Axel Fridag

Hans Frydachs og Adeluse Benchestochs slektsvåpen fra Nicolas Berghs våpenbok.

Axel Fredrikssønn Fridag

Kjent -1563–1585. Lagmann i Bergen 1569–1585.

Axel Fridag nevnes første gang i kildene i 1563, omtales som styrmann og skipper ,og bodde da på Andenes i Nord-Norge.<ref>Skipsskatten 1563, NLR III, side 187.</ref> I 1564 er han nevnt i en skrivelse fra Kongen, som omtaler at Axel Fridag kunne egne seg til å bli ny lagmann i Steigen.<ref>NRR I, side 387 (1564).</ref> I 1567 får vi vite at han bodde på gården Bleik på Andenes.<ref> NLR V, side 184.</ref> I 1568 omtales han som borger av Bergen i den sk. Bergen Borgerbok<ref> Bergen Borgerbok folio 3.</ref> I 1569 blir han utpekt til ny lagmann i Bergen.<ref> NRR I, side 632f.</ref>

Axel Fridag, hans kone og barn omtales flere steder i APB,<ref>Absalon Pederssønn Beyers dagbok 1552–1572, printet i Norske Magasin I, 1858.</ref> særlig i årene 1569–1572. Hos APB kalles kona til Axel for Anna. Av et diplom fra 1574, fremkommer det at hun het Anna Gaas.<ref>Norske Magasin I, side 510.</ref> Hun var datter av superintendent, biskop, Hans Gaas i Trondheim, og som selv tilhørte en dansk slekt med navnet Gaas. Opplysningen om dette fremkommer i en sak i Skien i 1619<ref> NHD 1619, s. 21.</ref>

Hvor mange barn Axel og Anna hadde sammen, er uklart. Axel hadde også en frilledatter, Mette, som døde av smaapocker 5. april 1572.<ref>Absalon Pederssønn Beyers dagbok 1552–1572, printet i Norske Magasin I, 1858.</ref> Axel Fredrikssønn Fridag hadde i det minste en sønn og en datter som vokste opp: Hans Fridag og Kristine Fridag. Hvorvidt Anna Gaas var mor til disse to barna, er usikkert.

Axel Fredrikssønn Fridag skriver seg til gården Leines i 1569<ref>Norske Magasin I, side 59, 1858.</ref>, i 1570<ref>Diplomatarium Norvegicum.6, nr. 805.</ref> og i 1583. <ref>NRR II, s. 528.</ref> Han nevnes siste gang 18. mars 1585<ref>NHD III, side 22, som under sak den 29. juni 1585, omtaler en dom som afg Axel Fridag hadde utstedt i Bergen den 18. mars 1585.</ref> I en sak fra 5. juli 1585, heter det at Axel Fredrikssønn for noen tid siden var død.<ref> NHD III, s. 36.</ref> Av dette kan vi altså slutte at Axel Fridag døde en gang mellom 18. mars og 5. juli 1585.

Axel Fridag tillegges et ekteskap med Else Rustung (eg. Else Christoffersdatter (Tronds)) etter ekteskapet med Anna Gaas,<ref>Samlinger til det norske folks sprog og historie, bind 6 (1839), side 244 og side 253.</ref> men dette ekteskapet er ikke kildebelagt.

Axel Fredrikssønn kalles for Fridag i flere kilder. Blant annet omtaler APB han som «Fredag», 20. august 1570 og 21. oktober 1570.<ref>Absalon Pederssønn Beyers dagbok 1552-1572, printet i Norske Magasin I (1858)</ref> I slektslitteraturen har han automatisk blitt betegnet som tysk, så også av H. Sollied som uten forbehold kaller han tysk i 1932.<ref>H. Sollied: Nogen opplysninger om slekterne Kruckow, Haar og Benkestok, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 3 (1932), side 285.</ref> Navnet Fridag forekommer ellers flere steder i Nord-Europa, bl.a. i Tyskland, der en kjent Fridag-slekt er Freytag von Loringhoff.<ref>Freytag von Loringhoff[1].</ref> Ettersom Axel Fredrikssønn blir utnevnt som lagmann, må han ha hatt inngående kunnskap om norsk lov og lovtekster. Dette burde tilsi at han selv neppe var tysk av fødsel, men tvert i mot født og oppvokst i Norge. At hans slekt derimot kan ha hatt forbindelser med f.eks. Fridag i Tyskland, peker også Axel Fridags segl mot.<ref>Axel Fridags segl er publisert i Nicolas Berghs våpenbok, og er gjengitt på «Arnsteins heraldikk side». Seglet viser store likheter med seglet som den tyske Fridag slekten Freytag von Loringhoff brukte [2].</ref> At Axel Fridag vitterlig har brukt et segl likt det som er gjengitt i Nicolas Berghs våpenbok, fremkommer av et diplom fra 1584, der hans segl vedhenger og som viser det samme motivet som er avbildet hos Bergh.<ref>Upublisert diplom UiB, datert Bergen 10. august 1584.</ref>

Axel Fredrikssønn Fridag kjente barn:<ref>At Axel og Anna Gaas hadde flere barn, fremkommer av APB 1569–1572, men det er lite trolig at disse vokste opp.</ref>

1. Hans Fridag død 1606. <ref> NRR IV, s. 158 og NHD 1619, s. 21.</ref>

2. Kristine Fridag, g.m. Christoffer Amundssønn Dall. Giftemålet fremkommer indirekte i 1619.<ref>NHD 1619, s. 21</ref> Deres eneste barn, datteren Karen, døde i 1611 uten etterkommere.<ref>NHD 1619 s. 21.</ref>

Referanser

<references group=""></references>

Litteratur

• Haagen Krog Steffens. Slægten Aall, Christiania 1908, med Nicolas Berghs våpenbok og i den De Frydachers Waaben, Frydach/Freidach på side 101.
• Løberg, Lars. "En sosio-demografisk krise-slekten Dall i fire generasjoner", NST 36 (1997), s. 143f.

Artikkelforfatter

--J.M.Setsaas 27. sep 2012 kl. 14:35 (CEST)