Norsk slektsleksikon

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til: navigasjon, søk
Skjermbilde av nettsiden Starten på et Leksikon over slekter i Norge.

Norsk slektsleksikon er et slektsregister utarbeidet av Tore Hermundsson Vigerust (1955–2010) i perioden 2001 til 2004 og lagt ut på hans hjemmeside Vigerust.net. Rettighetene til Vigerusts arbeider er overtatt av Norsk Slektshistorisk Forening og det arbeides med å legge ut hans nettsider på hjemmesiden til foreningen.[1] Noen av slektsartiklene vil også på lagt ut på Slektshistoriewiki der det synes formålstjenlig av hensyn til krysslenker til andre arbeider m.m.

Noen av slektene i registeret er hentet fra Norske Slægter og Norsk Slektskalender, men går langt utover det. Denne siden tjener derfor som nok en portal for omtale av norske slekter.[2] ---UNDER ARBEID---

Innledning

På Tore Vigerusts nettside stod følgende innledningsvis:

«Utgave 06.04 2004. Dette er kun en første disposisjon over et leksikon for norske slekter fra middelalderen til nåtiden. Utvalget så langt bygger på innholdet (og utvalget) i verkene Norske Slægter 1912 og 1915, Norsk Slektskalender I–III (1949–79) samt planer fra 1912–1980 over slekter som burde tas med i (ennå ikke utgitte) bind av de samme seriene. Kriteriene som opprinnelig lå til grunn for utvalget i disse nevnte 5 leksikabind og kommende planlagte bind var at slektene måtte ha spilt en viss (ikke nærmere definert) samfunnsrolle i minst to–tre generasjoner. Se også alfabetiske fortegnelser over slektsnavn i de norske byene og ladestedene for tiden ca. 1680–1730, samlet alfabetisk fortegnelse over slekter (vesentlig for perioden 1300–1660) som skal medtas i Den norske adels stamtavler, samt slektsnavn 1523–1602 i kildeserien Norske Rigsregistranter. Leksikonet har fått anvende førstearkivar Sigurd Engelstads artikler i Gyldendals store konversasjonsleksikon (i 5 bind, tredje utgaven, Oslo 1972), etter Sigurd Engelstads egne skriftlige erklæring av 15.5 1998.»

Register

A

Slekten Ankers våpen.
  • Aabel
  • Aagaard
  • Aalholm
  • Aarflot
  • Abel
  • Aga
  • Alnæs
  • Andvord (fra Lom).
  • Angell
  • Apenæs
  • Archer
  • Arentz
  • Arneberg
  • Arveschoug
  • Arvesen
  • Arup
  • Aukrust (fra Lom i Gudbrandsdalen).

B

Slekten Berners våpen.
  • Baade (fra Mecklenburg).
  • Bade
  • Bache (fra Drammen, oppr. fra Oppdal). Norske Slægter 1915 s. 12–13.
  • Bachke (fra Trondhjem, oppr. fra Røros). Norske Slægter 1915 s. 14–16.
  • Balchen
  • Bang
  • Barth I (fra Kongsberg og Sachsen). Norske Slægter 1912 s. 36–39.
  • Barth II (Kragerø-Barthene). Norske Slægter 1912 s. 39–43.
  • Bassøe
  • Bauch
  • Beer
  • Bech
  • Behrends
  • Beichmann
  • Benneche
  • Bennett
  • Bentzen
  • Benzon
  • Berg (fra Svolvær, Nordland)
  • Bergan
  • Bergh
  • Bergwitz
  • Berle
  • Berner
  • Bernhoft
  • Berven.
  • de Besche, se D.
  • Beyer
  • Bing
  • Bisgaard
  • Bjørneby
  • Blaauw
  • Blehr
  • Blich
  • Blichfeldt
  • Blix
  • Bloch
  • Blytt
  • Boalt
  • Boe
  • Bolstad
  • Bomhoff
  • Borchgrevink (Borchgrevinck)
  • Brager
  • Brandt
  • Bratt II
  • Breda
  • Breder
  • Bredesen
  • Brinch
  • Broch
  • Brochmann
  • Bruusgaard
  • Brøgger (Brögger).
  • Budde
  • Bugge
  • Bødtker (Böctker).
  • Bølling (Bölling).
  • Børresen
  • Børs (Börs).
  • Bärnholdt

C

Slekten Coucherons våpen.
  • Cammermeyer
  • Capjon
  • Cappelen (fra Cappeln ved Wildeshausen, midtveis mellom Bremen og Osnabrück, slekten er tidligere anntatt å være fra Kappeln ved Bremen). Norske Slægter 1912 s. 79–87. Hans Cappelen: artikkel i NST.
  • Castberg (antageligvis fra Kastbjerg ved Randers, Danmark). Norske Slægter 1912 s. 87–91.
  • Christensen (fra Gjerpen, etablert i Christiania 1833). Norske Slægter 1912 s. 92–93.
  • Christensen (fra Vossestrand, navnet fra Bergen ca. 1840). Norsk slektskalender II (1951) s. 44–46.
  • Christiansen
  • Chrystie
  • Christophersen (fra Brevik og Porsgrunn). Norske Slægter 1912 s. 93–95.
  • Clason
  • Colban
  • Coldevin
  • Collin
  • Conradi
  • Coucheron
  • Crawford

