Liste over kjente feil i Nesodden herred : bidrag til en bygds historie

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk

Her følger en liste med kjente feil i bygdeboka Nesodden herred : bidrag til en bygds historie. For å kunne føres opp her må det kunne dokumenteres at opplysninger i bygdeboka er feil, med referanse til primærkilder og hvor personen er omtalt i bygdeboka.

Anders Pedersen Trenholt (1815–1887)

Forfatteren påstår på s. 89 i boka[1] at Trenholt var født i Fåberg, dette er feil. Det rette fødestedet var i Skoger, noe som kan dokumenteres med følgende referanser:

  • Dåp 1815.[2]
  • Vielse 1846.[3]
  • Folketellingen 1865.[4]
  • Folketellingen 1875.[5]
  • Folketellingen 1885.[6]
  • Begravelse.[7]

Anton Theodor Thorkildsen Solberg (1825–1894)

Forfatteren skriver på s. 246 at enken etter Knud Høyby solgte solgte gårdparten Rustad til Anton Søeberg. Dette er enten en skrivefeil eller en misforståelse. Enken Lisa Andersdatter og Carl Svestad som befullmektiget for eneste arving som befant seg i Amerika solgte i 1881 Rustad til skredder Anton Solberg.[8] Anton Theodor Thorkildsen Solberg ble født 1825 i Drøbak.[9] Han oppholdt seg i 1865 på Møkkerud i Nesodden,[10] i 1875 på Kopperud i Frogn,[11] og i 1891 på Rustad i Nesodden[12] hvor han døde i 1894.[13]

Aslak Bårdsen Sandaker og Kuås (1712–1773)

Forfatteren påstår på s. 191 i boka[14] at hans foreldre var Bård Knudsen og Guri Edskildsdatter Sandaker. Det kan bare delvis være rett, ekteparet ble nemlig gift 8 år etter at Aslak ble født. Aldersangivelsen ved Aslaks begravelse samsvarer med 1712 som fødselsår. Aslak hadde også en søster Johanne Bårdsdatter som etter aldersangivelsen ved hennes begravelse var født ca. 1709. Det er derfor lite trolig at Guri Eskildsdatter var søsknene Aslak Bårdsen og Johanne Bårdsdatters mor, men at en mer sannsynlig forklaring er at Bård Knudsen fikk disse barna i et tidligere ekteskap med Bente Sandager som døde i en alder av 45 år og 7 md. i mai 1719.[15] Flere referanser:

  • Bård Knudsen Sandakers vielse 1720 med Guri Eskildsdatter Berger.[16]
  • Aslak Bårdsens dåp 1712.[17]
  • Aslak Bårdsen Kuås begravelse 1773.[18]
  • Skifte 1773 etter ekteparet Aslak Bårdsen og Ingeborg Larsdatter på Kuås.[19]
  • Johanne Bårdsdatter Sandakers vielse 1734 med Peder Olsen To.[20]
  • Begravelse 1737 Johanne Bårdsdatter.[21]

Brynild Jonsen Grisebu (d. før 1695)

Forfatteren skiver på s. 289:

Sitat1648 nævnes Lillerø paa Nesodden i et paatænkt makeskifte, idet kansleren søkte om at faa bytte denne og andre gaarder mot forskjellig kirkegods, men makeskiftet kom ikke istand. I beskrivelsen av gaarden da heter det: Skylder aarlig ½ Skp. Salt. Saaland 5 Kvarter. Avlingshø 5 Læs, god Skog, Fiskeri udi salt Vand. Indtægten av gaarden henlaa under Mariakirkens provsti eller kanslerembeder, som hadde bygselretten. Ved dette embedes ophævelse 1660 gik gaarden over til kronen, som 1668 solgte den sammen med det øvrige provstigods paa Nesodden til Niels Toller i Kristiania, som 1672 solgte til senere amtmand Mathias Tønsberg, som 1684 solgte til oppsidderen. Dermed var gaarden gaat over til bondegods. Lillerud har i tidligere tider kun været 1 bruk. som opsiddere paa den samlede Rudt–gaard nævnes Knud 1557 paa Lillerud, Steen 1616–34. Erik 1637. Halvor Hansen 1644–72. 1665 var han 48 aar. 1657 holdt han 1 hest, 3 kreaturer, 3 sauer og 8 gjeter. Svend 1672–88, fik skjøte paa gaarden 1684 og blev dermed den første selveier. Solgte igjen 1688 til Brynild Joensen, som allerede før bodde paa stedet og som i en bevidnelse av presten 1688 kaldtes Strandsidder, en fattig Borger af Kristiania som med noget Øltapperi ernærer sin Hustru og 4 Barn; han hadde altsaa gjestgiveri. Døde 1692, hvorefter enken, Mari Hansdtr. vedblev at drive gaarden og sit øltapperi til 1717, da hun døde 74 aar.Sitat

