Ingvaldsen (Ingvald Nilsen (1795–1876) fra Hakadal) (etterslekt): Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
 
(3 mellomliggende sideversjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 150: Linje 150:
[[Fil:Gjerdingstunnelen_1914.jpeg|thumb|300px|Anleggsarbeider ved inngangen til Gjerdingstunnelen ved Daltyven i Nordmarka, juni 1914. Ukjent fotograf.]]
[[Fil:Gjerdingstunnelen_1914.jpeg|thumb|300px|Anleggsarbeider ved inngangen til Gjerdingstunnelen ved Daltyven i Nordmarka, juni 1914. Ukjent fotograf.]]
[[Fil:Fredrikstad_Nittedal.jpg|thumb|300px|Plassen Fredrikstad i Nittedal kommunes del av Nordmarka. 1893. '''Foto''': Vilhelm Haffner.]]
[[Fil:Fredrikstad_Nittedal.jpg|thumb|300px|Plassen Fredrikstad i Nittedal kommunes del av Nordmarka. 1893. '''Foto''': Vilhelm Haffner.]]
[[Fil:Trygve Ragna Egil Iversen gravminne Nordre gravlund Oslo.JPG|thumb|300px|Gravminnet til Trygve (1903–1987) og Ragna Kristine Iversen (1912&ndah;1985) med deres sønn Egil Olav (1931–1956). {{byline|(@ 2017) [[Bruker:Dagtho|Dag Trygsland Hoelseth]].}}]]
[[Fil:Trygve Ragna Egil Iversen gravminne Nordre gravlund Oslo.JPG|thumb|300px|Gravminnet til Trygve (1903–1987) og Ragna Kristine Iversen (1912–1985) med deres sønn Egil Olav (1931–1956). {{byline|(@ 2017) [[Bruker:Dagtho|Dag Trygsland Hoelseth]].}}]]
::*4f. '''Karoline Ingvaldsdatter Kamphaug''' (1873&ndash;1952), født i Sandungskalven.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20070205640262 Oppland fylke, Jevnaker, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 7 (1858-1876), Fødte og døpte 1873, Side 77], nr. 51.</ref> Gift 1. 1895 i V. Aker med leilendingssønn '''Nils Larsen''' (1871&ndash;1896),<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20060829080522 Akershus fylke, Vestre Aker i Vestre Aker, Ministerialbok nr. 8 (1878-1903), Viede 1895, Side 318], nr. 46.</ref> født på gården Hadeland i Sørkedalen, V. Aker av foreldre leilending Lars Johnsen Hadeland og h. Inger Marie Larsdatter.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20060208030807 Akershus, Oslo fylke, Vestre Aker, Aker i Vestre Aker, Aker, Ministerialbok nr. 4 (1857-1877), Fødte og døpte 1871, Side 189], nr. 228.</ref> Ekteparet  flyttet til Maridalsveien 179 på Sagene hvor de fikk en datter sommeren 1896. Ektemannen Nils Larsen døde allerede i november samme år, han var da kjører av yrke.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20060515060117 Oslo fylke, Sagene i Oslo, Ministerialbok nr. 3 (1880-1922), Døde og begravede 1897, Side 112], nr. 136.</ref><sup>,</sup><ref>[https://arkivverket.no/URN:sk_read/27264/255/ Oslo fylke, Oslo skifterett, Dødsfallsprotokoll A 17 , 1895-1897, oppb: Statsarkivet i Oslo.], nr. 3294.</ref> Gift 2. 1900 i V. Aker med '''Petter Iversen''' (1872&ndash;1949),<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20060829080558 Akershus fylke, Vestre Aker i Vestre Aker, Ministerialbok nr. 8 (1878-1903), Viede 1900, Side 353], nr. 37.</ref> født på Færdeneie i Haug sogn i Norderhov av foreldre husmann Iver Gulbrandsen og h. Anne Mathea Pedersdatter.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20051111040124 Buskerud fylke, Norderhov, Hønefoss, Haug, Lunder, Veme i Norderhov, Ministerialbok nr. 13 (1866-1874), Fødte og døpte 1872, Side 118], nr. 114.</ref> Ekteparets bosteder lar seg omtrentlig påvise ved hjelp av deres barns dåpsinnførsler slik: Halvorsrud i Maridalen 1901&ndash;1904, Myrvold i Maridalen 1906&ndash;1910 hvor de også befinner seg ved folketellingen 1910 sammen med Karolines svigerforeldre,<ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036372013771 Folketelling 1910 for 0218 Aker herred, Myrvold 69/17]</ref> Rødløkken i Maridalen 1912&ndash;1914 og Daltyven i Nordmarka 1916. Petter Iversen som hadde arbeidet som kjelkedriver i tømmerdrift og tunnelarbeider på tunnelen fra Gjerdingen til Store Daltyven i Nordmarka overtok i 1917 forpaktningen av plassen Fredrikstad i Nittedals del av Nordmarka, og drev plassen frem til en ny forpakter overtok i 1936.<ref>Aabel, Egil Collett. ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071600055 Nordmarksfolk : plasser og slekter gjennom 300 år]'', Oslo : Grøndahl, 1985, s. 76&ndash;77.</ref> Karoline og Petter Iversen ligger gravlagt i Hakadal i Nittedal.