D

Slekten Darres våpen.
  • Dahl.
  • Dall.
  • Damm. N. W. Damm & Søn, grunnlagt i Christiania 1843 av Nils Wilhelm Damm (1816–1878), som forlag, antikvariat og bokbinderi.
  • Danneskiold. Var navnet til kongene Fredrik 3.s og Christian 5.s sønner utenfor ekteskap. Fra Fredrik 3.s sønn Ulrik Fredrik Gyldenløve stammer linjene Danneskiold-Løvendal (utdødd 1829) og Danneskiold-Laurwigen, som eide Larvik grevskap (utdødd 1783). Fra Christian 5.s sønn Christian Gyldenløve stammer den danske greveslekten Danenskiold-Samsøe.
  • Dannevig. (Kjent for fiskeriforskning).
  • Darre. Norsk adelsslekt i middelalderen. Jon Darre 1331, sønnesønn Jon Reidarsson Darre, ridsråd, høvedsmann på Tønsberghus i årene omkring 1400. Karl Darre 1465 var muligens en etterkommer. Trondhjems borgemester Christopher Bjørnsson (ca. 1567–1642), oppgis av etterslekten å stamme fra Rolv Olssøn, borgemester i Oslo, kjent fra 1527 til ca. 1570. CB hadde sønnene Mentz Christopherssøn (1598–1657), sogneprest til Domkirken i Trondhjem, og Steen Christopherssøn († 1691), res. kapellan til Stod. Disses etterkommere antok navnet Darre, men det kan ikke påvises slektskap med adelsslekten fra middelalderen.. Andre grener av CB's etterslekt har tatt navnene Schjelderup og Kaarbø. Litt.: Olaus Schmidt: Den yngre Darre-slekt (1956).
  • Dass (Dundas). Norsk slekt Dass av skotsk opprinnelse, Dundas. Innvandret med skotten Peter Don D. som 1635 tok borgerskap i Bergen, men var bosatt i Nordlandene. Han var far til dikterpresten Petter Dass (1647–1707), fra 1689 sogneprest i Alstahaug, som har en takkrik etterslekt gjennom sønnesønnen Lorentz Anderssøn D. (1706–1745), sogneprest til Trondenes. Litt.: A.H. Irgens: Sogneprest Lorentz Anderssøn Dass og hans etterslekt (1957).
  • de Besche. debe'sj. (Svensk adelsslekt fra Nederland). Slekt av nederlandsk opprinnelse, kjent fra ca. 1400. Innvandret via Sverige med kanonstøper Peter de B. (1618–ca. 1674). Litt.: Norske Slægter 1912 s. 43–44. Arent de Besche: Slekten de Besche i Norge (1938).
  • Dedekam. Norsk slekt som stammer fra Anders Tønnesen, rådmann i Christiansand fra 1661, † 1670. To sønnesønner, Jørgen Otte Tønnesen (1706–1783) og Anders Andersen (1699–1777), begge kjøpmenn og skipsredere, antok navnet D. En gren som stammer fra JOTD's eldre bror, skipsfører Samuel Tønnesen († 1751), fører navnet Tønnesen. Kjømannsslekt i Arendal. Slekten innvandret muligens fra Holland. Litt.: Norsk slektskalender I (1949) s. 33–43.
  • Dedichen. Slekt kjent innen medisinsk forskning. Dr. Dedichens privatklinikk 1901, grunnlagt av Henrik Arnold Thaulow D. (1863–1935).
  • Deichman. Bartholomæus D. (1671–1731), dansk født, biskop i Christiania fra 1713, en av Norges mest innflytelsesrike menn 1720 til 1730, sa han ble avsatt. Sønnen Carl Deichman (1705–1780), født i Viborg og oppvokst i Christiania, jernverkseier, senere bosatt på Frednes i Porsgrunn, donerte ved testamente 1780 sin boksamling på 6000 bind til Christiania by, starten på dagens Deichmanske bibliotek.
  • Dekke. Skipsverftet Brunchorst & Dekke i Bergen, bl a utviklet av skipskonstruktør og skipsreder Ananias Christopher Hansen D. (1832–1892).
  • de Lange.
  • Delgobe. Charles Antoine D. (1844–1916), fransk-norsk genealog i Christiania, som etterlot seg en stor samling opptegnelser om norske slekter (ca. 5250), nå i Statsarkivet i Oslo (Delgobes samlinger).
  • Deshington (Dishington, Dischington). Kjent borgerslekt i Bergen fra 1600-tallet av.
  • Devold. Ole Andreas D. (1827–1892), vever og farver, grunnla 1853 en tekstilbedrift, senere O.A. Devolds Sønner AS ved Ålesund.
  • Dick.
  • Diesen 1. Slekt fra gården Disen i Sør-Odal. Eldste kjente stamfar er Søren Berg (* ca. 1550). Hans sønnesønns sønn, Søren Larsen (ca. 1670–1710) kom til Disen. Den nålevende slekt stammer fra hans sønnesønns sønnesønn Anders Hansen D. (1784–1837), kjøpmann i Moss.
  • Diesen 2. Slekt som har navnet etter Nes prestegård, Disen. Eldste kjente stamfar er Hans Toresen Hundstad i Nes på Romerike († 1788). Hans sønn Hans Hansen D. (ca. 1783–1854) bodde en tid på Disen, og forpaktet senere en gård i Østre Aker.
  • Dietrichson. Norsk slekt av dansk opprinnelse, som føres tilbake til hørkremmer i København, Didrik Rasmussen († 1683). Innvandret med hans sønn, generalmajor Erasmus D. (1673–1737). Den nålevende slekt stammer fra fire av hans sønnesønner. Litt.: D. og C. Dietrichson: Stamtavle over slekten Dietrichson (1923).
  • Diriks (fra Sylt i Schleswig). Fyrdiriks, eller Carl Fredrik D. (1814–1895). Eidsvollmann, senere statsråd Christian Adolph D. (1775–1837). Norske Slægter 1915 s. 39.
  • Ditlev-Simonsen. Olaf (1865–1960), Halfdan (1894–1962), Olaf C (1897–198x), skipsredere, rederiene Halfdan D.-S. & Co. og O. D.-S. & Co., Oslo, fra 1913 og 1935.
  • von Ditten. Slekt som stammer fra Werle i Mecklenburg. Mecklenburgisk adelsslekt, kjent fra 1375. Innvandret med oberstløytnant Friedrich Christopher v. D. (1761–1832). Norske Slægter 1912 s. 100–102.
  • Dobloug. Brødrene Dobloug, manufakturforretning i Christiania/Oslo grunnlagt 1870 av brødrene Mikkel (1844–1913) og Jens D., født i Furnes. Doblougfondet med Doblougprisen, opprettet 1938 av Birger D. (1881–1944).
  • Dons. Slekt av dansk opprinnelse. Den eldste kjente stamfar, Jens Paulsen († før 1633), bodde visstnok ved Mariager. Innvandret ved hans sønnesønn Peder Paulsen Leth (1647–1707), kjøpmann i Trondhjem. Dennes sønn, lagmann i Trondhjem Paul D. (1689–1748) antok navnet. Flere jurister og naturvitere.
  • Dorenfeldt.
  • Dorph.
  • von Dramen (Dram). Norsk kunstnerslekt, som innvandret, trolig fra Tyskland, omkring 1715. Christopher von Dram, kunstmaler (skildrer), borger i Strømsø 1720–22, bor 1729 på Bragernes. Johan Didrich von Dramen (ca. 1725–1798), malermester, flyttet ca. 1760 fra Drammen til Kongsberg, der han deltok i utsmykningen av den nye kirken. Sønnen Christopher Deram (von Dramen) (1755–1789), virket som miniatyrmaler i Christiania omkring 1780, utvandret senere til Napoli og døde der.
  • Dreier. Johan Friedrich Leonhard D. (1775–1833), maler, født i Trondhjem, bosatt fra 1800 i Bergen.
  • Drejer. Peter Carstensen D. (1628–1703), født i Jylland, lagmann i Trondhjem fra 1671, assessor. Sønnen Abraham D. (1671–1736), lagmann og etatsråd i Trondhjem.
  • Dreyer. Dreyer Aksjeselskap, grunnlagt i Stavanger som boktrykkeri 1846 av Johan Jakob Rambach D. (1861–1952). En videreføring var Dreyers Forlag, Oslo.
  • Drolsum.
  • Duborgh (fra Hansestadt Reval = Tallinn, Estland). Norske Slægter 1912 s. 102–103.
  • Due 2. Norsk slekt som kan føres tilbake til Paul D., kjøpmann i Christiania ca. 1735. Sønnen Jens Hansteen D. (1724–1814), lensmann i Aremark, er stamfar for den nålevende slekten.
  • Dunker. Bergassessor d'Unker, innvandret til Christiania, gift med Conradine D., født Hansteen (1780–1866), kjent som forfatter, foreldre til juristen Bernhard D. (1809–1870).
  • Dybwad. Norsk slekt innvandret fra Danmark. Eldste kjente stamfar er Jonas Edvardsen († 1737), kjøpmann i Nibe på Jylland. Sønnen Erasmus D. (1734–1798) ble kjøpmann i Christiania. Bokhandleren Jacob D. (1823–1899). C.A. Dybwads forlag. Skuespillerinne Johanne Dybwad (1867–1950). Norske Slægter 1912 s. 103–106.
  • Dyhren. Fra gården Dyren på Østre Toten.
  • Dyring. Kristian Henrik D. (1858–1945), forlegger, bokhandler og boktrykker i Porsgrunn.
  • Dæhli.
  • Døderlein (Döderlein). Norsk slekt av tysk opprinnelse, kjent i Tyskland fra ca. 1500. Innvandret til Christiania med Georg Michael D. (1699–1763), den første bestyrer av Krigsskolen. Sønnen Michael D. (1740–1786), fra 1778 politimester i Christiania.
  • Døhlen.
  • Dørum.
  • Døscher (Döscher).
  • Daa. Ludvig Kristensen D. (1809–1877), politiker, historiker og etnolog.
  • Daae. Norsk slekt. Eldste kjente stamfar er Jonas Edvardsen († 1688), borger i Trondhjem. Sønnen, Anders D. (1680–1763), sogneprest i Vik i Sogn, antok navnet. Ludvig D. (1829–1893), jurist og politiker. Ludvig Ludvigsen D. (1834–1910), historiker. Litt.: Aagaat Daae: Stamtavle over familien Daae (1917).

