Ingvaldsen (Nils Ingvaldsen (1770–1842) fra Lunner, Hadeland) (etterslekt)

Dette er en oversikt over etterslekten til husmann Nils Ingvaldsen (1770–1842) fra Lunner på Hadeland. Av hans barn ble blant annet en sønn opphav til en kjent Nordmarksslekt, en datter ble gårdbrukerkone i Lunner, to døtre ble gift med arbeidere ved Bærums Verk og tre sønner slo seg ned i samme område i nordre Frogn i Follo. Etterkommere har så spredt seg videre, av disse finnes bl. annet grener med slektsnavn som Kamphaug, Furu, Tomte, Nordli, Höglund, Rønning, Forsberg og Due. <Artikkelen er under arbeid, mer kommer ...>

Slektsoversikt

• 1. Nils Ingvaldsen (1770–1842), født på Fragot i Lunner av foreldre Ingvald Nilsen og Anne Eriksdatter, konfirmert 1788 i Lunner med oppgitt bosted Mælrud (Mellerud?). Gift 16. februar 1794 i Nittedal med Anne Andersdatter (ca. 1766–1812) fra Hakadals verk. Da ekteparet døper sønnen Ingvald sommeren etter er de bosatt i en plass under Burås i Hakadal, men er våren 1797 flyttet til Fragot i Lunner. Ved folketellingen 1801 som husmannsfolk under Bjøralt (mulig Fragot var navnet på plassen?). Nils Engvalsen Biøralteyes Kone Anne Andersdatter ble begravet 46 år gammel 12. juli 1812 i Lunner, og den 3. januar året etter giftet han seg på ny med Pigen Goro Gundersdatter Bolken (ca. 1782–1844). De er i 1817 bosatt i Bjøraltengen ved begravelsen av deres første datter Anne, og i 1820 bosatt i Felbergstuen ved dåpen av datteren Ingeborg. I 1841 ble det opprettet en fletføringskontrakt mellom Nils Ingvaldsen og svigersønnen Peder Eriksen Ballangrud, hvor sistnevnte på sedvanlig vis skulle sørge for varmt hus, føde og klær for Nils og kona Goro frem til deres død, i mot at svigersønnen skulle overta alt det de eide eller kom til å eie ved deres død. Husmann Nils Ingvoldsen døde 1. desember 1842 og ble begravet den 11. s. måned, han var da bosatt i en plass under Greftegrev. Det ble holdt skifte 23. februar 1843. Skiftebehandlingen forteller blant annet at plassen han brukte under Greftegrev het Tomte, og at sønnene Johannes, Gulbrand og Erik befant seg på Garder og Gullerud i Frogn. Goro Gundersdatter døde i 1844.

Ingvald Nilsen

• 2a. Ingvald Nilsen (1795–1876), født i en plass under Burås i Hakadal, konfirmert fra Bjøralt i Lunner 1812. Gift fra Felbergstuen i 1818 med Ingeborg Eriksdatter Toshaug (ca. 1792–1872). Deres første barn fikk de senere i vielsesåret, de holdt da til i en plass under Felberg og som da vel er Felbergstuen, senere i plasser under Halvorsrud og Olimb. I 1830 ved et av barnas dåpsinnførsel navngis plassen Slåtbråten under sistnevnte gård. Ingvald Nilsen og Ingeborg Eriksdatter flyttet i begynnelsen av 1830–årene inn til Sandungskalven i Nordmarka. Stedet var en gammel finneplass men måtte ryddes på nytt. Familien bodde i Fortjernsbråten mens det ble bygget og ryddet i Sandungskalven. Egil Collett Aabel skriver i boka Nordmarksfolk : plasser og slekter gjennom 300 år at Ingvald med familie da kom fra Grasbergbakken ved Mylla, noe som godt kan stemme, men dokumentasjon for dette er så langt ikke funnet. Aabel har antagelig hentet sin opplysning fra Reidar Holtvedts bok Fra Nordmarka og Krokskogen, og samtidig rettet på det omtrentlige årstallet 1800 i sistnevnte bok som uten tvil er feil. Da datteren Ingeborg ble døpt i 1834 holdt de til i Fortjernsbråten og det gir en omtrentlig datering på når dette skjedde. Ved folketellingen 1865 er Ingvald og Ingeborg fødrerådsfolk hos sønnen Ingvald Ingvaldsen i Sandungkalven. Ingeborg Eriksdatter døde der i 1872, mens Ingvald fulgte med til Kamphaug da sønnen flyttet dit i 1872 eller 1873. Ingvald Nilsen døde på Kamphaug i 1876.

• 3a. Anne Ingvaldsdatter (1818– e. 1900), født i en plass under Felberg, konfirmert 1837. Gift 1842 i Aker med Carl Olsen Forsberg (1821–1883) som var født på Helgebo bruk i Eda annexförsamling, Värmland. Ved vielsen hadde Anne opphold på Hammeren i Maridalen.^, Ekteparet flyttet til Bærum jernverk hvor Carl Forsberg arbeidet som smed, nevnt som smedmester der fra 1863. Samtlige barn er født på eller under Bærum jernverk, i 1865 er bostedet navngitt som Ulleren, som var en plass under Gommerud. Ved folketellingen 1875 er ekteparet fortsatt på Ulleren med datteren Elise og sønnen Johan Oluf. Smedemester Carl Forsberg ble begravet fra Bærums Verk i 1883. Anne bor i 1900 som enke hos sønnen Carl Sigurd i Thereses gate i Kristiania med pensjon fra Bærums Værk.

• 4a. Oluf Forsberg (1846–1847).^,
• 4b. Oluf Forsberg (1849–1850).^,
• 4c. Ingeborg Forsberg (1851–1851).^,
• 4d. Carl Sigurd Forsberg (1852–). Cand.philol, assistent i Kirkedepartementet og organist. Var først organist i Kampen kirke og menighet før han ble overført til Fagerborg hvor han i 1918 hadde vært i 20 år.^,,, En firmaanmeldelse fra 1902 viser at han sto som nestformann i Aktieselskabet Holmsbo, et foretak opprettet for å utnytte gården Holmsbu i Hurum til hotellvirksomhet og badeanstalt med kontor i Holmsbu ladested. Carl Sigurd Forsberg sto også bak pseudonymet «Onkel Sigurd» som ga ut boken Barneleker og viser. Ill. av V. v. P. Tekst og musik ved Onkel Sigurd. Gift 1. i 1883 med Zephania Magdalena Olsen (1860–1899), født i Trondeim og datter av tollbetjent Zephanius Olsen. Hun døde forholdsvis ung i 1899 og etterlot enkemannen med tre unge døttre. Gift 2. med Caroline Mathilde Heidenreich f. Stibolt (1868–), hun var datter av P.A. Stibolt og Fredrikke Hermana Steen og hadde tidligere vært gift med Carl Heidenreich fra hvilket ekteskap hun hadde sønnen Christian Heidenreich og datteren Fredrikke Hermana Heidenreich.

• 5a. Alfhild Forsberg (1884–).
• 5b. Dagny Forsberg (1885–).
• 5c. Frida Forsberg (1887–).

• 4e. Hanna Marie Forsberg (1856–1864).^,
• 4f. Elise Forsberg (1859–). Hun var hjemme hos foreldrene på Ulleren under Gommerud i 1875, og emigrerte som ugift pike til New York i 1884.^,
• 4g. Johan Oluf Forsberg (1862–). Hjemme hos foreldrene på Ulleren under Gommerud i 1875.

• 3b. Gubjør Ingvaldsdatter (1821–1897), født i en plass under Halvorsrud, konfirmert 1841. Gift 1845 i Lunner med Anders Johannesen (ca. 1822–1871), forlovererklæringen forteller at han er født i Flåten og at han ved vielsen oppholdt seg i Sandungskalven, og at hun er født i Sandungskalven. At Gubjør var født i Sandungskalven er neppe riktig, men de er i alle fall begge to bosatt der ved dåpen til deres første barn i 1846. I 1856 er de husmannsfolk under Voksen i Sørkedalen i Aker, i 1859 er de fortsatt på en plass under Voksen og plassen de bor på er da navngitt som Melum. Ved dåpen til deres yngste barn i 1862 har familien flyttet til en plass under Bolken i Lunner, og ved folketellingen 1865 holder de til i plassen Bratholtjordet. Da Anders Johannesen døde i 1871 var han på en plass under Mjør i Gran, men ble begravet i Lunner. Enken Gubjør Ingvaldsdatter tjente i 1875 som budeie på Virstad og Svendsbråten, og døde 1897 som fattiglem på Løken i Lunner.

• 4a. Johan Andersen (1846–), født i Sandungskalven.
• 4b. Mathea Andersdatter (1856–), født i en plass under Voksen i Sørkedalen, Aker.
• 4c. Jonette Andersdatter (1859–), født i Melum under Voksen i Sørkedalen, Aker.
• 4d. Elise Andersdatter (1859–), født i Melum under Voksen i Sørkedalen, Aker.
• 4e. Nicoline Josefine Andersdatter (1862–), født i en plass under Bolken i Lunner.

• 3c. Nils Ingvaldsen (1823–1839), født i en plass under Olimb, død 1839 som inderstbarn i Nordmarksplassen Katnosa.
• 3d. Johanne Ingvaldsdatter (1825– e. 1893), født i en plass under Olimb, konfirmert 1846. Gift 1859 i Tanum kirke i Bærum med Peder Jahnsen (1833–1893) som var født på Bjørumskogen i Vestre Bærum av foreldre Jahn Jonsen og Marthe Pedersdatter. Ved vielsen hadde han opphold på en plass under Tandberg, og hun på Bærums Verk.^, Familien er på Bærums Verk i hvert fall fra 1862 til 1869 hvor Peder arbeidet, i 1865 er han benevnt som oppsetter der (i denne folketellingen er datteren Ingeborg feilaktig ført som en sønn Engebret). I 1875 var holdt familien til i Kalkfabrikkens Barakke på Kampebråten beliggende på Jongsåsen i V. Bærum. Peder Jahnsen arbeidet da som kalkbrenner og må ha kommet dit ganske nylig, for Kampebraaten Kalkfabrik ble startet opp året før i 1874. Hans mor, Marthe Pedersdatter, bodde med familien både i 1865 og 1875. Peder Jahnsen benevnes også som kalkfabrikkarbeider ved begravelsesinnførselen i ministerialboken og var bosatt på en plass under Helgerud da han hengte seg i 1893.

• 4a. Janette Martine Pedersdatter (1859–), født på en plass under Tandberg i V. Bærum.
• 4b. Ingeborg Pedersdatter (1862–), født på Bærums Verk.
• 4c. Ingvald Pedersen (1865–), født på Bærums Verk.
• 4d. Nils Anton Pedersen (1869–), født på Bærums Verk.