<ref>Aftenposten 1952.07.31. Dødsannonse: Vår kjære mor, svigermor, bestemor og min søster Karoline Iversen døde plutselig fra oss idag. Oslo/Hakadal, 29. juli 1952. Barn, svigerbarn og barnebarn. Ingeborg Throndsen, søster. begravelsen finner sted fra Hakadal kirke lørdag 2. august kl. 14 (2).</ref><sup>,</sup><ref>[https://www.disnorge.no/gravminner Disnorge.no/gravminner], Petter Iversen f. 09.09.1872, d. 23.02.1949, begr. Hakadal i Nittedal: id. 4451227.</ref><sup>,</sup><ref>[https://www.disnorge.no/gravminner Disnorge.no/gravminner], Karoline Iversen f. Kamphaug f. 29.05.1873, d. 29.07.1952, begr. Hakadal i Nittedal: id. 4451233.</ref>
::*4f. '''Karoline Ingvaldsdatter Kamphaug''' (1873&ndash;1952), født i Sandungskalven.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20070205640262 Oppland fylke, Jevnaker, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 7 (1858-1876), Fødte og døpte 1873, Side 77], nr. 51.</ref> Gift 1. 1895 i V. Aker med leilendingssønn '''Nils Larsen''' (1871&ndash;1896),<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20060829080522 Akershus fylke, Vestre Aker i Vestre Aker, Ministerialbok nr. 8 (1878-1903), Viede 1895, Side 318], nr. 46.</ref> født på gården Hadeland i Sørkedalen, V. Aker av foreldre leilending Lars Johnsen Hadeland og h. Inger Marie Larsdatter.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20060208030807 Akershus, Oslo fylke, Vestre Aker, Aker i Vestre Aker, Aker, Ministerialbok nr. 4 (1857-1877), Fødte og døpte 1871, Side 189], nr. 228.</ref> Ekteparet  flyttet til Maridalsveien 179 på Sagene hvor de fikk en datter sommeren 1896. Ektemannen Nils Larsen døde allerede i november samme år, han var da kjører av yrke.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20060515060117 Oslo fylke, Sagene i Oslo, Ministerialbok nr. 3 (1880-1922), Døde og begravede 1897, Side 112], nr. 136.</ref><sup>,</sup><ref>[https://arkivverket.no/URN:sk_read/27264/255/ Oslo fylke, Oslo skifterett, Dødsfallsprotokoll A 17 , 1895-1897, oppb: Statsarkivet i Oslo.], nr. 3294.</ref> Gift 2. 1900 i V. Aker med '''Petter Iversen''' (1872&ndash;1949),<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20060829080558 Akershus fylke, Vestre Aker i Vestre Aker, Ministerialbok nr. 8 (1878-1903), Viede 1900, Side 353], nr. 37.</ref> født på Færdeneie i Haug sogn i Norderhov av foreldre husmann Iver Gulbrandsen og h. Anne Mathea Pedersdatter.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20051111040124 Buskerud fylke, Norderhov, Hønefoss, Haug, Lunder, Veme i Norderhov, Ministerialbok nr. 13 (1866-1874), Fødte og døpte 1872, Side 118], nr. 114.</ref> Ekteparets bosteder lar seg omtrentlig påvise ved hjelp av deres barns dåpsinnførsler slik: Halvorsrud i Maridalen 1901&ndash;1904, Myrvold i Maridalen 1906&ndash;1910 hvor de også befinner seg ved folketellingen 1910 sammen med Karolines svigerforeldre,<ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036372013771 Folketelling 1910 for 0218 Aker herred, Myrvold 69/17]</ref> Rødløkken i Maridalen 1912&ndash;1914 og Daltyven i Nordmarka 1916. Petter Iversen som hadde arbeidet som kjelkedriver i tømmerdrift og tunnelarbeider på tunnelen fra Gjerdingen til Store Daltyven i Nordmarka overtok i 1917 forpaktningen av plassen Fredrikstad i Nittedals del av Nordmarka, og drev plassen frem til en ny forpakter overtok i 1936.<ref>Aabel, Egil Collett. ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071600055 Nordmarksfolk : plasser og slekter gjennom 300 år]'', Oslo : Grøndahl, 1985, s. 76&ndash;77.</ref> Karoline og Petter Iversen ligger gravlagt i Hakadal i Nittedal.<ref>Aftenposten 1952.07.31. Dødsannonse: Vår kjære mor, svigermor, bestemor og min søster Karoline Iversen døde plutselig fra oss idag. Oslo/Hakadal, 29. juli 1952. Barn, svigerbarn og barnebarn. Ingeborg Throndsen, søster. begravelsen finner sted fra Hakadal kirke lørdag 2. august kl. 14 (2).</ref><sup>,</sup><ref>[https://www.disnorge.no/gravminner Disnorge.no/gravminner], Petter Iversen f. 09.09.1872, d. 23.02.1949, begr. Hakadal i Nittedal: id. 4451227.</ref><sup>,</sup><ref>[https://www.disnorge.no/gravminner Disnorge.no/gravminner], Karoline Iversen f. Kamphaug f. 29.05.1873, d. 29.07.1952, begr. Hakadal i Nittedal: id. 4451233.</ref>
