Aspa (gård i Straumsnes sogn)

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til: navigasjon, søk

Aspa på Aspøya i Straumsnes.

Gården Aspa ligger mot Freifjorden på vestsiden av halvøya Aspøya i Tingvoll kommune på Nordmøre. Sannsynligvis er dette den eldste gården på øya og eiendommen omfattet nok opprinnelig hele øya på ca. 17 km2. Bogsaspa på sør-øst er nok også gammel, men forstavingen som skiller den fra Aspa, tyder på at den er yngre.

I middelalderen var Aspøya skilt fra fastlandet med et smalt sund som ble tørrlagt ved landhevingen. I dag går det en kanal for småbåter, Nålsundkanalen, med bro over, gjennom det lave eidet.

Den rike og mektige Aspa-ætta hadde sitt hovedsete på Aspa og flere ting tyder på at det ikke var tilfeldig. Det er gjort funn som viser gammel bosetting på Aspa. Det er funn fra steinalderen, det er flere gravrøyser og noen store bautasteiner som viser at det ikke var en helt vanlig boplass og gård. Erkebiskop Olav Trondsson, «Olavus Fili Trond Aspensis» (1459–1474) var fra Aspa.

Aspa ligger strategisk til ved en innenskjærs skipslei fra Trondheimsfjorden til Stad. Samtidig ligger den ikke langt fra ytre lei. Den ligger ved et stort fjordbasseng av Freifjorden og Kvernesfjorden i krysset mellom Vinjefjorden, Batnfjorden og Tingvollfjorden og med lett tilgang til Romsdalsfjordene via kavleveien over Tiltereidet til Eidsvågen innerst i Langfjorden. Den veien slipper en å krysse Hustadvika.

Rundt 1580 bygde Audun Torsteinsson en stor hovedbygning som ble kalt Kongsstua eller Tingstua. På en stokk over inngangsdøra sto det 1584. På vanlige bondestuer var det vanlig å bruke mose til tetting, her var det rødt klede. I stua var det et stort jernskap som inneholdt slektsarkivet og andre dokumenter. Rundt 1750 var Gerhard Schøning innom og sørget for avskrift av flere av dokumentene. Ved andre anledninger var det også gjort avskrifter, slik at da gården brant i 1804 og jernskapet med innhold ble ødelagt, var det viktigste av informasjonen tatt vare på. Dette har gitt et godt bidrag til Aspaslektens historie.

Referanser


Litteratur