Berners påstand i bygdeboka om at det var Svend Lillerud som fikk skjøte 1684 av Mathias Tønsberg og solgte videre til Brynild Jonsen i 1788 fremstår som merkelig og uriktig, all den tid Brynild Jonsen den 21. juni 1684 på Løes tingstue i Nesodden lot publisere et skjøte på ½ skp. salt årlig landskyld i gården Lillerud. Dette skjøtet var utstedt av Karen salige Anders Madzens og datert Tønsberg 7. februar 1684.[22] Den tidligere leilendingen Svend Lillerud er nevnt senest 3. oktober 1687 da han avga vitneprov i en grensetvist angående et skogstykke på delet mellom Lillerud og Digerud i Frogn, og i samme sak står det klart og tydelig at Brynild Grisebu er Lilleruds eiermann.[23] Det mest sannsynlige er vel at Brynild fra 1684 av var eier av både ødegården Lillerud og strandstedet Grisebu, men valgte å bosette seg i Grisebu, mens Svend fortsatte en tid som leilendig på ødegården Lillerud.

Christen Olsen To (1772–1812) og Christen Hansen Flateby (1771– e. 1809)

Disse to er i bygdeboka forvekslet og sammenblandet. Forfatteren skriver på s. 195 i kapitlet om gården Østre Flateby:

SitatHans anden hustru var Else Andersdatter fra Lysaker. Efter mandens død giftet hun seg paany med Hans Rasmussen Løes, som hadde gaarden til 1772, da han døde 47aar. 4 barn, hvoriblandt Christen, som efter stedfaren kaldtes Olsen, og senere kom til To.Sitat

I sitatet ovenfor har forfatteren forvekslet 2 personer og konstruerer følgende feil, 1. At Christen tok navn etter sin stefar (morens 3. ektemann Ole Olsen Flateby) og kalte seg Olsen. Dette er ikke riktig. 2, At Christen senere kom til gården To. Dette er ikke riktig. Både Christen Hansen Flateby og den Christen Olsen han er forvekslet med kan følges i diverse kilder såpass lenge at man kan se at det er skjedd en sammenblanding av to personer. Her følger først referanser for den reelle Christen Hansen Flateby:

  • Christen Hansens dåp 16. juni 1771.[24]
  • Christen Hansens konfirmasjon 1786.[25]
  • Christen Hansens vielse 1797, nr. 3.[26]
  • Christen Hansens dåp av datter Else 1798, nr. 8 (oppkalt etter hans mor).[27]
  • Christen Hansen i folketellingen 1801.[28]
  • Christen Hansen som kausjonist for Hans Andersen Flatebybråten 1804 nr. 1.[29]
  • Christen Hansens dåp av datter Kistine 1805 nr. 2.[30]
  • Christen Hansens dåp av sønn Hans, Lakkeg. Aker 5. august 1808.[31]
  • Christen Hansens dåp av datter Anne, Lakkeg. Aker 17. desember 1809.[32]


Lenger enn dette er han ikke fulgt, men som vist navngis han ikke som Olsen, han har tilhold på sin fars tidligere gård ved vielsen (hvor den personen han er forvekslet med vies som nr. 2 på linjen ovenfor), oppkaller sin første datter etter sin mor, er på en husmannsplass under hjemgården Flateby i 1801 og oppkaller sin første sønn etter sin far. Forfatteren skriver videre på s. 312 i kapitlet om gården To:

SitatHan solgte aaret efter til Christen Olsen. Skjøte 1796 1450 rd. og hadde gaarden til 1804. Christen var fra Østre Flateby og hadde antat navn efter sin stedfar og var gift med Anne Karine Hansdtr, Røer. Flere barn. Efter at ha solgt To, flyttet han til Nesodtangen. Ole Olsen fik skjøte 1804 (pris angis ikke). Var Utenbygds fra ...Sitat

Feilene dras dras videre når forfatteren skriver på s. 225 i kapitlet om Nesoddtangen:

SitatHan solgte den igjen 1810 til Christen Olsen To (se denne gaard). Han var fra Flateby og var gift med Karine Hansdtr., Øvre Røer. Efter at ha solgt To bodde han nogen tid tilleie paa Nesodtangen før han kjøpte gaarden. Han omkom paa en ynkelig maate ved at fryse ihjel i baaten 5/12 1812 utenfor sit hjem, idet baaten sat fast i isen og ingen kunde komme ham til hjælp.Sitat

Da er det på tide å se på hvem den Christen Olsen som var eier av To og Nesoddtangen egentlig var. Han ble døpt Sexagesima 1772 i Vestby med far Ole Knalstad.[33] Hans mor, Ole Olsen Knalstads hustru Ingeborg Rasmusdatter ble begravet Fastelavenssøndag 1774.[34] Det ble holdt skifte etter henne på Søndre Knalstad den 6. april 1774.[35] Faren Ole Olsen Søndre Knalstad gift 2. den 21. september 1776 med Ragnild Ellevsdatter.[36] I bygdeboka er Christens far Ole Olsen beskrevet under gården Skoklefald da han senere blir eier av denne gården (forfatteren har her forvekslet gårdsnavnene Knalstad og Knapstad), han blir også eier av gården Hallangen Nordre i Frogn hvor han finnes i 1801.[37] Det ble holdt skifte etter Ole Olsen på Nordre Hallangen den 9. november 1807, de to eldste barna er nevnt slik: «Ældste Søn Ole Olsen myndig boende paa Thaug paa Næsodden» og «Anden Søn Christen Olsen ligesaa Myndig boende i Tangen paa Næsodden».[38] Sønnen Christen Olsen finnes i 1801 på To (Thaug).[39] Transaksjonene som omhandler Christen Olsens salg av gården To forteller i tillegg til foranstående at Ole Olsen da kom fra Hallangen og at de to var brødre.[40] Det burde med dette være dokumentert at det dreier seg om to vidt forskjellige personer som er blitt sammenblandet, og at den påståtte navneoppkallingen etter en stefar er ren fantasi.

Christian Hartvigsen Ruge (1676–1751)

Forfatteren skriver på s. 179 at sogneprest Christian Ruge hadde 4 barn med sin hustru Welmiche Krefting. Det rette antallet er 7, i rekkefølge:

  • Herman (1706–1764)[41]
  • Hartwig (1708–1710)[42]
  • Anna Elisabeth f. 1712[43]
  • Margreta f. 1715[44]
  • Giertrud Sophia (1717–1721)[45],[46]
  • Hartwig (1721–1722)[47],[48]
  • Hartwig f. 1726[49]

Erik på Myklerud (Møkkerud) 1641–1666

Forfatteren antar på s. 242 i boka[50] at Eriks var Karl, en tidligere oppsitter på samme gård. Denne antagelsen må være feil. Forfatteren skriver:

SitatErik 1641–1666. Vistnok søn av Karl, en formuende mand, eiet Storrud og drev det som underbruk. Holdt 1657 paa begge gaarder 2 hester, 8 kjør, 5 sauer og 5 gjeter. Nævnes ikke i mandtallet 1665.Sitat

På saketinget på Ullerud i Ås (Frogn) den 30. januar 1666[51] ble det i motsetning til opplysningen i boka behandlet en sak i tingstua hvor Erik selv var tilstede, og hvor han ble nevnt med patronym:

SitatJenß Jens. borger vdj Christjania och Sidßhafftig j Huußvig Lod for Retten oplese it Kiöbebreff aff Erich Ellufs. paa Möcherud Lydendiß paa it halff Skp. Salt landskyld aarlig Landskyld med böxell och Herlighed vdj StorRöd paa Neeßodden dat: Huußvich d. 3 Janu: Anni Hujus, Hvorjmod Svend StorRöd och Lauritz Möcherud beraabede sig paa at Erich Möcherud burde dennem det först tilbyde och begiærede at Löese det ind med förste med Rede penge derjmod Erich Möcherud forregaff att Hand vill beviße dett hd. med Tvende vidner haffe Hannem det tilbudett: Erich Möcherud begierede Samptlig Alffmueß anlangende hanß den tid paaboende Gaard Möcherud, som for halffandit aar affbrent och forregaff derhoß at alle hanß breffve for StorRöd tillige med hanß anden formuffve Er opbrent; hvortill Menige Alffmuffve Svarede att dem noch som vdj Gudß sandhed er vitterligtt att samme Gaard Möcherud med Huus och Hiem er gansche affbrent efftersom folchene var fra gaarden och ingen hiembe som nogit kunde redde.Sitat

Her navngis han altså som Erich Ellufsøn, og man får i tillegg vite at årsaken til at han ikke nevnes i manntallet 1665 var at gården da nylig var avbrent.

Gunder Torstensen (1719–1803) og Ingeborg Pedersdatter Grøstad (ca. 1710–1770)

Forfatteren påstår på s. 259 i boka at Gunder Torstensen og Ingeborg Pedersdatter Grøstad ble viet i 1742. Dette er feil. Giftermålet skjedde i 1745, noe som kan dokumenteres med følgende referanse:

Hans Olsen Lillengen (1833–1902)

Forfatteren navngir ham som Hans Olsen Berrud på s. 255 i boka[53] Dette er feil. Det riktige skal være en variant av Beksrud, enten som foranstående eller Begsrud, Bæksrud eller Bexrud, hvor Hans Olsen hadde en fortid. Stedet er identisk med dagens eiendom Beksrud gnr. 29 bnr. 35 i Nesodden kommune. Hans ble født i 1833 som sønn av husmann Ole Sandersen (Alexandersen) og Anne Hansdatter.[54] I 1851 fikk Hans Olsens foreldre brukskontrakt på plassen Beksrud[55] hvor de finnes i 1865[56] og moren i 1875.[57] Hans Olsens far Ole Alexandersen døde på «Bixerud» i 1869,[58] og hans mor på «Bæksrud» i 1885.[59] Hans Olsen finnes ikke på Beksrud i de to nevnte folketellingene, men han brukte navnet Beksrud da han i 1865 flyttet fra Moss tilbake til Nesodden. Han oppgis da som «Hans Olsen Bækserud», og i feltet i flyttelisten for hvor man kom fra og hvor man skulle står det «Mos tilbage hid hvor han er født, til Bækserud».[60] Da Hans Olsen Lillengen døde i 1902 ble «Bæksrud» innført som fødested[61] Det kan tillegges at Hans Olsens reelle fødested ikke var i Beksrud men på Nyborg gnr. 29 bnr. 9, men det er en annen diskusjon.

Johanne Bårdsdatter Sandaker og To (ca. 1709–1737)

Forfatteren påstår på s. 191 i boka[62] at hennes foreldre var Bård Knudsen og Guri Edskildsdatter Sandaker. Det kan bare delvis være rett, ekteparet ble nemlig gift ca.11 år etter at Johanne ble født. Aldersangivelsen ved Johannes begravelse samsvarer med ca. 1709 som fødselsår. Johanne hadde også en bror Aslak Bårdsen som etter aldersangivelsen ved hans begravelse samsvarer med hans fødeår 1712. Det er derfor lite trolig at Guri Eskildsdatter var søsknene Johanne Bårdsdatter og Aslak Bårdsens mor, men at en mer sannsynlig forklaring er at Bård Knudsen fikk disse barna i et tidligere ekteskap med Bente Sandager som døde i en alder av 45 år og 7 md. i mai 1719.[63] Flere referanser:

  • Bård Knudsen Sandakers vielse 1720 med Guri Eskildsdatter Berger.[64]
  • Johanne Bårdsdatter Sandakers vielse 1734 med Peder Olsen To.[65]
  • Begravelse 1737 Johanne Bårdsdatter.[66]
  • Aslak Bårdsens dåp 1712.[67]
  • Aslak Bårdsen Kuås begravelse 1773.[68]
  • Skifte 1773 etter ekteparet Aslak Bårdsen og Ingeborg Larsdatter på Kuås.[69]

