Ordliste for ættegranskere (bok) – P: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: Dette er oppslagsord under bokstaven '''P''' i '''Ordliste for ættegranskere''' av Cato Krag-Rønne. Ordlisten inneholder ord og uttrykk som man støter på i kildene, slektslittera...)
 
Ingen redigeringsforklaring
 
(16 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 23: Linje 23:
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – V|V]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – V|V]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – W|W]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – W|W]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – X|X]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – Y|Y]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – Y|Y]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – Z|Z]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – Z|Z]]
Linje 32: Linje 31:
| [[Ordliste for ættegranskere (bok)|Hovedsiden]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok)|Hovedsiden]]


<Ordlisten skal inn her.>
{|
|-
|'''Page'''
|= pasje, adelsyngling i fyrstetjeneste.
|-
|'''Pagina''' (P., Pag.)
|= bokside.
|-
|'''Pagus'''
|= landsby. ''Pagulus'' = liten landsby.
|-
|'''Palatin, Pfalzgreve'''
|= lensherre på keiserlig borg (Pfalz), direkte under keiserens overhøyhet.
|-
|'''Pale-'''
|se Palæ-.
|-
|'''Palimpsest'''
|= et håndskrift på et tidligere beskrevet blad av papyrus eller pergament, hvorfra den første skrift er fjernet.
|-
|'''Palm, palme'''
|lengdemål = 3 2/5 tomme.
|-
|'''Palmarum Domine'''
|= palmesøndag, søndag før påske.
|-
|'''Palmere'''
|= pilegrimer.
|-
|'''Palæografi'''
|= læren om gammel skrift.
|-
|'''Palæotyper'''
|= de eldste trykte bøker.
|-
|'''Pancratius'''
|= [[12. mai]].
|-
|'''Pannifex'''
|= vever.
|-
|'''Pannisonator'''
|= tilskjærer.
|-
|'''Pantebok'''
|se [[Ordliste for ættegranskere (bok) – S|Skjøte- og pantebok]].
|-
|'''Panteregister'''
|= protokoll hvor hver eiendom har sitt folium med ekstrakt av alle tingleste dokumenter for vedkommende eiendom. I Norge fra omkring 1700.
|-
|'''Paradigma'''
|= eksempel, mønster.
|-
|'''Parafere'''
|= stadfeste ved underskrift.
|-
|'''Parallel'''
|= sidestykke, likhet, egentlig jevntløpende.
|-
|'''Parasceves dies'''
|= langfredag.
|-
|'''Parentel-systemet'''
|= et arveklassesystem som deler arvingene i to grupper: livsarvinger og utarvinger med undergrupper. Benyttes bl.a. i konsanguinitetstavler, hvor personene oppstilles i følgende grupper:
I. Probanten med avkom (livsarvinger)<br>
II. Probantens foreldre, hver for seg, samt probantens søsken med ætlinger (utarvinger)<br>
III. Probantens besteforeldre, hver for seg, samt deres ætlinger, unntatt de som er behandlet i gruppe I og II (utarvinger)<br>
IV. Probantens oldeforeldre, hver for seg, med ætlinger, unntatt de som er behandlet i gruppe I, II og III (utarvinger)<br>
V. Probantens tipp-oldeforeldre med ætlinger som ovenfor (utarvinger)<br>
Kfr. [[Ordliste for ættegranskere (bok) – K|Komputation]],  [[Ordliste for ættegranskere (bok) – L|Lateralarvinger]], [[Ordliste for ættegranskere (bok) – S|Slektskapsgrad]].
|-
|'''Parentes'''
|= foreldre, slektninger, faddere.
|-
|'''Parochus'''
|= prest. ''Parochia'' = sogn.
|-
|'''Partikulier'''
|= rentier, rentenist.
|-
|'''Pascha''' (Pasch.)
|= påske.
|-
|'''&ndash; competentium'''
|= palmesøndag.
|-
|'''&ndash; Dominicus'''
|= påskesøndag.
|-
|'''&ndash; epiphaniae'''
|= 6. januar.
|-
|'''&ndash; pentecostes'''
|= pinse.
|-
|'''Pasje'''
|se Page.
|-
|'''Passio Domini''' eller '''Dominicate'''
|= langfredag.
