Setton (gård i Fluberg sogn)

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til: navigasjon, søk
Setton
Lokalisering
OmrådeFluberg
KommuneSøndre Land
FylkeOppland
Historiske fakta
Gårdsnr8
Bruksnr1
Oluf Rygh Norske Gaardnavne
Bind4
Side180

Gården Setton ligger på vestsiden av Randsfjorden i Fluberg sogn. I odelsjordeboken 1624 oppføres Oluf Settum med 1 hud og 3 skinn i Issegrim, 6 skilling i Eltunn øde og 4 settinger korn i Skie. Tosten Sæthoenn oppføres i koppskattmanntallet 1645 med kvinne og to tjenestejenter.

I manntallet av 1666 var Setton fullgård og hadde en skyld på 1 skinn, 2 tunger og 1 ½ hud, brukeren var 57 år gamle Torsten Ingebretsen, som oppføres med tre sønner; Ingebret Torstensen, 11 år og Gunder Torstensen, 8 år, Anders Torstensen, 6 år. I manntallet nevnes også tjenestedrengen Haldor Lauridtzøn på 15 år og den 40 år gamle husmannen Knud Rasmussen.[1]

I matrikkel fra 1670 er brukeren Hans. Claus Throndsen på Bragernes eier 1 pund tunge og Witkind Huuses arvinger eier 1 ½ hud.

I 1757 var gården pantsatt til sorenskriver Gløer Gløersen (-1788). I 1797 overdro Gløersens svigersønn, sorenskriver Stephan Barclay Meidell (1734–1808) Septon til lensmann Hans Christian Nimb (1748–1824) for 3700 rdlr.

I folketellingen 1801 finner vi lensmann og 1st forlikelseskommisær, Hans Christian Nimb som husbonde på Setton, med ektefelle og to barn. På gården var det seks tjenestefolk og et legdslem. Setton hadde fem husmannsplasser med til sammen 16 beboere.[2] Hans Christian Nimb kjøpte i 1804 gården Granum (gård i Fluberg sogn).


O. Rygh: Norske Gaardnavne: 8. Setton. Udt. sæ1ttó:n. -- Sethum 1578. Setum 1592. Settum 1595. Setunn 1604.1/1. Seten med Ørne 1669. Setung 1723.1/1.

Bd. II S. 28 antages det som en Mulighed, at dette Navn er det samme som Sigton (udt. Sé2kktón) i Kraakstad, GN. 6, der i MA. skrives Sig- túnir. Det sidste Navn er sikkert det samme som det bekjendte Sigtuna i Upland. Navnet forekommer ogsaa paa et Par andre Steder i Sverige, men ikke ellers i Norge, og det tør være sandsynligt, at alle de andre Steder af dette Navn ere opkaldte efter det uplandske, der maa have været vidtom bekjendt i den senere Del af den hedenske Tid. 1ste Led i Sigtúnir er formodentlig af samme Oprindelse som Sig- i mange dermed begyndende Personnavne (Sigurðr, Sigríðr osv.); det forklares i disse af sigr, Seier, som betegnende Seier, Lykke. 2det Led er tún n., der i Flt. som vanlig er gaaet over til Hunkjønsord (Indl. S. 11 f.).

Referanser

Litteratur

  • C.S. Schilbred. Boka om Land V, gårds- og slektshistorie for Fluberg. Utgitt av Land museum, Oslo 1981.