Axel Fridag

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til: navigasjon, søk
Hans Frydachs og Adeluse Benchestochs slektsvåpen fra Nicolas Berghs våpenbok.

Axel Fredrikssønn Fridag, kjent -1563–1585. Lagmann i Bergen 1569–1585.

Axel Fridag nevnes første gang i kildene i 1563, omtales som styrmann og skipper ,og bodde da på Andenes i Nord-Norge.[1] I 1564 er han nevnt i en skrivelse fra Kongen, som omtaler at Axel Fridag kunne egne seg til å bli ny lagmann i Steigen.[2] I 1567 får vi vite at han bodde på gården Bleik på Andenes.[3] I 1568 omtales han som borger av Bergen i den såkalte Bergen Borgerbok.[4] I 1569 blir han utpekt til ny lagmann i Bergen.[5]

Axel Fridag, hans kone og barn omtales flere steder i APB,[6] særlig i årene 1569–1572. Hos APB kalles kona til Axel for Anna. Av et diplom fra 1574, fremkommer det at hun het Anna Gaas.[7] Hun var datter av superintendent, biskop, Hans Gaas i Trondheim, og som selv tilhørte en dansk slekt med navnet Gaas. Opplysningen om dette fremkommer i en sak i Skien i 1619[8]

Hvor mange barn Axel og Anna hadde sammen, er uklart. Axel hadde også en frilledatter, Mette, som døde av smaapocker 5. april 1572.[9] Axel Fredrikssønn Fridag hadde i det minste en sønn og en datter som vokste opp: Hans Fridag og Kristine Fridag. Hvorvidt Anna Gaas var mor til disse to barna, er usikkert.

Axel Fredrikssønn Fridag skriver seg til gården Leines i 1569[10], i 1570[11] og i 1583. [12] Han nevnes siste gang 18. mars 1585[13] I en sak fra 5. juli 1585, heter det at Axel Fredrikssønn for noen tid siden var død.[14] Av dette kan vi altså slutte at Axel Fridag døde en gang mellom 18. mars og 5. juli 1585.

Axel Fridag tillegges et ekteskap med Else Rustung (eg. Else Christoffersdatter (Tronds)) etter ekteskapet med Anna Gaas,[15] men dette ekteskapet er ikke kildebelagt.

Axel Fredrikssønn kalles for Fridag i flere kilder. Blant annet omtaler APB han som «Fredag», 20. august 1570 og 21. oktober 1570.[16] I slektslitteraturen har han automatisk blitt betegnet som tysk, så også av H. Sollied som uten forbehold kaller han tysk i 1932.[17] Navnet Fridag forekommer ellers flere steder i Nord-Europa, bl.a. i Tyskland, der en kjent Fridag-slekt er Freytag von Loringhoff.[18] Ettersom Axel Fredrikssønn blir utnevnt som lagmann, må han ha hatt inngående kunnskap om norsk lov og lovtekster. Dette burde tilsi at han selv neppe var tysk av fødsel, men tvert i mot født og oppvokst i Norge. At hans slekt derimot kan ha hatt forbindelser med f.eks. Fridag i Tyskland, peker også Axel Fridags segl mot.[19] At Axel Fridag vitterlig har brukt et segl likt det som er gjengitt i Nicolas Berghs våpenbok, fremkommer av et diplom fra 1584, der hans segl vedhenger og som viser det samme motivet som er avbildet hos Bergh.[20]

Axel Fredrikssønn Fridag kjente barn:[21]

1. Hans Fridag død 1606. [22]

2. Kristine Fridag, g.m. Christoffer Amundssønn Dall. Giftemålet fremkommer indirekte i 1619.[23] Deres eneste barn, datteren Karen, døde i 1611 uten etterkommere.[24]

Referanser

  1. Skipsskatten 1563, NLR III, s. 187.
  2. NRR I, side 387 (1564).
  3. NLR V, s. 184.
  4. Bergen Borgerbok folio 3.
  5. NRR I, s. 632f.
  6. Absalon Pederssønn Beyers dagbok 1552–1572, trykket i Norske Magasin I, 1858.
  7. Norske Magasin I, side 510.
  8. NHD 1619, s. 21.
  9. Absalon Pederssønn Beyers dagbok 1552–1572, trykket i Norske Magasin I, 1858.
  10. Norske Magasin I, s. 59, 1858.
  11. Diplomatarium Norvegicum.6, nr. 805.
  12. NRR II, s. 528.
  13. NHD III, side 22, som under sak den 29. juni 1585, omtaler en dom som afg Axel Fridag hadde utstedt i Bergen den 18. mars 1585.
  14. NHD III, s. 36.
  15. Samlinger til det norske folks sprog og historie, bind 6 (1839), s. 244 og s. 253.
  16. Absalon Pederssønn Beyers dagbok 1552-1572, trykket i Norske Magasin I (1858).
  17. H. Sollied: Nogen opplysninger om slekterne Kruckow, Haar og Benkestok, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 3 (1932), s. 285.
  18. Freytag von Loringhoff[1].
  19. Axel Fridags segl er publisert i Nicolas Berghs våpenbok, og er gjengitt på «Arnsteins heraldikk side». Seglet viser store likheter med seglet som den tyske Fridag slekten Freytag von Loringhoff brukte [2].
  20. Upublisert diplom UiB, datert Bergen 10. august 1584.
  21. At Axel og Anna Gaas hadde flere barn, fremkommer av APB 1569–1572, men det er lite trolig at disse vokste opp.
  22. NRR IV, s. 158 og NHD 1619, s. 21.
  23. NHD 1619, s. 21
  24. NHD 1619 s. 21.

Litteratur

Artikkelforfatter

--J.M.Setsaas 27. sep 2012 kl. 14:35 (CEST)