• 3e. Ingeborg Ingvaldsdatter (1828–1829), født og død i en plass under Olimb.^,
• 3f. Ingvald Ingvaldsen (1830–1909), født i Slåtbråten under Olimb, konfirmert 1851. Ingvald som ble kalt «Vesle Ingvald» ble husmann i Sandungskalven, skogsarbeider og damvokter for flere av dammen i Nordmarka. Ingvald var også en kjent bjørnejeger og skal ha skutt i alt 7 bjørner. I 1872 eller 1873 flyttet han med familien til Kamphaug i Akers del av Nordmarka.^,,,,, Gift 1859 med Kari Hansdatter (1832–1917), datter av Hans Andersen og Mari Halvorsdatter Skøyen i Lunner.^, Ingvald Ingvaldsen døde 1909 på Kamphaug og begravet på Grefsen, Vestre Aker, samme sted ble kona Kari Hansdatter begravet da hun døde i 1917.

• 4a. Ingvald Ingvaldsen (1859–), født i Sandungskalven.
• 4b. Hans Johan Ingvaldsen (1860– e. 1910), født i Sandungskalven. Overtok forpaktningen av Kamphaug etter sin far og drev frem til 1918 da han flyttet til Brekke gård, ugift i 1910.^,,
• 4c. Inger Marie Ingvaldsdatter (1862– e. 1910), født i Sandungskalven. Hos foreldrene med med hus- og fjøsstell og fortsatt ugift på Kamphaug i 1910.^,
• 4d. Nils Ingvaldsen (1864–1923), født i Sandungskalven. Nils Kamphaug var skogvokter i Nordmarka og var en god skiløper. Da han døde i 1923 var han bosatt på Hakloa. Gift med Kari.
• 4e. Ingeborg Ingvaldsdatter (1866–), født i Sandungskalven.
• 4f. Karoline Ingvaldsdatter (1873–), født i Sandungskalven.

• 3g. Ingeborg Ingvaldsdatter (1833–), ble døpt 14 mnd gammel i 1834, foreldrene var da bosatt i Fortjernsbråten mens de nyryddet og bygde på Sandungskalven, konfirmert 1852, denne innførselen oppgir Fortjernsbråten som fødested. Gift 1858 med Anders Kristoffersen (1833– e. 1875) som var født i Kievlingstuen under Ballangrud av foreldre Kristoffer Kristoffersen og Elina Pedersdatter.^, Anders og Ingeborg fikk deres første barn sommeren før vielsen, han holdt da til i Ballangrudeie mens hun var hjemme i Sandungskalven, ved vielsen var de begge i Kalven og i årene etter i en plass under Bækken og senere under Vestern. I 1865 er plassnavnet Vesternsverge, det hørte ikke med jord til stedet så Anders drev også som dagarbeider. I 1875 hadde familien flyttet til Grumstadmarken under Grumstad, det var en plass hvor det hørte jord til, og Anders nevnes ikke lenger som dagarbeider. Ingeborgs yngre søster Marthe var 3 år tidligere blitt enke for 2. gang, og nå hadde husvære med sin sønn som innerster hos Ingeborg.

• 4a. Kristiane Andersdatter (1857–), født i Sandungskalven.
• 4b. Ignette Andersdatter (1859–), født i en plass under Bækken.
• 4c. Ingel Engebret Andersen (1862–), født i en plass under Bækken.
• 4d. Hans Johan Andersen (1865–), født i en plass under Vestern.
• 4e. Helene Marie Andersdatter (1868–), født i en plass under Vestern.
• 4f. Nils Andersen (1871–), født i en plass under Vestern.
• 4g. Andersen (1873–), født i en plass under Vestern.

• 3h. Marthe Ingvaldsdatter (1840–), ble døpt nesten 4 ½ år gl., foreldrene var da bosatt i Sandungskalven, konfirmert 1860, innførselen oppgir Kalven som fødested. Gift 1. i 1862 med Karl Eriksen (1840–1866) som var født i en plass under Vang av foreldre Erik Nilsen og Marie Kristensdatter.^, Ved vielsen var begge på plasser under Skårud. Karl og Marthe holdt til i en plass under Greftegrev da de fikk sitt første barn, en gutt som døde før det ble døpt. Året etter, i 1863, hadde de tilhold i en plass under Bækken. Ved folketellingen 1865 het plassen Trankjærnet og der var de fortsatt da Karl døde 26 år gammel året etter.^, Gift 2. i 1869 med den mye eldre enkemannen Gulbrand Henriksen. Han var opprinnelig fra Ullensaker men hadde lenge brukt en plass under Holt i Lunner hvortil Ingeborg nå flyttet, og året etter fikk de en sønn. Gulbrand Henriksens alder ble ved vielsen oppgitt til 60 år, men da han døde i 1872 er han anført som 76 år gammel. Marthe Ingvaldsdatter som nå var blitt enke for 2. gang flyttet deretter inn som innerst hos søsteren Ingeborgs familie i plassen Grumstadmarken hvor hun i følge folketellingen 1875 levde av å forferdige strømper med hjelp av sin 5-årige sønn.

• 4a. Udøpt drengebarn (1862–1862), født og død i en plass under Greftegrev.^,
• 4b. Inga Marie Karlsen (1863–), født i en plass under Bækken.
• 4c. Hans Johan Gulbrandsen (1870–), født i en plass under Holt.

Johannes Nilsen

• 2b. Johannes Nilsen (1797–1875), født på Fragot i Lunner. Gift 1821 i Ås med Marthe Maria Johnsdatter (ca. 1798–1878), Johannes oppholdt seg da på Gulbjørnrud i Frogn og hun på Skuterud i Frogn. Marthe Marias dåpsinnførsel er ikke funnet, men ettersom opplysninger om fødested ved folketellingen 1865 og ved begravelsen 1878 oppgir Christiania er det svært sannsynlig at hun er identisk med den Marte Maria Jonsdatter som i folketellingen 1801 for Christiania finnes i Pebervigen 446 med foreldre fisker John Andersen og Ragnild Pedersdatter. Dette ekteparet ble viet 1798 i Christiania, og det kan legges til at i forlovererklæringen navngis moren som Ragnild Pedersdatter Stockholm , og kan således være identisk med en navnesøster som ble født i plassen Stokholm under Nesodden prestegård i 1761. Det sistnevnte er relevant ettersom alle gårdene i Frogn som omhandles her untatt Oppegård er beliggende på Nesoddlandet.^,, Senere i vielsesåret er Johannes og Marthe Marie brukere på Kai i Frogn når de døper sitt førstefødte barn. Ved denne dåpen er Johannes sin bror Gulbrand Nilsen en av fadderne, han oppholder seg da på en annen gård i området. Senere samme år er Johannes og Marthe Marie fra Kai samt Gulbrand Nilsen faddere i en annen dåp for folkene på en naboplass. Et par år senere er Johannes og Marthe Marie brukere på en plass under Kopperud i Frogn når de har et annet barn til dåp, brødrene Gulbrand og Erik Nilssønner er faddere og har da tilhold på en naboplass beliggende på Nesodden. I 1829 holder de til i plassen Dammen (Bløddammen) under Oppegård, og fra 1832 nevnes de under Garder i Frogn. Johannes Nilsen som var skredder fikk 1833 feste på livstid for seg og kona på et udyrket stykke mark under Garder. For denne plassen som fikk navnet Sandbrekka betalte han 10 speciedaler årlig samt arbeide 6 dager i slåttonna og 6 dager i skuronna etter forlangende. Til gjengjeld hadde han fri havn til husdyr i utmarka og fri brenneved av kvist og topp. Bygningene på plassen måtte han bekoste og oppføre selv og var hans egen eiendom, og skulle tilhøre hans arvinger etter ekteparet var gått bort.^, I 1843 møtte Johannes og hans eldste sønn opp i Ås tingstue og forklarte seg i et tingsvitne i anledning en sak ved Christiania juridiksjon. Under denne forklaringen kommer det frem at han før jul i 1842 reiste til sin fars begravelse på Hadeland, og at han med sønnene Peter og Nils også livnærte seg med båtfrakt av brenneved inn til byen. Noen år senere, i 1849, var Johannes tiltalt i en politisak for tyveri av oretrær i gården Garders skog. I denne saken ble det lagt frem en høyesterettsdom over Johannes Nilsen datert 28. oktober 1828 for tyveri med en dom på 2 mnd. tukthusstraff, samt en tilhørende resolusjon som omgjorde denne dommen til 7 dagers fengsel på vann og brød.^, I 1848 solgt han husene i Sandbrekka til sønnen Peter og i 1863 overdro han bygselretten til sønnene Peter og Nils samt brorsønnen Andreas Gulbrandsen i Christiania mot at de skulle betale gjelden hans, men Johannes ble fortsatt boende på plassen. Johannes og Marthe Marie ble skilt, og i 1865 var hun losjerende hos datteren Mathea og hennes mann i Drøbak, mens han var hjemme i Sandbrekka med deres yngste dattere Johanne. Johannes Nilsen døde der i 1875,^, og etter hans bortgang flyttet Marthe Marie tilbake til Sandbrekka hvor hun døde 3 år senere.

• 3a. Peter Anton Johannesen Langfjeld (1821–1868), født på Kai i Frogn, konfirmert 1837 fra Sandbrekka. Gift med Ellen Sofie Hansdatter (1818–1895) som var født på Flatebybråten i Nesodden av husmannsforeldre Hans Paulsen og Karen Nilsdatter. Vielsen er ikke funnet, noe som kan skyldes at den kan ha foregått i Frogn hvor kirkebøkene mangler for tidsrommet 1842–1858, den antagelsen forsterkes ettersom Ellen Sofie i 1843 befant seg på Garder i Frogn da hun sto fadder i en dåp på Nesodden. Peter og Ellen Sofie var i 1847 avgiftsbrukere på Kongebråten i Nesodden, men var 1851 i en plass under Garder, antagelig i Sandbrekka hos hans far Johannes Nilsen. Peter fikk 1857 skjøte på en del av gårdparten Langfjeld (av Gjøfjeld) i Nesodden, denne parten ble senere kalt for Langfjeld østre.^, Eieren av nabobruket Langfjeld vestre, Halvor Mikaelsen, ble i 1866 siktet for ulovlig hugst; og både Peter og Ellen Sofie Langfjeld var blant vitneprovene i denne saken. Gårdbruker Peter Johannesen Langfjeld døde i 1868.^, Enken fortsatte driften av gården ved hjelp av barn og svigersønn til hun i 1879 solgte til sønnen Karl Severin og tok føderåd. Ellen Sofie døde på Langfjeld i 1895.^,,

• 4a. Maren Helene Petersdatter Langfjeld (1847–1922), født i Kongebråten, konfirmert 1862 fra Langfjeld, hjemme hos foreldrene 1865. Gift 1875 i Nesodden med arbeids- og tømmermann Knud Syversen Linnes, født 1854 i Sør–Odal av foreldre Syver Pedersen og Olia Knudsdatter Opstadgrind, som i 1865 var eiere og brukere av Linnes i Sør–Odal. Ekteparet bodde de første årene på Langfjeld, men Knud hadde i desember 1881 bygget et hus nede ved sjøkanten på Dalens (Graneruddalen) grunn og familien flyttet dit. Grunnen eller tomta ble forpaktet på livstid for 16 kroner årlig etter kontraktens lydende. Stedet fikk navnet Orebukten, og da Knud Syversen i 1905 fikk skjøte på eiendommen ble den tildelt gnr. 28 og bnr. 12.^,, Ved siden av tømmermannsarbeide ernærte Knud seg ved fiske og isarbeide. Han døde i 1911,^, og Maren Helene i 1822.^,

• 5a. Peter Sigurd Knudsen (1875–), født i Langfjeld, konfirmert fra Orebukten. Smed av yrke. Emigrerte 1904 til Boston USA, gift med en sykepleier fra Oslo.