E

  • Ebbell.
  • Ebbesen.
  • Ebeltoft. Navnet fra den danske byen Æbeltoft.
  • Eckbo.
  • Eckhoff. Slekt av holsteinsk opprinnelse. Innvandret med dr. med. Ernst Fredrik E. (1745–1825), amtsfysikus i Christians amt [Opplandene]. Fra hans sønner, oberstløytnant Mathias Wilhelm E. (1791–1871), og sogneprest Christian Martin E. (1792–1846), begge i Norderhov på Ringerike, utgår slektens to hovedgrener. Litt.: Fredrikke Eckhoff: Familien Eckhoff i Norge (1935 og 1960).
  • Egeberg. Norsk slekt av dansk opprinnelse. Eldste kjente stamfar er Hans Kobberø, degn i landsbyen Egeberg på Sjælland. Innvandret med hans sønnesønn Westye E. (1770–1830), kjøpmann i Christiania, og grunnlegger av en trelastbedrift. Firmaet Westye Egeberg & Co. Slekt som støttet byen kulturliv. Kabinettskammerherre Egebergs fond. Egebergs ærespris. Westye E. (1877–1959) ga Bogstad gård til Oslo kommune. Norske Slægter 1912 s. 106–108.
  • Egede. Dansk-norsk slekt med navn etter sognet Vester-Egede på Sjælland, hvor stamfaren Hans Jensen (1596–1659) var prest. Innvandret med sønnen, sorenskriver i Senja, Povel Hansen E. (1648–1706). Far til misjonæren Hans Poulsen E. (1686–1758), prest i Vågan i Lofoten, som reiste til Grønland som misjonær 1718, ble tituleres biskop over Grønland fra 1740. Mannslinjen døde tidlig ut, men det finnes en tallrik kognatisk etterslekt, hvorav en gren fører navnet Egede-Nissen. Egede Instituttet. Egedefondet (for misjonsarbeid).
  • Egede-Nissen.
  • Egedius. Maleren Halfdan E. (1877–1899).
  • Egeland.
  • Eggen. Forfatterslekt som stammer fra gården E. i Vingelen.
  • Egidius.
  • Eika. Slekt fra gården E. i Bø i Telemark.
  • Eitzen.
  • Ekornes.
  • Elgvin.
  • Elieson. Norsk slekt den eldste kjente stamfar er Nisls Gunderssøn, trelasthandler og borger på Bragernes (ca. 1626–1685). Sønnesønnen Iver Elieson (1683–1753) antok navnet, og slo seg ned i Christiania. Hans sønn, justitsråd Peter E. (1727–1773) var bl.a. eier av Hafslund. En av Christianias mest fremtredende slekter på 1700-tallet. Norske Slægter 1912 s. 112–113.
  • Ellerhuusen.
  • Elligers.
  • Elstad.
  • Elster. Norsk slekt som ifølge familietradisjonen muligens kom fra kongeriket Böhmen (som nå i hovedsak er fordelt på Tsjekkia, Slovakia og vestre deler av Ukraina). Innvandret med Peter Lorentzen E. († 1741), borger og orgelbygger, bosatt på Strømsø. Norsk slektskalender I (1949) s. 44–49.
  • Ely. Just Henrik E. (1759–1824), major 1811, eidsvollmann 1814.
  • Emahusen. Jens Henrik E. (1688–1752), født i Trondhjem, norsk generalmajor 1749.
  • Engelhart. Norsk slekt, fra Tyskland (noe navnet peker mot). Eldste kjente stamfar er Daniel E. (ca. 1638–1733), bergskriver ved Meldalens kobberverk. Fra ham stammer også en svensk og en dansk slektsgren. Norske Slægter 1912 s. 113–114.
  • Engelschiøn. Norsk slekt som stammer far gården Engelstjønn i Østre Moland i Aust-Agder. Eldste kjente stamfar er Audun Espeland i Vegårdshei († før 1600). En sønnesønns sønnesønn, Tore Jonssøn († 1744), kom til gården E. ved ekteskap. Norsk slektskalender I (1949) s. 50–54. Tore Sverdrup Engelschiøn: Sorenskriver Erik Andreas Engelschiøn og hustru Grethe Bessesens efterslekt (manuskript, 2002, finnes i Norsk slektshistorisk foreningsbibliotek, Oslo).
  • Engelstad 1. Slekt fra gården Vestre E. i Nannestad på Romerike. Eldste kjente stamfar er Poul Larsen E. (1719–1773). Sønnesønnen, tollbetjent i Son, Christopher E. (1786–1835), er stamfar for den nålevende slekt. Norsk slektskalender I (1949) s. 55–57.
  • Engelstad 2. Slekt fra gården Vestre E. i Nannestad. Stammer fra Gulbrand Jørgensen E. (1776–1857) som overtok gården 1826. Sønnesønn av militærmusiker Hans Henrich Glæser (ca. 1672–1755). Norsk slektskalender I (1949) s. 58–67.
  • von Erpecum (v. Erpecom). Norsk slekt av nederlandsk opprinnelse. Navnet er kjent fra 1500-tallet. Innvandret med Abraham v. E. (1633–1696), borger, kjøpmann og skipsreder i Bergen. Den nålevende slekt stammer fra hans sønnesønns sønnesønn, Jørgen v. E. (1792–1840), skipper i Bergen. Litt.: Thora Sollied: Stamtavle over familien von Erpecom (1932).
  • Eskeland.
  • Evang. Karl E. (1902–198x).
  • Evenstad. Ole Olsen E. (1739–1806), bonde og lensmann i Storelvdal, utga bok om jernvinne, far til lensmann, eidsvollmannen og stortingsmann Ole Olsen E. (1766–1833).
  • Eyde. Norsk slekt som stammer fra gården Eid (Eide) i Eide, nå i Nedenes, Aust-Agder. Eldste kjente stamfar er Peder Svenningsen Jordtvedt (ca. 1600–1641). Hans sønnesønns sønn Christen E. (1716–1767) bosatte seg i Arendal som borger og skipsreder. Litt.: S.H. Finne-Grønn: Slegten Eyde af Arendal (1916). Norske Slægter 1912 s. 114.