:::*5a. '''Inga Lovise Nilsen''' (1896&ndash;1981), født på Sagene i Kristiania.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20060213070776 Oslo fylke, Sagene i Oslo, Ministerialbok nr. 4 (1894-1904), Fødte og døpte 1896, Side 68], nr. 134.</ref><sup>,</sup><ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20060830010174 Akershus fylke, Vestre Aker i Vestre Aker, Ministerialbok nr. 10 (1886-1903), Fødte og døpte 1896, Side 182], nr. 88.</ref> Pleiedatter hos besteforeldrene på Kamphaug i 1900 og 1910.<ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037028018883 Folketelling 1900 for 0218 Aker herred, Kamphaug 67/1]</ref><sup>,</sup><ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036372014018 Folketelling 1910 for 0218 Aker herred, Kamphaug 67/1]</ref> Konfirmert fra Kamphaug i oktober 1911.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb10040903310027 Akershus fylke, Vestre Aker i Vestre Aker, Ministerialbok nr. 17 (1910-1926), Konfirmerte 1911, Side 21], nr. 23.</ref> Inga Lovise som forble ugift i hele sitt liv var fortsatt bosatt på Kamphaug i 1921,<ref>[https://media.digitalarkivet.no/db10151511040140 Akershus fylke, Aker, Adressebøker nr. 1922 (1922-1922), Bokside, Side 223]</ref> og hun er trolig identisk med frøken Inga Nilsen på Stubberud i Maridalen som i 1929 til 1937 er oppført i adressebøkene for Aker,<ref>[https://media.digitalarkivet.no/db10151511040894 Akershus fylke, Adressebøker nr. 1929 (1929-1929), Bokside, Side 203]</ref><sup>,</sup><ref>[https://media.digitalarkivet.no/db10151511041643 Akershus fylke, Adressebøker nr. 1937-1938 (1937-1938), Bokside, Side 244]</ref> og som i 1965 var bosatt i Strømsveien 133.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/db10061211114101 Oslo fylke, Adressebøker nr. 1965-1966 (1965-1966), Bokside, Side 1148]</ref> I sine 10 siste leveår var Inga bosatt på Solvang sykehjem i Regnbueveien, Oslo.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/db10061211141501 Oslo fylke, Adressebøker nr. 1970-1971 (1970-1971), Bokside, Side 1184]</ref><sup>,</sup><ref>[https://media.digitalarkivet.no/db10061211143182 Oslo fylke, Adressebøker nr. 1975-1976 (1975-1976), Bokside, Side 917]</ref><sup>,</sup><ref>[https://media.digitalarkivet.no/db10061211124737 Oslo fylke, Adressebøker nr. 1980-1981 (1980-1981), Bokside, Side 719]</ref> Inga Lovise Nilsen ble gravlagt på Grefsen kirkegård, Oslo.<ref>Aftenposten 11. juli 1981. Anmeldte dødsfall torsdag 9. juli 1981: Inga Lovise Nilsen f. 19/7 1896.</ref><sup>,</sup><ref>Dødsannonse i Aftenposten 14. juli 1981: Vår alles kjære Inga Lovise Nilsen døde fra oss i dag. Oslo, 5. juli 1981. For familien, Trygve Iversen. Bisettelsen har funnet sted.</ref><sup>,</sup><ref>[https://www.begravdeioslo.no/sok Gravferdsetaten i Oslo kommune.] Gravnr. 07.080 Grefsen kirkegård, Inga Lovise Nilsen f. 19071896 d. 05071981.</ref>
:::*5a. '''Inga Lovise Nilsen''' (1896&ndash;1981), født på Sagene i Kristiania.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20060213070776 Oslo fylke, Sagene i Oslo, Ministerialbok nr. 4 (1894-1904), Fødte og døpte 1896, Side 68], nr. 134.</ref><sup>,</sup><ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20060830010174 Akershus fylke, Vestre Aker i Vestre Aker, Ministerialbok nr. 10 (1886-1903), Fødte og døpte 1896, Side 182], nr. 88.</ref> Pleiedatter hos besteforeldrene på Kamphaug i 1900 og 1910.<ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037028018883 Folketelling 1900 for 0218 Aker herred, Kamphaug 67/1]</ref><sup>,</sup><ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036372014018 Folketelling 1910 for 0218 Aker herred, Kamphaug 67/1]</ref> Konfirmert fra Kamphaug i oktober 1911.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb10040903310027 Akershus fylke, Vestre Aker i Vestre Aker, Ministerialbok nr. 17 (1910-1926), Konfirmerte 1911, Side 21], nr. 23.</ref> Inga Lovise som forble ugift i hele sitt liv var fortsatt bosatt på Kamphaug i 1921,<ref>[https://media.digitalarkivet.no/db10151511040140 Akershus fylke, Aker, Adressebøker nr. 1922 (1922-1922), Bokside, Side 223]</ref> og hun er trolig identisk med frøken Inga Nilsen på Stubberud i Maridalen som i 1929 til 1937 er oppført i adressebøkene for Aker,<ref>[https://media.digitalarkivet.no/db10151511040894 Akershus fylke, Adressebøker nr. 1929 (1929-1929), Bokside, Side 203]</ref><sup>,</sup><ref>[https://media.digitalarkivet.no/db10151511041643 Akershus fylke, Adressebøker nr. 1937-1938 (1937-1938), Bokside, Side 244]</ref> og som i 1965 var bosatt i Strømsveien 133.