Ordliste for ættegranskere (bok) – V
Hopp til navigering
Hopp til søk
Dette er oppslagsord under bokstaven V i Ordliste for ættegranskere av Cato Krag-Rønne. Ordlisten inneholder ord og uttrykk som man støter på i kildene, slektslitteratur m.m.
A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | W | Y | Z | Æ | Ø | Å | Forkortelser i litteratur og arkivalier | Hovedsiden
| V | = romertall for 5. |
| Vaka | = nattevakt, messe, helligaften før en større kirkelig høytid. Kfr. Vigilia. |
| Vakance | = embetsledighet. |
| Valborgsmesse | = Walpurgis, 1. mai. |
| Valentinus | = 14. februar. |
| Validere | = være gyldig, gjelde for. |
| Valland | = Nord-Frankrike. |
| Valsk | = fransk. |
| Vanhjemmel | = fravær av forhold som muliggjør oppfyllelse av en rettighet eller forpliktelse. |
| Varna | = Rygge, Østfold. |
| Vasal | = lensmann, lensadel. |
| Ve- | se også Væ- |
| Veide | = drive jakt eller fiske. |
| Veiet mynt | = mynt vurdert etter veid, virkelig sølvverdi, i motsetning til tellet eller myntet mynt som ofte var underlødig. Kfr. Tællet mynt. |
| Veitsle | = len, forlening, avgift eller inntekt av jordegods; underholdsplikt, særlig like overfor kongen og hans følge. |
| Vendland | = vendernes land, fra det østlige Holstein til Øst-Preussen. |
| Venerabilis | = ærverdig. |
| Verbi Domini minister (V. D. M.) | = Guds ords tjener. |
| Vesle-Olsok | = 3. august. |
| Vesper | = aftengudstjeneste. |
| Vesterlandsk | = irsk eller engelsk. |
| Vesterlehn | = militært fellesnavn på et område omfattende Rogaland, Agder, Telemark og den sørligste del av Sunnhordland, hvorfra de vesterlehnske regimenter rekrutertes. |
| Vestfold | = i middelalderen Vestfold fylke samt Lier, Eiker og Sandsvær. |
| Vestmar | = kyststrøket vestenfor Langesundsfjord. |
| Vete | = tømmervarde. |
| Vette | se Vætte |
| Vice- | = i stedet for, under-. |
| Victualia | = levnetsmidler. |
| Vide | = se. |
| Vidisse | = bevitnelse for gjennomsyn av et dokument, bekreftelse av et dokument, gjenpart. |
| Vidius, vidia | = enkemann, enke. |
| Viertel | = 7 ½ potter = 7,2 liter i Norge; 8 potter = 7,7 liter i Danmark. |
| Vigg | = Viggen i Børsa ved Trondheimsfjord. |
| Vigilia | = nattevakt, -messe, helligaften før en større kirkelig høytid; den foregående lørdag hvis høytiden faller på en mandag. |
| Vigiliefasten | = dagen før de større kirkelige høytider. Kfr. Vaka. |
| Viglysning | = drapsmannens kunngjøring om sitt drap. |
| Viken | = i middelalderen kystfylkene i det sørøstlige Norge fra Götaelv i Bohuslän til Søndeled i Aust-Agder. Fra 1500-tallet særlig det nordlige Bohuslän. |
| Vikinger | = nordiske krigere på sjørøvertokt i tiden ca. 800–1050. |
| Vincent | = 22. januar. |
| Vincula Petri | = Petri lenker, 1. august. |
| Vingulsmark | = Aker, Follo og Østfold. |
| Vinland | = sannsynligvis Nova Scotia, muligens Massachusetts østkyst. Oppdaget av Leiv Eriksson år 1000. |
| Vinterdag | = 14. oktober. |
| Vinterdagene | = 11. november til 22. februar. |
| Vinterhalvaaret | = 14. oktober til 14. april. |
| Vinteren, først paa | = dagene etter 14. oktober. |
| Vinteren, sidst paa | = dagene før 14. april. |
| Vintersolhverv | = 22. desember. |
| Virgines septem | = 9 jomfruer, 9. april eller 10. april. |
| Virgines 11.000 | = 11.000 jomfruer, 21. oktober. |
| Virgo | = jomfru. |
| Viridium dies | = skjærtorsdag. |
| Visitatio Mariae | = 2. juli. |
| Visitats | = kirke- og skoleinspeksjon ved bisp eller prost. |
| Visøre | = skatt. |
| Vita | = liv, levnet. |
| Vitricus (Vitr.) | = stefar, svigerfar. |
| Vitus et Modestus | = Vitusmesse, 15. juni. |
| Vivans (viv.) | = levet. |
| Vixit (vix.) | = levet. |
| Vocare | = bortkalles, dø. |
| Vocemjucundidatis[1] | = 5te søndag etter påske. |
| Vor Frue dag dyre | = Maria himmelfart, 15. august. |
| Vornedskab | = bondens tvangsforpliktelse til ikke å forlate sitt fødested uten godseierens samtykke, og til å overta en festegård etter godseierens anvisning. I Danmark fra 1400-tallet til 1702. Kfr. Hoveri, Livegenskab og Stavnsbaand. |
| Vrager | = offentlig varekontrollør, særlig av fisk. |
| Vulst | = pute eller flettet krans mellom slektsvåpnets hjelm og hjelmprydelse. |
| Væbner | = pasje som etter endt læretid ennu ikke har fått ridderslaget. Også laveste adelsklasse. |
| Væbnet arm | = heraldisk uttrykk for en arm som holder et sverd. |
| Vægter | = byenes natte- og brandvakt på 1600–1700-tallet. |
| Vælskland | = Italia. |
| Vængebåd | = stor robåt med kahytt akter. |
| Værfar, værmor, værbror | = svigerfar, svigermor, svoger. |
| Væringer | = nordiske hærmenn i gresk tjeneste på 800–1000-tallet. |
| Vætte | vekt = ¼ skippund, ca. 40 kg. |
| Vaabenkonge | = øverste herold. |
| Vaabenting | = tingsamling for kontroll av våpenføre menns våpen. |
| Vaag | Landskyldverdi: 2 våg tørrfisk = 1 løp smør. Vekt: 3 bismerpund = 18,52 kg. |
| Vaar | se også Vor |
| Vaarjevndøgn | = Benedictusmesse, 21. mars. |
Se også
A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | W | Y | Z | Æ | Ø | Å | Forkortelser i litteratur og arkivalier | Hovedsiden
- ↑ Rettet fra vocemjucumdidatis til vocemjucundidatis, jf. Krag-Rønne, Cato. Ordliste for ættegranskere, 1946, [s. 71].