|-
|'''Passionis Dominica'''
|= 5te<ref>Rettet fra ''3die'' til ''5te'', jf. Krag-Rønne, Cato. [[Ordliste for ættegranskere (bok)|Ordliste for ættegranskere]], 1946, [s. 71].</ref> søndag i fasten.
|-
|'''Pastor'''
|= prest, egentlig hyrde. ''Pastor hujus loco'' (P. h. l.) = prest i denne menighet.
|-
|'''Patenter'''
|= kgl. åpne brev, kgl. kunngjøringer, embetsbestallinger.
|-
|'''Pater''', (P.)
|= far, katolsk ordensbror. ''Paternitet'' = farskap. ''Paternus, Patrinus'' = fadder, faddere.
|-
|'''«Pater est»-regelen'''
|= Pater est quem nuptiae demonstrant, far er den som ekteskapet utpeker.
|-
|'''Pater noster'''
|= Fader vår.
|-
|'''Patria'''
|= fedreland, hjemsted.
|-
|'''Patriarkat'''
|= fadervelde, med faren som overhode for familien, ætten og samfunnet. Kfr. [[Ordliste for ættegranskere (bok) – M|Matriarkat]].
|-
|'''Patriciat'''
|= øverste samfunnslag i borgerskapet. ''Patricier'' = en som tilhører det øverste borgerskap.
|-
|'''Patricius ep. Hibern'''
|= St. Patricks dag, 17de mars.
|-
|'''Patricks dag'''
|= [[17. mars]].
|-
|'''Patrimonium'''
|= arvegods.
|-
|'''Patrinus'''
|= farbror, undertiden fadder.
|-
|'''Patronatsret'''
|= rett til å besette et presteembete. Kfr. [[Ordliste for ættegranskere (bok) – K|Kaldsret]].
|-
|'''Patronymikon'''
|= slektsnavn avledet fra fars fornavn.
|-
|'''Patruelis'''
|= brorsønn.
|-
|'''Pauli commemoratio'''
|= [[30. juni]].
|-
|'''&ndash; conversio'''
|= Paulsmesse, [[25. januar]].
|-
|'''Pax'''
|= fred.
|-
|'''Pebling'''
|= elev i en lærd skole, undertiden student.
|-
|'''Pedel'''
|= universitetsportner, skoletjener.
|-
|'''Pellifex'''
|= buntmaker, pelshandler.
|-
|'''Penater'''
|= husguder. Kfr. [[Ordliste for ættegranskere (bok) – L|Lares et penates]].
|-
|'''Penning''' (d. = dinarius)
|Landskyldverdi fra 1300-tallet = 1 ½ skilling = 1/192 mark i Danmark samt i østen- og nordenfjelske Norge, 1/216 mark i vestenfjelske. Mynt = 1/10 ørtug = 1/30 øre = 1/240 mark.
|-
|'''Pentade'''
|= antall av fem.
|-
|'''Pentecoste''' (Pent.)
|= pinsedag. ''Pentecoste media'' = onsdag etter pinse.
|-
|'''Peria'''
|se [[Ordliste for ættegranskere (bok) – F|Feria]].
|-
|'''Periodica'''
|= tidsskrifter som utkommer med bestemte mellomrom.
|-
|'''Per procura''' (P. P.)
|= ifølge fullmakt.
|-
|'''Persevant'''
|= under-herold.
|-
|'''Persok'''
|= Petersmesse, Petri og Pauli dag, [[29. juni]].
|-
|'''Personelkapellan'''
|= hjelpeprest hos sognepresten.
|-
|'''Per varmstein'''
|se Petersmesse.
|-
|'''Peters lænker'''
|= [[1. august]].
|-
|'''Petersmesse om vaaren'''
|= Peters stol, Per varmstein, 20., senere [[22. februar]].
|-
|'''Petersmesse'''
|= Petri og Pauli dag, Persok, [[29. juni]].
|-
|'''Peterspenge'''
|= årlig kirkeskatt på 1 penning.
|-
|'''Peters stol'''
|se Petersmesse.
|-
|'''Petition'''
|= bønn, ansøkning.
|-
|'''Petri ad vincula'''
|= Peters lenker, [[1. august]].
|-
|'''&ndash; cathedra'''
|se Petersmesse.
|-
|'''Petrus et Paulus'''
|= Petri og Pauli dag, Persok, [[29. juni]].
|-
|'''Pfalzgreve'''
|= Palatin, se der.
|-
|'''Pfetter'''
|= fetter, fadder.
|-
|'''Philippus et Jacobus ap.'''
|= Philips og Jacobs dag, Filippusmesse, [[1. mai]].
|-
|'''Pictor'''
|= maler.
|-
|'''Pietet'''
|= ærbødighet for forfedre og fortid.
|-
|'''Pietismen'''
|= religiøs vekkelse fra 1700-tallet med utpreget personlig fromhetsliv.
|-
|'''Pinse'''
|= 50de dag, 7de søndag etter påske.
|-
|'''Pinxit''' (Pinx)
|= malt av.
|-
|'''Pipe'''
|vinmål = 400&ndash;600 liter.
|-
|'''Piscator'''
|= fisker.
|-
|'''Pistor, pistorius'''
|= baker.
|-
|'''Plebeier'''
|= de ikke-adelige, personer tilhørende almuen.
|-