F

Slekten Fougners våpen.
  • Fabricius. Jens Schow F. (1758–1841), sjøkrigskommisær 1814, president for riksforsamlingen på Eidsvoll 1814, viseadmiral 1821.
  • Fabritius. Fabritius & Sønner, boktrykkeri i Christiania fra 1844.
  • Falch (Falck) 1. Slekt som stammer fra Adrian Falkener, borgemester i Trondhjem († ca. 1595). Hans sønnedatter, Margrete Petersdatter, var gift med lagmann i Trondhjem og Jemtland, Jacob Pedersøn († 1633). De hadde 14 barn og en tallrik etterslekt som for en stor del fører navnet Falch eller Falck. Den mest utbredte gren utgår fra sogneprest i Hemne, Melchior Jacobsøn (ca. 1590–1639). Litt.: Gudrun Johnson Høibo: Slekten Falkener, Falch, Falck (1962).
  • Falch 2. Isach Lauritsøn F. (1601–1669), født i Sandeherred, fra 1620-årene bosatt i Risør, forretningsmann (borger?), utviklet Risør som havn, arvet av etterslekten til 1852.
  • Falch 3. Slekt der den eldste kjente stamfar er Jacob Rasmussen Falck († 1730), tiendeskriver på Strømsø. Den nålevende slekt stammer fra hans sønnesønner, major Christian F. (1733–1800) og Wilhelm Andreas F. (1734–1814), sogneprest på Nøtterøy. Litt.: Th. Thaulow: En dansk-norsk Slægt Falch (1931).
  • Falck-Ytter.
  • Falchenberg. (Falkenberg).
  • Falsen. Norsk slekt av dansk opprinnelse. Eldste kjente stamfar er Hans Pedersen på Vejbøl i Haderslev. Sønnesønnen Falle Pedersen (1625–1702) var eier av Østrupgård på Sjælland. Christian Magnus de F. (1719–1799), adlet 1758, var hans sønnesønn. Han ble justitiarius i Overhoffretten i Norge og bodde på Saxegården i Oslo. Ble avløst i embedet av sønnen Envold de F. (1755–1808), som i 1807 var medlem av Regjeringskommisjonen. Hans sønn, Christian Magnus F. (1782–1830) forfattet grunnlovsutkastet til Eidsvoll 1814, ble senere amtmann. Bror til stortingsmann Carl Valentin F. (1787–1852). Norske Slægter 1912 s. 114–118.
  • Fanden. Kunstnere, Halvor Andersen F. (1655–1720), treskjærer, muligens fra Bragernes. Antatt far til Samuel Halvorsen F., treskjærer som virket på slutten av 1600-tallet, var fra Christiania eller Bragernes.
  • Faremo.
  • Fasmer. Eierslekt av Alvøens Papirfabrik ved Bergen.
  • Fasting 1. Norsk slekt av tysk opprinnelse, som stammer fra Lyder F. († 1677) som tok borgerskap i Bergen 1659. Fra hans sønner, kjøpmann i Bergen Johan F. (ca. 1665–ca. 1700) og rådmann i Bergen Claus F. (1674–1739), utgår to hovedgrener. Sistnevnte Claus F. ble rådmann 1697, politimester 1701, forfatter av en Bergens Beskrivelse i eller kort etter 1722. Litt.: G. F. Fasting: Slekten Fasting 300 år i Norge (1960).
  • Fasting 2. Dansk slekt av tysk opprinnelse, som kan føres tilbake til Bergen. Slektens eldste kjente mann er Gert F. (ca. 1700–1738), fiskevraker i Bergen, var født ved Bremen. Sønnen Hans F. (1727–1808) ble kobbersmed i Randers. Litt.: S. O. Fasting: Slægten Fasting i Danmark (1929).
  • Fauchald. Stortingsrepresentant Peder (Per) Jensen F. (1791–1856) fra Toten.
  • Faye. Norsk slekt, muligens av fransk opprinnelse. Eldste kjente stamfar er Marcus F., som innvandret fra Orknøyene til Bergen, der han tok borgerskap 1642. Den nålevende slekt stammer fra hans tre sønnesønner, Hans F. (ca. 1681–1720), kjøpmann i Bergen, Marcus F. (1683–1751), sogneprest i Tønsberg, og Gerhard F. (1691–1747), sogneprest i Holt. Sogneprest Andreas Faye (1802–1869) i Holt, særlig kjent for sitt historisk-etnologiske forfatterskap. Norske Slægter 1915 s. 40–48.
  • Fearnley. Norsk slekt av engelsk opprinnelse (fra Yorkshire). Innvandret med Thomas F. (1729–1798), kjøpmann i Fredrikshald. Den nålevende slekt stammer fra hans to sønnesønner, maleren Thomas F. (1802–1842) og sogneprest i Eidskog, Henry Emil F. (1813–1879). Skipsrederiene Fearnley & Eger og Fearnley & Astrup. Norske Slægter 1912 s. 118–119.
  • Feddersen. Nicolai F. (1699–1769), født i Flensburg, fra 1746 magistratspresident i Christiania, sentral skikkelse i byens offentlige liv.
  • Fegth. Norsk slekt som stammer fra parykkmaker Christian F. (ca. 1725–1766) på Tangen under Strømsø (Drammen). Far til Jacob F. (1761–1834), trelasthandler og skipsreder på Strømsø.
  • von der Fehr.
  • Feyling. Norsk slekt av tysk opprinnelse. Innvandret med Ludwig Caspersen F. (1745–1818), treskjærer, snekker, byggmester i Egersund, dit han kom 1778, giftet seg og ble værende. Utførte i 1780-årene ombyggingen av byens kirke.
  • Figenbaum.
  • Fiigenschoug. Elias F., maler, virksom i Bergen ca. 1630–1660, betydelig barokkmaler; portretter, landskap (Halsnøy kloster 1656). Litt.: H. Nerhus: Norges første landskapsmaleri og mesteren Elias Fiigenschoug (1957).
  • Finne. Henrik Finne (1898–199x), maler, grafiker, billedhugger.
  • Finne-Grønn. Stian Herlofsen F-G (1869–1953), genealog og arkivar.
  • Fischer.
  • Five. Politikerfamilie (V) fra Stod.
  • Fjeldstad.
  • Fjærvoll.
  • Fjørtoft. Slekt med navn fra gården F. i Haram på Sunnmøre.
  • Flagstad.
  • Flakstad. Stortingsrepresentant (medlem av presidentskapet) Nils Erik F. (1876–1939), født i Åmot, og sønnen billedhugger Nils Erik F. (1907–).
  • Fleischer. Norsk slekt av tysk opprinnelse. Eldste kjente stamfar er Philipp F. († 1644), rådsherre i Elbing i Øst-Preussen. Fra hans sønnesønn, kaptein Herman Reinhold F. (ca. 1656–1712), utgår den norske gren. General Carl Gustav F. (1883–1942), biskop Andreas F. (1878–1957). Litt.: C. J. Fleischer: Ratsherr Philipp Fleischer, den agnatiske descendens (1937).
  • Fliflet. Slekt fra gården F. i Fåberg.
  • Flintoe. Johannes F. (1786/87–1870), maler.
  • Floer.
  • Flood 1. Norsk slekt som stammer fra rådmann i Tønsberg Jørgen Ibsen († 1667). Den nålevende slekt utgår fra rådmann i Skien, Peder Pedersen F. (1680–1727), som antok navnet. Ingeborg F. (1901–1963), genealog. Lærebokforfatter Immanuel F. (1852–1926), forfatteren Just Wright F. (1850–1936), Jørgen Wright F. (1857–1940). Litt.: Norsk slektskalender II (1951) s. 90–96. Ingeborg Flood: Skiensfamilien Flood (2. utg. 1961).
  • Flood 2. Norsk slekt som stammer fra Peder Guldbrandsen F. (1765–1849), smedmester i Bergen. Han kom fra Flåtlien i Gudbrandsdalen, men forandret navnet til F.
  • Flor.
  • Folkestad. Biskop Halvor Olsen F. (1807–1889).
  • Folkvord.
  • Follestad.
  • Forbech.
  • Formann. Slekt fra Bergen, innvandret fra ..
  • Formo. Slekt fra gården F. på Sel eller fra grenda F. i Grong.
  • Forseth. Slekt fra gården F. i Gausdal.
  • Fosswinckel. Slekt av tysk opprinnelse, innvandret 1729 med Johann Friderich F. (1712–1799), kjøpmann i Bergen, som ble en av byens fremste forretningsmenn. Utviklet eiendommen Nygaard.
  • Fostervoll.
  • Fougner 1. Slekt fra gården Søndre F. i Follebu i Gausdal. Eldste kjente stamfar er Trond Heggen, hvis sønn, lensmann Simen Trondsson Heggen (ca. 1588–1665) eide Søndre F., som gikk over til sønnen Ole Simenssen F. (ca. 1618–1706). Bonden og forfatteren Simen F. (1701–1782). Norske Slægter 1915 s. 48–56.
  • Fougner 2. Slekt fra gården Nordre F. i Follebu i Gausdal. Eldste kjente stamfar er Engebret F. († før 1657). Norske Slægter 1915 s. 57.
  • Fougstad. Carl Andreas F. (1806–1871), borgemester i Christiania 1850–68.
  • Foyn. Svend F. (1809–1894), født i Tønsberg, hvalfanger, forretningsmann, oppfinner (harpun).
  • Fredriksen (fra Melbu).
  • Freihow.
  • Fretheim. Slekt med navn far gården F. i Aurland i Sogn.
  • Frich. Joachim Christian Geelmuyden Gyldenkrantz F. (1810–1858), maler. Flere forfattere.
  • Fridag. Adelsslekt av tysk opprinnelse (Freitag), muligens innvandret via Balticum. Axel F. til Lienes († 1585), lagmann i Bergen 1569–1585. Slekten døde ut i Norge tidlig på 1600-tallet. Hans Baltzerssøn F. († 1609), fra 1592 prest ved Korskirken i Bergen og forfatter, var kanskje en slektning.
  • Friele. Slekt fra Bergen. Christian Frederik Gottfried F. (1821–1899), født i Bergen, sjefredaktør av Morgenbladet 1865–1893.
  • Friis. Dlere danske adelsslekter. 1. F. til Hesselager, kjent fra ca. 1370, utdødd 1762. Til denne hørte kanslerne Johan F. (1494–1570) og Christian F. (1566–1616). 2. F. fra Vedsærgaard, muligens av samme opprinnelse som foregående, kjent fra ca. 1330. Til denne hørte greve Mogens F. (1623–1675) som 1672 opprettet grevskapet Frijsenborg. Mannslinjen døde ut 1763. En kognatisk ren fører navnet Krag-Juel-Vind-Frijs. 3. F. fra Haraldskær, kjent fra ca. 1360, døde ut 1727. En kognatisk linje er slekten Beck-Friis. Jørgen Friis († 1616), lensherre på Akershus og Norges rikes stattholder 1601†1608, senere dansk riksråd.
  • Friis 1. F. fra Landvig, en adelsslekt som stammer fra lagmann over Agdesiden, Jacob F. († ca. 1605), eier av gården Landvik i Hommedal i Aust-Agder. Slekten døde ut 1727. Admiral Jesper F. (ca. 1605–1670).
  • Friis 2. Slekt som stammer fra Mats Lucassen († 1682), rådmann i Svendborg. Innvandret med sogneprest i Hafslo, Niels F. (1741–1814).
  • Frimann. Slekt av dansk opprinnelse. Innvandret med Johan Frederik Clausøn F. (1630–1707), forvalter over Halsnøy klosters gods. Den nålevende slekt stammer fra hans sønnesønns sønn, prost Isak Severin F. (1750–1811), sogneprest i Overhalla. Claus F. (1746–1829), dikterprest. Broren Peter Harboe F. (1752–1839), forfatter, lyriker.
  • Frich.
  • Frost.
  • Frydenlund.
  • Frøchen (Fröchen, Freuchen). Slekt fra Bergen, opprinnelig fra Tyskland.
  • Frøen. Slekt som har navn fra gården Frøn i Vestre Aker.
  • Frölich 1. Norsk slekt, innvandret fra Sverige. Eldste kjente stamfar er en svensk bartskjær Gottfried F. Hans sønn, Marcus F. (ca. 1637–1690), ble stadskirurg i Christiania. Litt.: H. Krog Steffens, Norske Slægter 1912 s. 120–122.
  • Frölich 2. Slekt som stammer fra skogfoged på Sjælland, Christopher Friederich F. (1772–1856), født i Polen. Hans sønn var bankdirektør i Christiania, Fritz Heinrich F. (1807–1877), født i Hørsholm på Sjælland, forretningsmann. Tok 1835 borgerskap i Christiania.
  • Fuglesang. Norsk slekt som stammer fra Mathias Bentsen F. (ca. 1660–1717), skredder i Moss. Mannslinjen døde ut med hans sønnesønn, skipskaptein i Drøbak Jacob F. (1743–1805), men en kognatisk linje utgår fra hans søstersønn, tollbetjent i Porsgrunn, Jacob Jørgensen F. (ca. 1778–1843). Litt.: A.C. Busch: Slegten Fuglesang fra Moss (1921).
  • Fyhn.
  • Fürst. Norsk slekt av østerrisk opprinnelse. Innvandret med Johannes Dødeloff F. (1710–1791), bataljonskirurg i Fredrikstad, senere kjøpmann i Risør. Fra hans sønner, skipsreder og konsul i Risør, Valentin F. (1748–1825) og skipsreder i Arendal, Christopher F. (1749–1829), utgår to grener.
  • Færden. Norsk slekt med navn fra gården F. i Norderhov på Ringerike. Eldste kjente stamfar er Anders Knudsen (ca. 1680–1779), som eide gården Burud i Norderhov. Hans sønnesønn, Anders Olsen F. (1765–1840), kjøpte gården F. i 1786. Fra hans sønner, Ole Andersen F. (1791–1852) og Thor Andersen F. (1804–1879), som overtok gården Klekken i Norderhov, utgår 2 hovedgrener. Litt.: Sverre Sandberg: Ringeriksslekten Færden (1963).