• 6a. Sverre Knudsen. Falt i Frankrike under 1. verdenskrig.
• 6b. NN Knudsen.

• 5b. Alma Sofie Knudsen (1877–1893), født i Langfjeld, konfirmert og begravet fra Orebukten.^,
• 5c. Emma Elise Knudsen (1879–), født i Langfjeld, konfirmert fra Orebukten. Emigrerte til Massachutes USA, gift med Nicolay Bentsen og bosatt i 75 Forest st. Melrose ved Boston. Ingen barn.
• 5d. Karl Johan Knudsen (1882–), født og konfirmert i Orebukten.^,
• 5e. Georg Alexander Knudsen (1884–), født og konfirmert i Orebukten.^,
• 5f. Helga Lovise Knudsen (1886–1887), født og død i Orebukten.^,
• 5g. Helga Lovise Knudsen (1888–1890), født og død i Orebukten.^,
• 5h. Signe Konstance Knudsen (1894–), født på Rikshospitalet, konfirmert fra Orebukten. Emigrerte til USA og ble gift med svensken Fritz Erlandson, eide en malerforretning og var bosatt i 28 Maplewood St., Malden i Massachusetts.

• 6a. Sinton Erlandson, (–1995).
• 6b. Marion Erlandson (–1991).

• 4b. Karen Julie Petersdatter Langfjeld (1851–1890), født i en plass under Garder i Frogn, trolig hos farfaren i Sandbrekka, konfirmert 1865 fra Langfjeld, og tjente senere samme år i Sagstua i Frogn. Hjemme og hjalp sin mor på Langfjeld i 1875, gift der året etter med arbeider Søren Larsen (1851–1917), født i Rødningen i Sør–Odal av foreldre husmann Lars Hansen og Marthe Sørensdatter, som i 1865 var eiere og brukere av Kvernhaugen. Søren og Karen Julie var i Spro 1877–1880, og senere innerster på Langfjeld hvor Søren først brukte en part av gården Langfjeld østre før han etterhvert tok over det hele en gang etter 1890. Han arbeidet samtidig som formann under isdriften. Karen Julie døde i 1890, og enkemannen Søren Larsen giftet seg på nytt med sin avdøde kones søster Alette Lovise (se denne).

• 5a. Karl Johan Sørensen Langfjeld (1877 –), født i Spro og konfirmert fra Langfjeld.^, Gift 1906 i Nesodden med Ida Augustsdatter (1875–) fra Sverige. Smed av yrke og i 1910 bosatt i Vibes gate 10, Kristiania.

• 6a. ?Louise Langfjeld (1907–), født i Kristiania.
• 6b. Sigurd Langfjeld (1908–), født i Kristiania.

• 5b. Elida Mathilde Sørensdatter Langfjeld (1880–), født i Spro, og konfirmert fra Langfjeld. Gift 1909 i Jacob menighet i Kristiania med smed Joachim Karsten Busk (1880–1962),^, født i Kristiania og en sønn av skredder Gunnar Busk i Korsveien på Svestad, Nesodden. Elida og Joachim var hos hennes far på Langfjeld i 1910, han midlertidig ettersom han arbeidet som maskinist ved jernbanen. Han hadde reist til Boston i 1902 hvor han arbeidet med jernbanebygging, og reiste altså tilbake og giftet seg med Elida Mathilde. Lorentzen tar altså feil når han hevder i boken Reisen mot vest : emigrasjonshistorie fra Nesodden 1850-1915 at de to ble gift i Boston. Ekteparet reiste imdlertid tilbake til USA; da hennes far Søren Larsen døde i 1917 er det anført i dødsfallsprotokollen at hun og Joachim befant seg på adressen 1423 – 5th St. Minneapolis MN. USA, og da hans far Gunnar Busk døde i 1928 er de anført med adressen 3908 – 11th Avenue Minneapolis MN. Ekteparet ble skilt i USA og Joachim Busk flyttet tilbake til Nesodden hvor han døde på Nesodden aldershjem og begravet ved Gjøfjell kapell. De hadde flere barn, samtlige bosatt i USA.^,

• 6a. Elsa Hedvig Busk (1909–), født i Langfjeld. Til Minneapolis MN. USA.

• 4c. Karl Severin Petersen Langfjeld (1857–1890), født og konfirmert i Langfjeld.^, Hjemme på Langfjeld og hjalp sin mor med gården i 1875, Gift 1876 med Andrea Larsdatter (1854–1918), en søster av søsteren Karen Julies ektemann Søren Larsen Langfjeld, født i Rødningen i Sør–Odal av foreldre Lars Hansen og Marthe Sørensdatter som 1865 eide og brukte Kvernhaugen samme sted.^, Fikk skjøte på gården 1879 av sin mor som tok føderåd, men døde imidlertid allerede i 1890.^, Skiftet opplyser om at enkens bror Søren Larsen har en part av gården, og det er han som senere tar over på Langfjeld østre. Enken Andrea Larsdatter giftet seg på ny i 1891 med sjømann Martin Bernhard Halvorsen Langfjeld (1861–) fra Langfjeld søndre, de fikk flere barn i sammen.^,, Andrea Larsdatter døde på Langfjeld i 1918.

• 5a. Martha Elida Karlsdatter Langfjeld (1881–1881), født og død i Langfjeld.^,
• 5b. Peter Lorents Karlsen Langfjeld (1882–1882), født og død i Langfjeld.^,
• 5c. Laura Elida Karlsdatter Langfjeld (1883–1883), født og død i Langfjeld.^,
• 5d. Petter Karlsen Langfjeld (1884–1884), født og død i Langfjeld.^,
• 5e. Martha Alvilde Karlsdatter Langfjeld (1885–1909), født i, og konfirmert fra Langfjeld.^, Død ugift på Langfjeld i 1909.
• 5f. Peter Kolbjørn Karlsen Langfjeld (1888–1910), født i, og konfirmert fra Langfjeld.^, Død ugift på Langfjeld i 1910.

• 4d. Alette Lovise Petersdatter Langfjeld (1859–1905), født og konfirmert i Langfjeld,^, og var 1875 i tjeneste på Agnorlabråten (nordre). Hun fikk i 1890 en sønn utenfor ekteskap som ble født på Rikshospitalet, barnefar var vokter Hans Pedersen Aakeberg. Gift 1892 med sin avdøde søster Karen Julies ektemann Søren Larsen Langfjeld (1851–1917).^, Alette Lovise døde 1905 som gårdmannskone på Langfjeld østre. Enkemannen Søren Larsen drev gården videre og døde der i 1917.^,,

• 5a. Johan Hartvig Hansen Aakeberg (1890–), født på Rikshospitalet, konfirmert 1905 fra Langfjeld, skogsarbeider og bosatt hos stefaren på Langfjeld i 1910. Ved sin stefars død i 1917 var han emigrert med oppgitt adresse; 508 North St. North Yakima Wash. USA.
• 5b. Margit Sofie Julie Langfjeld (1896–), født i Langfjeld, konfirmert 1910 fra Langfjeld.

• 4e. Emma Amalia Petersdatter Langfjeld (1862–1868), født og død i Langfjeld.^,
• 4f. Agnes Fredrikke Petersdatter Langfjeld (1866–1873), født og død i Langfjeld.^,

• 3b. Maren Regine Johannesdatter (1823–1881), født på en plass under Kopperud i Frogn, konfirmert 1838 fra Sandbrekka. I 1851 fikk hun en «uekte» sønn i en plass under Holt i Frogn, barnefar ble utlagt som ungkar Even Hansen Holtplass. og ikke lang tid etter giftet hun seg med Johan Hansen (1825–1909) som var født i plassen Holtberget av foreldre husmann Hans Kristiansen og Berthe Halvorsdatter. En lakune i kirkebokmaterialet gjør at vielsen ikke kan finnes, men de var i følge konfirmasjonsinnførselen til sønnen Bernt Martinius et gift ektepar i 1852. De slo seg ned og forpaktet en del av Holt som i 1865 benevnes som Holt skov og senere som Holtbakken.^,, Maren Regine Johannesdatter døde i 1881, imidlertid er det ved denne innførselen i kirkeboken en stor feil. Hennes bosted er anført som Bakker og ektemannen angis som Svend Andersen, dette er ikke riktig! Svend Andersen på Bakker var nemlig gift med ei Maren Isaksdatter.^, Denne feilen eller forvekslingen gjør det samtidig uvisst hvilken person som menes angående innførselen om dødsårsak (Selvmord med Strikke), feilen har muligvis oppstått ved en forveksling av Bakker og Bakken (Holtbakken). I dødsfallsprotokollen er ektemannens navn riktig innført, men fremdeles er det forvekslet mellom Bakker og Bakken. Enkemannen Johan ble i Holtbakken til etter 1900 hvor han livnærte seg som arbeider og vedhugger, både i 1891 og 1900 delte han husvære med den gamle enke Samueline Samuelsdatter. Johan Hansen døde i 1909 i naboplassen Skarphella som fattiglem.^,

• 4a. Carl Julius Evensen (1851–1937)., født utenfor ekteskap i en plass under Holt i Frogn, konfirmert 1867. Gift ca. 1879 med Severine Marie Sørensdatter (1857– f. 1923), født i Snekkenes på Tromøy av foreldre matros Søren Jensen og kone Birthe Marie Frederiksdatter, som i 1865 var selveier og fraktemann på Nes i Stokken, Austre Moland. Carl Julius og Severine Marie var medlemmer av Den Lutherske frimenighet, noe som trolig er årsak til at vielsen og enkelte av barnas dåpshandlinger er vanskelig å finne. Carl Julius Evensen ble en kjent ishavsskipper, mest kjent for å ha ført selfangeren «Hertha» for rederiet A/S Oceans prøveekspedisjon til Antarktis i 1893 hvor han førte skuta sydover langs vestsiden av Graham Land.^,,, Cape Evensen, et nes på nordsiden av Auvert Bay på Graham Land, ble oppdaget av den franske antarktisekspedisjonen 1903–1905, og ble gitt sitt navn av Jean-Baptiste Charcot etter kaptein Carl Julius Evensen på «Hertha» som utforsket vestkysten av den antarktiske halvøya i 1893. En «Obituary» for 1937 i Cambridge Journals nevner også at han førte fartøyet «Stella Polare» i 1899–1900 da skuta ble hyret av hertugen av Abruzzi for hans ekspedisjon til Franz Josefs land (Captain Carl Julius Evensen, master of the Stella Polare, in 1899–1900, when the ship was chartered by the Duke of the Abruzzi for his expedition to Franz Josef Land, has also died). Carl Julius ser ut til å ha vært bosatt i Nes i Stokken i Austre Moland, Tjølling, Sandefjord, Sandeherred og Kristiania (1910–1923).^,, Det kan tillegges at nettsider og diverse oppslagsverk på internett har feilaktige og mangelfulle opplysninger angående Carl Julius Evensens fødested og foreldre; fødselsåret angis som regel til 1852 og fødestedet veksler mellom Sandefjord og Oslo, men han ble altså født i 1851 i en plass under Holt i Frogn.