|'''Plebs'''
|= folkets store masse.
|-
|'''Plog'''
|flatemål. 1 plogs jord i alm. = 32&ndash;36 tønder land eller ca. 160&ndash;180 dekar.
|-
|'''Plutokrati'''
|= rikmannsvelde. Kfr. [[Ordliste for ættegranskere (bok) – T|Timokrati]].
|-
|'''Poll-tax'''
|= koppskatt.
|-
|'''Polyandri'''
|= ekteskap mellom én kvinne og flere menn.
|-
|'''Polygami'''
|= flerkoneri.
|-
|'''Portgreve'''
|= havnefoged.
|-
|'''Positis ponendis''' (P. P.)
|= etter at det er satt som skal settes. (Brevoverskrift i stedet for navn og titel).
|-
|'''Possessionarius, possessionær'''
|= godseier.
|-
|'''Posteri'''
|= etterkommere.
|-
|'''Posteritas'''
|= avkom.
|-
|'''Posthumus, posthuma'''
|= født etter farens død.
|-
|'''Postillon'''
|= postfører.
|-
|'''Post meridiem''' (P. m.)
|= etter middag.
|-
|'''Postolamesse'''
|= kirkelig festdag viet én eller flere apostler.
|-
|'''Postridie'''
|= dagen etter.
|-
|'''Post scriptum''' (P. S.)
|= etterskrift.
|-
|'''Pot, potte''',
|hulmål = 0,965 liter.
|-
|'''Povel Huitfeldts stiftsbog'''
|= Oslo og Hamar bispedømmes jordebok 1574&ndash;1577. Trykt utgave 1929.
|-
|'''Prae-'''
|se også Pre- og Præ-.
|-
|'''Praesentatio Mariae'''
|= [[21. november]].
|-
|'''Praesentibus'''
|= i (vitners) nærvær.
|-
|'''Pragmatisk historieskriving'''
|= reflekterende historieskriving. Kfr. [[Ordliste for ættegranskere (bok) – E|Episk]].
|-
|'''Pranger'''
|= oppkjøper.
|-
|'''Pre-'''
|se også Prae- og Præ-.
|-
|'''Presbyterianere'''
|= engelske og skotske kalvinister.
|-
|'''Prestebord'''
|= prestens underhold.
|-
|'''Prestelodd'''
|= den del av tienden som tilfaller presten. Kfr. [[Ordliste for ættegranskere (bok) – T|Tiende]].
|-
|'''Prestetiende'''
|= tiende av prestens avling.
|-
|'''Pridie'''
|= dagen før.
|-
|'''Primas'''
|= kirkelig overhode.
|-
|'''Primo'''
|= først, for det første, i begynnelsen av.
|-
|'''Primogenitur'''
|= førstefødselsrett. ''Primogeniturordenen'' = den orden eller rekkefølge hvori slektsmedlemmene opføres i stamtavler og etterslektstavler i listeform, og som er overensstemmende med regelen om førstefødselsretten.
|-
|'''Primstav'''
|= trestav med innskårne merker for årets dager etter den julianske kalender.
|-
|'''Primær'''
|= opprinnelig.
|-
|'''Prinsessestyr'''
|= skatt til en prinsesses brudeutstyr.
|-
|'''Prior'''
|= klosterforstander.
|-
|'''Prise'''
|= skib og ladning, tatt av fienden.
|-
|'''Privignus'''
|= farens stesønn fra morens første ekteskap.
|-
|'''Privilegium'''
|= sær-rettighet.
|-
|'''Pro anno''' (P. a.)
|= for året, årlig.
|-
|'''Proavus'''
|= oldefar, stamfar. ''Proavia'' = oldemor.
|-
|'''Probandus, probant'''
|= stamfar, ætling. Egentlig den som prøves, &ndash; i genealogien med hensyn til aner.
|-
|'''Proberer'''
|se [[Ordliste for ættegranskere (bok) – B|Bergproberer]].
|-
|'''Procurator'''
|= offentlig autorisert sakfører, fra 1736 jurister, 1810&ndash;48 utnevnt som embetsmann.
|-
|'''Profos'''
|= militær polititjenestemann med underoffisers grad. Kfr. [[Ordliste for ættegranskere (bok) – G|Gevaldiger]].
|-
|'''Progenies'''
|= byrd, herkomst. ''Progenitores'' = forfedre.
|-
|'''Proklama'''
|= innkallelse. ''Præklusivt proklama'' = innkallelse av arvinger til å melde seg innen en viss tid. Kfr. Præklusion.
|-
|'''Proles'''
|= avkom. ''Proles spura'' = uekte barn.
|-
|'''Pronepos, pronepus'''
|= barnebarns barn.
|-
|'''Propinquus'''
|= beslektet.
|-
|'''Pro-rektor'''
|= konrektor, vise-rektor.
|-
|'''Proskribere'''
|= gjøre fredløs. ''Proskription'' = fredløshetserklæring, landsforvisning, ofte med tap av eiendom. Kfr. [[Ordliste for ættegranskere (bok) – E|Exul]] og [[Ordliste for ættegranskere (bok) – U|Utlæg]].