Maren Hansdatter Grisebu (ca. 1642–1716)

Forfatteren skriver på s. 289 at Maren Hansdatter Grisebu døde i 1717, dette er uriktig. Hun døde 28. desember 1716 og ble begravet 6. januar 1717.[70]

Ole Clausen Grøstad (ca. 1706–1742)

Forfatteren påstår på s. 259 i boka at Ole Clausen Grøstad døde i 1740. Dette er feil. Ole døde i 1742, noe som kan dokumenteres med følgende referanser:

  • Begravelse 1742 Ole Clausen Grøstad.[71]
  • Skifte 1742 etter Ole Clausen Grøstad (som i skiftet feilaktig er gitt patronymet Carlsen).[72]

Feilen kan skyldes en forveksling med Ole Clausens far Claus Olsen som døde nettopp i 1740.[73]

Paul Hellesen Skoftestad på Agnor (1784–1856)

Forfatteren påstår på s. 259 at året han døde var 1859. Dette er feil. Han døde den 10. juni og ble begravet 19. juni 1856 som nr. 12 i ministerialboken.[74]

Rasmus Nielsen Paludan (d. 1679)

Forfatteren hevder på s. 177 i boka at Paludan førte det første kjente manntallet over Nesodden, og at dette skjedde i 1665. Både hvem som førte det første kjente manntallet og årstallet er feil. Sogneprest Rasmus Nielsen Paludan underskrev og daterte sitt første manntall 28. oktober 1664.[75] Det er nesten 9 måneder senere enn sorenskriveren Carsten Henriksen sitt manntal, som er datert 8. februar 1664.[76] Videre skriver Berner at Paludan under føringen av det første manntallet tok med alle av mannkjønn og derfor måtte skrive det om igjen. Det at forfatteren omtaler det som manntallet av 1665, viser at han blander sammen manntallene av 1664 og 1666. Instruksen for manntallet av 1664 sier at det er alt mannkjønn over 12 år som skulle innføres, og det har har Paludan gjort da yngste som er ført der er 13. For manntallet av 1666 ble instruksen endret til at alt mannkjønn skulle være med, og slik har Paludan da også ført det.

Sara Bjerrom (1740–1821)

Forfatteren skriver på s. 211 i boka:[77]

SitatGift 2) 1780 iflg. kongebrev i huset med Sara Burrom, en fhv. løitnants datter.Sitat

Det er to feil i sitatet ovenfor, 1. Hennes slektsnavn var ikke Burrom. 2. Hun var ikke datter av en løytnant. Slektsnavnet er i forskjellige kilder skrevet som Bierom, Bierrom, Bjerrom, Bierum og Bierrum. Sara ble døpt 3. juli 1740 i Enebakk[78] Hennes far var Capt: des Armes Lauge Bierom, som aldri avanserte til løytnants grad. Forfatteren har forvekslet Sara Bjerroms far med hennes bror, løytnant Ole Bierrum. Han eide og bebodde gården Skolsegg i Skedsmo fra 1762 til etter 1771, året han solgte Skolsegg etter å ha blitt enkemann. Ole dukker opp på Nesodden som kausjonist ved sin søsters vielse i 1780.[79] At han flytter til sin søster på gården Rud i Nesodden skjønnes av at han sto fadder 15. juli 1781 for dåpsbarnet Hans fra nabogården Loftu[80], en innstevning som vitne til en sak på tinget i 1782[81] og en innførsel i kirkebok for Nesodden om hans død i 1800[82] Se også debatten[83] om denne slekten eller familien.