• 5a. Marie Evensen (1880–), født i Nes, Stokken Austre Moland.
• 5b. Rakel Evensen (1883–), født i Nes, Stokken Austre Moland.
• 5c. Søren Kristian Evensen (1885–), født i Nes, Stokken Austre Moland.
• 5d. Antoni Evensen (1887–), født i Tjølling (jf. folketelling 1900 Sandeherred).
• 5e. Margit Evensen (1889–), født i Sandefjord (jf. folketelling 1900 Sandeherred).
• 5f. Rut Evensen (1891–), født i Sandeherred (jf. folketelling 1900 Sandeherred).
• 5g. Samuel Evensen (1893–), født på Puggestad i Sandeherred.
• 5h. Karl Severin Evensen (1897–), født på Hasle i Sandar.

• 4b. Bernt Martinius Johansen (1852–1936), født i en plass under Holt i Frogn, konfirmert 1867. Hjemme i Holtbakken 1875. Var ved vielsen 1877 tjenestedreng bosatt i Skarphella under Holt i Frogn. Gift med tjenestepike Anne Hele Hansdatter (1853–1928), født i Bråten under Fuglesang (Brevikbråten, Fuglesangbråten) av foreldre husmann u. jord og fisker Hans Johannesen og Johanne Nilsdatter.^, Bernt Martinius Johansen var skogs- og isarbeider og bosatte seg i Damstuen av Tomter i Frogn, senere på en eiendom utskilt av Tomter; nemlig Fredbo gnr. 20 bnr. 10.^, Anne Helene Hansdatter døde på Fredbo i 1928, og Bernt Martinius Johansen døde i 1936 (jf. gravminne).

• 5a. Johan Herman Berntsen (1878–), født i Damstuen. Var i 1900 hustømmermannslærling og bosatt hos foreldrene i Damstuen i 1900, fortsatt Damstuen ved vielsen i 1904. Gift med Alette Gundersen Nord–Dal (1877–) som da tjente på Grøterud i Nordby, født på Nord–Dal i Frogn av foreldre gårdbruker Gunder Larsen Dal og Birthe Marie Andreassen. Ekteparet flyttet til Sperrevik av Oppegård i Frogn, på hvilken eiendom Johan fikk auksjonsskjøte i 1911 og beholdt den til 1931.^,

• 6a. Martha Helene Berntsen (1905–), født i Damstuen i Frogn.

• 5b. Jørgen Martinius Berntsen (1885–), født i Damstuen. Isarbeider og tømmermann, bosatt hos foreldrene i Damstuen i 1900 og 1910, flyttet før 1918 til Fredbo gnr. 20 bnr. 10 i Frogn. Gift 1906 med Inga Sofie Gundersen (1887–), født i en plass under Blixland i Tomter i Hobøl av foreldre husmann Gunder Kristiansen og Marie Danielsdatter.

• 6a. Bertha Marie Berntsen (1908–), født i Damstuen i Frogn. Justisdepartementets bevilling av 12. januar 1967 til å anta navnet Fredbo.
• 6b. Gunda Helene Berntsen (1909–), født i Damstuen i Frogn.
• 6c. Margrethe Lovise Berntsen (1912–), født i Damstuen i Frogn.
• 6d. Ingeborg Johanne Berntsen (1914–), født i Damstuen i Frogn.
• 6e. Randi Lagertha (1918–)., født i Fredbo gnr. 20 bnr. 10 i Frogn. Justisdepartementets bevilling av 12. januar 1967 til å anta navnet Fredbo.

• 5c. Harald Berntsen (1890–1969), født i Damstuen. Tømmermann, hjemme hos foreldrene i Damstuen i 1900 og 1910. Gift 1913 i Kristiania med Grethe Lovise Fjelstad (1889–1954), født på Verpet (Melby søndre) i Nordby av foreldre hjulmaker Johan Gustav Andresen og Samueline Olava Stensdatter. Navnet Fjeldstad har opphav i gården Fuglenebbet som hennes far senere kjøpte og døpte om til Fjeldstad. Harald Berntsen og kone bodde først på Fjeldstad, det tidligere Fuglenebbet, men kjøpte i 1921 gårdsbruket Monsrud i Frogn og flyttet dit. Sønnen Bjarne Berntsen forpaktet gården fra 1954.^,,

• 6a. Helga Othilie Berntsen (1914–), født i Fjeldstadplass i Nordby. Gift med Kåre Brekken, Dyrløkke i Frogn.
• 6b. Ragna Lagertha Berntsen (1915–), født på Fjeldstad i Nordby. Gift med Arne Hansen, Frogn.
• 6c. Bjarne Berntsen (1920–2006). Gift med Eva Helene Stenstad (1933–).

• 7a. Betty Berntsen (1953–).
• 7b. Erik Berntsen (1957–).
• 7c. Kirsten Berntsen (1960–).

• 6d. Borghild Berntsen (1920–). Gift med Edvin Engebakken, Frogn.
• 6e. Signe Marie Berntsen (1923–), født på Monsrud i Frogn. Gift med Aksel Engebakken, Oslo.
• 6f. Marit Berntsen (1927–). Gift med Arne Ås, Nordby.

• 4c. Karl Nicolai Johansen (1855–), født i en plass under Holt i Frogn og konfirmert 1870 fra Holtbakken. Var 1882 tjenestedreng i Skarphella under Holt da han ble gift med Emilie Kristiansen (1864–), født i Stridenhaug under Tannum i Vestby av foreldre husmann Kristian Johansen og Karen Hansdatter.^,, Ekteparet var senere i vielsesåret på Bilit i Frogn, men fra 1883 og utover var familien husmannsfolk i Torshytta under Tomter nedre.^,

• 5a. Johan Konrad Karlsen (1882–), født på Bilit i Frogn.
• 5b. Ragna Karlsdatter (1883–), født i Torshytta u. Tomter nedre i Frogn.
• 5c. Hans Fredrik Karlsen (1885–), født i Torshytta u. Tomter nedre i Frogn.
• 5d. Harald Karlsen (1887–), født i Torshytta u. Tomter nedre i Frogn.
• 5e. Haakon Karlsen (1890–), født i Torshytta u. Tomter nedre i Frogn.
• 5f. Karl Johan Karlsen (1892–), født i Torshytta u. Tomter nedre i Frogn.
• 5g. Einar Trygve Karlsen (1896–), født i Torshytta u. Tomter nedre i Frogn.
• 5h. Oskar Bjarne Karlsen (1898–), født i Torshytta u. Tomter nedre i Frogn.
• 5i. Reidar Karlsen (1900–), født i Torshytta u. Tomter nedre i Frogn.
• 5j. Herman Asbjørn Karlsen (1904–), født i Torshytta u. Tomter nedre i Frogn.
• 5k. Elma Kamilla Karlsen (1910–), født i Torshytta u. Tomter nedre i Frogn.

• 4d. Helene Sofie Johansdatter (1858–), født i en plass under Bjerke i Frogn. Hjemme i Holtbakken som sypige 1875. Gift 1886 i Frogn med isarbeider Karl Gustav Hansen (1852–) som da befant seg på Svestad i Nesodden, og skal være født i Kristiania utenfor ekteskap av matros Hans Kristiansen og piken Anne. Han var plassert som fattiglem på Nylenna av Munkerud i Nesodden i 1865, og ble konfirmert derfra i 1867, ble så i 1871 sendt til Lakkegaten i Kristiania før han altså dukker opp på Nesodden igjen som isarbeider ved giftermålet. Ekteparet flyttet rett etter vielsen til Drøbak.^,,

• 5a. Harald Oskar Hansen (1887–), født i Drøbak.
• 5b. Konrad severin Hansen (1889–), født i Drøbak.
• 5c. Idun Norgen Hansen (1891–), født i Drøbak.
• 5d. Ragna Hilda Hansen (1893–), født i Drøbak.
• 5e. Gunda Amalie Hansen (1895–), født i Drøbak.
• 5f. Karen Hansen (1896–), født i Drøbak.

• 4e. Julius Johansen (1862–1948), født i en plass under Bjerke i Frogn. Hjemme hos foreldrene i Holtbakken 1875. Tømmermann og gårdbruker. Gift 1896 i Frogn med Johanne Aronsdatter (1868–1946) fra Sverige. Ved vielsen og året etter var de bosatt på Furu i Frogn, leide deretter hus på øvre Tomters grunn til de fra ca. 1904 til ca. 1917 forpaktet Stubberud under Froen gård. Julius Johansen kjøpte i 1917 gården Furu nordre som han solgte igjen 1922 (sønnen Einar Marinius konfirmasjon fra Furu i 1919 bekrefter rett person, se denne).^,, Familien antok senere Furu som slektsnavn. Julius Johansen Furu døde i 1948, og hustru Johanne i 1946.

• 5a. Jens Anton Furu (1897–1984), født på Furu i Frogn. Justisdepartementets bevilling av 15. november 1947 til å anta Furu som slektsnavn.
• 5b. Karl Ragnvald Johansen (1899–1901), født og død på Tomter i Frogn.^,
• 5c. Klaus Ragnvald Furu (1901–1960), født på Tomter i Frogn.^,
• 5d. Alfhild Marie Furu (1903–), født på Tomter i Frogn.
• 5e. Einar Marinius Furu (1905–1991), født på Stubberud i Frogn, konfirmert 1919 fra Furu i Frogn.^,
• 5f. Karen Margrethe Johansen (1907–), født på Stubberud i Frogn.
• 5g. Jenny Caspara Johansen (1909–), født på Stubberud i Frogn.