|-
|'''Pro tempora''' (P. T.)
|= for tiden.
|-
|'''Proveniens'''
|= opprinnelse, herkomst.
|-
|'''Provent'''
|= underhold, «bord for livstid». ''Proventfolk'' = legbrødre og legsøstre i et kloster.
|-
|'''Provenu'''
|= inntekt, utbytte.
|-
|'''Provideringskommissionen'''
| 1810&ndash;21 &ndash; forestod forsyning, fordeling og lagring av korn i Norge.
|-
|'''Provisor'''
|= proviantforvalter, også anatomassistent. ''Provisor puerorum'' = formynder.
|-
|'''Provisorietiden''' i Danmark
|= en politisk urotid 1885&ndash;94, da regjeringen under konseilspresident J. B. Estrup gikk utenfor konstitusjonen ved sine provisoriske finanslover.
|-
|'''Provisorium'''
|= midlertidig styre eller lov.
|-
|'''Provsteret'''
|= en underrett for geistlige, sammensatt av 1 prost, 2 prester og 1 underdommer. Opphevet 1887.
|-
|'''Provsti'''
|= et kirkelig område bestående av flere prestegjeld og styrt av en prost.
|-
|'''Præ-'''
|se også Prae- og Pre-.
|-
|'''Præbende'''
|= underhold, ytelse av stiftelse eller geistlig jordegods.
|-
|'''[[Præceptor]]'''
|= lærer.
|-
|'''Prædikat'''
|= utsagn, egenskap som tillegges en person.
|-
|'''Præklusion'''
|= opphør av et kravs rettsgyldighet. Kfr. Proklama.
|-
|'''Prærogativ'''
|= forrett, fortrinn, særrett.
|-
|'''Præsentslister'''
|= slektskalendrenes stamtavler i listeform, hovedsakelig over de ved kalenderens fremkomst levende slektsmedlemmer.
|-
|'''Præses'''
|= president, formann i vitenskapelig sammenslutning; doktorand.
|-
|'''Præstegjæld'''
|= et sognekall, et kirkelig område i alm. bestående av et hovedsogn og ett eller flere annekser, undertiden, især i byene, bare av et hovedsogn. Styres av en sogneprest. Tilsvarer på landet i alm. et herred. Flere prestegjeld danner et prosti. Kfr. [[Ordliste for ættegranskere (bok) – S|Sogn]].
|-
|'''Psalterium'''
|= samling religiøse sanger.
|-
|'''Pseudonym'''
|= lånt, oppdiktet navn. Kfr. [[Ordliste for ættegranskere (bok) – A|Anonym]].
|-
|'''Puelli'''
|= pike.
|-
|'''Puer'''
|= gutt.
|-
|'''Pund''' (pd., phd., pudh., <br>[[Fil:Pund.PNG|15px|Pund, gammel vektenhet]] eller lb = libra)
|vektenhet = ½ kg i nutiden.<br>''Bismerpund'' (bpd., b[[Fil:Pund.PNG|15px|Pund, gammel vektenhet]], B[[Fil:Pund.PNG|15px|Pund, gammel vektenhet]]), smørvekt = ¾ lispund = 12 skålpund = 24 merker eller bismermerker = 5,14 kg.<br>''Lispund'' (lpd., l[[Fil:Pund.PNG|15px|Pund, gammel vektenhet]], L[[Fil:Pund.PNG|15px|Pund, gammel vektenhet]]), vekt for lin og lette, voluminøse varer = 16 skålpund = 1/29 skippund = 9,26 kg østenfjells eller 1/24 skippund = 6,17 kg vesten- og nordenfjells.<br>''Skippund'', vekt for korn og tunge varer = 2 sold = 4 fjerdinger eller vætter = 20 lispund = 24 spand = 185,17 kg østenfjells eller = 8 våg = 24 lispund = 148,14 kg vesten- og nordenfjells. I nutiden = 160 kg.<br>''Skaalpund'' = 2 mark, merker eller bismermerker = 428 g.
|-
|'''Pupillus, pupil'''
|= morløst barn, elev.
|-
|'''Purificatio Mariae'''
|= [[kyndelsmesse]], [[2. februar]].
|-
|'''Puritanere'''
|= strengt pietistisk parti i England på 1500&ndash;1600-tallet. Også utbredt i U.S.A. blant tidlige innvandrere.
|-
|'''Pusafé'''
|= betaling til presten for vielse.
|-
|'''Putativægteskab'''
|= ekteskap som av en eller begge parter anses gyldig, mens det i realiteten er ugyldig. Fremkommer ved at den ene parts tidligere ektefelle uriktig anses død.
|-
|'''Pægl'''
|hulmål = ¼ pot = 0,24 liter.
|-
|'''Pønitens'''
|= anger, bot.
|-
|'''Paafjær'''
|= heraldisk uttrykk for påfuglfjær.
|-
|'''Paalsmesse'''
|= Pauli conversio, [[25. januar]].
|}
 
