Ingvaldsen (Nils Ingvaldsen (1770–1842) fra Lunner, Hadeland) (etterslekt)

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk

Dette er en oversikt over etterslekten til husmann Nils Ingvaldsen (1770–1842) fra Lunner på Hadeland. Av hans barn ble blant annet en sønn opphav til en kjent Nordmarksslekt, en datter ble gårdbrukerkone i Lunner, to døtre ble gift med arbeidere ved Bærums Verk og tre sønner slo seg ned i samme område i nordre Frogn i Follo. Etterkommere har så spredt seg videre, av disse finnes bl. annet grener med slektsnavn som Bratlie, Dahl, Due, Forsberg, Furu, Holtet, Höglund, Kallerud, Kamphaug, Lie, Lørenskogen, Nordli, Rosse, Rønning, Smith og Tomte. <Artikkelen er under arbeid, mer kommer ...>

Slektsoversikt

  • 1. Nils Ingvaldsen (1770–1842), født på Fragot i Lunner av foreldre Ingvald Nilsen og Anne Eriksdatter,[1] konfirmert 1788 i Lunner med oppgitt bosted Mælrud (Mellerud?).[2] Gift 16. februar 1794 i Nittedal med Anne Andersdatter (ca. 1766–1812) fra Hakadals verk.[3] Da ekteparet døper sønnen Ingvald sommeren etter er de bosatt i en plass under Burås i Hakadal,[4] men er våren 1797 flyttet til Fragot i Lunner. Ved folketellingen 1801 som husmannsfolk under Bjøralt (mulig Fragot var navnet på plassen?).[5] Nils Engvalsen Biøralteyes Kone Anne Andersdatter ble begravet 46 år gammel 12. juli 1812 i Lunner,[6] og den 3. januar året etter giftet han seg på ny med Pigen Goro Gundersdatter Bolken (ca. 1782–1844).[7] De er i 1817 bosatt i Bjøraltengen ved begravelsen av deres første datter Anne, og i 1820 bosatt i Felbergstuen ved dåpen av datteren Ingeborg. I 1841 ble det opprettet en fletføringskontrakt mellom Nils Ingvaldsen og svigersønnen Peder Eriksen Ballangrud, hvor sistnevnte på sedvanlig vis skulle sørge for varmt hus, føde og klær for Nils og kona Goro frem til deres død, i mot at svigersønnen skulle overta alt det de eide eller kom til å eie ved deres død.[8] Husmann Nils Ingvoldsen døde 1. desember 1842 og ble begravet den 11. s. måned, han var da bosatt i en plass under Greftegrev.[9] Det ble holdt skifte 23. februar 1843. Skiftebehandlingen forteller blant annet at plassen han brukte under Greftegrev het Tomte, og at sønnene Johannes, Gulbrand og Erik befant seg på Garder og Gullerud i Frogn.[10] Goro Gundersdatter døde i 1844.[11]

Ingvald Nilsen

Fortjernsbråten i Nordmarka ca. 1930. Ukjent fotograf.
  • 2a. Ingvald Nilsen (1795–1876), født i en plass under Burås i Hakadal,[12] konfirmert fra Bjøralt i Lunner 1812.[13] Gift fra Felbergstuen i 1818 med Ingeborg Eriksdatter Toshaug (ca. 1792–1872).[14] Deres første barn fikk de senere i vielsesåret, de holdt da til i en plass under Felberg og som da vel er Felbergstuen, senere i plasser under Halvorsrud og Olimb. I 1830 ved et av barnas dåpsinnførsel navngis plassen Slåtbråten under sistnevnte gård. Ingvald Nilsen og Ingeborg Eriksdatter flyttet i begynnelsen av 1830–årene inn til Sandungskalven i Nordmarka. Stedet var en gammel finneplass men måtte ryddes på nytt. Familien bodde i Fortjernsbråten mens det ble bygget og ryddet i Sandungskalven. Egil Collett Aabel skriver i boka Nordmarksfolk : plasser og slekter gjennom 300 år at Ingvald med familie da kom fra Grasbergbakken ved Mylla, noe som godt kan stemme, men dokumentasjon for dette er så langt ikke funnet.[15] Aabel har antagelig hentet sin opplysning fra Reidar Holtvedts bok Fra Nordmarka og Krokskogen,[16] og samtidig rettet på det omtrentlige årstallet 1800 i sistnevnte bok som uten tvil er feil. Da datteren Ingeborg ble døpt i 1834 holdt de til i Fortjernsbråten og det gir en omtrentlig datering på når dette skjedde. Ved folketellingen 1865 er Ingvald og Ingeborg fødrerådsfolk hos sønnen Ingvald Ingvaldsen i Sandungkalven.[17] Ingeborg Eriksdatter døde der i 1872,[18] mens Ingvald fulgte med til Kamphaug da sønnen flyttet dit i 1872 eller 1873.[19] Ingvald Nilsen døde på Kamphaug i 1876.[20]
Skildring av Bærums verk. Kunstner: Peter Christian Frederik Wergmann (1802–1869), utført e. 1831.
  • 3a. Anne Ingvaldsdatter (1818– e. 1900), født i en plass under Felberg,[21] konfirmert 1837.[22] Gift 1842 i Aker med Carl Olsen Forsberg (1821–1883) som var født på Helgebo bruk i Eda annexförsamling, Värmland. Ved vielsen hadde Anne opphold på Hammeren i Maridalen.[23],[24] Ekteparet flyttet til Bærum jernverk hvor Carl Forsberg arbeidet som smed, nevnt som smedmester der fra 1863. Samtlige barn er født på eller under Bærum jernverk, i 1865 er bostedet navngitt som Ulleren, som var en plass under Gommerud.[25] Ved folketellingen 1875 er ekteparet fortsatt på Ulleren med datteren Elise og sønnen Johan Oluf.[26] Smedemester Carl Forsberg ble begravet fra Bærums Verk i 1883.[27] Anne bor i 1900 som enke hos sønnen Carl Sigurd i Thereses gate i Kristiania med pensjon fra Bærums Værk.[28]
  • 4a. Oluf Forsberg (1846–1847).[29],[30]
  • 4b. Oluf Forsberg (1849–1850).[31],[32]
  • 4c. Ingeborg Forsberg (1851–1851).[33],[34]
  • 4d. Carl Sigurd Forsberg (1852–).[35] Cand.philol, assistent i Kirkedepartementet og organist. Var først organist i Kampen kirke og menighet før han ble overført til Fagerborg hvor han i 1918 hadde vært i 20 år.[36],[37],[38],[39] En firmaanmeldelse fra 1902 viser at han sto som nestformann i Aktieselskabet Holmsbo, et foretak opprettet for å utnytte gården Holmsbu i Hurum til hotellvirksomhet og badeanstalt med kontor i Holmsbu ladested.[40] Carl Sigurd Forsberg sto også bak pseudonymet «Onkel Sigurd» som ga ut boken Barneleker og viser. Ill. av V. v. P. Tekst og musik ved Onkel Sigurd.[41] En mer utfyllende biografi med foto finnes i boken Studenterne fra 1880 : biografiske meddelelser samlede i anledning af deres 25-aars studenterjubilæum.[42] Gift 1. i 1883 med Zephania Magdalena Olsen (1860–1899), født i Trondeim og datter av tollbetjent Zephanius Olsen og Magdalene Kristine Olsen f. Gran.[43] Hun døde forholdsvis ung i 1899 og etterlot enkemannen med tre unge døttre.[44] Gift 2. med Caroline Mathilde Heidenreich f. Stibolt (1868–), hun var datter av P.A. Stibolt og Fredrikke Hermana Steen og hadde tidligere vært gift med Carl Heidenreich fra hvilket ekteskap hun hadde sønnen Christian Heidenreich og datteren Fredrikke Hermana Heidenreich.