G

  • Gaas. Claus Hanssøn Gaas (Gantzius) (ca. 1625–1694), prest i Borgund, fra 1670 sogneprest i Ulstein, forfatter.
  • Gabel. Christoffer G. (1617–1673), født i Glückstadt, dansk adelsmann og stattholder i København, viktig rolle ved eneveldets innføring i 1660. Frederik G. (født i Bremen i 1640-årene, † 1708), visesatttholder i Norge fra 1700, fra 1704 formann i Slottsloven på Akershus. Christian Carl G. (1679–1748), sjøoffiser.
  • Gad. Slekt fra Bergen, trolig innvandret fra Danmark. Cille G. (ca. 1575–1711), trolig født i Bergen, lærd kvinne med god utdannelse, behersket både gresk og latin, mistet alt hun eide ved bybrannen i 1702, dømt til døden 1704 for barnedrap, men senere benådet av kongen. Flyttet etter fangenskapet til København med sin gamle far (Knud) og døde der i pesten (1711).
  • Gade. Norsk slekt som innvandret fra Tyskland med Friedrich Georg G. (1746–1776), landkirurg i Finnmark. Den nålevende slekt stammer fra hans sønnesønn, kjøpmann i Bergen, Fredrik Georg G. (1807–1859). Slektens opprinnelse er Lüneburg, nå i Niedersachsen). Litt.: Norske Slægter 1912 s. 122–123. Ingeborg Gade: Stamtavle over slegtene Gade og Wallem (bind 1, 1921).
  • Galle. Norsk adelsslekt fra middelalderen. Blant dens fremste representanter er riksråden Sven G., høvedsmann på Akershus 1470, og hans sønner Gaute G. til Nygård i Glemmen († ca. 1553), høvedsmann på Båhus, og Olav G. til Tomb i Råde († 1531), lensherre over Akershus og stattholder sønnafjells 1525–1527. Slekten døde ut i slutten av 1600-tallet, etter å ha utvandret til Danmark omkring 1600–25.
  • Galtung 1. Norsk adelsslekt fra middelalderen, del av slekten fra Hatteberg og Mel i Kvinnherad, kjent fra 1200-tallet. Utdødd på mannssiden med Gaute Eriksson (G.) ca. 1413. Navnet oppsto på begynnelsen av 1300-tallet med Sigurd Gautsson Galte. Slekten førte en galte i våpnet.
  • Galtung 2. Norsk adelsslekt som kan føres tilbake til 1519, (Johans på Aga i Ullensvang). Trolig etterkommer til Galtung 1. Giftet seg til Jondal i Hardanger. Admiral Lauritz Galtung til Torsnes (ca. 1610–1661). Norske Slægter 1912 s. 123–127.
  • Garben 1. Slekt innvandret fra Tyskland. Balthazar Nicolai G. (1794–1867), arkitekt, generalmajor, kammerherre hos Karl Johan 1839. Norske Slægter 1912 s. 128.
  • Garben 2. Norsk slekt, stammer kognatisk fra Garben I. Norske Slægter 1912 s. 128.
  • Garmann. Norsk slekt innvandert fra hertugdømmene. Eldste kjente stamfar er Johan G. (ca. 1580–1651), som var rådmann i Haderslev, men flyttet til Norge 1628 med leidebrev fra Christian 4. og slo seg ned som kjøpmann på Bragernes. Senere ble han faktor ved Kongsberg sølvverk. Den nålevende slekt stammer fra hans sønnesønns sønnesønn, sorenskriver Johan G. (1717–1870). Herman G. (1612–1674), embedsmann av dansk ætt, utdannet i Tyskland, kom til Norge 1630 som underskriver på Akershus hos stattholderen Christoffer Urne, tollskriver i Bergen 1636, borger i Bergen 1648, rådmann samme år, byens første magistratspresident 1675, stor jordegodseier, var bosatt på Store Sandvikens gård. Johan Henrik G. (1673–1748), f. i Aker, oberst og godseier, arvet 1701 gårdene Vestre Grefsen og Hovin i Aker, kom ved giftermål 1718 i besittelse av Frogner, Øvre Blindern, Søndre Tåsen, asle og Åsen, var bosatt på Hovin. Litt.: Norsk slektskalender II (1951) s. 97–104.
  • Gartner. Christian G (Hansen) († 1716), gartner, født i anmark, innvandret 1670 med amtmann Peder Tønder. Slo seg ca. 1675 ned i Trondhjem, der han drev som anleggsgartner (bl a på Kalvksinnet) og hadde stor innflytelse på hagebrukets utvikling rundt byen. Han fikk senere sin egen kjøpmannsforretning, utga 1674 en hagebok.
  • Gasmann.
  • Gedde. Slekt fra Danmark og hertugdømmene. Hans Christopher G. (1738–1817), f. i Oldenburg, kommandant på Kongsvinger 1769, senere i Fredrikstad 1793–1802, fra 1796 direktør for Norges mil. oppmåling. Ble holdt ansvarlig for festningenes mangler ved det engelske bombardementet av København 1807, dømt til døden men benådet 1809. Friedrich Christopher G. (1781–1840), ingeniøroffiser, leder av havnevesenet, tollinspektør. Norske Slægter 1912 s. 128–130.
  • Geelmuyden. Norsk slekt av nederlandsk opprinnelse. Eldste kjente stamfar er Gert Adriansen G. (ca. 1632–1701), kjøpmann i Bergen. En gren av slekten ble adlet i 1783 som Gyldenkrantz. Jacob van der Wida G. (1704–1768), pionér i Grønlandshandelen, født i Bergen, siden handels- og skipsreder i Grimstad. Broren Niels Christian G. (1706–1770) anla kolonien Frederikshaab på Grønland 1742. Astronomen Hans G. (1844–1920).
  • Gerhardsen.
  • Germeten.
  • Gerner. Norsk slekt innvandret fra Danmark. Henrik G. (1781–1837), f. i Moss, forretningsmann og stortingsmann 1815–1818. Grunnla 1824 en mølleindustri i Moss. Gerner Mathisen Rederi-AS i Oslo. Norske Slægter 1912 s. 130–131.
  • Getz. Norsk slekt av tysk opprinnelse – fra Schwartzwald. Innvandret til Trondhjem med konditor og klobbvert Johan Bernhardus Nepomuk G. (1773–1824). Den nålevende slekt stammer fra hans sønner, bankdirektør Michael G. (1816–1875) og kjøpmann Anton Lauritz G. (1817–1868). Bernhard G. (1850–1901), professor i strafferett ved Christiania universitet, riksadvokat 1889–1901. Litt.: H. Krog Steffens: Norske Slægter 1912 s. 131–134.
  • Gierløff (Gierlöff).
  • Gisholt.
  • Giske-ætten. Norsk stormannsætt fra middelalderen, kjent fra omkring år 1000, stammet fra Torberg Arnesson av Arnmødlingætten (bror til Finn Arnesson og Kalv Arnesson) og Erling Skjalgssons datter Ragnhild. Giske-ætten døde ut på mannssiden i 1265. Gjennom flere kvinneledd kan slekten føres ned til Bjarkøy-ætten. Litt.: Christian C.A. Lange (ca. 1860). P. Fylling: Giskeætten (1883).
  • Giæver.
  • Gjelsvik.
  • Gjengedal.
  • Gjerdrum.
  • Gjerløw.
  • Gjertsen (fra Froland). Fredrik G. (1831–1904), skolemann og forfatter, opprettet i 1869 en latin- og realskole i Christiania. Norske Slægter 1915 s. 58–60.
  • Gjessing.
  • Gjærvoll.
  • Gjør (Gjör). Norsk slekt som kan føres tilbake til Nicolaus Andersen, underkonstabel i Helsingør. Hans sønnesønn, Salomon G. (1744–1806), innvandret og ble rektor ved Christiansands katedralskole. Norsk slektskalender I (1949) s. 68–72.
  • Glad 1. Norsk slekt på 1500-tallet i Oslo. Olav Glad, borgemester 1585–91. Det er uvisst om denne slekten står i slektskap med Rasmus Glad (1526–1682), kalt Erasmus Lætus, dansk humanist, professor ved Københavns universitet, adlet 1569, kjent forfatter, som også hadde tilknytning til Oslo.
  • Glad 2. Norsk slekt som stammer fra Christopher Eriksen G. († 1619), sogneprest i Vågå i Gudbrandsdalen. Kanskje etterkommer til Glad 1. Navnet er også opptatt av en kognatisk linje som utgår fra sersjant i Elverum, Størk Christophersen G. (1661–1733). Christian G. (1794–1866), f. i Aker, generalmajor, kommandant på Akershus 1854, beplantet området på Akershus festning. Litt.: H. Munthe: En gammel militærslægt i Elverum (1905).
  • Gladtved.
  • Gleditsch. Norsk slekt av slavisk opprinnelse, kjent fra ca. 1600. Innvandret med premierløytnant ved Akershusiske dragonregiment, Carl August Ludvig von G. (1759–1810), født i Sachsen. Jens Gran G. (1860–1931), biskop i Nidaros. Kristen Gran G. (1867–1946), oberstløytnant, sjef for landkartverket ved Norges geografiske oppmåling. Litt.: M. Gleditsch: Stamtavle over slægten Gleditsch (ny utg. 1965).
  • Glückstadt. Isak Moses Hartvig G. (1839–1910), dansk finansmann, drev bankierforretning i Christiania 1865–1870, var 1870–72 direktør for Den norske Creditbank. Navn etter byen G. vest for Hamburg.
