Folketelling
En folketelling er en måte for offentlige myndigheter å skaffe eller vedlikeholde informasjon om befolkningen i et område. Hensikten med folketellingene har variert fra skatteinnkreving og utskriving av soldater til rene statistiske formål.[1]
Den første systematiske folketellingen i Norge ble gjennomført i 1769, og fra 1801 ble disse gjennomført med navn. Før dette finnes det manntall som hadde som hovedhensikt å skaffe oversikt over den (hovedsaklig) mannlige delen av befolkningen som grunnlag for skatt eller militærtjeneste.
Folketellingene i 1801, 1865, 1875, 1900 og 1910 er nominative, det vil si at den oppgir alle navn i husstanden. Disse er digitaliserte og tilgjengelig i søkbar form på Digitalarkivet og hos Registreringssentral for historiske data.