==Rettelser==
{{Referanser|}}
 
--
 
Under bokens «Rettelser» s. [71] står det: «[Side] 47: [Philippus] et Paulus = 29. juni, utgår». Oppslagsordet er derfor fjernet fra oversikten over.


==Se også==
==Se også==
Linje 57: Linje 583:
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – V|V]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – V|V]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – W|W]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – W|W]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – X|X]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – Y|Y]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – Y|Y]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – Z|Z]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok) – Z|Z]]
Linje 66: Linje 591:
| [[Ordliste for ættegranskere (bok)|Hovedsiden]]
| [[Ordliste for ættegranskere (bok)|Hovedsiden]]


[[Kategori: «Ordliste for ættegranskere» av Cato Krag Rønne]]
[[Kategori: «Ordliste for ættegranskere» av Cato Krag-Rønne|P]]

Siste sideversjon per 22. aug. 2022 kl. 20:23

Dette er oppslagsord under bokstaven P i Ordliste for ættegranskere av Cato Krag-Rønne. Ordlisten inneholder ord og uttrykk som man støter på i kildene, slektslitteratur m.m.

A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | Q | R | S | T | U | V | W | Y | Z | Æ | Ø | Å | Forkortelser i litteratur og arkivalier | Hovedsiden

Page = pasje, adelsyngling i fyrstetjeneste.
Pagina (P., Pag.) = bokside.
Pagus = landsby. Pagulus = liten landsby.
Palatin, Pfalzgreve = lensherre på keiserlig borg (Pfalz), direkte under keiserens overhøyhet.
Pale- se Palæ-.
Palimpsest = et håndskrift på et tidligere beskrevet blad av papyrus eller pergament, hvorfra den første skrift er fjernet.
Palm, palme lengdemål = 3 2/5 tomme.
Palmarum Domine = palmesøndag, søndag før påske.
Palmere = pilegrimer.
Palæografi = læren om gammel skrift.
Palæotyper = de eldste trykte bøker.
Pancratius = 12. mai.
Pannifex = vever.
Pannisonator = tilskjærer.
Pantebok se Skjøte- og pantebok.
Panteregister = protokoll hvor hver eiendom har sitt folium med ekstrakt av alle tingleste dokumenter for vedkommende eiendom. I Norge fra omkring 1700.
Paradigma = eksempel, mønster.
Parafere = stadfeste ved underskrift.
Parallel = sidestykke, likhet, egentlig jevntløpende.
Parasceves dies = langfredag.
Parentel-systemet = et arveklassesystem som deler arvingene i to grupper: livsarvinger og utarvinger med undergrupper. Benyttes bl.a. i konsanguinitetstavler, hvor personene oppstilles i følgende grupper:

I. Probanten med avkom (livsarvinger)
II. Probantens foreldre, hver for seg, samt probantens søsken med ætlinger (utarvinger)
III. Probantens besteforeldre, hver for seg, samt deres ætlinger, unntatt de som er behandlet i gruppe I og II (utarvinger)
IV. Probantens oldeforeldre, hver for seg, med ætlinger, unntatt de som er behandlet i gruppe I, II og III (utarvinger)
V. Probantens tipp-oldeforeldre med ætlinger som ovenfor (utarvinger)
Kfr. Komputation, Lateralarvinger, Slektskapsgrad.

