Engelschiøn (slekt)

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til: navigasjon, søk

Slekten Engelschiøn er en norsk slekt med navn etter gården Ingjaldstjern (Engelstjønn, Engelskjenn) i Østre Moland. Stamfaren Audun (ca. 1540–før 1600) bodde på gården Espeland på Vegårdshei. Fra hans 2. sønn, Reiår Audunssøn Espeland (ca. 1570–1650), stammer tre grener. Reiårs eldste sønn var Tore Reiårssøn Nes (1600–1684), og Tores nesteldste sønn, Jon Toressøn Heggland (?–1698), var far til Tore Jonsøn (?–1744) som var gift med Anne Torsteinsdatter Engelstjønn (skifte 1761). Deres sønn, Torstein Toresøn Engelskjøn (1726–1807), var murmester i Arendal. En av Torsteins sønner, Nils Torsteinsøn Engelskjøn (1751–1798), var kjøpmann i Arendal, og en annen sønn, Peder Engelschiøn (1756–1829), var glassmester, kjøpmann, trelasthandler og skipsreder i Kristiansand. Peder begynte fra 1780-årene å stave navnet på den måten som senere er brukt av familien. Peders eldste sønn var sorenskriver i Nord-Aurdal Erik Andreas Engelschiøn (1796–1892). Fra hans sønner stammer tre grener.[1]

Referanser

  1. Norsk Slektskalender 1949, s. 50–51.

Litteratur

  • Cappelen, Hans: Norske slektsvåpen, Oslo 1969, 2. opplag 1976, side 28 med bumerke brukt av slekten: halvt timeglass med tilføyd skråstrek
  • Engelschiøn, Otto Sverdrup : Ætt og odel. Av en sørlandsk bondeætts saga. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift b. XI, s. 209–234.
  • Norsk Slektskalender 1949, s. 50–54.