  • 5a. Alfhild Forsberg (1884–).[45] Student 1902.[46] Emigrerte 1908 til Chicago USA.[47] Var i 1910 i tjeneste hos en privat familie; Russel R. Whiteman, Newton Ward 3, Middlesex, Massachusetts, USA.[48]
  • 5b. Dagny Forsberg (1885–).[49] Telegrafistinde.[50]
  • 5c. Frida Forsberg (1887–).[51] Handelskontorist.[52]
  • 4e. Hanna Marie Forsberg (1856–1864).[53],[54]
  • 4f. Elise Forsberg (1859–).[55] Hun var hjemme hos foreldrene på Ulleren under Gommerud i 1875, og emigrerte som ugift pike til New York i 1884.[56],[57]
  • 4g. Johan Oluf Forsberg (1862–1918).[58] Hjemme hos foreldrene på Ulleren under Gommerud i 1875.[59] Emigrerte 1882 med destinasjon Boston Mass. USA.[60] Gift med Martha Felkner (ca. 1868–?1934), født i Berlin, Tyskland. Ekteparet var i 1900 bosatt på adressen Precinct 5 Jefferson Township Chicago city Ward 27, Cook, Illinois, USA,[61] og i 1910 Chicago Ward 27, Cook, Illinois, USA.[62] Da John Forsberg døde i 1918 var han bosatt i 4128 No Lawndale Ave., Cook, Ill. Begravet på Mt. Rose Cemetry.[63],[64] Enken Martha var bosatt med sønnen George i 1920[65] og 1930.[66] I 1934 døde det en Martha Forsberg i Cook County som meget vel kan være henne, men det er usikkert om det er rette person.
  • 5a. George Edward Philip Forsberg (1892–1965), født og død i Cook County, Chicago, Illinois. Gift med Anna M. Forsberg (ca. 1893–) født i Wisconsin, USA.[67],[68],[69],[70],[71],[72]
  • 3b. Gubjør Ingvaldsdatter (1821–1897), født i en plass under Halvorsrud,[73] konfirmert 1841.[74] Gift 1845 i Lunner med Anders Johannesen (ca. 1822–1871),[75] forlovererklæringen forteller at han er født i Flåten og at han ved vielsen oppholdt seg i Sandungskalven, og at hun er født i Sandungskalven.[76] At Gubjør var født i Sandungskalven er neppe riktig, men de er i alle fall begge to bosatt der ved dåpen til deres første barn i 1846. I 1856 er de husmannsfolk under Voksen i Sørkedalen i Aker, i 1859 er de fortsatt på en plass under Voksen og plassen de bor på er da navngitt som Melum, og i 1860 flytter hele familien til Sandungskalven.[77] Ved dåpen til deres yngste barn i 1862 har familien flyttet til en plass under Bolken i Lunner, og ved folketellingen 1865 holder de til i plassen Bratholtjordet.[78] Da Anders Johannesen døde i 1871 var han på en plass under Mjør i Gran, men ble begravet i Lunner.[79] Enken Gubjør Ingvaldsdatter tjente i 1875 som budeie på Virstad og Svendsbråten.[80] Hun er i ministerialboken for Jevnaker innført sammen med døttrene Mathea og Nicoline som utflyttet til Amerika 3. juni 1884,[81] men hun er ikke å finne i emigrantlistene. Årsaken ser ut til å være at de på veien har hatt et opphold hos datteren Jonette og hennes mann i Maridalen, og at hun av en eller annen grunn har ombestemt seg eller blitt forhindret fra å reise. I alle fall emigrerte døttrene den 11. juli samme år og de kom da fra Maridalen. Ved folketellingen 1891 befant Gubjør seg nettopp hos datteren Jonette på Kallerud samme sted.[82] Gubjør døde i 1897 som fattiglem på Løken i Lunner.[83]
  • 4a. Johan Andersen (1846–), født i Sandungskalven.[84]
  • 4b. Mathea Andersdatter (1856–), født i en plass under Voksen i Sørkedalen, Aker.[85] Var 1883 i tjeneste i Jevnaker og hadde tilhold i en plass under Grumstad hvor hun fikk en datter utenfor ekteskap med ungkaren Gustav Iversen Kingeeie. Emigrerte i 1884 fra Jevnaker til Amerika med søsteren Nicoline, og hadde underveis et opphold i Maridalen, trolig hos sin søster Jonette og hennes ektemann. Bestemmelsesstedet var Glenco, Minnesota.[86],[87]
  • 5a. Gina Gustavsdatter (1883–), født i Jevnaker.[88]
  • 4c. Jonette Andersdatter (1859–1913), født i Melum under Voksen i Sørkedalen, Aker.[89] Gift 1882 i Vestre Aker med dagarbeider Herman Haldorsen (1853–1930),[90] født på Kirkeby nedre i Maridalen av foreldre gårdbruker Haldor Pedersen Kirkeby og h. Berthe Engebretsdatter.[91] Ekteparet ble husmannsfolk i Maridalen etter først å ha arbeidet på Vestern og Turter, kom så til plassen Turterbekken og deretter til Kallerud under Kirkeby nedre.[92],[93] Jonette Hermansen døde 1913 i Kallerud, begravet på Grefsen kirkegård som Janette Kallerud.[94],[95],[96] Etter Jonettes død var enkemannen Herman Haldorsen hos datteren Jenny i Nordmarksplassen Lørenkog, men døde 1930 i Nydalen, V. Aker.[97],[98]
  • 5a. Helga Amalie Hermansen (1882–1914), født på Vestern i Maridalen, V. Aker.[99] Var i 1900 kjøkkenpike på Ullevål sykehus.[100] Gift 1908 i Vestre Aker med typograf Oscar Christian Hjalmar Smith (1877–1933),[101] født på Balkeløkken i V. Aker av foreldre gråstensmurer August Johannesen og h. Kristine.[102] Ekteparet var i 1910 bosatt i Mossegaten 8 på Sagene.[103] Helga Amalie Smith døde 1914 på Lovisenberg sykehus. Oscar Smith ble gravlagt i 1933 på Nordre gravlund, Oslo.[104],[105] Oscar Smith arbeidet i 1923 som typograf i Aftenposten, fortsatt bosatt i Mossegate 8 på Sagene med barna og en ugift husmor. Han ble begravet på Nordre gravlund i 1933.[106],[107],[108]
  • 6a. Kristine Lovise Helene Smith (1908–), født i Kristiania.[109]
  • 6b. Henrik Johan August Smith (1911–1982), født i Kristiania, død i Oslo.[110],[111]
  • 5b. Gunvald Bernhard Hermansen (1884–), født på Turter i Maridalen, V. Aker.[112] Elev ved Lindern offentlige åndssvakeskole.[113]
Liggeren i Nordmarka med vannet Øyungen hvor det kan sees tømmerfløting. 1928. Foto: Anders Beer Wilse.
  • 5c. Johannes Hermansen (1885–), født i plassen Turterbekken i Maridalen, V. Aker.[114] Var i 1900 kjører og bosatt hos foreldrene i Kallerud, og i 1910 midlertidig på Trehørningen i Nordmarka som skogsarbeider.[115] Forpakter på Liggeren i Nordmarka fra 1917 til 1940. Gift med Ingeborg Ludvigsdatter, datter av Ludvig Johansen forpakter av Liggeren 1905–1917.[116]
  • 6a. Asbjørn Hermansen (–).
