Lagmannsætta. Gard Toreson ætta fra Sør-Talgje i Rogaland (bok)

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til: navigasjon, søk
TittelLagmannsætta. Gard Toreson ætta
fra Sør-Talgje i Rogaland
Forfatter(e)Sigleif Engen (1903-1989)
UtgiverForsand kommune
UtgivelsesstedStavanger
Årstall1985
SpråkNorsk
BibliotekkatalogOria
Sølvberget

Slektsboken Lagmannsætta. Gard Toreson ætta fra Sør-Talgje i Rogaland av Sigleif Engen (1903–1989)[1], ble utgitt i Stavanger 1985. Den ble samtidig publisert som et kapittel i bind 2 av Forsandboka.[2] Boken omhandler slekten til lagmann Gard Toreson fra Sør-Talgje i Boknfjorden.

Omtaler og anmeldelser

Per Seland (1924–1991) anmeldte boken i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift i 1986.[3]

«For Rogalendinger og andre som har forfedre på de kanter av landet vil denne slekten være velkjent. Faktisk var det forfatteren selv som i tidsskriftet «Lagnaden» i 1942 gjorde folk oppmerksom på denne.

Slekten tar først og fremst sitt utgangspunkt i Gard Toresen som bodde på den lille øya Sør-Talgje i Boknfjorden. Han er nevnt i årene 1408-1423, og det siste år blir han betegnet lagmann i Ryfylke.

Gard Toresen var gift med Ramborg Knutsdatter Lejon av svensk adelsslekt. Nå bega det seg slik at drottseten Ogmund Finnson var gift med søster til Ramborg, Katarina Knutsdatter Lejon. I 1388 døde Ogmund Finnson, mens hans hustru Katarina Knutsdatter først døde i 1407. De var barnløse.

Og det er takket være dette at vi i det hele tatt vet så meget om denne slekten. For i 1408 dro Gard Toreson til Stavanger og fikk utvirket at lagmannen Eirik Gunnarson utstedte en ordskurd om at Gard Toresen og Ramborg Knutsdatters 3 ektefødte sønner var de eneste lovlige arvinger etter Katarina Knutsdatter.

Emnet har vært meget omdiskutert i slektshistoriske tidsskrifter, ikke minst i «Ætt og heim» hvor Eyvin Dahl tok saken opp i meget grundige studier. Men også i «Norsk Slektshistorisk Tidsskrift» har slekten vært omtalt.

Nå har da Sigleif Engen laget en egen bok om dette hvor han går enda grundigere til verks enn i tidligere artikler.

Her finnes alt som til dags dato er av interesse vedrørende emnet. Egentlig er denne boken et særtrykk av de første 101 sidene av bind II av Forsand-boka, men det er veldig bra at ætten nå er samlet slik mellom to permer. Boken er i kvartformat, og den er rikt illustrert, til dels i farver. P.S.»

Referanser

  1. Digitalarkivet: Døde 1951–2014
  2. Engen, Sigleif. «Forsandboka. B.2 Gard og ættesoge», Stavanger, 1985
  3. Seland, Per «Sigleif Engen. Lagmannsætta. Gard Toresons ætta fra Sør-Talgje i Rogaland», Stavanger, 1985, NST, bind 30, 1986, s. 252.

Litteratur