
| Prædikat | = utsagn, egenskap som tillegges en person. |
| Præklusion | = opphør av et kravs rettsgyldighet. Kfr. Proklama. |
| Prærogativ | = forrett, fortrinn, særrett. |
| Præsentslister | = slektskalendrenes stamtavler i listeform, hovedsakelig over de ved kalenderens fremkomst levende slektsmedlemmer. |
| Præses | = president, formann i vitenskapelig sammenslutning; doktorand. |
| Præstegjæld | = et sognekall, et kirkelig område i alm. bestående av et hovedsogn og ett eller flere annekser, undertiden, især i byene, bare av et hovedsogn. Styres av en sogneprest. Tilsvarer på landet i alm. et herred. Flere prestegjeld danner et prosti. Kfr. Sogn. |
| Psalterium | = samling religiøse sanger. |
| Pseudonym | = lånt, oppdiktet navn. Kfr. Anonym. |
| Puelli | = pike. |
| Puer | = gutt. |
| Pund (pd., phd., pudh., |
vektenhet = ½ kg i nutiden. Bismerpund (bpd., b Lispund (lpd., l Skippund, vekt for korn og tunge varer = 2 sold = 4 fjerdinger eller vætter = 20 lispund = 24 spand = 185,17 kg østenfjells eller = 8 våg = 24 lispund = 148,14 kg vesten- og nordenfjells. I nutiden = 160 kg. Skaalpund = 2 mark, merker eller bismermerker = 428 g. |
| Pupillus, pupil | = morløst barn, elev. |
| Purificatio Mariae | = kyndelsmesse, 2. februar. |
| Puritanere | = strengt pietistisk parti i England på 1500–1600-tallet. Også utbredt i U.S.A. blant tidlige innvandrere. |
| Pusafé | = betaling til presten for vielse. |
| Putativægteskab | = ekteskap som av en eller begge parter anses gyldig, mens det i realiteten er ugyldig. Fremkommer ved at den ene parts tidligere ektefelle uriktig anses død. |
| Pægl | hulmål = ¼ pot = 0,24 liter. |
| Pønitens | = anger, bot. |
| Paafjær | = heraldisk uttrykk for påfuglfjær. |
| Paalsmesse | = Pauli conversio, 25. januar. |
Rettelser
- ↑ Rettet fra 3die til 5te, jf. Krag-Rønne, Cato. Ordliste for ættegranskere, 1946, [s. 71].
--
Under bokens «Rettelser» s. [71] står det: «[Side] 47: [Philippus] et Paulus = 29. juni, utgår». Oppslagsordet er derfor fjernet fra oversikten over.
Se også
A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | Q | R | S | T | U | V | W | Y | Z | Æ | Ø | Å | Forkortelser i litteratur og arkivalier | Hovedsiden