  • 6b. Gunnar Hermansen (–).
  • 6c. Knut Hermansen (–).
  • 6d. Ingebjørg Hermansen (–).
  • 5d. Sigurd Hermansen (1887–1957), født i plassen Turterbekken i Maridalen, V. Aker.[117] Var i 1910 fabrikkarbeider bosatt på Sørli i Nydalen.[118] og ved farens død i 1930 bosatt på Myrerskogen ved Kjelsås. Gift med Valborg Hermansen (1887–1973). Begge ligger gravlagt på Grefsen kirkegård.[119],[120]
  • 5e. Peder Hermansen (1889–1979), født i plassen Kallerud i Maridalen, V. Aker.[121] Var i 1910 ugift lagerabeider bosatt på Sagene.[122] I tidsrommet 1923–1930 ansatt i Kristiania Sporveiselskab og bosatt i Sarpsborgate 12, Sagene. Gift med Helga Kristiansen (1891–1965), født i Kristiania.[123] Begge ligger gravlagt på Grefsen kirkegård.[124],[125]
  • 6a. Ella Hermansen (1915–), født i Kristiania.[126]
  • 6b. Rolf Hermansen (1918–), født i Kristiania.[127]
  • 6c. Per Hermansen (1920–2009), født i Kristiania.[128] Gravlagt på Grefsen kirkegård.[129]
  • 6d. Kari Hermansen (1923–), født i Kristiania.[130]
  • 5f. Harald Hermansen (1893–), født i plassen Kallerud i Maridalen, V. Aker.[131]
Fil:Loerenskog.jpg
Plassen Lørenskog i Nordmarka 1928. Foto: Anders Beer Wilse.
  • 5g. Jenny Marie Hermansen (1895–1945), født i plassen Kallerud i Maridalen, V. Aker.[132] Var i 1910 syelev og midlertidig bosatt hos sin tante Helga Amalie Smith i Mossegaten på Sagene.[133] Gift med Anton Olsen Lørenskogen (1876–1957), sønn av forpakter på Lørenskog i Nordmarka, Ole Halvorsen Lørenskog.[134] Jenny Lørenskogen døde i 1945 og Anton Lørenskogen i 1957, begge ligger begravet på Grefsen kirkegård.[135],[136]
  • 6a. Olaf Antonsen Lørenskogen (1912–1993). Overtok Lørenskog 1942. Gift med sykepleier Ruth Hansen (1911–1986), Oslo. Begge ligger begravet på Grefsen kirkegård.[137],[138]
  • 7a. Inger Lise Lørenskogen (1944–). Gift med Sverre Bratberg (1937–2010).[139]
  • 6a. NN Antonsen (–).
  • 6a. NN Antonsen (–).
  • 6a. NN Antonsen (–).
  • 5h. Herman Sverre Hermansen (1897–1981), født i plassen Kallerud i Maridalen, V. Aker.[140] Var ved sin fars død i 1930 bosatt på Sørli i Nydalen. Død 1981, gravlagt på Grefsen kirkegård.[141]
  • 5i. Ingvald Hermansen (1901–), født i plassen Kallerud i Maridalen, V. Aker.[142] Var ved sin fars død i 1930 bosatt i Økernveien, Ø. Aker.
  • 5j. Thora Elvine Hermansen (1903–), født i plassen Kallerud i Maridalen, V. Aker.[143] Var ved sin fars død i 1930 bosatt i Nydalen. Gift Martinsen.
  • 4d. Elise Andersdatter (1859–), født i Melum under Voksen i Sørkedalen, Aker.[144]
  • 4e. Nicoline Josefine Andersdatter (1862–), født i en plass under Bolken i Lunner.[145] Emigrerte i 1884 fra Jevnaker til Amerika med søsteren Mathea, og hadde underveis et opphold i Maridalen, trolig hos sin søster Jonette og hennes ektemann. Bestemmelsesstedet var Glenco, Minnesota.[146],[147]
  • 3c. Nils Ingvaldsen (1823–1839), født i en plass under Olimb,[148] død 1839 som inderstbarn i Nordmarksplassen Katnosa.[149]
  • 3d. Johanne Ingvaldsdatter (1825– e. 1893), født i en plass under Olimb,[150] konfirmert 1846.[151] Gift 1859 i Tanum kirke i Bærum med Peder Jahnsen (1833–1893) som var født på Bjørumskogen i Vestre Bærum av foreldre Jahn Jonsen og Marthe Pedersdatter. Ved vielsen hadde han opphold på en plass under Tandberg, og hun på Bærums Verk.[152],[153] Familien er på Bærums Verk i hvert fall fra 1862 til 1869 hvor Peder arbeidet, i 1865 er han benevnt som oppsetter der (i denne folketellingen er datteren Ingeborg feilaktig ført som en sønn Engebret).[154] I 1875 var holdt familien til i Kalkfabrikkens Barakke på Kampebråten beliggende på Jongsåsen i V. Bærum.[155] Peder Jahnsen arbeidet da som kalkbrenner og må ha kommet dit ganske nylig, for Kampebraaten Kalkfabrik ble startet opp året før i 1874.[156] Hans mor, Marthe Pedersdatter, bodde med familien både i 1865 og 1875. Peder Jahnsen benevnes også som kalkfabrikkarbeider ved begravelsesinnførselen i ministerialboken og var bosatt på en plass under Helgerud da han hengte seg i 1893.[157]
  • 4a. Janette Martine Pedersdatter (1859–), født på en plass under Tandberg i V. Bærum.[158]
  • 4b. Ingeborg Pedersdatter (1862–), født på Bærums Verk.[159]
  • 4c. Ingvald Pedersen (1865–), født på Bærums Verk.[160]
  • 4d. Nils Anton Pedersen (1869–), født på Bærums Verk.[161]
  • 3e. Ingeborg Ingvaldsdatter (1828–1829), født og død i en plass under Olimb.[162],[163]
Kamphaug i Nordmarka 1928. Foto: Anders Beer Wilse.
  • 3f. Ingvald Ingvaldsen Kamphaug (1830–1909), født i Slåtbråten under Olimb,[164] konfirmert 1851.[165] Ingvald som ble kalt «Vesle Ingvald» ble husmann i Sandungskalven, skogsarbeider og damvokter for flere av dammen i Nordmarka. Ingvald var også en kjent bjørnejeger og skal ha skutt i alt 7 bjørner. I 1872 eller 1873 flyttet han med familien til Kamphaug i Akers del av Nordmarka.[166],[167],[168],[169],[170],[171] Gift 1859 med Kari Hansdatter (1832–1917), datter av Hans Andersen og Mari Halvorsdatter Skøyen i Lunner.[172],[173] Ingvald Ingvaldsen døde 1909 på Kamphaug og begravet på Grefsen, Vestre Aker,[174] samme sted ble kona Kari Hansdatter begravet da hun døde i 1917.[175]
  • 4a. Ingvald Ingvaldsen Kamphaug (1859– e. 1889), født i Sandungskalven,[176] konfirmert 1875 fra Kamphaug.[177] Emigrerte 1882 eller 1883 til Amerika. I databasen Emigranter over Kristiania 1871-1930, redigert utgave[178] er han oppført med utreisedato 7. juli 1882, at han var snekker og at han var udyktig (for militæret) på grunn av et hugg i høyre kne. Reisemål var til det ubestemmelige «Walley». I 1889 har han hatt bruk for en attest fra presten i V. Aker, for først da ble utflyttingen innført i kirkeboka, utflyttingsdatoen er da oppgitt til 2. juni 1883.[179] Hva som skjedde videre med Ingvald er ukjent, det finnes et par usikre opplysninger som ikke kan verifiseres som rett person, men som kanskje kan være en ledetråd videre: 1. En passasjerliste fra 1884 over ankomne til New York med skipet «State of Pennsylvania» inneholder en Ingvald Ingvaldsen f. 1859 i Norge og som angis som å være murer (Mason).[180] 2. I 1893 døpes det i Kristiansand et barn ved navn Thorvald, foreldrene oppgis i ministerialboken å være ungkar og murersvenn Ingvald Ingvaldsen f. 1859 med bopel i Kristiania. Barnemor var enken Theodora Øvrebø f. Pedersen.[181] I klokkerboken er disse foreldrene innført som et ektepar. Det må gjentas at det ikke finnes noe som helst belegg eller bevis for at Ingvald Ingvaldsen nevnt i disse to siste kildeopplysningene er identisk med Ingvald Ingvaldsen Kamphaug.