Parentes = foreldre, slektninger, faddere.
Parochus = prest. Parochia = sogn.
Partikulier = rentier, rentenist.
Pascha (Pasch.) = påske.
– competentium = palmesøndag.
– Dominicus = påskesøndag.
– epiphaniae = 6. januar.
– pentecostes = pinse.
Pasje se Page.
Passio Domini eller Dominicate = langfredag.
Passionis Dominica = 5te<ref>Rettet fra 3die til 5te, jf. Krag-Rønne, Cato. Ordliste for ættegranskere, 1946, [s. 71].</ref> søndag i fasten.
Pastor = prest, egentlig hyrde. Pastor hujus loco (P. h. l.) = prest i denne menighet.
Patenter = kgl. åpne brev, kgl. kunngjøringer, embetsbestallinger.
Pater, (P.) = far, katolsk ordensbror. Paternitet = farskap. Paternus, Patrinus = fadder, faddere.
«Pater est»-regelen = Pater est quem nuptiae demonstrant, far er den som ekteskapet utpeker.
Pater noster = Fader vår.
Patria = fedreland, hjemsted.
Patriarkat = fadervelde, med faren som overhode for familien, ætten og samfunnet. Kfr. Matriarkat.
Patriciat = øverste samfunnslag i borgerskapet. Patricier = en som tilhører det øverste borgerskap.
Patricius ep. Hibern = St. Patricks dag, 17de mars.
Patricks dag = 17. mars.
Patrimonium = arvegods.
Patrinus = farbror, undertiden fadder.
Patronatsret = rett til å besette et presteembete. Kfr. Kaldsret.
Patronymikon = slektsnavn avledet fra fars fornavn.
Patruelis = brorsønn.
Pauli commemoratio = 30. juni.
– conversio = Paulsmesse, 25. januar.
Pax = fred.
Pebling = elev i en lærd skole, undertiden student.
Pedel = universitetsportner, skoletjener.
Pellifex = buntmaker, pelshandler.
Penater = husguder. Kfr. Lares et penates.
Penning (d. = dinarius) Landskyldverdi fra 1300-tallet = 1 ½ skilling = 1/192 mark i Danmark samt i østen- og nordenfjelske Norge, 1/216 mark i vestenfjelske. Mynt = 1/10 ørtug = 1/30 øre = 1/240 mark.
Pentade = antall av fem.
Pentecoste (Pent.) = pinsedag. Pentecoste media = onsdag etter pinse.
Peria se Feria.
Periodica = tidsskrifter som utkommer med bestemte mellomrom.
Per procura (P. P.) = ifølge fullmakt.
Persevant = under-herold.
Persok = Petersmesse, Petri og Pauli dag, 29. juni.
Personelkapellan = hjelpeprest hos sognepresten.
Per varmstein se Petersmesse.
Peters lænker = 1. august.
Petersmesse om vaaren = Peters stol, Per varmstein, 20., senere 22. februar.
Petersmesse = Petri og Pauli dag, Persok, 29. juni.
Peterspenge = årlig kirkeskatt på 1 penning.
Peters stol se Petersmesse.
Petition = bønn, ansøkning.
Petri ad vincula = Peters lenker, 1. august.
– cathedra se Petersmesse.
Petrus et Paulus = Petri og Pauli dag, Persok, 29. juni.
Pfalzgreve = Palatin, se der.
Pfetter = fetter, fadder.
Philippus et Jacobus ap. = Philips og Jacobs dag, Filippusmesse, 1. mai.
Pictor = maler.
Pietet = ærbødighet for forfedre og fortid.
Pietismen = religiøs vekkelse fra 1700-tallet med utpreget personlig fromhetsliv.
Pinse = 50de dag, 7de søndag etter påske.
Pinxit (Pinx) = malt av.
Pipe vinmål = 400–600 liter.
Piscator = fisker.
Pistor, pistorius = baker.
Plebeier = de ikke-adelige, personer tilhørende almuen.
