Vegårdshei i eldre tid: Bygdesoge (bok)

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til: navigasjon, søk
TittelVegårdshei i eldre tid.
Bygdesoge
Forfatter(e)Tveiten, Hallvard
UtgiverSaabyes forlag
UtgivelsesstedOslo
Årstall1965
Sideantall872 s.
SpråkNorsk
BibliotekkatalogOria
Digitalt tilgjengeligNB

Hallvard Tveiten (1901–1976) ga ut Vegårdshei i eldre tid. Bygdesoge[1] i Oslo 1965.

I boken omtales 55 gårder i Vegårshei og deres slekter. Forfatteren har gjennom omfattende kildestudier funnet ny kunnskap, men ble sterkt kritisert for manglende kildekritikk i Otto Engelschiøns anmeldelse. Forfatteren imøtegikk kritikken punktvist i NST i 1970.[2]

Han henviste blant annet til de senere utsendte «Rettelser, utfyllingar og tillegg» til boken. I NST 1970–71 utdypet Engelschiøn sine synspunkter på dette svaret.[3] Boken har ikke person- eller stedsregister.

Forfatteren ga ut «Vegårsheislektstavler. Inneholdande over 250 slekter og familier på gårdane med utgreiningar over arvefestene og plassane til familiene i bygda i dag, omkringliggande bygder og byar og vide om i landet» i 1972.[4]

Omtaler og anmeldelser

Slektshistoriker og formann i Norsk Slektshistorisk Forening, Otto Sverdrup Engelschiøn (1902–1982) anmeldte Vegårdshei i eldre tid. Bygdesoge i NST 1968–69.[5]

Artikkelen ble utgitt som særtrykk av Norsk Slektshistorisk Forening i 1968.[6]

I 1948 skrev Engelschiøn selv en artikkel i samme tidsskrift om gården Espeland i Vegårdshei, som også ble utgitt som særtrykk samme år.[7]

Han kritiserte Tveiten for å feiltyde kilder og fare med fri fantasi og dikting. Som eksempel nevner han hvordan flere norske embetsmenn feilaktig presenteres som danske fordi Tveiten ikke har funnet fram til riktige kilder eller lest forskningsartikler om temaet. Engelschiøn bemerket likevel at Tveiten lyktes med å finne noen nye opplysninger gjennom studier av kildene.

I sin anmeldelse benyttet Engelschiøn bl.a. mordbrannen på Ljøstad mellom 1565–71 og utgreiinger om den første beboer på gården Espeland som eksempler. Her følger et sitat fra anmeldelsen:

«Den første mann vi kjenner på Espeland var da ifølge Tveiten Jusse Jakobsen som i 1410 selger halve Espeland til Gunnar Torgilssøn (Dipl. Norv. IV, 584). Tveitens kilde er Rygh «Norske Gaardsnavne» hvor det sies at brevet av 1410 «antagelig» gjelder Espeland på Vegårshei. Imidlertid er det for lengst fastslått at dette ikke er tilfelle. Brevet gjelder Espeland i Froland hvor den samme Gunnar opptrer i et brev allerede far 1399–1400 (Dipl. Norv. XIII, 43), og hvor det uttrykkelig sies at han er fra Espeland i Froland. Også andre brev bekrefter dette. Denne sammenheng er i 1932 gjengitt av Jens Vevstad i «Gamle gårder i Aust-Agder», s. 79–80. Dette var jo en slem begynnelse på en gårds- og ættesaga. Men det skal bli verre.»

Anmeldelsen starter med generelle betraktninger omkring hva som skiller gode og dårlige bygdebøker. Mot slutten skriver Engelschiøn: «Men Tveitens bygdebok er verre enn verdiløs, den er farlig, fordi den kan inngi den alminnelige leser allverdens forstyrrede og falske ideer. For ætteforskere er boken helt umulig som kilde. Intet av det som serveres kan godtas uten å kontrollere den opprinnelige kilde som svært ofte bare eksisterer i det vi med et pent ord kan kalle Tveitens fantasi, og altså ikke er gjenstand for kontroll.»

Referanser

  1. Tveiten, Hallvard. Vegårdshei i eldre tid. Bygdesoge. Saabyes forlag, Oslo, 1965.
  2. Tveiten, Hallvard. Svar på Otto Engelschiøns «Betraktninger» omkring «Vegårshei i eldre tid», NST, 1970–71, bind 22, s. 62–67.
  3. Engelschiøn, Otto. Gjete kongens harer. Kommentar til Hallvard Tveitens «Svar», NST, 1970–71, bind 22, s. 140–145.
  4. [1] Tveiten, Hallvard. Vegårsheislektstavler. Inneholdande over 250 slekter og familier på gårdane med utgreiningar over arvefestene og plassane til familiene i bygda i dag, omkringliggande bygder og byar og vide om i landet. J. Saabyes forlag, Oslo, 1972.
  5. Otto Engelschiøn: «Betraktninger omkring en mislykket bygdebok», NST, 1968–69, bind 21, s. 17–26.
  6. [2] Betraktninger omkring en mislykket bygdebok. Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo, 1968.
  7. Engelschiøn, Otto Sverdrup. «Ætt og odel. Av en sørlandsk bondeætts saga (Espeland).» Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo, 1948.

Litteratur

  • Tveiten, Hallvard (1965). Vegårshei i eldre tid. Bygdesoge. Saabyes forlag, Oslo –  872 s.
  • Tveiten, Hallvard (1972). Vegårsheislektstavler. Inneholdande over 250 slekter og familier på gårdane med utgreiningar over arvefestene og plassane til familiene i bygda i dag, omkringliggande bygder og byar og vide om i landet. J. Saabyes forlag, Oslo –  484 s.