  • 4b. Hans Johan Ingvaldsen Kamphaug (1860–1944), født i Sandungskalven.[182] Konfirmert 1875 fra Kamphaug.[183] Skogsarbeider, ugift. Aabel skriver i boken Nordmarksfolk : plasser og slekter gjennom 300 år at Hans Kamphaug overtok forpaktningen av Kamphaug etter sin far og drev frem til 1918 da han flyttet til Brekke gård,[184],[185],[186] men en adressebok for Aker viser imidlertid at Hans Kamphaug enda i 1922 er oppført som bosatt på Kamphaug.[187] Når det sies at han flyttet til Brekke gård så er ikke det helt presist; han flyttet til Stubberud som var lagt inn under Brekke, og hovedhuset der ble revet like etter århundreskiftet. Det må altså dreie være en av de tre store arbeiderboligene som i 1910 ble oppført på Stubberud (revet 1974), som Hans Kamphaug flyttet til.[188] Fra 1924 finnes han i adressebøkene som bosatt på Stubberud sammen med sin ugifte søster Marie (Inger Marie).[189],[190],[191],[192] Hans Kamphaug døde på Stubberud i 1944.[193],[194]
  • 4c. Inger Marie Ingvaldsdatter Kamphaug (1862–1951), født i Sandungskalven.[195] Ugift. Hos foreldrene med med hus- og fjøsstell og på Kamphaug i 1910.[196],[197] Fra 1924 finnes hun bosatt sammen med sin bror Hans Kamphaug på Stubberud i Maridalen og ble værende på stedet etter hans død i 1944.[198],[199],[200],[201] Marie Kamphaug døde i 1951 og ble gravlagt på Grefsen kirkegård.[202]
Skogsbestyrer Nils Ingvaldsen Kamphaug. Ukjent fotograf.
Kamphaug i Nordmarka ca. 1930-1940. Foto: Mittet & Co A.S.
  • 4d. Nils Ingvaldsen Kamphaug (1864–1923), født i Sandungskalven.[203] Nils Kamphaug var skogvokter i Nordmarka og var en god skiløper.[204] Gift 1898 i Gran OP med Kari Halvorsdatter Skjervum (1879–1961),[205] født på Skjervum i Gran av foreldre gårdbruker Halvor Kristoffersen Skjervum og h. Berthe Gudbrandsdatter.[206] Ekteparet var først bosatt i Svingen i Maridalen V. Aker,[207],[208] og deretter i Hakloa i Nordmarka. Nils Kamphaug døde 1923 i Hakloa.[209],[210],[211] Etter ektemannens død var Kari Kamphaug bosatt i Kjelsåsveien 154.[212],[213],[214],[215] Hun døde i 1961.[216] Begge ligger gravlagt på grefsen kirkegård.
  • 5a. Klara Betzy Kamphaug (1898–1992), født på Skjervum i Gran OPL.[217] Gift 1919 i V. Aker med butikkselger i Strømmen, senere sagbruksbestyrer på Fjeldsrud Bruk i Lørenskog Kristian Realsen Gløtta (1892–1950),[218] født på Gløtta i Høland av foreldre Real Brynildsen Gløtta og h. Maren Kristine Olsdatter.[219] Klara og Kristian Gløtta ligger gravlagt på Grefsen kirkegård.[220],[221]
  • 6a. Egil Gløtta (1923–2015), født på Fjeldsrud, Lørenskog i Skedsmo,[222] død i Tønsberg.[223]
  • 6b. Tore Gløtta (1929–1996), født på Fjeldsrud, Lørenskog i Skedsmo.[224] Gravlagt på Grefsen kirkegård.[225]
  • 5b. Ingebjørg Kamphaug (1901–1961), født i Svingen i Maridalen, V. Aker.[226] Var ved sin fars død i 1923 hjemme på Hakloa i Nordmarka. Gift 1925 i V. Aker med forstmester Rolf Waldemar Grindal (1893–1958),[227],[228] født på Lillebye i Borge ØF av foreldre bryggerieier Magnus Mortensen Grindal og h. Malene Sofie Begbye.[229] Ingejørg og Rolf W. Grindal ligger gravlagt i Trysil.[230],[231],[232]
  • 5c . Astrid Helene Kamphaug (1907–1984), født i Svingen i Maridalen, V. Aker.[233] Var ved sin fars død i 1923 hjemme på Hakloa i Nordmarka, og i 1934 hos sin mor i Kjelsåsveien 154.[234] Gift med Arild Eugen Eriksen (1906–1982), begge ligger gravlagt på Grefsen kirkegård.[235],[236]
  • 4e. Ingeborg Ingvaldsdatter Kamphaug (1866–1960), født i Sandungskalven.[237] Gift 1894 i V. Aker med arbeider Frithjof Throndsen (1869–1949),[238] født på Sørvald i Sørum av foreldre Thron Olsen og h. Berthe Olsdatter.[239] Ekteparet ble boende i Maridalen, først på Engen, deretter i Turterbekken[240] og i en villa under Hauger[241] til sist og lengst på Myrvold hvor de kan følges i adressebøkene for Aker fra 1916 til 1938.[242],[243],[244],[245],[246],[247] Begge ligger gravlagt på Grefsen kirkegård.[248],[249]
  • 5a. Betzy Kamelia Throndsen (1896–1959), født i Engen i Maridalen, V. Aker.[250] Dåpsnavnet i ministerialboken er Betzy Kamelia, men i øvrige kilder er det brukt Betsy og Betzy i kombinasjon med Kamilla og Camilla. Hun var i 1916 sydame hjemme hos foreldrene på Myrvold i Maridalen,[251] og i 1925 ekspeditrise i manufakturforretning bosatt i Nygaards allè.[252] Gift 1925 i V. Aker med postbud Sigurd Solberg (1898–1975),[253],[254] født på Skalberg i Ramnes VF av foreldre gårdmann og snekker Gustav Anton Jensen og Karen Elise Eliasdatter.[255] Navnet Solberg har sin bakgrunn i at Sigurd Solbergs far kom til Skalberg fra Solberg i Ramnes.[256] Betzy Camilla og Sigurd Solberg var bosatt i Oslo, begge ligger gravlagt på Grefsen kirkegård.[257],[258]
Anleggsarbeider ved inngangen til Gjerdingstunnelen ved Daltyven i Nordmarka, juni 1914. Ukjent fotograf.
Plassen Fredrikstad i Nittedal kommunes del av Nordmarka. 1893. Foto: Vilhelm Haffner.