Plebs = folkets store masse.
Plog flatemål. 1 plogs jord i alm. = 32–36 tønder land eller ca. 160–180 dekar.
Plutokrati = rikmannsvelde. Kfr. Timokrati.
Poll-tax = koppskatt.
Polyandri = ekteskap mellom én kvinne og flere menn.
Polygami = flerkoneri.
Portgreve = havnefoged.
Positis ponendis (P. P.) = etter at det er satt som skal settes. (Brevoverskrift i stedet for navn og titel).
Possessionarius, possessionær = godseier.
Posteri = etterkommere.
Posteritas = avkom.
Posthumus, posthuma = født etter farens død.
Postillon = postfører.
Post meridiem (P. m.) = etter middag.
Postolamesse = kirkelig festdag viet én eller flere apostler.
Postridie = dagen etter.
Post scriptum (P. S.) = etterskrift.
Pot, potte, hulmål = 0,965 liter.
Povel Huitfeldts stiftsbog = Oslo og Hamar bispedømmes jordebok 1574–1577. Trykt utgave 1929.
Prae- se også Pre- og Præ-.
Praesentatio Mariae = 21. november.
Praesentibus = i (vitners) nærvær.
Pragmatisk historieskriving = reflekterende historieskriving. Kfr. Episk.
Pranger = oppkjøper.
Pre- se også Prae- og Præ-.
Presbyterianere = engelske og skotske kalvinister.
Prestebord = prestens underhold.
Prestelodd = den del av tienden som tilfaller presten. Kfr. Tiende.
Prestetiende = tiende av prestens avling.
Pridie = dagen før.
Primas = kirkelig overhode.
Primo = først, for det første, i begynnelsen av.
Primogenitur = førstefødselsrett. Primogeniturordenen = den orden eller rekkefølge hvori slektsmedlemmene opføres i stamtavler og etterslektstavler i listeform, og som er overensstemmende med regelen om førstefødselsretten.
Primstav = trestav med innskårne merker for årets dager etter den julianske kalender.
Primær = opprinnelig.
Prinsessestyr = skatt til en prinsesses brudeutstyr.
Prior = klosterforstander.
Prise = skib og ladning, tatt av fienden.
Privignus = farens stesønn fra morens første ekteskap.
Privilegium = sær-rettighet.
Pro anno (P. a.) = for året, årlig.
Proavus = oldefar, stamfar. Proavia = oldemor.
Probandus, probant = stamfar, ætling. Egentlig den som prøves, – i genealogien med hensyn til aner.
Proberer se Bergproberer.
Procurator = offentlig autorisert sakfører, fra 1736 jurister, 1810–48 utnevnt som embetsmann.
Profos = militær polititjenestemann med underoffisers grad. Kfr. Gevaldiger.
Progenies = byrd, herkomst. Progenitores = forfedre.
Proklama = innkallelse. Præklusivt proklama = innkallelse av arvinger til å melde seg innen en viss tid. Kfr. Præklusion.
Proles = avkom. Proles spura = uekte barn.
Pronepos, pronepus = barnebarns barn.
Propinquus = beslektet.
Pro-rektor = konrektor, vise-rektor.
Proskribere = gjøre fredløs. Proskription = fredløshetserklæring, landsforvisning, ofte med tap av eiendom. Kfr. Exul og Utlæg.
Pro tempora (P. T.) = for tiden.
Proveniens = opprinnelse, herkomst.
Provent = underhold, «bord for livstid». Proventfolk = legbrødre og legsøstre i et kloster.
Provenu = inntekt, utbytte.
Provideringskommissionen 1810–21 – forestod forsyning, fordeling og lagring av korn i Norge.