  • Gløersen. Norsk slekt som stammer fra Halvard Hågensen Rønneld (ca. 1580–1660), lensmann i Skjeberg. Hans sønnesønn, lensmann Gløer Jonsen Rønneld (ca. 1640–1713), var far til kjøpmann på Fredrikshald Ole G. (ca. 1673–1734), stamfar til den agnatiske gren, og Karen G., gift med Jørgen Hansen Guslund i Skjeberg. Fram dem utgår en kognatisk gren. Ole Kristian G. (1838–1916), forfatter og skolemann. Litt.: C. Holmsen: Slekten Gløersen (1929).
  • Godager. Skipsrederiet Odd Godager & Co., Oslo 1931.
  • Godal.
  • Golden. Norsk slekt med navn etter gården Gollen i Enningdalen. Brukseier Jens Madsen G. (1835–1919) overtok gården Berby, som ennå er i slektens eie, og hvor det i G.s tid har vært drevet husmor- og hagebruksskole.
  • Gording.
  • Graff. Rolf G. (1898–1945), offiser.
  • Graff-Wang. Rederiet Graff-Wang & Evjen, Oslo 1953.
  • Gram. Norsk slekt av dansk opprinnelse, som føres tilbake til Mads Nielsen G. († 1601), sogneprest i Fron i Gudbrandsdalen. Hans sønn, fogd i Gudbrandsdalen, Laurits Madssen G. (ca. 1570–1645). Niels Gram (1664–1713), prest og eventyrer. Den nålevende slekt stammer fra sorenskriver i Ringerike og Hallingdal, Jens G. (1780–1824). Norske Slægter 1912 s. 134–136. Norsk slektskalender I (1949) s. 73–80. Norsk slektshistorisk tidsskrift xxii (1970).
  • Gran. Norsk slekt. Eldste kjente stamfar er Henrich G. (1721–1779), kjøpmann i Bergen. Fra hans sønn, kjøpmann og stadskaptein i Bergen, Jens G. (1758–1828), utgår flere linjer. Jens G. (1794–1881), kjøpmann og bankadministrator, stortingsmann. Litt.: H. Krog Steffens: Norske Slægter 1912 s. 136–140.
  • Grande.
  • Granum.
  • Green. To norske adelslekter fra senmiddelalderen, begge knyttet til Båhuslen, Green av Rossø og Green av Sundsby, kjent fra tiden omkring 1500. Til den siste slekten hørte Norges rikskansler, Anders Green til Sundsby (1550–1614), som bl annet ledet revisjonen av Christian 4.s norske lov (Landsloven) 1601–1604.
  • Grepp.
  • Gresvig. Aksel Johan G. (1876–1958), f. i Fredrikstad, forretningsmann og idrettsmann, eier av en sykkel-, våpen- og sportsforretning med egen moderne fabrikk (fra 1939). Sønnen Knut Skjolden G. (1915–), eier av formaet Gresvig.
  • Grette. Sverre G. (1888–1959), leder av høyfjellskommisjonen 1933–1936, høyesterettsjustitiarius 1952–1958.
  • Greve. Norsk slekt av nederlandsk opprinnelse. Innvandret til Bergen på begynnelsen av 1600-tallet med Rollef G. Den nålevende slekt stammer fra hans sønnesønns sønn, gullsmed i Bergen, Jan Arentsen G. (1705–1773). Litt.: O. Ingstad: Slekten Greve 1943).
  • Grieg. Norsk slekt av skotsk opprinnelse. Eldste kjente stamfar er John G. (1702–1774), gårdbruker i Cainbulgh, Aberdeenshire. Hans to sønner Alexander G. (1739–1803) og James G. (1747–1811) bosatte seg begge i Bergen som kjøpmenn. Georg Herman G. (1826–1910), boktrykker. Edvard Hagerup G. (1843–1907), komponist. Joachim G. (1849–1932), skipsmegler. John G. (1856–1905), boktrykker og forlegger. Harald Vollan G. (1894–), forlagsdirektør. Nordahl G. (1902–1943), dikter. Sigurd G. 1894–), arkeolog. Rederiet Halfdan Grieg & Co. Ltd. Litt: Norsk slektskalender II (1951) s. 105–115.
  • Grimelund.
  • Grimsgaard.
  • Grosch. Norsk gren av en tysk slekt. Heinrich August G. (1763–1843), maler og grafiker, f. i Lübeck, innvandret 1810. Hans sønn, Christian Henrik G. (1801–1865), arkitekt, stadskonduktør i Christiania fra 1828. Hans sønn, Henrik August G. (1848–1929), museumskonservator.
  • Groth. Henrik Johan Florentz G. (1903–), forlagsredaktør. Helge Otto Aars G. (1913–1966), litteraturhistoriker.
  • Grubbe. Dansk adelsslekt, kjent siden middelalderen, utdøde i Danmark med Tønne G. til Lystrup (1651–1721). Sivert G. (1566–1636), dansk adelsmann, kansellisekretær i København. Ulrik Grubbe, kjøpmann i Christiania på 1700-tallet, som Grubbegate er oppkalt etter.
  • Grundt.
  • Grung.
  • Grüner 1 (myntmesterslekten). Slekt av dansk opprinnelse. Eldste kjente stamfar er Peter G. († 1650), myntmester i København, fra 1643 myntmester i Christiania. Den nålevende agnatiske gren utgår fra hans sønnesønn, sogneprest i Hedrum, Friederich G. (1655–1741). Navnet føres også av en kognatisk linje. Friederich Grüner († 1674), myntmester i Christiania fra 1651 etter sin far, Peter G. Eide fra 1672 Nedre Foss i Aker med Kongens Mølle, en eiendom som har gitt navnet til Grünerløkka. Litt.: Norske Slægter 1912 s. 140–141. G. Grüner: Myntmester Peter Grüner og hans efterkommere (1936).
  • Grüner 2 (fra Svendborg, Als, i Schleswig, nå i Danmark). Norske Slægter 1912 s. 141–143.
  • Grøn.
  • Grøndahl. Norsk slekt som føres tilbake til Christopher Flindrum i Ullensaker (ca 1600). Sønnesønnen Christopher Borgjerssøn (ca 1662–1742) ble eier av gården Østre Grøndalen i Ullensaker. Hans sønnesønns sønn var Christopher Andersen G. (1784–1864), grunnleggeren av boktrykkerfirmaet Grøndahl & Søn i Christiania. Anders Tandberg G. 1872–1953), boktrykker og bokhandler. Carl Christian G. (1915–), boktrykker. Litt.: W. P. Sommerfeldt: Boktrykker Christopher Grøndahls efterkommere (1916, ny utg. ved Elisa Tandberg 1950).
  • Grønvold. Norsk slekt, eldste kjente stamfar er fenrik Morten Hågensen G. på Stord (f. ca 1658), gift med adelige Else Elisabeth Orning. Den nålevende slekt stammer fra hans to sønnesønner, oberstløytnant Friderich Martinus G. (1721–1809) og oberstløytnant Bernt Christian G. (1729–1797). Andre grener opptok navnet Orning.
  • Grøstad.
  • Graah. David G. (1803–1887), f. ved Thisted i Danmark, kjøpmann, legatstifter, tok 1830 handelsborgerskap i Christiania, stiftet foreningen for dyrenes beskyttelse. Broren Knud G (1817–1909), innvandret 1835, anla bomullsspinneri og veveri, som sønnen Knud G. (1856–1908) førte videre.
  • Gude. Norsk slekt som antageligvis stammer fra Rendsburg i Holstein. Innvandret med Nicolaus G. (1624–1696), urmaker i Bergen. Den nålevende slekt stammer fra hans sønnesønns sønn, kjøpmann i Moss, Just Herman G. (1728–1799). Hans sønn var Hans Angell Gude (1771–1814), godseier og embedsmann, f. i Moss, overkrigskommissær 1810, drept på mystisk vis. Hans Fredrik G. (1825–1903), maler, f. i Christiania. Litt.: Magda Gude: Oplysninger om slekten G. (1935).
  • Gullestad.
  • Gullowsen.
  • Gullvåg.
  • Gunnerus. Johan Ernst G. (1718–1773), f. i Christiania, biskop, stifter av det kgl norske Videnskabers Selskab i Trondhjem.
  • Gustafson. Gabriel Adolf G. (1853–1915), f. i Visby på Gotland, professor i arkeologi ved Kristiania universitet.
  • Gyldenkrantz. Norsk adelsslekt. Joachim Christian Geelmuyden (1730–1795), generalkrigskommissær i Bergen, ble i 1783 adlet under navnet G. Slekten døde ut allerede etter et par generasjoner.
  • Gyldenløve. Norsk adelsslekt. Henrik Jensson, ridder, eier av Austrått fra 1453. Sønnen Nils Henriksson († 1523), ridder og rikshovmester, var gidft med fru Ingerd Ottesdotter ("fru Inger til Austråt"). Deres fem døtre ble gift med danske adelsmenn og har en tallrik etterslekt. Navnet Gyldenløve ble også benyttet om en rekke uektefødte sønner av kongens, særlig kong Christian 4. og Christian 5.
  • Gyldenstjerne.
  • Gaarder.
  • Gaas. Hans G. (ca 1500–1578), av fynsk adelsslekt, biskop i Trondhjem. Hadde studert i Wittenberg, magister fra København 1548, biskop 1549. Litt.: A. Chr. Bang: Den norske Kirkes Historie i Reformasjonsaarhundretet (1895). Steinar Imsen: Superindendenten (198x).