• 4f. Emma Johansdatter (1866–1867), født og død i Holtbakken i Frogn.^,

• 3c. Nils Johannesen (1829–1903), født i plassen Dammen under Oppegård i Frogn. sjømann og fraktemann. Gift 1856 i Vår Frelsers menighet i Christiania med Helleborg Olsdatter (1831–1881), født i Ruseløkkbakken av foreldre arbeidsmann Ole Halvorsen og Sofie Arnesdatter.^, Etter vielsen bosatt i Store Vognmandsgade 13 frem til 1870, i fra 1872 var familien bosatt i Norbygade 46,^, i 1881 da Helleborg Olsdatter døde var adressen Rådhusg. 9. Etter hennes død ble sønnen Helge Abraham Nikolai utsatt av fattigvesenet, faren Nils Johansens adresse var da Nordbyg. 44. I fattigvesenets protokoll, Kontoret for utsatte, finnes opplysning om at Nils var sykelig og befant seg på Arbeidsanstalten, og innførselen i dødsfallsprotokollen angående kona Helleborg forteller at han da var umyndiggjort. Nils Johannesen var i 1900 bosatt hos datteren Sofie Due i Kirkegaten 4 og er titulert med portnerarbeide. Han døde samme sted i 1903 og etterlot 6 barn som alle ble oppgitt å være tilstede i Kristiania.^,

• 4a. Sofie Mathilde Nilsdatter (1856–1857), født og død i Kristiania.^,
• 4b. Oleane Nilsdatter (1857–1858), født og død i Kristiania.^,
• 4c. Sofie Due (1858–1919), født i Kristiania. Gift 1880 i Vår Frelsers menighet med ungkar og arbeidsmann Josef Frithjof Norman Due (1854–1920), født i Kristiania av foreldre skreddermester Jens Torstensen Due og Anne Marie Due f. Larsen på Hammersborg. Ekteparet fikk 4 barn før de ble skilt, i 1885 bosatt i Verksgaten 25, i 1900 var hun fraskilt og ernærte seg som vaskekone bosatt i Kirkegaten 4 med sin far og datteren Margit. Datteren reiste til Chicago i 1902 men var tilbake i 1910, og Sofie bodde da hos datteren og hennes ektemann på Lysaker i Aker. Sofie er i denne folketellingen anført som enke, noe som er feil. Han var nemlig i 1900 anført som skilt handelsmann bosatt i Lakkegaten, og i 1910 hadde han giftet seg på ny og var bosatt i Maridalsveien som murerarbeider og altmuligmann.^, Josef Frithjof Due døde i 1920.^, Sofie Due døde på Ullevål sykehus i 1919, hun hadde da vært understøttet av fattigvesenet i flere år og var bosatt i Langes gt. 3.^,,

• 5a. Martha Cecilie Due (1880– f. 1885), født i Kristiania.
• 5b. Victor Emanuel Due (1881–1882), født og død i Kristiania.^,
• 5c. Victor Emanuel Leonard Due (1883–1888), født og død i Kristiania.^,
• 5d. Margit Elvira Josefa Due (1885– e. 1920), født i Kristiania, hos sin mor og morfar i Kirkegaten i 1900. Emigrerte i 1902 til Chicago, rekkefølge i listen samt fraktkostnader for 2 personer tyder på at hun reiste med Eleonore Due, trolig en slektning på farssiden.^, Margit var tilbake i Norge ved folketellingen 1910 og bosatt på Lysaker i Aker med ektemann og sin mor. Gift med Einar Tomassen (1884–). Ved farens død i 1920 er hun navngitt som Margit Elvira Josefa Thommasen, Furulund pr. Stabekk.

• 4d. Olaf Nilsen (1860–), født i Kristiania. Hjemme hos foreldrene i 1875, i 1910 løsarbeider losjerende i Mandalls gate.
• 4e. Lise Marie Nilsdatter (1861–1861), født og død i Kristiania.^,
• 4f. Oscar Nilsen (1863– e. 1913), født i Kristiania. Ved folketellingen 1885 var han bryggearbeider og bosatt i Urtegaten 3b med sine søsken Marie og Axel. Han er i denne tellingen ført som Johannesen, men trolig er han identisk med den Oscar Nilsen som var forlover i 1895 for broren Helge Abraham Nikolai. Bryggearbeider. Gift 1886 i Frogn med Maren Amalie Hansdatter (1856–), født i Gullerudnesset i Frogn av foreldre husmann, arbeider, fraktemann og senere selveier Hans Jørgen Hansen og Anne Sofie Andersdatter. Maren Amalie var oppvokst i plassen Snippen under Garder i Frogn og ble konfirmert i Nesodden.^, Ekteparet var 1899 og 1900 bosatt i kjelleren i Kirkegaten 4 med Oskars søster Sofie og sin far,^, og i Nordbygaten ved datterens konfirmasjon 1904. Oscar og Maren Amalie flyttet så til plassen Simenstuen under Løes på Nesodden hvor Oskar i 1910 livnærte seg som gartnerarbeider. Denne plassen må de ha overtatt etter Maren Amalies foreldre som var bosatt der i 1900, noe som må ha skjedd en gang mellom 1904 og 1907, for i september sistnevnte år emigrerte datteren Helleborg Sofie til New York fra Nesodden. Maren Amalies far, Hans Jørgen Hansen, hadde kjøpt eiendommen Haslehagen på Nesodden og døde der i 1913, og i dødfallsprotokollen er svigersønnen Oscar Nilsen da innført med adresse i Sigurdsgt. 6 i Kristiania

• 5a. Helleborg Sofie Nilsen (1889– e. 1907), født og konfirmert i Kristiania.^, Emigrerte i september 1907 fra Nesodden til New York.

• 4g. Nils Nilsen (1864–1864), født og død i Kristiania.^,
• 4h. Marie Rønning (1865–1939), født i Kristiania.^, Ved folketellingen 1885 var hun fabrikkpige og bosatt i Urtegaten 3b med sine brødre Oscar og Axel. Gift 1888 i Paulus menighet med bryggearbeider Kristian August Kristiansen Rønning (1862–1915), født i Kristiania av foreldre arbeidsmann Martin Kristiansen og Birthe Marie Olsdatter. Ekteparet var først bosatt i Lakkegaten, deretter i Revierstredet 5 og 7 og senere Tøyengaten 45 og 43 før familien omkring 1907 ble fast bosatt i Tøyengaten 39.^,, Bryggeformann Kristian August Rønning døde i 1915,^,, og seks av deres tolv barn var bosatt hjemme hos enken Marie i 1923. Marie Rønning kan følges videre i Tøyengate 39 ved hjelp av adressebøker frem til hun døde i 1939.

• 5a. Borghild Helene Rønning (1889–), født i Kristiania. Hjemme hos foreldrene i 1910 og var da ekspeditrise i kolonialbutikk.
• 5b. Olaf Trygve Rønning (1890–), født i Kristiania. Hjemme hos foreldrene i 1910 og var da mekanikerlærling.
• 5c. Sigurd Martinius Rønning (1892–), født i Kristiania. Hjemme hos foreldrene i 1910 og var da volontør. Var 1923 jordarbeider ved Thorshaug byggeplass og bosatt i Tøyengaten 28. Gift med skurekone ved jernbanen Margit Lovise Karoline Rønning (1891–).

• 6a. Erling Reidar Rønning (1913–).

• 5d. Harald Rønning (1893–), født i Kristiania. Hjemme hos foreldrene i 1910 og var da visergutt, i 1923 ugift hjemme hos moren og arbeidet som tapetserer.
• 5e. Rakel Rønning (1895–), født i Kristiania.
• 5f. Jacob Rønning (1898–), født i Kristiania. Var 1923 vognmann og bosatt i Platous gate 25. Gift med Margit Emilie Rønning (1893–), født i Østre Aker.

• 6a. Odd Kristian Rønning (1921–).
• 6a. Ingrid Bergljot Rønning (1923–).

• 5g. Johannes Rønning (1900–), født i Kristiania. Var 1923 ugift og hjemme hos moren og arbeidet som lagerarbeider ved jernbanen.
• 5h. Ella Marie Rønning (1901–), født i Kristiania.
• 5i. Harry Alexander Rønning (1903–), født i Kristiania. Var 1923 ugift og hjemme hos moren, sykkellærling og arbeidsløs.
• 5j. Randi Konstance Rønning (1905–), født i Kristiania. Var 1923 ugift og hjemme hos moren, arbeidsløs kokke.
• 5k. Solveig Sofie Rønning (1907–), født i Kristiania. Var 1923 hjemme hos moren, elev ved handelsskole.
• 5l. Ingeborg Kristine Rønning (1910–), født i Kristiania. Var 1923 hjemme hos moren.

• 4i. Axel Henrik Nilsen (1867–1907), født i Kristiania. Ved folketellingen 1885 var han bryggearbeider og bosatt i Urtegaten 3b med sine søsken Marie og Oscar. Gift med Marie Larsen (ca. 1862– e. 1907) som skal være født i Kristiania, fødselsår varierer i kildene fra 1860 til 1865, den kommunale folketellingen 1905 angir 2. juni 1862. Vielsen er ikke funnet og personene er heller ikke funnet i folketellingen 1900. Marie Larsen var fyrstikkarbeiderske. Ekteparet dukker opp i de kommunale folketellingene 1902, 1903 og 1905 i Østerdalsgate 2,^,, hvor de også holder til i 1907 da Axel Henrik døde.^, Axel Henrik Nilsen ble begravet på fattigvesenets regning, og enken ble 25. oktober samme år meddelt ekteskapstillatelse. Ingen barn.
• 4j. Valborg Margrethe Nilsen (1868–1869), født og død i Kristiania.^,
• 4k. Valborg Nilsen (1870–1870), født og død i Kristiania.^,
• 4l. Helge Abraham Nicolai Nilsen (1872– e. 1930), født i Kristiania. Etter sin mors død i 1881, og da faren var blitt plassert på Arbeidsanstalten, ble Helge i 1883 utsatt av fattigvesenet. Først hos vognmann Martin Kristiansen i Nordbyg. 44 og deretter i 1886 til gårdbruker Lars Ingebretsen Vadsjø i Jevnaker. Konfirmert 1888 i Jevnaker. Gift 1895 i Vår Frelsers menighet med Klara Emilie Johansdatter (1872– e. 1930), født i Borge i Østfold av foreldre gårdmann Johan Larsen og Karen Larsdatter Molteberg. Helge var bryggearbeider, og fra vielsen og i hvert fall til 1903 bosatt i Revierstredet 5 og 7, og fra før 1910 og til 1925 i en bakbygning i Dronningens gate 4.^, Helge Abraham Nikolai med kona Klara Emilie og sønnen Thorbjørn emigrerte 1925 til New York,^,, var tilbake i Norge ettersom han emigrerte igjen 1927, denne gang med opgitt bosted i Amerika, og atter en en gang i 1930 hvor Helge og Klara for andre gang hadde vært tilbake i Oslo.^,

• 5a. Helga Karoline Nilsen (1894–), født i Kristiania.
• 5b. Thorbjørn Johan Nilsen (1903– e. 1925), født i Kristiania. Thorbjørn var i 1925 ugift og kontorist ved en ullvarefabrikk da han i 1925 emigrerte til New York med sine foreldre.
• 5c. Gudrun Nilsen (1906–), født i Kristiania.