Susanne Svendsdatter Svestad (ca. 1720–1773)

Forfatteren påstår på s. 277 og s. 285 i boka[84] at Susanne Svendsdatter var en datter av Svend Christophersen Munkerud. Denne påstanden er feil. Susanne Svendsdatters foreldre var Svend Larsen og Anne Thorersdatter fra gården Digerud i Frogn, noe som kan dokumenteres med følgende referanser:

  • Skifte 1729 etter Susanne Svendsdatters far Svend Larsen Digerud.[85]
  • Skifte 1769 etter Susanne Svendsdatters mor Anne Thorersdatter Digerud.[86]

Tharald Christensen Fjeld (d. 1807)

Forfatteren skriver på s. 313 at Lars Pedersen i 1783 solgte strandplassen Alværn med øygruppa Steilene til Thv. Christensen Fjeld. Det må ha skjedd en misoppfatning av fornavnet til kjøperen da dette skal være Tharald og ikke Thorvald, noe som kan sees av det aktuelle skjøtet,[87] og vielsesinnførselen samme år.[88] Tharald flyttet til Christiania hvor han finnes i folketellingen 1801, hans to yngste barn listet der finnes døpt i ministerialboken for Nesodden.[89] Han ble begravet 10. april 1807 på Vaterlands kirkegård.[90]

Welmiche Krefting (1684–1729)

Forfatteren skriver på s. 179 at sogneprest Christian Ruges hustru, Welmiche f. Krefting døde midtsommers 1730. Dette er feil, hun ble begravet 14. juni 1729.[91]