Provisor = proviantforvalter, også anatomassistent. Provisor puerorum = formynder.
Provisorietiden i Danmark = en politisk urotid 1885–94, da regjeringen under konseilspresident J. B. Estrup gikk utenfor konstitusjonen ved sine provisoriske finanslover.
Provisorium = midlertidig styre eller lov.
Provsteret = en underrett for geistlige, sammensatt av 1 prost, 2 prester og 1 underdommer. Opphevet 1887.
Provsti = et kirkelig område bestående av flere prestegjeld og styrt av en prost.
Præ- se også Prae- og Pre-.
Præbende = underhold, ytelse av stiftelse eller geistlig jordegods.
Præceptor = lærer.
Prædikat = utsagn, egenskap som tillegges en person.
Præklusion = opphør av et kravs rettsgyldighet. Kfr. Proklama.
Prærogativ = forrett, fortrinn, særrett.
Præsentslister = slektskalendrenes stamtavler i listeform, hovedsakelig over de ved kalenderens fremkomst levende slektsmedlemmer.
Præses = president, formann i vitenskapelig sammenslutning; doktorand.
Præstegjæld = et sognekall, et kirkelig område i alm. bestående av et hovedsogn og ett eller flere annekser, undertiden, især i byene, bare av et hovedsogn. Styres av en sogneprest. Tilsvarer på landet i alm. et herred. Flere prestegjeld danner et prosti. Kfr. Sogn.
Psalterium = samling religiøse sanger.
Pseudonym = lånt, oppdiktet navn. Kfr. Anonym.
Puelli = pike.
Puer = gutt.
Pund (pd., phd., pudh.,
Pund, gammel vektenhet eller lb = libra)
vektenhet = ½ kg i nutiden.
Bismerpund (bpd., bPund, gammel vektenhet, BPund, gammel vektenhet), smørvekt = ¾ lispund = 12 skålpund = 24 merker eller bismermerker = 5,14 kg.
Lispund (lpd., lPund, gammel vektenhet, LPund, gammel vektenhet), vekt for lin og lette, voluminøse varer = 16 skålpund = 1/29 skippund = 9,26 kg østenfjells eller 1/24 skippund = 6,17 kg vesten- og nordenfjells.
Skippund, vekt for korn og tunge varer = 2 sold = 4 fjerdinger eller vætter = 20 lispund = 24 spand = 185,17 kg østenfjells eller = 8 våg = 24 lispund = 148,14 kg vesten- og nordenfjells. I nutiden = 160 kg.
Skaalpund = 2 mark, merker eller bismermerker = 428 g.
Pupillus, pupil = morløst barn, elev.
Purificatio Mariae = kyndelsmesse, 2. februar.
Puritanere = strengt pietistisk parti i England på 1500–1600-tallet. Også utbredt i U.S.A. blant tidlige innvandrere.
Pusafé = betaling til presten for vielse.
Putativægteskab = ekteskap som av en eller begge parter anses gyldig, mens det i realiteten er ugyldig. Fremkommer ved at den ene parts tidligere ektefelle uriktig anses død.
Pægl hulmål = ¼ pot = 0,24 liter.
Pønitens = anger, bot.
Paafjær = heraldisk uttrykk for påfuglfjær.
Paalsmesse = Pauli conversio, 25. januar.

Rettelser

<references group=""></references>

--

Under bokens «Rettelser» s. [71] står det: «[Side] 47: [Philippus] et Paulus = 29. juni, utgår». Oppslagsordet er derfor fjernet fra oversikten over.

Se også

A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | Q | R | S | T | U | V | W | Y | Z | Æ | Ø | Å | Forkortelser i litteratur og arkivalier | Hovedsiden