H

  • Haanshus.
  • Hagemann
  • Hagerup
  • Hall
  • Halling
  • Hals
  • Hammond
  • von Hanno
  • Hanssen (Mauritz)
  • Hansteen
  • Harbitz
  • Harboe
  • Harlem
  • Harris
  • Haslund
  • Hauge
  • Hegna
  • Heidenreich
  • Hellesen
  • Helliesen
  • Helsing
  • Heltberg
  • Heltzen
  • Herlofsson
  • Hertzberg
  • Hesselberg
  • Heuch (fra Skien, opprinnelig innvandrerslekt). Norske Slægter 1915 s. 86–88.
  • Heyerdahl
  • Hille
  • Hiorth
  • Hiorthdahl
  • Hirsch
  • Hofgaard
  • Holmboe
  • Holmesland
  • Holmsen
  • Holst
  • Hopstock
  • Horn
  • Houen
  • Houge
  • Hougen
  • Hval
  • Hvoslef
  • Haavardsholm

I

  • Ingvaldsen
  • Irgens
  • Isaachsen
  • Isdahl (fra Kristiansand).

J

  • Jackhelln (fra Tyskland eller Frisland). Norske Slægter 1915 s. 112–114.
  • Jansson
  • Jarmann
  • Jebsen
  • Jensen
  • Jervel, Jervell
  • Johansen (fra Stamsund).
  • Johnson
  • Jordan (fra Hansestadt Rostock).
  • Juel
  • Juul
  • Jæger

K

  • Kaarbø
  • Kaas og Munthe-Kaas (dansk adelsslekt). Norske Slægter 1915 s. 114–117.
  • Kahrs
  • Keilhau
  • van Kervel
  • Kildal
  • Kilde
  • Kirsebom
  • Kjerschow
  • Kjøsterud
  • Klavenes
  • Klem
  • Kloed (kjent i Oslo fra ca 1590, muligens fra Holland).
  • Kloumann
  • Klüver
  • Kløcher (Klöcher).
  • Knagenhielm (fra Nørreherred ved Randers). Norske Slægter 1912 s. 167–169.
  • Knap
  • Knoph
  • Koht
  • Koren
  • von Koss
  • Krag
  • Krebs
  • Krefting
  • von Krogh
  • Krogh
  • Krog
  • Krohn
  • Kröpelin (Kroepelin, Kröpelien), adelsslekten, borgerslekten i Bergen*.
  • Kvale.
  • Kyhn