• 3d. Mathea Johannesdatter (1833–1883), født i en plass under Garder i Frogn. En lakune i kirkebokmaterialet gjør at hverken konfirmasjonsår eller vielsesår lar seg finne, men en merknad i den yngste datterens dåp oppgir at vielsen fant sted i desember 1866, noe som må være feilskrift, og at det helst er desember 1856 som skal være det riktige. Gift med sjømann Lauritz Martinius Halvorsen Saltboden i Drøbak (1834–1919), som var født i Drøbak av foreldre arbeidsmann Halvor Olsen og Ingeborg Andersdatter. Han fikk i 1862 grunnseddel på nr. 276 i Drøbak, på hvilken tomt han samme sommer oppførte et nytt hus og flyttet inn.^,, Mathea Johannesdatter døde i 1883, og ved folketellingen 1885 bor enkemannen alene i huset med en leieboende familie.^, Lauritz Halvorsen Saltboden ga 1887 en O. Tandberg fullmakt til å selge huset, fullmakten er datert Linøen 12. august 1887. En sjømannsrulle for Drøbak mønstringsdistrikt viser en mengde seilaser for Lauritz Martinius fra 1867 til 1895 hvoretter han så ble overført til et annet distrikt. Lauritz giftet seg på ny 1892 i Sagene menighet med Pauline Sofie Paulsdatter (1892–) fra Drøbak. I 1900 var de bosatt i Larviksgaten, han var da opprført som stuert og hun fabrikkarbeider. Ved folketellingen 1910 er hun listet alene i Kongsbergaten, mens han oppholdt seg på sjømannshjemmet i Karlsborgveien. Lauritz Martinius Halvorsen ble boende på sjømannshjemmet frem til han døde på Kroghstøtten sykehus i 1919.

• 4a. Lorenz Martinius Lauritzen (1859–1876), født i Drøbak. Sjømann, i følge ministerialboken antagelig omkommet ved forlis i desember 1876, og i en sjømannsrulle er det angitt at han formentlig druknet ved et forlis med «Alloa».
• 4b. Hulda Samueline Lauritzdatter (1862–1872), født og død i Drøbak.^,
• 4c. Dødfødsel (1864–1864).
• 4d. Henrikka Emilie Lauritzdatter (1864–1881), født i og død i Drøbak.^,
• 4e. Lovise Marie Lauritzdatter (1867– e. 1915), født i Drøbak. Gift 1889 i Drøbak med matros Jørgen Hansen (1863–1915), født i Drøbak av foreldre glassmester Hans Samuelsen og Marie Johannesen. Ekteparet var bosatt i Røysebråten i Drøbak.^,,,, Jørgen Hansen døde i 1915.

• 5a. Marie Lovise Kristensen Hansen (1889–), født utenfor ekteskap på Rikshospitalet med oppgitt far ungkar kontorist Kristen Kristensen. Marie Lovise var hjemme hos mor og stefar i Drøbak i 1891 og 1900, konfirmert samme sted i 1903.
• 5b. Johan Martinius Hansen (1894–), født i Drøbak. Maskingutt i 1910.
• 5c. Nelly Sofie Hansen (1901–), født og konfirmert i Drøbak.^,

• 4f. Hilda Kaja Lauritzdatter (1872–1873), født og død i Drøbak.^,

• 3e. Karen Johannesdatter (1836–1871), født i Sandbrekka under Garder i Frogn, gift 1856 på Nesodden med Karl Hansen (1833–1918), som var født i plassen Flatebybråten av foreldre husmann Hans Paulsen og Karen Nilsdatter.^, De slo seg ned hos hans foreldre i Flatebybråten hvor Karl hjalp sin far med husmannsarbeidet, og vel også tok over for ham da hans mor døde i 1868. Husmannskone Karen Johannesdatter døde i Flatebybråten våren 1871, og enkemannen Karl flyttet da til Fjellstrand øvre hvor han i 1875 giftet seg på nytt med Johanne Olsdatter (1838–1891) fra Näs i Blomskog, Sverige.^, Karl og Johanne fikk 1876 en datter, Ida Marie, og 1878 en sønn Jørgen. En skoledagbok for Persilengen skole på Nesodden viser så at Karl i perioden 1883–1886 var bosatt i plassen Lalien beliggende ovenfor Alværn, noe som varte til våren 1887 da han inngikk en avtale med Johannes Markussen og fikk en rydnings- og festeseddel på et stykke udyrket mark under en gårdpart av Løes. Denne eiendommen ble senere til Løkke eller Løkka med gnr. 10, bnr. 28 i Nesodden, og Karl Hansen var altså den første som bosatte seg der. Hans 2. kone Johanne døde på Løkke i 1891, og noen år senere, i 1898, flyttet Karl inn til sønnen Karl Martinus i Kristiania, først til Thorshouggaden 1 og deretter permanent i Osterhaugsgade 1 (kommunal folketelling for 1905 er kilde for Karl Hansens flytteår). Både far og sønn arbeidet ved Langaards tobakksfabrikk. Karl Hansen døde under et opphold på Kroghstøtten i 1918.^,,,,

• 4a. Karen Julie Karlsdatter (1857–1900), født i Flatebybråten. Gift 1886 i Sagene menighet med Nils Olsen Tomte (1855–1929), født i Köla socken, Värmland i Sverige som sønn av gårdbruker Ole Olsson. Ekteparet fikk før de ble gift en datter født 1884 i plassen Lalien under To gård på Nesodden hvor hennes foreldre da var bosatt. Nils Olsen Tomte var på det tidspunktet grubearbeider, og arbeidet senere som gårdskarl, kontorbud, byselger og kommunearbeider. I tiden mellom barnefødselen i 1884 og vielsen var Karen Julie og barnet bosatt hos sin nygifte søster Anne Dorthea i Skjoldgaten på Sagene. Karen Julie Tomte døde 1900 på Kampen i Kristiania.^, Enkemannen Nils Olsen Tomte giftet seg på ny og døde på Sagene i 1929, av de seks barna fra 1. ekteskap var 2 i Oslo og 4 i Amerika i tillegg til tre barn fra 2. ekteskap.^,,

• 5a. Juliane Karoline Tomte (1884–), født i Lalien, Nesodden.
• 5b. Anna Mathilde Tomte (1887–), født i Kristiania.
• 5c. Marie Nilsine Tomte (1890–), født i Kristiania.
• 5d. Hilda Therese Tomte (1894–), født i Kristiania.
• 5e. Nils Juul Tomte (1897–), født i Kristiania.
• 5f. Hedda Kaspara Tomte (1899–), født i Kristiania.

• 4b. Karl Martinius Karlsen (1860– e. 1923), født i Flatebybråten. Var i 1875 og hjalp sin far og stemor i Fjellstrand øvre på Nesodden. Gift 1885 i Johannes menighet i Kristiania med Charlotte Andersdatter Løf (1861– e. 1923), født i Stavnäs, Värmland i Sverige som datter av arbeider Anders Løf. Etter vielsen var ekteparet en periode bosatt i plassen Kontra under Røer nedre i Nesodden før de flyttet for godt til Kristiania hvor Karl Martinius først var sømfabrikkarbeider og deretter tobakksarbeider på Conrad Langaards tobakksfabrikk. Bosatt i Thorshauggate 1 og Osterhaugsgate 1.^,,,

• 5a. Karl Johan Karlsen (1885–1886), født i Kristiania, død i Kontra under Røer nedre på Nesodden.^,
• 5b. Harald Thorbjørn Hansen (1887– e. 1923), født i Kontra under Røer nedre på Nesodden. Var 1923 bosatt hos foreldrene i Osterhaugsgate 1 og arbeidet som bankbokholder i Christiania Bank & Kreditkasse.
• 5c. Karl Fredrik Hansen (1891–), født i Kristiania.
• 5d. Lilly Marie Ruth Hansen (1894– e. 1923), født i Kristiania. Var 1923 hushjelp hjemme hos foreldrene i Osterhaugsgate 1.
• 5e. Hans Trygve Hansen (1896–), født i Kristiania.
• 5f. Erling Wester Hansen (1900–1901), født og død i Kristiania.^,
• 5g. Erling Wester Hansen (1903– e. 1923), født i Kristiania. Var 1923 hjemme hos foreldrene i Osterhaugsgate 1 og arbeidet som assistent i Den norske Creditbank.

• 4c. Anne Dorthea Karlsdatter (1862– e. 1885), født i Flatebybråten. Var i 1875 og hjalp sin far og stemor i Fjellstrand øvre på Nesodden. Konfirmert 1877 fra samme sted. Gift 1885 i Sagene menighet med møller Ole Mikkelsen (1858– e. 1910), født 1858 i Hamar av foreldre Mikkel Andersen og Johanne Olsdatter. Ved folketellingen 1885 var ekteparet bosatt i Skjoldgaten 1 på Sagene med Anne Dortheas søster Karen Julie og hennes datter. Anne Dorthea Mikkelsen døde i november 1886 på Rikshospitalet, trolig i forbindelse med barnefødsel av sønnen Anton. Enkemannen ble gift på ny var i 1900 og 1910 bosatt i Tollbugaten 20, Kristiania.^,

• 5a. Anton Mikkelsen (1886–1887), født i Kristiania. Begravet fra plassen Kontra under Røer nedre på Nesodden, trolig i forpleining hos Anne Dortheas bror Karl Martinius som da var bosatt der. Antons dåpsinnførsel er ikke funnet i Sagene menighet, Rikshospitalet eller Nesodden.

• 4d. Hilda Mathilde Karlsdatter (1865–1890), født i Flatebybråten. Tjente i 1875 som barnepike på Nyborg i Nesodden. Var 1890 i tjeneste i Kristiania da hun fikk en sønn utenfor ekteskap med tjener og ungkar Lars Arnesen, barnet ble døpt i Sagene menighet. Hilda Mathilde døde ugift 1890 hos sin far og stemor i Løkke gnr. 10 bnr. 28 i Nesodden.

• 5a. Karl Hilmar Larsen (1890– e. 1910), født i Kristiania utenfor ekteskap med oppgitt barnefar ungkar og tjener Lars Arnesen. Oppvokst hos sin morfar og mormor på Sagene og arbeidet som tobakkspresser i Conrad Langaards tobakksfabrikk.^,,

• 4e. Maren Karlsdatter (1868–1868), født og død i Flatebybråten.^,
• 4f. Hans Peter Karlsen (1869– e. 1897), født i Flatebybråten. Var i 1875 hos sin far og stemor i Fjeldstrand øvre, Nesodden. Konfirmert 1883 fra Lalien under To gård, Nesodden. Flyttet 1893 til Langesund (merknad om attest 1897).