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/db10061211114101 Oslo fylke, Adressebøker nr. 1965-1966 (1965-1966), Bokside, Side 1148]</ref> I sine 10 siste leveår var Inga bosatt på Solvang sykehjem i Regnbueveien, Oslo.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/db10061211141501 Oslo fylke, Adressebøker nr. 1970-1971 (1970-1971), Bokside, Side 1184]</ref><sup>,</sup><ref>[https://media.digitalarkivet.no/db10061211143182 Oslo fylke, Adressebøker nr. 1975-1976 (1975-1976), Bokside, Side 917]</ref><sup>,</sup><ref>[https://media.digitalarkivet.no/db10061211124737 Oslo fylke, Adressebøker nr. 1980-1981 (1980-1981), Bokside, Side 719]</ref> Inga Lovise Nilsen ble gravlagt på Grefsen kirkegård, Oslo.<ref>Aftenposten 11. juli 1981. Anmeldte dødsfall torsdag 9. juli 1981: Inga Lovise Nilsen f. 19/7 1896.</ref><sup>,</sup><ref>Dødsannonse i Aftenposten 14. juli 1981: Vår alles kjære Inga Lovise Nilsen døde fra oss i dag. Oslo, 5. juli 1981. For familien, Trygve Iversen. Bisettelsen har funnet sted.</ref><sup>,</sup><ref>[https://www.begravdeioslo.no/sok Gravferdsetaten i Oslo kommune.] Gravnr. 07.080 Grefsen kirkegård, Inga Lovise Nilsen f. 19071896 d. 05071981.</ref>
Linje 341: Linje 341:
:::::*7b. '''Roar Svendsbråten''' (1955&ndash;1955). Gravlagt på Hakadal kirkegård i Nittedal.<ref>[https://www.disnorge.no/gravminner Disnorge.no/gravminner Slekt og Data], Roar Svendsbråten f. 11011955, d. 09101955, gravl. 15101955: id. 4451605 Hakadal i Nittedal.</ref><sup>,</sup><ref>Slektsoversikt datert 15. august 2012 utarbeidet av Jan Kåre Myhrstuen, Jevnaker.</ref>
:::::*7b. '''Roar Svendsbråten''' (1955&ndash;1955). Gravlagt på Hakadal kirkegård i Nittedal.<ref>[https://www.disnorge.no/gravminner Disnorge.no/gravminner Slekt og Data], Roar Svendsbråten f. 11011955, d. 09101955, gravl. 15101955: id. 4451605 Hakadal i Nittedal.</ref><sup>,</sup><ref>Slektsoversikt datert 15. august 2012 utarbeidet av Jan Kåre Myhrstuen, Jevnaker.</ref>
:::::*7c. '''Rune Svendsbråten''' (1959&ndash;2007). Gift med '''Johansen''' (1956&ndash;). Rune Svendsbråten er gravlagt på Hakadal kirkegård i Nittedal.<ref>[https://www.disnorge.no/gravminner Disnorge.no/gravminner Slekt og Data], Rune Svendsbråten f. 27061959, d. 07122007, gravl. 26042008, bisatt 19122007: id. 4451767 Hakadal i Nittedal.</ref><sup>,</sup><ref>Slektsoversikt datert 15. august 2012 utarbeidet av Jan Kåre Myhrstuen, Jevnaker.</ref>
:::::*7c. '''Rune Svendsbråten''' (1959&ndash;2007). Gift med '''Johansen''' (1956&ndash;). Rune Svendsbråten er gravlagt på Hakadal kirkegård i Nittedal.<ref>[https://www.disnorge.no/gravminner Disnorge.no/gravminner Slekt og Data], Rune Svendsbråten f. 27061959, d. 07122007, gravl. 26042008, bisatt 19122007: id. 4451767 Hakadal i Nittedal.</ref><sup>,</sup><ref>Slektsoversikt datert 15. august 2012 utarbeidet av Jan Kåre Myhrstuen, Jevnaker.</ref>
::::::*8a. '''Svendsbråten (k)''' (1985&ndash;).<ref>Slektsoversikt datert 15. august 2012 utarbeidet av Jan Kåre Myhrstuen, Jevnaker.</ref>
::::::*8a. '''Svendsbråten (k)''' (1985&ndash;).<ref>Slektsoversikt datert 15. august 2012 utarbeidet av Jan Kåre Myhrstuen, Jevnaker.</ref> [[Bilde:Svensbråten Reidar og Jorund mfl gravminne Haslum kirkegård Bærum 20260428.jpg|thumb|300px|Gravminnet til Reidar og Jorund Svensbråten mfl., Haslum kirkegård, Bærum. {{byline|(@ 2026) [[Bruker:Dag T. Hoelseth|Dag Trygsland Hoelseth]].}}]]
::::*6f. '''Reidar Svensbråten''' (1926&ndash;1988), født i Eriksrud, Lunner.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb10211203220038 Oppland fylke, Lunner i Lunner, Ministerialbok nr. 2 (1922-1931), Fødte og døpte 1926, Side 36]</ref> Murer. Gift 1955 i Lunner med kontordame '''Jorund Pernille Sløtte''' (1931&ndash;), født i Lunner av foreldre slakter Ivar Sløtte og h. Karen Ingelsdatter f. Kraggerud.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb10211403071160 Oppland fylke, Lunner i Lunner, Klokkerbok nr. 5 (1953-1967), Viede 1955, Side 163], nr. 7.</ref> Reidar Svensbråten er gravlagt på Haslum kirkegård, Bærum.<ref>[https://www.disnorge.no/gravminner Disnorge.no/gravminner Slekt og Data], Reidar Svensbråten d. 03101988, gravl. 31101988: id. 3664903 Haslum i Bærum.</ref><sup>,</sup><ref>[https://www.ecclesia.no/public/user_baerum/sok Bærum kommune, Gravplassforvaltningen], Reidar Svensbråten d. 03101988, Haslum Kirkegård, gravnr. 02.141.11.017</ref>
