Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814 (bok)

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
TittelEneveldets menn i Norge.
Sivile sentralorganer og embetsmenn
1660–1814
Forfatter(e)Weidling, Tor
UtgiverRiksantikvaren.
I samarbeid med Messel forlag
UtgivelsesstedOslo
Årstall2000
Sideantall333 s.
SpråkNorsk
NoterSkriftserie, nr. 7
BibliotekkatalogOria
Digitalt tilgjengeligNB

Historiker og førstearkivar ved Riksarkivet Tor Weidling (1957–)[1] ga ut Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814[2] i Oslo 2000.

I innledningskapittelet gjennomgikk forfatteren kilder og litteratur om de forskjellige embetsstillingene og ga en redegjørelse om embetenes innhold og innehavere. Han anvendte blant annet en rekke slektsbøker og biografiske oppslagsverk for å finne de biografiske opplysningene. De biograferte ble avgrenset til sivile embetsmenn i sentralorganer, med stilling i Norge under enevelde. Biografiene gir blant annet oversikt over fødsels- og dødsår, utdanning og karrierevei. For både embetsmennene og deres ektefeller finnes opplysninger om foreldre, med fedrenes yrke og stilling. Boken inneholder litteraturliste. Ifølge anmelderen var verket svært nyttig og et sentralt referanseverk for forskere og genealoger.

Omtaler og anmeldelser

Formann i Norsk Heraldisk Forening Kaare Seeberg Sidselrud (1963–) anmeldte Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814 i Genealogen 2000.[3]

«Eneveldets menn i Norge inngår i Riksarkivaren, Skriftserie nr. 7, og er en del av en rekke norske og danske studier over embetsetater: altså forskjellige administrative organer og deres innehavere i bestemte tidsrom, det være seg hele embetets eksistens eller avgrenset av en bestemt tidsepoke, i foreliggende tilfelle eneveldets epoke i Norge 1660–1814. Denne for Norge svært nyttige utgivelse kan inndeles i tre hovedbolker som hver for seg har betydelig, om enn varierende interesse for den enkelte bruker. Den første del, innledningen, er i sidetall ikke så omfangsrik, men inneholder allikevel et vell av opplysninger, både om det foreliggende verk og om andre arbeider av interesse for studiet av den norske embetsstand. Den andre delen er en gjennomgang av alle kjente sivile sentralorganer og disses innehavere i perioden, mens tredje og siste del er viet korte og konsise biografier med kildehenvisninger over de embetsmenn som er nevnt i del 2.

Biografiene utgjør i omfang omtrent 2/3–deler av boken og det er totalt 634 biografier. Boken er også utstyrt med et godt register og en meget nyttig litteraturliste, som bla gir god veiledning til informasjon om embeter og personer som faller utenfor den avgrensningen som boken foretar ved å ta for seg de sivile sentralorganene.

Blant annet faller lokale embetsmenn, prester og fogder etc., utenfor og likeledes bade sentrale og lokale militære organer. Mye av dette er dekket i annen litteratur, kfr. litteraturlisten og innledningen, men en del av disse verkene er så vanskelig tilgjengelige at det med fordel kunne ha vært utarbeidet tilsvarende verk også for disse.

Mannen bak Eneveldets menn i Norge er Tor Weidling, førstearkivar ved Riksarkivet, og han har stått for et verk som vil stå som et sentralt referanseverk for forskere og genealoger innen eneveldet. Kaare Seeberg Sidselrud»

Referanser

  1. Tor Weidling (Wikipedia).
  2. Weidling, Tor. Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814, Riksarkivaren, Oslo, 2000.
  3. Sidselrud, Kaare Seeberg. «Tor Weidling. Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814», Genealogen, hefte 1, 2002, s. 54.

Litteratur