  • 4f. Karoline Ingvaldsdatter Kamphaug (1873–1952), født i Sandungskalven.[259] Gift 1. 1895 i V. Aker med leilendingssønn Nils Larsen (1871–1896),[260] født på gården Hadeland i Sørkedalen, V. Aker av foreldre leilending Lars Johnsen Hadeland og h. Inger Marie Larsdatter.[261] Ekteparet flyttet til Maridalsveien 179 på Sagene hvor de fikk en datter sommeren 1896. Ektemannen Nils Larsen døde allerede i november samme år, han var da kjører av yrke.[262],[263] Gift 2. 1900 i V. Aker med Petter Iversen (1872–1949),[264] født på Færdeneie i Haug sogn i Norderhov av foreldre husmann Iver Gulbrandsen og h. Anne Mathea Pedersdatter.[265] Ekteparets bosteder lar seg omtrentlig påvise ved hjelp av deres barns dåpsinnførsler slik: Halvorsrud i Maridalen 1901–1904, Myrvold i Maridalen 1906–1910 hvor de også befinner seg ved folketellingen 1910 sammen med Karolines svigerforeldre,[266] Rødløkken i Maridalen 1912–1914 og Daltyven i Nordmarka 1916. Petter Iversen som hadde arbeidet som kjelkedriver i tømmerdrift og tunnelarbeider på tunnelen fra Gjerdingen til Store Daltyven i Nordmarka overtok i 1917 forpaktningen av plassen Fredrikstad i Nittedals del av Nordmarka, og drev plassen frem til en ny forpakter overtok i 1936.[267] Karoline og Petter Iversen ligger gravlagt i Hakadal i Nittedal.[268],[269],[270]
  • 5a. Inga Lovise Nilsen (1896–), født på Sagene i Kristiania.[271],[272] Pleiedatter hos besteforeldrene på Kamphaug i 1900 og 1910.[273],[274] Konfirmert fra Kamphaug i oktober 1911.[275]
  • 5b. Ingvar Marius Iversen (1901–1977), født på Halvorsrud i Maridalen, V. Aker.[276] Skimaker. Gravlagt i Hakadal i Nittedal.[277]
  • 5c. Trygve Iversen (1903–1987), født på Halvorsrud i Maridalen, V. Aker.[278] Gift med Ragna Kristine Iversen (1912–1985). Begge ligger gravlagt på Nordre Gravlund, Oslo.[279],[280]
  • 5d. Agnes Kristine Iversen (1904–1922), født på Halvorsrud i Maridalen, V. Aker,[281] død på Fredrikstad i Nordmarka, Nittedal.[282]
  • 5e. Gerda Eugenie Iversen (1906–1999), født på Myrvold i Maridalen, V. Aker.[283] Gift med Ole Elenus Hovde (1916–1998). Begge ligger gravlagt i Hakadal, Nittedal.[284],[285]
  • 5f. Birger Olav Iversen (1908–1975), født på Myrvold i Maridalen, V. Aker.[286] Gift med Hildur Johanne Brucker(1906–1991).[287] Begge ligger gravlagt i Hakadal, Nittedal.[288],[289]
  • 5g. Magnhild Bernharda Iversen (1910–1977), født på Myrvold i Maridalen, V. Aker.[290] Gift med Ivar M. Vamnes (1897–1978). Begge ligger gravlagt på Vestre gravlund, Oslo.[291],[292],[293]
  • 5h. Bjarne William Iversen (1912–1999), født i Rødløkken i Maridalen, V. Aker.[294] Skimaker. Skiløper, 2. premie på 18-kilometeren og gull i stafetten under prøve–OL 1935, stafettsølv under OL i Garmisch 1936. Gift med Ingebjørg Holthe (1916–2006), fra Telemark. Begge ligger gravlagt i Hakadal i Nittedal.[295],[296]
  • 5i. Gudrun Solveig Iversen (1914–1922), født i Rødløkken i Maridalen, V. Aker,[297] død på Fredrikstad i Nordmarka, Nittedal.[298]
  • 5j. Kåre Ingvald Iversen (1916–1936), født på Daltyven i Nordmarka.[299] Gravlagt i Hakadal i Nittedal.[300]
  • 5k. Astrid Margrete Iversen (1917–1987), født i Fredrikstad i Nordmarka, Nittedal.[301] Gift 1939 med sjåfør Leif Andreas Kleven (1914–1992),[302] sønn av løytnant Anton Kleven og h. Gunhild, Lunner OPL. Begge ligger gravlagt i Hakadal, Nittedal.[303],[304]
  • 3g. Ingeborg Ingvaldsdatter (1833– e. 1910), ble døpt 14 mnd gammel i 1834, foreldrene var da bosatt i Fortjernsbråten mens de nyryddet og bygde på Sandungskalven,[305] konfirmert 1852, denne innførselen oppgir Fortjernsbråten som fødested.[306] Gift 1858 med Anders Kristoffersen (1833–1909) som var født i Kievlingstuen under Ballangrud av foreldre Kristoffer Kristoffersen og Elina Pedersdatter.[307],[308] Anders og Ingeborg fikk deres første barn sommeren før vielsen, han holdt da til i Ballangrudeie mens hun var hjemme i Sandungskalven, ved vielsen var de begge i Kalven og i årene etter i en plass under Bækken og senere under Vestern. I 1865 er plassnavnet Vesternsverge, det hørte ikke med jord til stedet så Anders drev også som dagarbeider.[309] I 1875 hadde familien flyttet til Grumstadmarken under Grumstad, det var en plass hvor det hørte jord til, og Anders nevnes ikke lenger som dagarbeider. Ingeborgs yngre søster Marthe var 3 år tidligere blitt enke for 2. gang, og nå hadde husvære med sin sønn som innerster hos Ingeborg.[310] Ingeborg, ektemannen Anders og deres yngste sønn Anders var i 1900 bosatt på eller under Store Løken i Lunner.[311] Anders Kristoffersen døde 1909 i Kjørvensvingen,[312] og ved folketellingen 1910 var enken Ingeborg Ingvaldsdatter bosatt samme sted hos sin sønn Ingel Engebret Andersen.[313]
  • 4a. Kristiane Andersdatter (1857– e. 1884), født i Sandungskalven.[314] Var 1875 i tjeneste hos slektninger på Ballangrud vestre i Lunner.[315] Utflyttet 1879 fra Lunner til Østre Bærum.[316]
  • 4b. Ignette Andersdatter (1859–1953), født i en plass under Bækken i Lunner.[317] Var 1875 i tjeneste på Grumstad i Lunner.[318] Utflyttet 1890 fra Bækkeneie til Bærum.[319] Gift 1891 i Johannes menighet med gråstensmurer og veiarbeider Peder Magnussen (1857–1941),[320],[321] født på Søndre Atlungstadeiet i Stange HED av foreldre innerst Magnus Pehrson og Margrethe Pedersdatter.[322] Ekteparet slo seg ned i Røyken BUS, først på en eiendom under Vang og deretter i Lybek av Grette.[323],[324],[325]
  • 5a. Martha Alvilde Magnussen (1890–1912), født i Østre Bærum,[326] konfirmert 1905 fra Lybek i Røyken.[327] Var 1910 tjenestepike i Elisenbergveien 10, Oslo. Gift 1910 i Frogner menighet med elektrisk montør Sigurd Ingolf Grinerud (1887–1960),[328] født på Gudim i Asker av foreldre fabrikkrbeider Kasper Kristiansen og Klara Therese Iversen.[329] Ekteparet var først bosatt på Olaf Ryes plass, Kristiania,[330] og deretter til hennes foreldre på Lybek i Røyken hvor Martha Alvilde døde allerede i 1912.[331] Enkemannen giftet seg senere på nytt og døde 1960 på Hvalstad i Asker.[332]
  • 6a. Elna Svanhild Grinerud (1911–1912), født i Kristiania,[333] død i Lybek, Røyken BUS.[334]