::::*6f. '''Reidar Svensbråten''' (1926–1988), født i Eriksrud, Lunner.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb10211203220038 Oppland fylke, Lunner i Lunner, Ministerialbok nr. 2 (1922-1931), Fødte og døpte 1926, Side 36]</ref> Murer. Gift 1955 i Lunner med kontordame '''Jorund Pernille Sløtte''' (1931–2023),<ref>[https://grav.no/grav/16462/990866988/246099/B%C3%A6rum Grav.no] (Bærum kommune Gravplassforvaltningen).</ref> født i Lunner av foreldre slakter Ivar Sløtte og h. Karen Ingelsdatter f. Kraggerud.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb10211403071160 Oppland fylke, Lunner i Lunner, Klokkerbok nr. 5 (1953-1967), Viede 1955, Side 163], nr. 7.</ref> Reidar og Jorund Svensbråten er gravlagt på Haslum kirkegård, Bærum.<ref>[https://www.disnorge.no/gravminner Disnorge.no/gravminner Slekt og Data], Reidar Svensbråten d. 03101988, gravl. 31101988: id. 3664903 Haslum i Bærum.</ref><sup>,</sup><ref>[https://grav.no/grav/16462/990866988/246099/B%C3%A6rum Bærum kommune, Gravplassforvaltningen], Reidar Svensbråten d. 03101988, Haslum Kirkegård, gravnr. 02.141.11.017</ref>
:::::*7a. '''Svensbråten (m)''' (1967&ndash;).<ref>Slektsoversikt datert 15. august 2012 utarbeidet av Jan Kåre Myhrstuen, Jevnaker.</ref>
:::::*7a. '''Svensbråten (m)''' (1967&ndash;).<ref>Slektsoversikt datert 15. august 2012 utarbeidet av Jan Kåre Myhrstuen, Jevnaker.</ref>
::::*6g. '''Solveig Svendsbråten''' (1931&ndash;), født i Bekkely, Lunner.<ref>Granum, Svein Knut & Næss, Hans M. (red.), ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010100503016 Norske gardsbruk 1996 : Oppland fylke. 2 : Brandbu, Gran, Jevnaker, Lunner]'', Noresund : S.K. Granum, 1996, s. 547.</ref><sup>,</sup><ref>Slektsoversikt datert 15. august 2012 utarbeidet av Jan Kåre Myhrstuen, Jevnaker.</ref> Gift 1955 i Lunner kirke med gravemaskinfører '''Jul Magnus Fossli''' (1932&ndash;2003),<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb10211403071160 Oppland fylke, Lunner i Lunner, Klokkerbok nr. 5 (1953-1967), Viede 1955, Side 163], nr. 6.</ref> født i Jevnaker av foreldre Ole Fossli og Julie Nikoline Nilsen.<ref>Slektsoversikt datert 15. august 2012 utarbeidet av Jan Kåre Myhrstuen, Jevnaker.</ref> Jul Magnus Fossli er gravlagt på Grua kirkegård i Lunner.<ref>[https://www.disnorge.no/gravminner Disnorge.no/gravminner Slekt og Data], Jul Magnus Fossli f. 30081932, d. 27122003: id. 4428446 Grua i Lunner.</ref>
::::*6g. '''Solveig Svendsbråten''' (1931&ndash;), født i Bekkely, Lunner.<ref>Granum, Svein Knut & Næss, Hans M. (red.), ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010100503016 Norske gardsbruk 1996 : Oppland fylke. 2 : Brandbu, Gran, Jevnaker, Lunner]'', Noresund : S.K. Granum, 1996, s. 547.</ref><sup>,</sup><ref>Slektsoversikt datert 15. august 2012 utarbeidet av Jan Kåre Myhrstuen, Jevnaker.</ref> Gift 1955 i Lunner kirke med gravemaskinfører '''Jul Magnus Fossli''' (1932&ndash;2003),<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb10211403071160 Oppland fylke, Lunner i Lunner, Klokkerbok nr. 5 (1953-1967), Viede 1955, Side 163], nr. 6.</ref> født i Jevnaker av foreldre Ole Fossli og Julie Nikoline Nilsen.<ref>Slektsoversikt datert 15. august 2012 utarbeidet av Jan Kåre Myhrstuen, Jevnaker.</ref> Jul Magnus Fossli er gravlagt på Grua kirkegård i Lunner.<ref>[https://www.disnorge.no/gravminner Disnorge.no/gravminner Slekt og Data], Jul Magnus Fossli f. 30081932, d. 27122003: id. 4428446 Grua i Lunner.</ref>

Siste sideversjon per 29. apr. 2026 kl. 19:27

Dette er en oversikt over etterslekten til Ingvald Nilsen (1795–1876) fra Burås i Hakadal, sønn av Nils Ingvaldsen (1770–1842) og Anne Andersdatter (ca. 1766–1812). Oversikten er en del av artikkelen Ingvaldsen (Nils Ingvaldsen 1770–1842 fra Lunner, Hadeland) (etterslekt).

