Riksvåpen

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til: navigasjon, søk
Norges kongevåpen ca. 1280, i nest nederste rad på side fra våpenbok Wijnbergen
Norges løve med hellebard i oblatsegl fra kong Karl Johan
Norges riksvåpen i versjon fra 1844, under kongemonogram, omgitt av kvister og akantusslyngninger, på stemplet papir
Norges riksvåpen versjon 1905 brukt i 1925 av Justisdepartementet
Norges riksvåpen som brukt av Stortinget fra 2016

Riksvåpen eller statsvåpen er våpenskjold brukt av et selvstendig lands øverste, statlige myndigheter. De forskjellige landenes riksvåpen avviker som oftest mer eller mindre fra monarkenes våpen (kongevåpen, fyrstevåpen o.l.). Men både Norges og flere andre lands riksvåpen begynte som monarkens person- eller slektsvåpen. Dette våpenet gikk så over til å bli landets våpen da nye slekter overtok styringen og maktposisjonene. Ofte ble riksvåpen for et land kombinert i skjold med andre lands og/eller herskeres våpen, slik vi i dag ser i bl.a. Danmark, Storbritannia og Sverige.

Historie

Norges riksvåpen ble tatt i bruk på 1200-tallet, men med bare en opprett løve i skjoldet. Fra ca. 1280 fikk denne løven en øks i labbene og en krone på hodet. Fargene (tinkturene) er antakelig allerede fra først av rød bunn med gull løve, mens øksen hadde gullskaft og sølvblad, med gullkrone på løvehodet. I kongesagaene påstår Snorre at Magnus Berrføtt hadde en løve i skjoldet, men det antas å være uhistorisk. Valget av løve i Norge var antakelig fordi løven hadde gammel, internasjonal tradisjon og høy prestisje som kongesymbol. Løver finner vi i flere lands våpen, men de enkelte landenes riksvåpen har etter hvert skilt seg fra hverandre gjennom å få tilleggsfigurer og/eller forskjellige heraldiske tinkturer, f.eks. Skottlands løve som er omgitt av en liljebord.

I Norges unionstid med Danmark fikk avbildninger av «den norske løven» et lengre skaft som gikk over til å bli en buet hellebard. I offisiell bruk fra 1844 ble hellebarden igjen erstattet med en kort øks. Fra 1905 ble riksvåpenets form noe strengere stilisert av Eilif Pettersen, fra ca. 1936 stilisert enda strengere i formgivning av Hallvard Trætteberg, med en siste offisiell og konsekvent stilisering i 1992 av Sverre Morken. Riksvåpenet er sist blitt offisielt fastsatt i kgl.res. av 19. mars 1937,[1] som også har en heraldisk beskrivelse (blasonering) av riksvåpenet på nynorsk. Spørsmål om offisiell bruk av riksvåpenet behandles av Utenriksdepartementet som også har utgitt veiledninger om bruken.[2]

På riksvåpenets skjold brukes en kongelig bøylekrone helt fra 1600-tallet, men det ble brukt en åpen bladkrone under okkupasjonstidens nazi-styre 1940–45. I tiden 1905–1936 hadde kongekronen øverst en liten, oppvoksende norsk løve bak korset på rikseplet. Den ble imidlertid fjernet igjen etter oppfordring fra Trætteberg. Statlige myndigheter bruker i dag også riksvåpenets løve som frittstående kjennetegn, uten skjold og bøylekrone.

Norges kongevåpen var i unionstidene med Danmark og Sverige, kombinert i skjold med andre kongeætters og/eller lands våpen. Dette opphørte i 1906 da det norske kongevåpenet ble fastsatt som bare riksvåpenets skjold lagt på en hermelinsforet purpurkappe med øverst en kongelig bøylekrone.

Rettigheter

Bare statlige myndigheter har rett til å bruke riksvåpenet som sitt kjennetegn, ifølge kgl.res. av 20. mai 1927.[3] Misbruk er forbudt og kan straffes etter straffeloven § 165.[4] Bruk som ren dekorasjon og som ren informasjon kan være tillatt for private, men bare når bruken ikke kan oppfattes som om offentlige myndigheter har noen forbindelse med denne aktuelle bruken.

Referanser

Litteratur

Norsk

Andre land

Eksterne lenker