Referanser

  1. ↑ [Berner, Hj. Nesodden herred : bidrag til bygdens historie, Kristiania : Grøndahl & Søn, 1924, s. 89].
  2. ↑ Buskerud fylke, Skoger i Skoger, Ministerialbok nr. 2 /1 (1814-1842), Fødte og døpte 1816, side 12-13, nr. 45.
  3. ↑ Akershus fylke, Asker, Ministerialbok nr. I 10 (1825-1878), Ekteviede 1846, side 63, nr. 18.
  4. ↑ Folketelling 1865 Nesodden, Jar søndre.
  5. ↑ Folketelling 1875 Nesodden, Jar søndre.
  6. ↑ Folketelling 1885 Kristiania, Rødfyldgade 20.
  7. ↑ Oslo fylke, Jacob, Ministerialbok nr. 7 (1880-1905), Døde og begravede 1887, side 82, nr. 7.
  8. ↑ Pantebok protokollnummer: I 18, fol. 699b nr. 10. Sted: Follo sorenskriveri
  9. ↑ Akershus fylke, Drøbak, Ministerialbok nr. I 1 (1816-1842), Fødte og døpte 1825, side 64, nr. 27.
  10. ↑ Folketelling 1865 for 0216P Nesodden prestegjeld, Møkkerud 326a
  11. ↑ Folketelling 1875 for 0215L Drøbak prestegjeld, Frogn sokn, Kopperud 258b
  12. ↑ Akershus fylke, Nesodden herred, Statlig folketelling (RA/S-2231/E/Ea), 1891-1891
  13. ↑ Akershus fylke, Nesodden i Nesodden, Ministerialbok nr. Fa 0009 (1880-1915), Døde og begravede 1894, side 299, nr. 3.
  14. ↑ [Berner, Hj. Nesodden herred : bidrag til bygdens historie, Kristiania : Grøndahl & Søn, 1924, s. 191].
  15. ↑ Nesodden, Ministerialbok nr. 1 (1709-1749), Kronologisk liste 1719, side 41.
  16. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 1 (1709-1749), Kronologisk liste 1720, side 48.
  17. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 1 (1709-1749), Kronologisk liste 1713, side 14.
  18. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 3 (1769-1780), Kronologisk liste 1773, side 8, 30. september.
  19. ↑ Akershus fylke, Follo sorenskriveri, Skifteprotokoll 7 , 1764-1774, f. 597b.
  20. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 1 (1709-1749), Kronologisk liste 1734, side 123.
  21. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 1 (1709-1749), Kronologisk liste 1737, side 149.
  22. ↑ 21. juni 1684 på Løes i Nesodden: Huor da Brönild Jonsen, Borger och Indvaaner i Christiania lod publicere et schiöde, vdgifuen aff Karen Sal. Commissary Anders Madsens, huor udj hun bebrefuer fra sig och sine arfuinger och till Ermelte Brynild Jonsen, och hans arfuinger den gaard Lillerud, paa Neßodden, skylder aarlig ½ schppd. salts aarlig Landschyld, effter Brefuetz videre formelding, dat: Tönßberig den 7 febr. 1684, vnderschrefuet och forseiglet af Karen salige Commissary Anders Madzens. fylke, Follo sorenskriveri, Tingbok A 19 , 1682-1687, oppb: Statsarkivet i Oslo., fol. 114a.
  23. ↑ Akershus fylke, Follo sorenskriveri, Tingbok A 22 , 1687-1687, oppb: Statsarkivet i Oslo., fol. 18b.
  24. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 3 (1769-1780), Kronologisk liste 1771, side 5.
  25. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 4 (1780-1792), Konfirmerte 1783-1785, side 44, nr. 2.
  26. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 5 (1793-1814), Trolovede 1795-1798, side 52.
  27. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 5 (1793-1814), Fødte og døpte 1799, side 15.
  28. ↑ Folketelling 1801 Nesodden, Fladbye Østre.
  29. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 5 (1793-1814), Trolovede 1804, side 60.
  30. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 5 (1793-1814), Fødte og døpte 1805, side 28.
  31. ↑ Oslo fylke, Aker, Ministerialbok nr. 10 (1786-1809), Fødte og døpte 1808, side 377.
  32. ↑ Oslo fylke, Aker, Ministerialbok nr. 10 (1786-1809), Fødte og døpte 1809, side 382.
  33. ↑ Akershus fylke, Vestby, Ministerialbok nr. 2 (1750-1779), Kronologisk liste 1772, side 152
  34. ↑ Akershus fylke, Vestby, Ministerialbok nr. 2 (1750-1779), Kronologisk liste 1774, side 161
  35. ↑ Akershus fylke, Follo sorenskriveri, Skifteprotokoll 7 , 1764-1774, f. 560b
  36. ↑ Akershus fylke, Vestby, Ministerialbok nr. 2 (1750-1779), Kronologisk liste 1776, side 175
  37. ↑ Folketelling 1801 Ås, Hallangen Nordre.
  38. ↑ Akershus fylke, Follo sorenskriveri, Skifteprotokoll 14a, f. 25a.
  39. ↑ Folketelling 1801 Nesodden, Thaug.
  40. ↑ Pantebok Protokollnummer: I 5b, Sted: Follo sorenskriveri, f. 616b, 617, 619, 619b og 620.
  41. ↑ Eidanger kirkebøker, SAKO/A-261/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1764-1814, s. 170
  42. ↑ Nesodden prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10013/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1709-1749, s. 5
  43. ↑ Nesodden prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10013/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1709-1749, s. 12
  44. ↑ Nesodden prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10013/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1709-1749, s. 22
  45. ↑ Nesodden prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10013/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1709-1749, s. 34
  46. ↑ Nesodden prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10013/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1709-1749, s. 53
  47. ↑ Nesodden prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10013/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1709-1749, s. 52