• 3f. Johanne Johannesdatter (1840–1889), født i Sandbrekka under Garder i Frogn. Hun var hjemme hos faren til etter hans død,^, hvor hun i 1870 fikk en sønn med en ugift matros Kasper Petersen. Nesten 3 mnd. etter sin fars død i 1875 fikk hun sitt andre barn utenfor ekteskap. Johanne giftet seg med barnefaren, arbeidsmann, minèrmester og gråstensmurer Anders Olsen (1833–1915), født 1833 i Värmland, Sverige. Ekteparet var på Sandbrekka til i hvert fall 1877.^, Fra 1881 til 1885 holdt familien til på gårdparten Slottet av Kai, og en gang før 1889 har de flyttet til Nordli under Fuglesang. Anders Olsen Nordli fikk 1889 tillatelse fra til å få sin kone Johanne innlagt på Rikshospitalet for en operasjon på fattigvesenets regning, i mot at han skulle tilbakebetale utlegget. Operasjonen ble til liten nytte ettersom Johanne som lå på sykehuset fra 26. april til 6. juni døde senere samme år,^, og Anders satt igjen med en gjeld på over 84 kr. til fattigvesenet. Han betalte tilbake 8 kr. i 1892, 10 kr. året etter og 15 kr. i 1899. Anders Olsen ble boende i Nordli med bl. annet sønnen Olaf og stesønnen Karl Johan Kaspersen,^, med unntak av ved folketellingen 1891 hvor han med sønn og stesønn var bosatt på Spro nordre i Nesodden. Anledningen for det oppholdet var at de da var grubearbeidere i feltspatbruddet på Spro (men akkurat på telletidspunktet oppholdt Anders seg i Sverige).^,, Anders Olsen døde på Nordli i 1915.^,

• 4a. Karl Johan Kaspersen (1870–1911), født i Sandbrekka i Frogn. Konfirmert 1885 fra Tajebråten ved Spro på Nesodden. Var 1891 bosatt på Spro nordre i Nesodden som grubearbeider ved feltspatbruddet på Spro. Senere bosatt på Nordli av Fuglesang i Frogn med stefaren Anders Olsen og halvbroren Olaf, arbeidet som gråstensmurer, isarbeider og fisker.^, Ugift. Karl Johan Kaspersen falt over bord og druknet under sildefiske utenfor Vallø i Vestfold i november 1911.^,
• 4b. Olaf Andersen Nordli (1875– e. 1915), født i Sandbrekka i Frogn (fornavnet veksler i kildene mellom Olaf og Oluf, her er Olaf valgt som standard). Isarbeider, gråstensmurer og fisker. Var i 1891 bosatt på Spro nordre i Nesodden som grubearbeider i feltspatbruddet på Spro, fra før 1900 til etter 1915 bosatt hos stefaren Anders Olsen på Nordli av Fuglesang i Frogn.^, Olaf ble registrert to steder i folketellingen 1910; på Nordli 44/5 i Frogn, og på Husbergøya i Bunnefjorden hvor han var en del av et arbeidslag som utførte planeringsarbeider. Dette var trolig i forbindelse med Heinrich Carl Hudtwalckers oppbygging av tran- og fiskeoljefabrikken på Husbergøya.^, Gift 1911 i Frogn med tjenestepike Hulda Elisabeth Norrby (1887–), født i Gunnarskog, Värmland i Sverige med far gårdbruker Gustaf Norrby. Hulda døde i 1948 og ligger begravet ved Frogn kirke.

• 5a. Victor Tidemann Nordli (1912–1969), født i Frogn. Eier av Nordli 44/5 i 1950. Død 1969 og ligger begravet ved Frogn kirke. Gift med Solveig Caroline Nordli (1912–1977).
• 5b. Gustav Margon Nordli (1913–1976), født i Frogn. Justisdepartedementets bevilling av 14. februar 1947 til å anta navnet Nordli i stedet for Andersen. Død 1976 og ligger begravet ved Frogn kirke. Gift med Snefrid Gretchen Nordli (1917–1998).

• 4c. Hilda Mathilde Andersdatter (1877– e. 1915), født i Sandbrekka i Frogn. Var 1892 bosatt på Nordli i Frogn da hun ble konfirmert i Nesodden. Gift 1900 i Gamle Aker med murer Karl Nilsen Höglund (1871–), født i Karlanda, Värmland i Sverige med far selveier Nils Erikson. Ekteparet var bosatt på Nordli fra 1901 til 1907 da de flyttet til Arvika i Sverige (merknad ved begge barns dåpsinnførsel og opplysning i dødfallsprotokoll 1915 ved Anders Olsen Nordlis død).

• 5a. Karl Birger Torbjørn Höglund (1901–), født i Frogn, flyttet 1907 med foreldrene til Arvika, Sverige.
• 5b. Klara Ingeborg Höglund (1906–), født i Frogn, flyttet 1907 med foreldrene til Arvika, Sverige.

• 4d. Karl Andersen (1881–1885), født og død på Slottet i Frogn.^,,

Gulbrand Nilsen

• 2c. Gulbrand Nilsen (1799– e. 1844), født på Fragot i Lunner, og sannsynlig identisk med den 16–årige Gulbrand Nilsen som konfirmeres fra Greftegrev i 1815. Tilgangslisten i Ås ministerialbok viser ungkar og skomaker Gulbrand Nilsen som innflyttet 1821 med attest fra «Halland» (Hadeland), og samme år står han to ganger som fadder; først for sin bror Johannes og kones første barn og deretter for et annet ektepar i nabolaget. Ved begge disse hendelsene har Gulbrand tilhold på Glenne i Frogn.^, I 1823 er han enda en gang fadder for ett av sin bror Johannes barn, denne gangen sammen broren Erik, både Gulbrand og Erik har da tilhold i plassen Kløfta av Munkerud i Nesodden, og var nærmeste nabo til Johannes sitt daværende bosted på en plass under Kopperud i Frogn. Gift 1824 i Nesodden kirke med Kristiane Gregersdatter Hasle (1801–1836). Kristiane ble født på Hasle søndre i Nesodden av foreldre gårdbruker Gregers Jensen og Ambjør Maria Larsdatter.^,, Gulbrand forpaktet plassen Gullerudnesset av Kristianes foreldre for 4 speciedaler året samt noen arbeidsdager. Huset må han selv ha eid ettersom han tok opp lån med pant i stuebygningen, og eierskapet bekreftes da også i skiftet etter Kristiane som døde allerede i 1836.^, Gulbrand var som nevnt skomaker, men han drev også med fraktefart og i skifter etter kona nevnes en båt med redskap og seil verdsatt til 30 speciedaler. Husene var takstert til det dobbelte. Tidspunket for Gulbrand Nilsens død er ikke funnet. Han er sist registrert i Frogn og Nesodden i 1844 da han solgte husbygningen i Gullerudnesset til sin svigerinne, og kan enten ha flyttet utenbygds eller være begravet i Frogn i tidsrommet fra da til 1858, for hvilken periode kirkebøkene dessverre er gått tapt.

• 3a. Andreas Gulbrandsen (1825–), født på Gullerudnesset i Frogn, konfirmert 1841 fra Kirkevika på Nesodden. Ungkar og båtfører Andreas Nilsen Kirkevik flyttet i 1849 fra Nesodden til Christiania. Gift før 1854 (vielsen ikke funnet) med Anne Kirstine Olsdatter (1828–), som var født på en plass under Fåle i Nordby (Ås) av foreldre Ole Syversen og Helene Paulsdatter. Andreas og familie var fra 1854 til 1865 bosatt i Lakkegaten 22, i 1866 flyttet de til nr. 24 i samme gate. Han benevnes i kildematerialet som båtmann, fraktemann og arbeider. Andreas Gulbrandsen med familie er ikke funnet etter 1867.

• 4a. Hans Oscar (1854– f. ?1861), født i Lakkegaten nr. 22 i Aker, begravelse ikke funnet.
• 4b. Christiane Otilie (1857–1858)., født og død i Lakkegaten nr. 22 i V. Aker.^,
• 4c. Amalie Caspara (1858–), født i Lakkegaten nr. 22, Grønland, Christiania.
• 4d. Oscar Bernhard Ingvald (1861–1861), født og død i Lakkegaten nr. 22, Grønland, Christiania.^,
• 4e. Helene Mathilde (1862–), født i Lakkegaten nr. 22, Grønland, Christiania.
• 4f. ?Josephine (ca. 1864–). Jf. folketellingen 1865.
• 4g. Ragna Alida Christiana (1866–1867), født og død i Lakkegaten nr. 24, Grønland, Christiania.^,

• 3b. Nils Kristian Gulbrandsen (1832–), født på Gullerudnesset i Frogn. Gift 1859 i Oslo kirke med Maren Sophie Olsdatter (1833– e. 1868), som var født i en plass under Solberg i Nordby (Ås) av foreldre Ole Syversen og Helene Paulsdatter, og var en søster av broren Andreas sin kone. Nils benevnes som matros og arbeidsmann, og bodde i samme gård i Lakkegaten som sin bror Andreas, med unntak av i 1864 hvor de var i Norbygaten 4 og 1868 hvor de holdt til i Nordbygaten 30. Nils Gulbrandsen med familie er ikke funnet etter 1868.

• 4a. Christiane Otilie Nilsdatter (1859–1860), født og død i Lakkegaten, Grønland, Christiania.^,
• 4b. Ambjør Henriette Nilsdatter (1861–), født i Lakkegaten nr. 22, Grønland, Christiania.
• 4c. Hilda Mathilde Nilsdatter (1864–), født i Nordbygaten nr. 4, Grønland, Christiania.
• 4d. Dødfødsel (1868–1868). Nordbygaten nr. 30.

• 3c. Christiane Gulbrandsdatter (1839–), født i Kirkevika på Nesodden som «uekte» barn av enkemann og båtmann Gulbrand Nilsen og piken Helle Oline Mikaelsdatter Kirkevik. Hun kan være identisk med den Christiane Guldbrandsen som i 1861 sto fadder for sin mulige bror Andreas Gulbrandsens datter Ambjør Henriette.