Ingvald Nilsen

Fortjernsbråten i Nordmarka ca. 1930. Ukjent fotograf.
  • 2a. Ingvald Nilsen (1795–1876), født i en plass under Burås i Hakadal,[1] konfirmert fra Bjøralt i Lunner 1812.[2] Gift fra Felbergstuen i 1818 med Ingeborg Eriksdatter Toshaug (ca. 1792–1872).[3] Deres første barn fikk de senere i vielsesåret, de holdt da til i en plass under Felberg og som da vel er Felbergstuen, senere i plasser under Halvorsrud og Olimb. I 1830 ved et av barnas dåpsinnførsel navngis plassen Slåtbråten under sistnevnte gård. Ingvald Nilsen og Ingeborg Eriksdatter flyttet i begynnelsen av 1830–årene inn til Sandungskalven i Nordmarka. Stedet var en gammel finneplass men måtte ryddes på nytt. Familien bodde i Fortjernsbråten mens det ble bygget og ryddet i Sandungskalven. Egil Collett Aabel skriver i boka Nordmarksfolk : plasser og slekter gjennom 300 år at Ingvald med familie da kom fra Grasbergbakken ved Mylla, noe som godt kan stemme, men dokumentasjon for dette er så langt ikke funnet.[4] Aabel har antagelig hentet sin opplysning fra Reidar Holtvedts bok Fra Nordmarka og Krokskogen,[5] og samtidig rettet på det omtrentlige årstallet 1800 i sistnevnte bok som uten tvil er feil. Da datteren Ingeborg ble døpt i 1834 holdt de til i Fortjernsbråten og det gir en omtrentlig datering på når dette skjedde. Ved folketellingen 1865 var Ingvald og Ingeborg fødrerådsfolk hos sønnen Ingvald Ingvaldsen i Sandungkalven.[6] Ingeborg Eriksdatter døde der i 1872,[7] mens Ingvald fulgte med til Kamphaug da sønnen flyttet dit i 1872 eller 1873.[8] Ingvald Nilsen døde på Kamphaug i 1876.[9]
Skildring av Bærums verk. Kunstner: Peter Christian Frederik Wergmann (1802–1869), utført e. 1831.
Carl Sigurd Forsberg (1852–1922).
Alfhild Forsberg (1884–1955.)
Faksimile fra Aftenposten 6. juli 1922.
  • 3a. Anne Ingvaldsdatter (1818–1905), født i en plass under Felberg,[10] konfirmert 1837.[11] Gift 1842 i Aker med Carl Olsen Forsberg (1821–1883) som var født på Helgebo bruk i Eda annexförsamling, Värmland. Ved vielsen hadde Anne opphold på Hammeren i Maridalen.[12],[13] Ekteparet flyttet til Bærum jernverk hvor Carl Forsberg arbeidet som smed, nevnt som smedmester der fra 1863. Samtlige barn er født på eller under Bærum jernverk, i 1865 er bostedet navngitt som Ulleren, som var en plass under Gommerud.[14] Ved folketellingen 1875 er ekteparet fortsatt på Ulleren med datteren Elise og sønnen Johan Oluf.[15] Smedemester Carl Forsberg ble begravet fra Bærums Verk i 1883.[16] Anne var i 1900 bosatt som enke hos sønnen Carl Sigurd i Thereses gate i Kristiania og hadde pensjon fra Bærums Værk.[17] Enkefru Anne Forsberg ble etter dette boende hos sin sønn som i perioden 1900–1910 var bosatt flere steder i Kristiania, og hun døde hjemme hos ham i Parkveien 21 om ettermiddagen 3. oktober 1905 og ble gravlagt påfølgende 7. oktober på Bryn kirkegård i Vestre Bærum.[18],[19],[20]
  • 4a. Oluf Forsberg (1846–1847).[21],[22]
  • 4b. Oluf Forsberg (1849–1850).[23],[24]
  • 4c. Ingeborg Forsberg (1851–1851).[25],[26]
  • 4d. Carl Sigurd Forsberg (1852–1922).[27] Cand.philol, organist og assistent i Kirkedepartementet. Var først organist i Kampen kirke og menighet før han ble overført til Fagerborg hvor han i 1918 hadde vært i 20 år.[28],[29],[30],[31] En firmaanmeldelse fra 1902 viser at han sto som nestformann i Aktieselskabet Holmsbo, et foretak opprettet for å utnytte gården Holmsbu i Hurum til hotellvirksomhet og badeanstalt med kontor i Holmsbu ladested.[32] Carl Sigurd Forsberg sto også bak pseudonymet «Onkel Sigurd» som ga ut boken Barneleker og viser. Ill. av V. v. P. Tekst og musik ved Onkel Sigurd.[33] En mer utfyllende selvbiografi finnes i boken Studenterne fra 1880 : biografiske meddelelser samlede i anledning af deres 25-aars studenterjubilæum., sitat:
SitatEfter at have været elev ved Asker seminarium i aarene 1870–72 fik jeg høsten sidstnævnte aar ansættelse som andenlærer og lærer i musik ved Kristiania blindeintitut. Ved institutet læste jeg i mine fristunder harmonilære og kontrapunkt under Ludv. M. Lindemans veiledning, tog middelskoleeksamen og begyndte at forberede mig til eksamen artium. Høsten 1879 fratraadte jeg min stilling ved institutet for at deltage i det af skolebestyrerne Holan og Qvam arrangerede kursus for realartianere ved Maribogadens skole, og jeg havde saaledes idethele 9 à 10 maaneders undervisning til eksamen. Straks jeg var færdig, var jeg nødt til at søge arbeide og kom paa sagførerkontor. Der dæmrede kanske ogsaa i min sjæl en tanke paa jus. Andeneksamensfagene tog jeg straks fat paa og aflagde prøver i filosofi, zoologi og tysk, læste saa latin og endog græsk med sigte paa at aflægge prøverne efter artiumspensumet, men – jeg er ikke kommet til at optræde i nogen af disse materier. Mine musikalske interesser begyndte stadig at staa mere og mere iveien for læsning. Det faldt mig nemlig adskillig lettere at følge min lyst, da jeg i 1883 fikk en kopipost i kirkedepartementet omtrent samtidig med at jeg fik ansættelse som organist ved Kampens kirke efter da omtrent uafbrudt fra mit 14de aar at have været dels vikarierende dels fast ansat som organist først ved Bryn kirke i Bærum og siden ved Akershus strafanstalt og ved Vestre Akers kirke. Fra 1898 er jeg organist ved Fagerborg kirke, og jeg er fremdeles i kirkedepartementet som assistent. Væsentlig af interesse for havedyrkning tilflyttede jeg i 1888 Østre Bærum. Et par aar senere var jeg en tur i Danmark nærmest for at se mindre haveanlæg og biskjøtsel i forbindelse med disse. I Bærum var jeg medlem af sogneselskabet, blev i 1889 medlem af ligningskommissionen og valgtes høsten samme aar til medlem af skolestyret og var formand i tilsynsudvalget for Lysaker skolekreds indtil høsten 1897, da jeg paa grund af mine forskjellige gjøremaal i byen, bl. a. instruktørvirksomhed, nødtes til at skille mig ved min eiendom og flytte tilbage til Kristiania. I Bærum var jeg med at danne en musikforening, som engang tællede mere end 100 medlemmer. Her optraadte foruden foreningens egne flere af vore mest kjendte kunstnere som fru Elen Gulbranson, fru Ida Basilier Magelssen og Martin Knutzen. Her opførtes stundom kompositioner af Bærumsfolk saaledes f. eks. sang- og pianokompositioner af dr. Elling Holst og her opførtes ogsaa første gang – vinteren 1892–93 – min komposition til Chr. Richardts digt «Fjeld og Dal» for soli, kor og piano. Med koret førstærket med medlemmer af Kristiania musikforenings kor m. fl. blev denne kantate derefter i juni 1893 opført paa Tivoli under tilstelningerne der til fordel for de skadelidte i Værdalen. Foruden denne kantate har jeg skrevet forskjellige sager for blandet kor samt en del mandskvartetter. Til indvielsen af Fagerborg kirke den 22/12 1903 blev det mig overdraget at skrive musiken til den af stiftsprovst Gustav Jensen forfattede kantate. Til julen 1894 har jeg paa Emil Ellingsen & co`s forlag under navnet «Onkel Sigurd» udgivet en illustreret samling barneleker og viser. [34]Sitat
Gift 1. i 1883 med Zephania Magdalena Olsen (1860–1899), født i Trondeim og datter av tollbetjent Zephanius Olsen og Magdalene Kristine Olsen f. Gran.[35] Hun døde forholdsvis ung i 1899 og etterlot enkemannen med tre unge døtre.[36] Gift 2. mellom 1907 og 1910 med Caroline Mathilde Heidenreich f. Stibolt«Caro Heidenreich» (1868–1952), født i Kristiania som datter av skipsfører Petter August Stibolt og Fredrikke Hermana Steen,[37] og hadde tidligere vært gift med overrettssakfører Carl Fredrik Christopher Randus Heidenreich fra hvilket ekteskap hun hadde sønnen Johan Christian August Heidenreich og datteren Fredrikke Marie Heidenreich.[38],[39] Carl Sigurd Forsberg flyttet omkring 1912 fra Kristiania til eiendommen «Blida» på Høvik i Bærum.[40],[41] Denne eiendommen var den samme som han kjøpte i 1888 av F. G. Gundersen og H. D. Olsen,[42] og hvor han var bosatt frem til 1897 da han solgte til kapteinløytnant Christen Edvard Prydz og flyttet til Kristiania.[43],[44],[45],[46] Datteren Dagny Forsberg kjøpte tilbake eiendommen av enkefru Prydz i 1912 og Carl Sigurd Forsberg flyttet så tilbake til sitt tidligere hjem på Høvik. Han døde 1922 på legevakten i Kristiania og ble gravlagt på Vestre Gravlund.[47],[48] Caroline Mathilde giftet seg for 3. gang 1930 i Frol i Levanger NT med brukseier på Mo gård, Karl Ludvig Severin Jelstrup (1863–1947). Han hadde tidligere vært gift med en søster av Caroline Mathilde som døde i 1922.[49],[50],[51],[52] Karl og Caroline Jelstrup er gravlagt på Jelstrup private gravplass i Levanger.[53],[54]