  48. ↑ Nesodden prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10013/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1709-1749, s. 57
  49. ↑ Nesodden prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10013/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1709-1749, s. 77
  50. ↑ [Berner, Hj. Nesodden herred : bidrag til bygdens historie, Kristiania : Grøndahl & Søn, 1924, s. 242].
  51. ↑ Akershus fylke, Follo sorenskriveri, Tingbok A 6 , 1666-1666, f. 5a.
  52. ↑ Kildeinformasjon: Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 1 (1709-1749), Kronologisk liste 1745, side 227.
  53. ↑ [Berner, Hj. Nesodden herred : bidrag til bygdens historie, Kristiania : Grøndahl & Søn, 1924, s. 255].
  54. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 6 (1814-1847), Fødte og døpte 1834, side 116-117, nr. 17.
  55. ↑ Pantebok Protokollnummer: I 13, Sted: Follo sorenskriveri, nr. 1
  56. ↑ Folketelling 1865 Nesodden, Bæksrud.
  57. ↑ Folketelling 1875 Nesodden, Bæksrud.
  58. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 8 (1869-1879), Døde og begravede 1869, side 197, nr. 11,
  59. ↑ Akershus fylke, Nesodden i Nesodden, Ministerialbok nr. Fa 0009 (1880-1915), Døde og begravede 1884-1885, side 289, nr. 4.
  60. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 7 (1848-1868), Inn- og utflyttede 1865, side 242, nr. 1.
  61. ↑ Akershus fylke, Nesodden i Nesodden, Ministerialbok nr. Fa 0009 (1880-1915), Døde og begravede 1902, side 307, nr. 5.
  62. ↑ [Berner, Hj. Nesodden herred : bidrag til bygdens historie, Kristiania : Grøndahl & Søn, 1924, s. 191].
  63. ↑ Nesodden, Ministerialbok nr. 1 (1709-1749), Kronologisk liste 1719, side 41.
  64. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 1 (1709-1749), Kronologisk liste 1720, side 48.
  65. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 1 (1709-1749), Kronologisk liste 1734, side 123.
  66. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 1 (1709-1749), Kronologisk liste 1737, side 149.
  67. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 1 (1709-1749), Kronologisk liste 1713, side 14.
  68. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 3 (1769-1780), Kronologisk liste 1773, side 8, 30. september.
  69. ↑ Akershus fylke, Follo sorenskriveri, Skifteprotokoll 7 , 1764-1774, f. 597b.
  70. ↑ 1716: d. 28 Dec. døde Maren Hansdatter Griseboe, som blev begraven ved Næsodden og lagt i gaardens grævtestæd d. 6 Januar. 1717, hendis Alder var 74 Aar.Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 1 (1709-1749), Kronologisk liste 1716, side 30-31.
  71. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 1 (1709-1749), Kronologisk liste 1742, side 193.
  72. ↑ Akershus fylke, Follo sorenskriveri, Skifteprotokoll 4 , 1737-1743, f. 351a.
  73. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 1 (1709-1749), Kronologisk liste 1740, side 173.
  74. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 7 (1848-1868), Døde og begravede 1856, side 181, nr. 12.
  75. ↑ RA, Sogneprestenes manntall 1664-1666, nr. 2: Øvre Borgesyssel prosti, 1664-1666, s. 486
  76. ↑ RA, Fogdenes og sorenskrivernes manntall 1664-1666, nr. 2: Aker fogderi, Follo fogderi, Nedre Romerike fogderi og Øvre Romerike fogderi, 1664, s. 85
  77. ↑ [Berner, Hj. Nesodden herred : bidrag til bygdens historie, Kristiania : Grøndahl & Søn, 1924, s. 211]:
  78. ↑ Akershus fylke, Enebakk, Ministerialbok nr. I 1 (1719-1754), Fødte og døpte 1740.
  79. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 4 (1780-1792), Ekteviede 1781, side 19.
  80. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 4 (1780-1792), Fødte og døpte 1781, side 5.
  81. ↑ Akershus fylke, Follo sorenskriveri, Tingbok A 43 , 1782-1793, f. 42, 53, 66, 89b, 105, 114.
  82. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 5 (1793-1814), Døde og begravede 1798-1800, side 65-66.
  83. ↑ Diskusjonstråd på Digitalarkivets brukerforum Sersjant Lage Bjerrom – Sara Lagesdatter Bjerrom – Lnt. Ove Bjerrom – 1700t Enebakk til Nesodden, Akersh.
  84. ↑ [Berner, Hj. Nesodden herred : bidrag til bygdens historie, Kristiania : Grøndahl & Søn, 1924, s. 277 og s. 285].
  85. ↑ Akershus fylke, Follo sorenskriveri, Skifteprotokoll 1 , 1680-1731, f. 169b
  86. ↑ Akershus fylke, Follo sorenskriveri, Skifteprotokoll 7 , 1764-1774, f. 242a
  87. ↑ Pantebok protokollnummer: I 4, fol. 225b, 226a. Sted: Follo sorenskriveri
  88. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 4 (1780-1792), Ekteviede 1782-1783, side 20, nr. 1.
  89. ↑ Folketelling 1801 for 0301 Kristiania kjøpstad, Waterland og Saugbanken, Lile Vognmandsgaden No 244.
  90. ↑ Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 6 (1807-1817), Døde og begravede 1807, side 942.
  91. ↑ Nesodden prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10013/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1709-1749, s. 91
Hentet fra «https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Liste_over_kjente_feil_i_Nesodden_herred_:_bidrag_til_en_bygds_historie&oldid=40775»