Erik Nilsen

• 2d. Erik Nilsen (1803–1865), født i en plass under Bjøralt i Lunner, konfirmert 1819 fra Ohren med foreldre i Felbergstuen. Erik befant seg sammen med broren Gulbrand på plassen Kløfta av Munkerud i Nesodden da de sto faddere for et av deres bror Johannes barn i 1823. Året etter er han innført innflyttet som tjenestedreng fra Jevnaker i ministerialboken for Frogn, og i 1825 var han fadder for sin bror Gulbrands barn på Gullerudnesset. Han navngis som Erich Nielsen Biøralt i en militærrulle for Det Nordre Follougske Skarpskytter Compagnie hvor han er anført som overført etter ansøkning fra Hadelandske Esqvadron. Rullen forteller videre at han var husmannssønn, døpt 6. mars 1803, at han var 63 ½ tommer høy samt at han oppholdt seg på Garder i Frogn. I 1832 og 1833 står han igjen fadder, både for broren Gulbrand på Gullerudnesset og broren Johannes på Gardereie,^, Ved ingen av de sistnevnte hendelsene er Eriks bosted nevnt, men da han enda en gang er fadder for et av Johannes sine barn holdt han til på Kai i Frogn. Broren Johannes som festet plassen Sandbrekka under Garder var i 1849 tiltalt i en politisak for tyveri av oretrær som var hugget i Garderskogen, og Erik nevnes i denne saken som bosatt i Stupind, en plass under Gullerud. Senere flyttet Erik inn som inderst og skredder i Tusse under Sønstedal i Frogn. Gift omkring 1850 med Margit Engebretsdatter (ca. 1825–1870), en datter av husmann Engebret Olsen i Tusse. På grunn av at kirkebøkene for Frogn som dekker tidsrommet 1842–1858 er gått tapt vites det ikke nøyaktig når vielsen fant sted, og fødselsdatoene for to av Erik og Margits barn må derfor dokumenteres ved hjelp av alternative kilder. Skredder Erik Nilsen døde i 1865 av vattersott og tæring, og hadde blitt understøttet med 30 speciedaler av fattigvesenet. Etter hans død satt enken igjen med 3 uforsørgede barn (den eldste datteren tjente da som barnepike på Nord–Dal) og fikk en understøttelse på 20 speciedaler. Margit var hos foreldrene ved folketellingen det året sammen med datteren Hansine og en søster og svogeren, men da foreldrene døde i 1867 og 1868 er det vel sannsynlig at hun måtte flytte fra plassen. Margit Engebretsdatter døde i 1870 som fattiglem i Brevik under Fuglesang i Frogn.

• 3a. Alette Martine Eriksdatter (1853– e. 1915), født i Tusse under Sønstedal. Tjente 1865 som barnepike på Nord–Dal i Frogn,, konfirmert 1868 fra Tomter i Frogn og 1875 i tjeneste på Hasle i Nesodden 1875. Alette fikk i 1877 en datter utenfor ekteskap med ungkar August Johnsen fra Grøstad på Nesodden. Hun holdt da til i en plass under Fuglesang, trolig Ånebakke. Gift 1882 i Nordby med sjømann, senere teglverksarbeider og fisker Adolf Henrik Vilhelm Hansen Bratlie (1859– e. 1915),^, født i plassen Bogen under Kjærnes i Nordby av foreldre husmann Hans Christiansen Bogen og Oline Marie Martinsdatter. Han var ved vielsen bosatt på Fuglesang i Frogn, antagelig i plassen Ånebakke som hans mor og stefar brukte. Alette og Adolf holdt i alle fall til der i 1882 da de fikk deres første felles barn. I 1886 var de flyttet til en plass under Kjærnes i Nordby da fattigvesenet i Frogn satte bort hans mor til Adolf, Den plassen under Kjærnes hvor de hadde tilhold i 1892 het Skrekken (Skrekka). Fiskerfamilien flyttet så til en annen eiendom på Kjærnes grunn, nemlig Bratli gnr. 111 bnr. 12, og tok etternavnet Bratlie.^, Både Adolf, Alette og sønnene Hans og Magnus Bratlie meldte seg i 1915 ut av Statskirken.

• 4a. Alma Alida Augustsdatter (1877– e. 1899), født i en plass under Fuglesang i Frogn, konfirmert 1891 fra Skrekken under Kjærnes i Nordby. En anmerkning i konfirmasjonsinnførselen nevner en attest av 24. november 1899.
• 4b. Olga Amanda Hansen (1884– e. 1903), født i plassen Ånebakke under Fuglesang i Frogn, konfirmert 1898 fra Hasle i Nesodden. Gift 1903 i Nordby med maskinarbeider Gustav Ingvald Bertelsen (1880–), født i Barbu ved Arendal av foreldre ugift pike Ingeborg Taraldsdatter fra Vegårshei og ungkar smed Gustav Petersen fra Kristiania som da oppholdt seg på Vindholmen.
• 4c. Hans Marius Hansen Bratlie (1888– e. 1815), født en plass under Kjærnes i Nordby, ugift fisker hos foreldrene på Bratli av Kjærnes i 1910–1915.
• 4d. Magnus Bjarne Hansen Bratlie (1892– e. 1915). født i plassen Skrekken under Kjærnes i Nordby, ugift fisker hos foreldrene på Bratli av Kjærnes i 1910–1915.

• 3b. Nikoline Emilie Eriksdatter (1855– e. 1933). født i Tusse under Sønstedal, konfirmert 1870 i Drøbak og i tjeneste 1875 på Berg i Frogn. I 1900 dagarbeiderske i Drøbak og losjerende hos vognmann Wahlberg i Storgaten. Gift 1908 Tamburbakken i Drøbak hjemme i huset til brudgommen, enkemann, sjømann og artilleriarbeider Anton Andreassen Engene (1851&ndash:1931),^, født i Engene under Seiersten i Frogn av foreldre husmann Andreas Halvorsen og Anne Svendsdatter.^, Ved giftermålet var Nikoline Emilie i tjeneste på Lykten i Frogn. Anton Engene døde i 1931.^,,
• 3c. Edvard Eriksen (1857– e. 1910). født i Tusse under Sønstedal. Det er trolig Edvard som ved folketellingen 1865 er på Kjærnes østre i Nordby som legdslem, og 1875 på Landsteila som Fiskergut og Fisker. Ved folketellingene 1900 og 1910 er fisker Edvard Eriksen boende ugift og enslig i en av de tre plassene eller stuene som ble kalt Fuglesangbråten eller Brevikbråten i Frogn.^,
• 3d. Hansine Eriksdatter (1861– e. 1875). født i Tusse under Sønstedal, hjemme hos moren og besteforeldrene på Tusse i 1865. Aldersangivelsen er 10 år feil; men det må være Hansine som i 1875 var i tjeneste hos Nicolai Olsen i Kristiania. Denne Nicolai var nemlig fra Øvre Dal, bruksnr. 4 av Sønstedal og nærmeste nabo til Tusseplassen. Han emigrerte senere til USA, og for Hansine som ikke er funnet etter 1875 kan det være en mulighet for at hun reiste samme vei.

Anders Nilsen

• 2e. Anders Nilsen (1806–1806), født i en plass under Bjøralt i Lunner, døpt 26. januar og begravet 9. februar.

Anne Nilsdatter

• 2f. Anne Nilsdatter (1814–1817), født i en plass under Bjøralt i Lunner, død i Bjøraltengen.

Anne Nilsdatter

• 2g. Anne Nilsdatter (1818–1890), født i Felbergstuen i Lunner, konfirmert 1833 fra Greftegreveie. Gift 1838 fra Greftegreveie med Peder Eriksen Ballangrud (1800–1883), som hadde fått auksjonsskjøte og skjøte på gården Ballangrud vestre i 1835. Peder Eriksen var født på Lieker i Lunner av foreldre Erik Amundsen og Kari Pedersdatter. Peder og Anne ble værende på Ballangrud resten av deres levetid, på deres eldre dager som føderådsfolk hos sønnen Iver Pedersen Ballangrud.^, Peder Eriksen døde i 1883, og Anne Nilsdatter i 1890.

• 3a. Erik Pedersen (1838–), født på Ballangrud vestre.
• 3b. Nils Pedersen (1841–), født på Ballangrud vestre.
• 3c. Iver Pedersen (1844–), født på Ballangrud vestre.
• 3d. Karen Pedersdatter (1847–), født på Ballangrud vestre.
• 3e. Gunder Pedersen (1850–), født på Ballangrud vestre.
• 3f. Petra Pedersdatter (1853–1853), født og død på Ballangrud vestre.^,
• 3g. Petra Pedersdatter (1854–), født på Ballangrud vestre.
• 3h. Anton Pedersen (1858–), født på Ballangrud vestre.

Ingeborg Nilsdatter

• 2h. Ingeborg Nilsdatter (1820– f. 1843), født i Felbergstuen i Lunner.

Litteratur

• Aabel, Egil Collett. Nordmarksfolk : plasser og slekter gjennom 300 år, Oslo : Grøndahl, 1985.
• Berner, Hj. Nesodden herred : bidrag til bygdens historie, Kristiania : Grøndahl & Søn, 1924.
• Gundersen, A. & Christie, W. Fagerborg Menighed i de første tyve Aar, Kristiania : L.E. Tvedte, 1918.
• Holmesland, Arthur & Dahl, John Aschehougs konversasjonsleksikon. B. 1 : A-August, Oslo, 1954.
• Holtvedt, Reidar. Fra Nordmarka og Krokskogen, Oslo : Aschehoug, 1972.
• Jensen, Bjarne. Skogsfolk og revestreker, Oslo : Orion, 1995.
• Johnsen, Arne Odd. Den moderne hvalfangsts historie : opprinnelse og utvikling. 2 D. 1 : Verdensfangsten 1883-1924 1883-1914, Oslo : Aschehoug, 1967.
• Kirkeby, Birger. Bygdebok for Nittedal og Hakadal : gardshistorie. 2 : Hakadal, Nittedal : Nittedal kommune, 1968.
• Kittelsen, Kjell H. Brent kalk : 900 år med kalkbrenning i Asker og Bærum, Slependen : Asker og Bærum historielag, 2005.
• Kolstad, Stener. Norsk anonym- og psevdonymleksikon, Oslo : Kunnskapsforlaget, 1981.
• Lorentzen, Harald. Reisen mot vest : emigrasjonshistorie fra Nesodden 1850-1915, Nesodden : H. Lorentzen, 1997.
• Martinsen, Osvald. Vestby bygdebok : gård og grend gjennom tidene. 1 : Vestby sokn, Vestby : Vestby kommune, 1974.
• Myckland, Haakon Falck. Bygdebok for Frogn : Gårdshistorien, Frogn : Bygdehistoriekomitéen, 1967.
• Sannes, Tor Borch. Fram, Oslo : Norsk maritimt forlag, 1989.
• Vik, Trygve. Ås bygdebok. 2 : Gårdshistorie, Ås : Ås Kommune, 1972.

Eksterne lenker

• Hudtwalcker & Co. AS (om tran- og fiskeoljefabrikken på Husbergøya)
• Hertha (skipshistorie.net).
• skipshistorie,net

Se også

• Lakuner i slektshistoriske kilder – Akershus