Borg i segl, mynt og våpen (bok)

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til: navigasjon, søk
TittelBorg i segl, mynt og våpen
Forfatter(e)Trætteberg, Hallvard
UtgiverUniversitetsforlaget
UtgivelsesstedOslo
Årstall1967
Sideantall252 s.
SpråkNorsk
BibliotekkatalogOria
Digitalt tilgjengeligNB

Heraldiker og førstearkivar Hallvard Trætteberg (1898–1987)[1],[2] ga ut Borg i segl, mynt og våpen [3] i Oslo 1967.

Bokens første kapitler omhandler Sarpsborgs segl og våpen fra det første kjente i 1556. Seglets motiv er borg og bjørn. Alv Erlingssons[4] segl med bjørnemotiv har fått et eget kapittel. I boken gis en historisk gjennomgang av bruken av borgen som symbol fra antikken til fremveksten av de europeiske bysamfunn. Det gis en redegjørelse over borgmotiv på europeiske bysegl i 1100– og 1200–årene. De ulike borgtypene beskrives, og forfatteren har selv tegnet 690 av de rundt 700 illustrasjonene. Boken har sak-, sted- og personregister.

Omtaler og anmeldelser

Genealogen Sigurd Engelstad (1914–2006)[5] anmeldte Borg i segl, mynt og våpen i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1970–71[6] under signaturen S. E.

«Til Sarpsborgs 950–års jubileum i 1966 fikk førstearkivar Trætteberg i oppdrag å tegne moderne våpen, segl og flagg for byen. Som forarbeide for dette var det nødvendig å foreta en inngående undersøkelse ikke bare angående Sarpsborgs egen, men også andre norske middelalderbyers seglhistorie.

Det eneste kjente bysegl fra det gamle Sarpsborg finnes på et dokument fra 1556. Det viser et profant byggverk med en kravlende bjørn på taket. Seglet regnes for å være en noe degenerert utgave av et eldre og bedre segl som sannsynligvis kan tidfestes til ca. 1280. Bjørnen kan utvilsomt føres tilbake til jarlen Alv Erlingsson av Sarpsborgs seglmerke, og byggverket er det naturlig å oppfatte som en borg. Borgmotivet finnes også i de fleste andre norske bysegl fra middelalderen, således for Nidaros, Bergen, Tunsberg og Konghelle. Efterat Sarpsborg ble ødelagt i 1567 og gjenoppbygget som Fredrikstad, ble både borgen og bjørnen tatt med i denne bys segl.

Som en videreføring av studiene over de gamle norske bysegl, ble det naturlig å stille borgmotivet inn i en større historisk sammenheng. Resultatet av disse studier er blitt et ruvende verk som gir et interessant utsyn over borgmotivets anvendelse som symbol gjennom antikken og middelalderen, og med en spennvidde fra de gamle konger i Egypt og Mesopotamia, over keisertidens Roma og frem til de bysamfunn som efterhvert tok form i de europeiske land. I særskilte kapitler behandles de ulike borgtyper, både alene og i sammensetning med andre motiver.

Forfatteren presiserer sterkt forskjellen mellom segl og våpen. Seglene er eldre enn våpnene, og inneholder plastiske figurer, mens våpen omfatter skjold og flagg som inneholder todimensjonale og stiliserte figurer. Våpenvesenet ble skapt i Europa i det 12. århundre. Boken er forsynt med godt og vel 700 illustrasjoner, hvorav ca. 690 efter forfatterens tegning. Den utgjør en meget verdifull tilvekst til vår forholdsvis sparsomme heraldiske litteratur. S. E.»

Referanser

  1. Digitalarkivet (Folkehelseinstituttet): Døde 1951–2014.
  2. Hallvard Trætteberg (Store Norske Leksikon/Snl.no).
  3. Trætteberg, Hallvard. Borg i segl, mynt og våpen. Universitetsforlaget, Oslo, 1967.
  4. Alv Erlingsson (Store Norske LeksikonSnl.no).
  5. Sigurd Engelstad (Store Norske Leksikon/Snl.no).
  6. S. E.: «Hallvard Trætteberg. Borg i segl, mynt og våpen», NST, bind 22, 1970–71, s. 76.

Litteratur