  • 4c. Ingel Engebret Andersen (1862–), født i en plass under Bækken i Lunner.[335] Husmann, gårdbruker og tømmermann. Gift 1895 Tingelstad i Gran med Ingeborg Andrine Johannesdatter (1876–1900),[336] født på Gagnumeiet i Gran av foreldre husmann Johannes Johnsen Gagnumeiet og Ingeborg Karine Hansdatter.[337] Ekteparet var bosatt på Narverudeie og Ohreneie i Lunner, Ingeborg Andrine døde allerede i 1900 på sistnevnte sted.[338],[339] Enkemannen Ingel Engebret var ved folketellingen 1900 bosatt i Ohrenhagen,[340] og i 1910 i Kjørvensvingen, han var da fortsatt enkemann men hadde sin mor Ingeborg Ingvaldsdatter boende hos seg til hjelp med husgjerningen.[341]
  • 5a. Inga Ingelsdatter (1895–), født i Narverudeie, Lunner.[342]
  • 5b. Johannes Kjelstad (1897– e. 1950), født i Narverudeie, Lunner. Merknad ved dåpsinnførselen: Ifølge Justisdept. skriv av 27/4–1950 bør der fra myndighetenes side ikke gjøres innsigelse mot at Johannes Ingelsen bruker navnet Kjelstad som slektsnavn. Altså fult navn Johannes Kjelstad.[343]
  • 5c. Ingeborg Andrine Ingelsdatter (1900–), født i Ohreneie (trolig Ohrenhagen), Lunner.[344]
  • 4d. Hans Johan Andersen (1865–1866), født i en plass under Vestern,[345] død 1866 i Vesterneie, men innført med feil alder i ministerialboken.[346]
  • 4e. Helene Marie Andersdatter (1868–), født i en plass under Vestern,[347] konfirmert 1884 fra Vesterneie.[348] Gift 1893 i Lunner med Emil Andersson (1868–),[349] født i Sillingsby i Långserud församling, Värmland av foreldre inhyses Anders Pettersson og Anna Andersdotter.[350] Ekteparet fikk deres første barn et par år før de ble gift, senere var familien bosatt flere steder i Lunner og Jevnaker som Virstad, Ohreneie og Kjelsrud under Gunstad. Ved folketellingen 1910 var de selveiere på arbeiderbruket Haugerud gnr. 4 bnr. 2 av Narverud i Lunner.[351],[352]
  • 5a. Anna Amalie Emilsdatter (1891–), født på Grumstadeie, Lunner.[353] Var i 1910 budeie på Lunner i Lunner.[354]
  • 5b. Ingeborg Emilsdatter (1894–), født på Virstad i Lunner.[355] Var i 1910 tjenestepike på Ballangrud østre i Lunner.[356]
  • 5c. Einar Emilsen (1896–), født på Ohreneie i Lunner.[357] Var i 1910 fjøsgutt på Lunner i Lunner.[358]
  • 5d. Kristian Martinius Emilsen (1898–). født på Rustadeie i Jevnaker.[359]
  • 5e. Alma Emilsdatter (1900–), født på Gunstadeie i Jevnaker, trolig Kjelsrud.[360]
  • 5f. Arnt Emilsen (1902–), født på Gunstadeie i Jevnaker, trolig Kjelsrud.[361]
  • 5g. Hilda Emilsdatter (1908–). Jf. folketellingen 1910.
  • 4f. Nils Andersen Svensbraaten (1871–1968), født i en plass under Vestern.[362] Husmann, murer og gårdbruker. Gift 1893 i Lunner med Ingeborg Nilsdatter (1871–1958),[363] født i Virstadeie i Lunner av foreldre husmann Nils Nilsen og Anne Olsdatter.[364] Familien var i 1900 bosatt på Grumstadmarken,[365] men i 1903 fikk Nils Andersen skjøte på en part av Virstad i Lunner, Svensbråtejordet gnr. 6 bnr. 9.[366],[367] Begge ligger gravlagt ved Lunner, OPL.[368],[369]
  • 5a. Ingeborg Nilsdatter (1894–).[370]
  • 5b. Nils Nilsen (1895–), født på Virstadeie, Lunner.[371]
  • 5c. Anders Nilsen (1896–), født på Virstadeie, Lunner.[372]
  • 5d. Anne Nilsdatter (1898–), født på Grumstadeie, Lunner.[373]
  • 5e. Karoline Nilsdatter (1900–), født på Grumstadeie.[374]
  • 5f. Ingvald Nilsen (1902–1994), født i Svensbråten, Lunner.[375] Gift med Anna Mathilde Svensbraaten (1905–1997). Begge ligger gravlagt ved Lunner, OPL.[376],[377]
  • 6a. Annie Iren Svensbraaten (1926–2006).[378]
  • 5g. Ole Nilsen Svensbraaten (1904–1991), født i Svensbråten, Lunner.[379] Gift med Marte Nordby (1907–1994). Begge ligger gravlagt ved Lunner, OPL.[380],[381]
  • 6a. Inger Svensbråten (1929–2003).[382]
  • 5h. Kristine Nilsdatter (1906–), født i Svensbråten, Lunner.[383]
  • 5i. Margit Nilsdatter (1909–), født i Svensbråten, Lunner. Jf. folketellingen 1910.
  • 5j. NN Nilsdatter (1910–), født i Svensbråten, Lunner. Jf. folketellingen 1910.
  • 4g. Anders Andersen (1873–1960), født i en plass under Vestern.[384] Var i 1900 bosatt på eller under Store Løken i Lunner med sine foreldre og arbeidet ved jernbanen.[385] Var i 1910 slakter og jordarbeider og bosatt hos sin bror Ingel Engebrets familie i Kjørvensvingen, Lunner.[386] Gift med Petra Andersen (1894–1944). Begge ligger gravlagt ved Lunner, OPL.[387],[388]
  • 3h. Marthe Ingvaldsdatter (1840–1879), ble døpt nesten 4 ½ år gl., foreldrene var da bosatt i Sandungskalven,[389] konfirmert 1860, innførselen oppgir Kalven som fødested.[390] Gift 1. i 1862 med Karl Eriksen (1840–1866) som var født i en plass under Vang av foreldre Erik Nilsen og Marie Kristensdatter.[391],[392] Ved vielsen var begge på plasser under Skårud. Karl og Marthe holdt til i en plass under Greftegrev da de fikk sitt første barn, en gutt som døde før det ble døpt. Året etter, i 1863, hadde de tilhold i en plass under Bækken. Ved folketellingen 1865 het plassen Trankjærnet og der var de fortsatt da Karl døde 26 år gammel året etter.[393],[394] Gift 2. i 1869 med den mye eldre enkemannen Gulbrand Henriksen (–1872).[395] Han var opprinnelig fra Ullensaker men hadde lenge brukt en plass under Holt i Lunner hvortil Ingeborg nå flyttet, og året etter fikk de en sønn. Gulbrand Henriksens alder ble ved vielsen oppgitt til 60 år, men da han døde i 1872 er han anført som 76 år gammel.[396] Marthe Ingvaldsdatter som nå var blitt enke for 2. gang flyttet deretter inn som innerst hos søsteren Ingeborgs familie i plassen Grumstadmarken hvor hun ifølge folketellingen 1875 med hjelp av sin 5-årige sønn levde av å forferdige strømper .[397] Marthe Invaldsdatter døde 1879 som fattiglem i Grumstadeiet.[398]
  • 4a. Udøpt drengebarn (1862–1862), født og død i en plass under Greftegrev.[399],[400]
  • 4b. Inger Marie Karlsdatter (1863–1867), født i en plass under Bækken,[401] død 1867 Trankjernet, Lunner.[402]
  • 4c. Hans Johan Gulbrandsen (1870– e. 1885), født i en plass under Holt.[403] Konfirmert 1885 fra Skøyen vestre i Lunner.[404] I ministerialboken er han innført som utflyttet til Amerika 3. desember 1885,[405] og han er kanskje identisk med den Hans J. Gulbrandsen som samme år emigrerte med oppgitt bosted Maridalen og med destinasjon Glencoe, Minnesota.[406] I så fall gjorde han som sine søskenbarn Mathea og Nicoline Andersdøttre og benyttet slektninger i Maridalen som en mellomstasjon på reisen, og som hadde reist til samme sted året før.