L

  • Lambrechts
  • Lammers
  • Lampe
  • Landmark
  • Lange
  • Langberg
  • Langfeldt
  • Lassen
  • Lehmkuhl
  • Lerche
  • Leth
  • Lexow
  • Lieblein
  • Lindboe (muligens fra Værdal, Sør-Trøndelag). Norske Slægter 1915 s. 151–154.
  • Linthoe
  • Lorch
  • Lothe
  • Lossius
  • Lothe
  • Lous
  • Lund (fra Rødenes).
  • Lunde
  • Lundgreen
  • Lundh
  • Lyche
  • vob der Lühe
  • Lyng
  • Lysholm (fra Als og Flensburg, begge i Schleswig, Als er nå dansk). Norske Slægter 1915 s. 160–162.
  • Løberg
  • Løvenskiold (Lövenskiold, Lövenschiold, opprinnelig Leopoldus, fra Hansestadt Lübeck). Norske Slægter 1912 s. 194–197.
  • Laache

M

  • Magnus
  • Malthe
  • Mamen
  • Mannsåker
  • Manthey
  • Martens
  • Matheson
  • Meidell (fra Danmark, opprinnelig tysk). Norske Slægter 1915 s. 164–177.
  • Meier
  • Meinertz
  • Meinich
  • Mellbye
  • Meltzer
  • Meyer (fra Christiania, men opprinnelig innvandrerslekt). Norske Slægter 1912 s. 199–200.
  • Meyer (Gert).
  • Michelet (fra Metz, Elsass, Frankrike). Norske Slægter 1912 s. 200–204.
  • Midelfart, Middelfart (fra Trondheim, sannsynligvis fra Middelfart, Fyn). Norsk slektskalender II (1951) s. 138–143.
  • Moestue
  • Mohn
  • Mohr
  • Monrad
  • Morgenstjerne
  • Mowinkel
  • Mulvad
  • Mund (dansk adelsslekt, muligens fra Mecklenburg). Norske Slægter 1915 s. 181–182.
  • Munthe (fra Hansestadt Lübeck), grener fra Sogn og Romsdalen. Norsk slektskalender II (1951) s. 144–163.
  • Muus
  • Müller
  • Münster
  • Möller (fra Porsgrunn).
  • Møller (Möller; på Thorsø i Borge, Østfold).
  • Møllhausen (Möllhausen).
  • Mørch (Mörch).
  • Møystad

N

  • Nagel*
  • Nannestad
  • Narvesen
  • Narvestad
  • Natvig
  • Neumann
  • Nickelsen
  • Nielsen (fra Christiania, navnet etablert ca 1800, også slekten Tank). Norske Slægter 1912 s. 209–211.
  • Nilsson
  • Nissen II. Vestlandsslekten (fra Neumünster i Holstein). Norsk slektskalender I (1949) s. 203–211.
  • Næser
  • Nørregaard (Nörregaard).

O

  • Oftedal
  • von der Ohe
  • Olafsen
  • Olrog
  • Omejer
  • Omsted
  • Oppegaard
  • Oppen
  • Ording
  • Ottesen
  • Oxholm

P

  • Parelius
  • Paus
  • Pavels
  • Peterson (fra Moss, opprinnelig fra Schleswig). Norske Slægter 1915 s. 193–194.
  • Pharo, Pharoe
  • Plathe
  • Platou
  • Poppe
  • Prahl
  • Preuss
  • Prydz
  • Prytz
  • Paasche

Q

  • Qvam

R

  • Ramm
  • Randers
  • Rasch
  • Reichborn-Kjennerud
  • Reimers
  • Reinhardt
  • Reusch
  • Richter
  • Riddervold
  • Rieber
  • Ring
  • Rode
  • Rogge
  • Rogne
  • Rognebye
  • Rognlien
  • Rolfsen
  • Rosenvinge
  • Roshaug
  • Rosing
  • (von) Rummelhoff, militærslekten (fra Ösel i Estland). Norsk slektskalender III (1979) s. 155–182.
  • Rummelhoff 2, familien Tronstrøm (fra Båstad, Østfold). Norsk slektskalender III (1979) s. 183–185.
  • Rygh
  • Rynning
  • Rytterager
  • Ræder
  • Røer
  • Rømcke (Römcke).
  • Rønneberg
  • Rørdam (Rördam).

S

  • Salicath
  • Salvesen
  • Samson
  • Sandberg
  • Sander
  • Saxlund
  • Scharfenberg
  • Scheen
  • Schibsbye
  • Schibsted
  • Schilling
  • Schive
  • Schnitter
  • Schrøder (Schröder).
  • Schumann
  • Schønning (Schönning; Grøte-ætten fra Steigen). Norske Slægter 1912 s. 226–230.
  • Schøyen
  • Schaaning
  • Segelche
  • Selmer
  • Sem
  • Semb
  • de Seue
  • van Severn
  • Siewers
  • Sinding
  • Sissener
  • Sjølie
  • Skaar
  • Skjelderup
  • Slåtto
  • Smith (fra Tvedestrand, opprinnelig jysk). Norske Slægter 1915 s. 207–210.
  • Smith-Petersen
  • Sogn
  • Solberg
  • Sommerfeldt
  • Sommerschild
  • Sontum
  • Spørck (Spörck).
  • Stabell
  • Staff
  • Staib
  • Steen
  • Steenbuch
  • Steffens
  • Stenersen
  • Stephansen
  • Stillesen (fra Bragernes, muligens fra Holland). Norske Slægter 1912 s. 242–244.
  • Stockfleth
  • Stoltenberg
  • Storm
  • Stranger
  • Stray
  • Strøm
  • Støren
  • Støylen
  • Sundt (Den vestlandske Slægt, fra Egersund). Norske Slægter 1915 s. 214–220.
  • Sundt (fra Farsund)
  • Sverdrup
  • Synnestvedt
  • Sæhli
  • Søho(e)l

T

  • Tandberg
  • von Tangen (fra Diepholtz i Niedersachsen). Norske Slægter 1915 s. 222–224.
  • Thams
  • Theiste
  • Thomesen
  • Thomle
  • Thrane
  • Thrap
  • Thue
  • Thune
  • Thurmann
  • Telle
  • Tidemand
  • Tobiesen
  • Tofte
  • Torgersen
  • Torp
  • Tostrup
  • Tschudy
  • Tveito
  • Tybring
  • Tyrholm

U

  • Ueland
  • Uchermann
  • Unger
  • Ustvedt
  • Utne

V

  • Valeur
  • Vauvert
  • Vedeler
  • Vetlesen
  • Vigerust
  • Vislie
  • Volckmar
  • Voss
  • Vossgraff

W

  • Wedel-Jarlsberg (fra Pommern og Holstein). Norske Slægter 1912 s. 252–257.
  • Wahl
  • Wefring
  • Weidemann
  • Weider
  • Welhaven I (fra Riebnitz østligst i Mecklenburg, opprinnelig Wilhafen). Norske Slægter 1915 s. 233–236.
  • Wergeland II (kognatisk fra Wergeland). Norske Slægter 1915 s. 238–239.
  • Wessel I, II, III
  • Wesenberg
  • Wesseltoft
  • Wettergreen
  • Wexelsen
  • Wiborg
  • Widerøe (Wideröe).
  • Wiel (fra Strømsø og Stege, Danmark). Norske Slægter 1912 s. 257–258.
  • Wiese
  • Wiesener
  • Wilse
  • Wisbech
  • Wildhagen
  • Winsnes
  • Wisløff (Wislöff).
  • Wleugel
  • Worsøe (Worsöe).
  • Woxen
  • Wright
  • Wulfsberg
  • Wæringsaasen
  • Waaler

Y

  • Young

Z

  • Zernichow
  • Zetlitz

Ø

  • Øvergaard (Övergaard).
  • Øwre (Öwre).

Å

  • Aabel
  • Aarflot
  • Aavatsmarkx

Referanser

  1. Se Tore Vigerust (Genealogi.no).
  2. Denne wikiartikkelen vil gjengi innholdet slik det lød ved Vigerusts bortgang, men ev. skrivefeil vil bli rettet opp og lenker til slektsartikler på wikien samt noen illustrasjoner for å friske opp artikkelen vil bli tilføyd. Der det ikke er åpenbart hvilken slekt Vigerust tenkte på, som for eksempel Bredesen, Børresen og Christiansen, vil det bli opprettet lenke til en egen oversiktsside over ulike slekter med samme navn, som det eksempelvis er gjort for Mørch og Falch. Norsk slektsleksikon bygger på sidene Starten på et Leksikon over slekter i Norge, inkludert undersidene Leksikon over slekter i Norge: F og Leksikon over slekter i Norge: G. Adm.

Se også

Eksterne lenker