  • 5a. Alfhild Forsberg (1884–1955).[55] Student 1902.[56] Emigrerte 1908 til Chicago USA.[57] Var i 1910 i tjeneste hos en privat familie; Russel R. Whiteman, Newton Ward 3, Middlesex, Massachusetts, USA.[58] Tilbake til Norge etter 4 år. I 1914, 1922 og 1927 bosatt på Høvik i Bærum.[59],[60] Sitat hentet fra Alfhild Forsbergs egen biografi i Studentene fra 1902:
SitatJeg har gått på fru Nielsens skole i Kr.a og tok middelskoleeksamen og artium der. Senere var jeg guvernante i 2 år, et år på Romerike og et år i Ryfylke. Derefter gikk jeg et år på Kr.a handelsgymnasium; men da det var vanskelig å få kontorposter den gang, reiste jeg, efter nogen forgjeves forsøk på å få noget at gjøre, til Amerika, hvor jeg blev i over 4 år. En lærerik tid som jeg er glad for, skjønt jeg kun hadde en beskjeden huspost. Siden jeg kom hjem har jeg hatt kontorpost, nu sist fra 1918 som assistant i Styret for det Industrielle Retsvern. Foruten dette mitt arbeide har jeg hus og have å ta vare på, og en have blir man som bekjent aldri ferdig med, den krever en stor del av min fritid. Ellers er jeg like siden jeg blev voksen vært levende interessert i alt som jeg har trodd kunde gi enforklaring på mine mange spørsmål. I Amerika er der jo rik anledning til å bli kjent med de forskjelligste åndsretninger; de er vel alle representert der, og jeg benyttet mig godt av denne anledning. Og skal jeg si noget om det resultat min søken har bragt, min livsopfatning, så faller denne så temmelig nær sammen med teosofiens lære. Den er for mig absolutt tilfredsstillende i alle henseender.[61]Sitat
I forbindelse med sitt arbeid er Alfhild Forsberg er nevnt og avbildet i boken Styret for det industrielle rettsvern (Patentstyret) 50 år.[62] Alfhild Forsberg var ugift, ingen barn. Død 1955.[63]
  • 5b. Dagny Forsberg (1885–1956).[64] Telegrafistinde.[65] Kjøpte i 1912 tilbake barndomshjemmet, eiendommen «Blida» gnr. 11 bnr. 27 på Høvik i Østre Bærum av enkefru Mina Prydz.[66],[67] Dette var den samme eiendommen som hennes far i 1897 hadde solgt til kapteinløytnant Christen Edvard Prydz. Eiendommen som er beliggende mellom Høvik stasjon og Høvik kirke har i dag adresse Snoveien 7B. Dagny Forsberg eide i tillegg naboeiendommen Høvik søndre bnr. 52.[68] Ugift, ingen barn. Død 1956.[69]
  • 5c. Frida Forsberg (1887–1963).[70] Musikklærer, pianolærer og akkompagnatør. Gift 1922 i Frogner menighet med enkemann og tannlege Erling Lorck (1885–1966),[71] født i Trondheim av foreldre revisjonssjef i Norges Bank Karl Fredrik Sophus Lorck og h. Marie Beyer. Erling Lorch hadde tidligere vært gift med Ruth Sommerschild (1893–1918).[72] En mer utfyllende biografi om Erling Lorck finnes i boken Studentene fra 1904 : biografiske oplysninger samlet til 25-års-jubileet 1929.[73] Ekteparet var i 1922 bosatt på Lysaker, senere i Oslo, ingen barn. Frida Forsberg Lorck døde i 1963 og Erling Lorck i 1966, begge ble gravlagt på Vestre Gravlund, Oslo.[74],[75]
  • 4e. Hanna Marie Forsberg (1856–1864).[76],[77]
  • 4f. Elise Forsberg (1859–).[78] Hun var hjemme hos foreldrene på Ulleren under Gommerud i 1875, og emigrerte som ugift pike til New York i 1884.[79],[80] Ei Elise Forsberg og en Charles Rose i Chicago ser ut til å ha inngått et ekteskap i 1886, men det er på ingen måte verifisert at denne Elise Forsberg er rett person.[81],[82]
  • 4g. Johan Oluf Forsberg (1862–1918).[83] Hjemme hos foreldrene på Ulleren under Gommerud i 1875.[84] Emigrerte 1882 med destinasjon Boston Mass. USA.[85] Gift med Martha Felkner (ca. 1868–?1934), født i Berlin, Tyskland. Ekteparet var i 1900 bosatt på adressen Precinct 5 Jefferson Township Chicago city Ward 27, Cook, Illinois, USA,[86] og i 1910 Chicago Ward 27, Cook, Illinois, USA.[87] Da John Forsberg døde i 1918 var han bosatt i 4128 No Lawndale Ave., Cook, Ill. Begravet på Mt. Rose Cemetry.[88],[89] Enken Martha var bosatt med sønnen George i 1920[90] og 1930.[91] I 1934 døde det en Martha Forsberg i Cook County som meget vel kan være henne, men det er usikkert om det er rette person.
  • 5a. George Edward Philip Forsberg (1892–1965), født og død i Cook County, Chicago, Illinois. Gift ca. 1929 med Anna M. Forsberg (ca. 1893–) født i Wisconsin, USA.[92],[93],[94],[95],[96],[97]
Sandungskalven i Nordmarka på midten av 1930–tallet. Foto: Markadatabasen.
Gravminne for familien Kallerud og Hermansen.
Gravminnet til Oscar Smith (1877–1933), Helga Astrid Smith, f. Hermansen (1917–1975) og Henrik Johan August Smith (1911–1982).