Johannes Nilsen

  • 2b. Johannes Nilsen (1797–1875), født på Fragot i Lunner.[407] Gift 1821 i Ås med Marthe Maria Johnsdatter (ca. 1798–1878), Johannes oppholdt seg da på Gulbjørnrud i Frogn og hun på Skuterud i Frogn.[408] Marthe Marias dåpsinnførsel er ikke funnet, men ettersom opplysninger om fødested ved folketellingen 1865 og ved begravelsen 1878 oppgir Christiania er det svært sannsynlig at hun er identisk med den Marte Maria Jonsdatter som i folketellingen 1801 for Christiania finnes i Pebervigen 446 med foreldre fisker John Andersen og Ragnild Pedersdatter. Dette ekteparet ble viet 1798 i Christiania, og det kan legges til at i forlovererklæringen navngis moren som Ragnild Pedersdatter Stockholm , og kan således være identisk med en navnesøster som ble født i plassen Stokholm under Nesodden prestegård i 1761. Det sistnevnte er relevant ettersom alle gårdene i Frogn som omhandles her untatt Oppegård er beliggende på Nesoddlandet.[409],[410],[411] Senere i vielsesåret er Johannes og Marthe Marie brukere på Kai i Frogn når de døper sitt førstefødte barn. Ved denne dåpen er Johannes sin bror Gulbrand Nilsen en av fadderne, han oppholder seg da på en annen gård i området. Senere samme år er Johannes og Marthe Marie fra Kai samt Gulbrand Nilsen faddere i en annen dåp for folkene på en naboplass.[412] Et par år senere er Johannes og Marthe Marie brukere på en plass under Kopperud i Frogn når de har et annet barn til dåp, brødrene Gulbrand og Erik Nilssønner er faddere og har da tilhold på en naboplass beliggende på Nesodden. I 1829 holder de til i plassen Dammen (Bløddammen) under Oppegård, og fra 1832 nevnes de under Garder i Frogn. Johannes Nilsen som var skredder fikk 1833 feste på livstid for seg og kona på et udyrket stykke mark under Garder. For denne plassen som fikk navnet Sandbrekka betalte han 10 speciedaler årlig samt arbeide 6 dager i slåttonna og 6 dager i skuronna etter forlangende. Til gjengjeld hadde han fri havn til husdyr i utmarka og fri brenneved av kvist og topp. Bygningene på plassen måtte han bekoste og oppføre selv og var hans egen eiendom, og skulle tilhøre hans arvinger etter ekteparet var gått bort.[413],[414] I 1843 møtte Johannes og hans eldste sønn opp i Ås tingstue og forklarte seg i et tingsvitne i anledning en sak ved Christiania juridiksjon. Under denne forklaringen kommer det frem at han før jul i 1842 reiste til sin fars begravelse på Hadeland, og at han med sønnene Peter og Nils også livnærte seg med båtfrakt av brenneved inn til byen.[415] Noen år senere, i 1849, var Johannes tiltalt i en politisak for tyveri av oretrær i gården Garders skog. I denne saken ble det lagt frem en høyesterettsdom over Johannes Nilsen datert 28. oktober 1828 for tyveri med en dom på 2 mnd. tukthusstraff, samt en tilhørende resolusjon som omgjorde denne dommen til 7 dagers fengsel på vann og brød.[416],[417] I 1848 solgt han husene i Sandbrekka til sønnen Peter og i 1863 overdro han bygselretten til sønnene Peter og Nils samt brorsønnen Andreas Gulbrandsen i Christiania mot at de skulle betale gjelden hans, men Johannes ble fortsatt boende på plassen.[418] Johannes og Marthe Marie ble skilt, og i 1865 var hun losjerende hos datteren Mathea og hennes mann i Drøbak,[419] mens han var hjemme i Sandbrekka med deres yngste dattere Johanne.[420] Johannes Nilsen døde der i 1875,[421],[422] og etter hans bortgang flyttet Marthe Marie tilbake til Sandbrekka hvor hun døde 3 år senere.[423][424]
  • 3a. Peter Anton Johannesen Langfjeld (1821–1868), født på Kai i Frogn,[425] konfirmert 1837 fra Sandbrekka.[426] Gift med Ellen Sofie Hansdatter (1818–1895) som var født på Flatebybråten i Nesodden av husmannsforeldre Hans Paulsen og Karen Nilsdatter.[427] Vielsen er ikke funnet, noe som kan skyldes at den kan ha foregått i Frogn hvor kirkebøkene mangler for tidsrommet 1842–1858, den antagelsen forsterkes ettersom Ellen Sofie i 1843 befant seg på Garder i Frogn da hun sto fadder i en dåp på Nesodden.[428] Peter og Ellen Sofie var i 1847 avgiftsbrukere på Kongebråten i Nesodden, men var 1851 i en plass under Garder, antagelig i Sandbrekka hos hans far Johannes Nilsen. Peter fikk 1857 skjøte på en del av gårdparten Langfjeld (av Gjøfjeld) i Nesodden, denne parten ble senere kalt for Langfjeld østre.[429],[430] Eieren av nabobruket Langfjeld vestre, Halvor Mikaelsen, ble i 1866 siktet for ulovlig hugst; og både Peter og Ellen Sofie Langfjeld var blant vitneprovene i denne saken.[431] Gårdbruker Peter Johannesen Langfjeld døde i 1868.[432],[433] Enken fortsatte driften av gården ved hjelp av barn og svigersønn til hun i 1879 solgte til sønnen Karl Severin og tok føderåd. Ellen Sofie døde på Langfjeld i 1895.[434],[435],[436]
Strandstedet Orebukten på Nesoddens vestside ca. 1900. Ukjent fotograf.
Familien i Orebukta ca. 1897. Fra v. Georg Alexander f. 1884, Emma Elise f. 1879, Signe Konstance f. 1894, Karl Johan f. 1882, mor Maren Helene Petersdatter f. 1847, Sigurd Peter f. 1875 og far Knud Syversen f. 1854. Ukjent fotograf.
Sigurd Knudsen skal ha vært en dyktig smed, her foran et av sine arbeider. Ukjent fotograf.
Sigurd Knudsen med hustru fra 2. ekteskap Hedvig Marentse f. Nilsen og to barn. Bildet er trolig tatt hos en fotograf i Boston, Mass. USA.
Karl Johan Knudsen Orebugten (1882–1958) som ung sjømann. Ukjent fotograf.
