Fedraminne frå Sunnfjord og Mjøsbygdom (bok)

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til: navigasjon, søk
TittelFedraminne. Frå Sunnfjord og Mjøsbygdom
Forfatter(e)Raaheim, Martin
UtgivelsesstedHamar
Årstall1983
Sideantall221 s.
SpråkNorsk (nynorsk)
BibliotekkatalogOria
Digitalt tilgjengeligNB

Martin Raaheim (1904–1991)[1] ga ut Fedraminne. Frå Sunnfjord og Mjøsbygdom[2] i Oslo 1983.

Bokens oppbygning følger anetavle-prinsippet, der en persons kvinnelige og mannlige forfedre følges bakover i tid. Utgangspunktet var forfatterens barn, og ættleddene føres tilbake til middelalderen. Forfatteren har samlet et omfattende materiale til de mange biografiene. Boken har oversikt over kilder, notehenvisninger, ordliste og navneregister, og var ifølge anmelderen en av de beste utgivelsene i sitt slag.

Omtaler og anmeldelser

Lege og formann i NSF Per Seland anmeldte Fedraminne. Frå Sunnfjord og Mjøsbygdom i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1989–90[3] under signaturen P.S.

«Når folk først blir interessert i slektsforskning er det gjerne anetavlen man i første omgang forsøker å fylle ut. En slik vil ofte føles uinteressant så sant man ikke kan ikle personene litt «kjøtt og blod», med andre ord: fremskaffe litt opplysninger om de forskjellige personer. Det er flere som har forsøkt seg med anetavle i bokform. Det har da vært vanlig at man tar for seg generasjon for generasjon og lister opp alle de forfedrene man kjenner til. Kommer man langt tilbake i tiden blir det riktignok ikke særlig mange i de siste slektsleddene.

Forfatterne av slike anetavle-bøker har ikke alle vært like heldige med deres utforming. Ikke sjelden har de vært lite oversiktlige og vanskelige å finne frem i. Martin Raaheims bok representerer en unntagelse. Den er faktisk et eksempel til efterfølgelse. Raaheim tar sitt utgangspunkt i sine barns forfedre.

Selv er han fra Gaular i Sunnfjord mens hans kone var fra Ringsaker. Man får derfor en betydelig spredning blant anene både fra Vestlandet og Østlandet. Og når man kommer tilbake til 1600-tallet og tidligere kommer forfedrene inn i mange kjente slekter, såsom Aspa-slekten fra Nordmøre, Aalstad-slekten fra Vang på Hedemarken og mange flere.

Det som særpreger Raaheim er at han synes være meget kritisk til kildene, og han er nøye med å oppgi hvorfra han har sine opplysninger. Blant annet har han et kapitel «Merknader og tilvisingar» med hele 226 punkter. Boken har dertil navneregister, stedsnavnregister samt et register over «Ymse ættgreiner». Videre finner man en god veiledning om hvordan man skal bruke boken, dertil diverse andre kapitler om navn og gårdsnavn m.m.

Boken har også et kapitel med «Ordtydingar», og her er da forklart betydningen av mange av de ord man finner i gamle skrifter. Alt i alt er dette en av de beste «anetavle-bøker» jeg har sett. P.S.»

Referanser

  1. Digitalarkivet (Folkehelseinstituttet). Døde 1951–2014.
  2. Raaheim, Martin. Fedraminne. Frå Sunnfjord og Mjøsbygdom, Hamar, 1983.
  3. P[er] S[eland]: «Martin Raaheim. Fedraminne. Frå Sunnfjord og Mjøsbygdom», NST, bind 32, 1989–90, s. 195.

Litteratur