Byen og dens byfogd. I begynnelsen var gjaldkeren – et bidrag til Oslo bys 1000-årsjubileum (bok)

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
TittelByen og dens byfogd.
I begynnelsen var gjaldkeren
– et bidrag til Oslo bys
1000-årsjubileum
Forfatter(e)Johnsen, Rolf
UtgiverOslo Byfogdembete
UtgivelsesstedOslo
Årstall2000
Sideantall160 s.
SpråkNorsk
BibliotekkatalogOria
Digitalt tilgjengeligNB

Mag.art. og ansatt ved Oslo byfogdembete Rolf Johnsen (1940–) ga ut Byen og dens byfogd. I begynnelsen var gjaldkeren – et bidrag til Oslo bys 1000-årsjubileum[1] i Oslo 2000.

Betegnelsen gjaldker ble brukt til rundt 1350. Forfatteren redegjør kronologisk for byfogdembetets historie og utvikling i Oslo. Han beskriver byfogdens oppgaver og sosiale posisjon, og gir en orientering om hvor man finner embetets arkiver. Den kan derfor være til nytte for den som har en byfogd blant forfedrene sine.

Boken har ikke register. Biografiske opplysninger om byfogdene er ikke tatt med. Kortfattede biografiske opplysninger kan man finne i Haakon M. Fiskaas utgivelse Gjaldker og byfogd. Historikk og biografi 1125–1975 (bok), Oslo 1980.

Omtaler og anmeldelser

Formann i Norsk Heraldisk Forening Kaare Seeberg Sidselrud (1963–) anmeldte Byen og dens byfogd. I begynnelsen var gjaldkeren – et bidrag til Oslo bys 1000-årsjubileum i Genealogen 2002.[2]

«Rolf Johnsen trekker i denne boken opp en historisk skisse over byfogdens utvikling fra middelalderens gjaldker til dagens byfogdembete. Boken er i et lite format og konsentrert om Oslo, utgitt som den er i anledning Oslos tusenårsjubileum, men allikevel rommer den en mengde nyttig informasjon om de skiftende roller og oppgaver som har vært tillagt byfogden og dennes forgjengere gjennom hele den periode vi regner med organisert bydannelse i Norge. Den praktiske betydning for genealogen vil først og fremst være knyttet til en bredere forståelse av embetets innhold og derigjennom også hvilken informasjon som kan finnes i byfogdembetets arkiver fra de forskjellige tidsepoker. Og for den som bar en byfogd blant sine forfedre, vil boken gi et godt innblikk i hans situasjon og sosiale posisjon i den tids samfunn.

Boken er kronologisk oppbygd med utgangspunkt i middelalderens bymøter og er delt i følgende hovedavsnitt:

  • 1276–1536. Byen er vokst – gjaldkeren får avløsning. Han blir «byens mann» mm – byens institusjoner i senmiddelalderen.
  • 1536–1624. Økonomisk ekspansjon – byfogden mister to oppebørselsoppgaver. Han blir på ny «kongens mann».
  • 1624–1744. Kongen anlegger en ny by – som kanskje ikke er så ny? Han pålegger byfogden nye rettslige oppgaver – som kanskje heller ikke er så nye? Byfogden blir kongelig embetsmann.
  • 1744–1814. Byen vokser – byfogden mister de fleste av sine politioppgaver.
  • 1814–1882. Eksplosiv befolkningsøkning – byfogden mister resten av sine oppebørselsoppgaver – i bytinget og skifteretten. Endelig mister han siste rest av sine politioppgaver.
  • 1882–2000. Den nyere tid.

Gjennom bokens hovedkapitler får vi følge et embetes utvikling og forandring over tid, og derigjennom blir leseren kjent med den dynamikken som ligger i historiens gang. Det er viktig for forskeren (uansett emne og nivå) alltid å ha klart for seg at svært lite er statisk og uforanderlig og aller minst når det gjelder fordelingen av administrative oppgaver opp gjennom tidene. En tittel hadde ikke nødvendigvis det samme innhold på 1600-tallet som i dag. Disse elementære, men viktige fakta blir forbilledlig presentert i denne boken. Kaare Seeberg Sidselrud»

Referanser

  1. Johnsen, Rolf. Byen og dens byfogd. I begynnelsen var gjaldkeren – et bidrag til Oslo bys 1000-årsjubileum, Oslo Byfogdembete, Oslo, 2000.
  2. Sidselrud, Kaare Seeberg. «I begynnelsen var gjaldkeren», Genealogen, hefte 1, 2002, s.54–55.

Se også

Eksterne lenker

Litteratur