  • 4a. Maren Helene Petersdatter Langfjeld (1847–1922), født i Kongebråten,[437] konfirmert 1862 fra Langfjeld,[438] hjemme hos foreldrene 1865. Gift 1875 i Nesodden med arbeids- og tømmermann Knud Syversen Linnes,[439] født 1854 i Sør–Odal av foreldre Syver Pedersen og Olia Knudsdatter Opstadgrind,[440] som i 1865 var eiere og brukere av Linnes i Sør–Odal.[441] Ekteparet bodde de første årene på Langfjeld,[442] men Knud hadde i desember 1881 bygget et hus nede ved sjøkanten på Dalens (Graneruddalen) grunn og familien flyttet dit. Grunnen eller tomta ble forpaktet på livstid for 16 kroner årlig etter kontraktens lydende.[443] Stedet fikk navnet Orebukten, og da Knud Syversen i 1905 fikk skjøte på eiendommen ble den tildelt gnr. 28 og bnr. 12.[444],[445],[446] Ved siden av tømmermannsarbeide ernærte Knud seg ved fiske og isarbeide. Han døde i 1911,[447],[448] og Maren Helene i 1922.[449],[450]
  • 5a. Sigurd Peter Knudsen (1875– e. 1940), født i Langfjeld,[451] konfirmert fra Orebukten.[452] Smed. Gift 1. 1895 i Trefoldighet menighet med Lovise Marie Johannesen (1873–1917),[453] født i Kristiania av foreldre arbeider Lars Johannesen og Anne Mathea f. Kristiansen. Ekteparet var først bosatt i Rostedsgate i Kristiania.[454] Emigrerte 1904 til Boston Mass. USA.[455][456],[457] Lovise Marie døde i 1917.,[458] Gift 2. ca. 1920 med Hedvig Marentse Nilsen (1888– e. 1940), født i Kristiania av foreldre bokbinder Herman Nilsen og h. Karen Lovise f. Halvorsen.[459] Hedvig Marentse var oppført som enke og bokbinderske da hun i 1909 emigrerte til en fetter i New York.[460],[461],[462],[463],[464]
  • 6a. Wilhelm Robert Knudsen (1895–1912), født i Kristiania,[465] død i Malden, Mass. USA.[466]
  • 6b. Sverre Marius Knudsen. (1898–), født i Kristiania.[467] Falt i Frankrike under 1. verdenskrig. Sweda Knudson.
  • 6c. Birger Knudsen.(ca. 1900–), født i Norge. Berga Knudson.
  • 6d. Ester E. Knudsen.(ca. 1904–),født i Norge.
  • 6e. Ella Knudsen.(ca. 1906–), født i Massachutes, USA.
  • 6f. Walter Knudsen (1921–).[468]
  • 6g. Arnold Stuart Knudsen (1922–).[469] Gift 1942 i Seabrook, Rockingham, New Hampshire med Evelyn Ruth O'Brien (ca. 1924–), datter av Frank B. O'Brien og Gladys H. Mcelroy.[470]
  • 5b. Alma Sofie Knudsen (1877–1893), født i Langfjeld,[471] konfirmert og begravet fra Orebukten.[472],[473]
  • 5c. Emma Elise Knudsen (1879–1966), født i Langfjeld,[474] konfirmert fra Orebukten.[475] Emigrerte som ugift husbestyrerinne 1909 til en fetter i New York.[476] Hun flyttet deretter til Boston og livnærte seg som kokke.[477] Gift en gang mellom 1920 og 1926 med Nikolai Hjalmar Bernhardussen (1883–) som i USA tok navnet Nicolai H. Bensen. Han var født på Kylleberg (Kjølleberg) i Vanse VA av foreldre Bernhardus Jacobsen og h. Gurine Nilsdatter.[478] Vielsen er ikke funnet, men gode indikasjoner på at dette er riktig person får man ved å sammenstille flere kilder. Listaboka opplyser at den nevnte Nikolai Hjalmar og en søster Jacobine Sørensen begge emigrerte til USA.[479] I United States World War I Draft Registration Cards 1917–1918 finner man en Nikolai Hjalmer Benson f. 2. juni 1883 i Norge, Dregde Operator av yrke og bosatt i Boston. Som nærmeste pårørende er oppgitt en søster Jacobine Sørensen.[480] Videre, United States Census 1920 på adressen Boston Ward 1, Suffolk, Massachusetts viser den samme Nicolai som ugift svoger i husholdet til søsteren Jacobine og hennes ektemann Andrew Sorenson.[481] Den første direkte koblingen mot ekteskapet mellom Nikolai Hjalmar og Emma Elise får man i en passasjerliste fra «Stavangerfjord» i 1927 etter at Nikolai hadde vært en tur tilbake i Norge. Han navngis der som Nikolai H. Bensen, er 43 år gammel og norsk, Engineer, født på Lista og bosatt i Boston. Nærmeste slektning i oprinnelseslandet blir oppgitt å være Gurine Kjølleberg på Lista pr. Farsund. Så den viktigste; opplysningen om at han var gift med Emma Bensen, 75 Forest st. Boston, Mass.[482] Ekteparet kan følges videre i de amerikanske folketellingene 1930 og 1940.[483],[484] Ingen barn.
  • 5d. Karl Johan Knudsen (1882–1958), født og konfirmert i Orebukten.[485],[486] Sjømann, seilte i utenriksfart blant annet med selfangeren «Viking» av Arendal 1903–1903. Dekksgutt på Nesoddbåten «Drøbak» i 1910.[487] Flyttet til Schweigaardsgt. 92 i Kristiania. Gift 1911 i Vålerenga menighet med Martha Antonie Pedersen (1877–1950),[488] født på Sinsen i Østre Aker av foreldre slakter Hans Jacop Pedersen og hustru Anne Kirstine.[489] Flyttet senere tilbake til på Nesodden og bosatte seg på en del av eiendommen Orebukten som ble utskilt i 1917, Karlshøi gnr. 28 bnr. 44. Martha døde i 1950 og Karl Johan i 1958.[490],[491],[492]
  • 6a. Anker Gilbert Karl Johan Knudsen (1913–1977), født i Vålerenga menighet, Østre Aker.[493] Anker Knudsen var ansatt på tankanlegget til Norske Shell i Granerudstøa, Nesodden. Han var ombord i bunkersbåtene som fraktet olje og bensin til Sjursøya i Oslo. Han overtok eiendommen Karlshøi etter foreldrenes død og var bosatt der til han solgte i 1971 og flyttet til Drøbak hvor han døde i 1977. Begravet på Nesodden.[494],[495] Gift med Astrid Knudsen (–), 2 barn.
  • 5e. Georg Alexander Knudsen (1884–1938), født og konfirmert i Orebukten.[496],[497] Arbeidet 1910 på petroleumslageret på øya Kavringen, Nesodden. Ugift, sjømann og fisker. Døde 1938 i Oslo. Skal som den eneste av søsknene ha brukt etternavnet Syversen i stedet for patronymet Knudsen.[498]
  • 5f. Helga Lovise Knudsen (1886–1887), født og død i Orebukten.[499],[500]
  • 5g. Helga Lovise Knudsen (1888–1890), født og død i Orebukten.[501],[502]
  • 5h. Signe Konstance Knudsen (1894–1970), født på Rikshospitalet,[503] konfirmert fra Orebukten.[504] Emigrerte til USA og ble gift med svensken Fritz Erlandson, eide en malerforretning og var bosatt i 28 Maplewood St., Malden i Massachusetts.[505],[506],[507],[508],[509]
Hentet fra «https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Ingvaldsen_(Nils_Ingvaldsen_(1770–1842)_fra_Lunner,_Hadeland)_(etterslekt)&oldid=23377»