Liste over kjente feil i Hurum gårds- og slektshistorie. Bind 2

Her følger en liste med kjente feil i boken Hurum gårds- og slektshistorie. Bind 2. For å kunne føres opp her må det kunne dokumenteres at opplysninger i boken er feil, med referanse til primærkilder og hvor i boken feilen finnes.

Annette Matilde Kristiansdatter

På s. 800 under Gnr. 37 Østre Rød, Bnr. 130 Skogly nevnes festeren Johan Andreassen, med følgende opplysning: {{#ifeq:|inline|«I 1907 giftet han seg i Frogn i Akershus med Annette Matilde Kristiansdatter. Hun var født i 1883 på Åsheim under Digerud i Frogn, datter av Kristian og Lisa Larsen.» {{#if:|– }}|

{{#if:|}}

	I 1907 giftet han seg i Frogn i Akershus med Annette Matilde Kristiansdatter. Hun var født i 1883 på Åsheim under Digerud i Frogn, datter av Kristian og Lisa Larsen.
{{#if:|– {{{2}}}}}{{#if:| [[q:{{{side}}}|Mer på Wikiquote]]}}
{{{comment}}}

}} Her er det angitte fødestedet feil.

Annette Matilde (navnet staves her slik det er ført i bygdeboka) ble født på Sønstedalsbråten i Frogn.<ref>Drøbak prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10142a/F/Fc/L0002: Ministerialbok nr. III 2, 1878-1891, s. 38, nr. 9</ref> Åsheim befinner seg geografisk ved Oslofjorden, mens Sønstedalsbråten befinner seg på Bunnefjordsiden. Disse stedene befinner seg altså på hver sin side av Nesoddlandet der det er på sitt bredeste. Hennes foreldre er registrert som bosatt på Sønstedalsbråten fra 1881, men nøyaktig når de flyttet derfra er usikkert. Ved folketelligen i 1891 er familien bosatt på søndre Sønderstøen under Digerud.<ref>Folketelling 1891 for 0215 Frogn herred, 080 Sønderstøen, søndre. 58/1</ref> Ved folketellingen i 1900 er familien på plass i Åsheim,<ref>https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037026001378 Folketelling 1900 for 0215 Frogn herred], 0028 Aasheim 58/17</ref> og i 1905 står Anette kristiansen Aasheim fadder i Drøbak kirke.<ref>Drøbak prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10142a/F/Fc/L0003: Ministerialbok nr. III 3, 1901-1920, s. 18, nr. 13 dåpsbarnet Emilie Antonette med Annette Kristiansen Aasheim som fadder.</ref> At fødestedet var Sønstedalsbråten gjentas ved Annette og Johans giftermål i 1907.<ref>Drøbak prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10142a/F/Fc/L0003: Ministerialbok nr. III 3, 1901-1920, s. 153, nr. 3</ref> I 1910 er Annette og Johan bosatt i Hurum slik bygdeboka beskriver.<ref>Folketelling 1910 for 0628 Hurum herred, 0016 Rødsaasen under 37/1</ref> Annettes far Kristian Larsen, døde på Åsheim i 1916. I dødsfallsprotokollen oppgis datteren Annette å være bosatt på Lillestrøm,<ref>Frogn lensmannskontor, SAO/A-10290/H/Ha/L0001: Dødsanmeldelsesprotokoll, 1912-1933, nr. 11</ref> og i 1920 var Annette med ektemannen Johan og deres syv barn bosatt i Fet, Akershus. Johan var da sagbruksarbeider og familien holdt til på eiendommen Furulund 104/51. De benyttet da Bråten som slekts- eller etternavn.<ref>https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073688005777 Folketelling 1920 for 0227 Fet herred], 0125 Furulund 104/51</ref>

Emil Gustavsen

På side 1024 omtales Emil Gustavsen, og det sies at han var født i 1876 i Frogn. Fødestedet er feil.

Emil Alfred Gustavsen ble født i Drøbak. Hans far var en svensk ungkar, Lars Gustavsen, om hans mor står anført i kirkeboka for Drøbak; Pige Emma Kristine Hansen Holter af Drøbak f. 1842.<ref>Drøbak prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10142a/F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1871-1877, s. 103, nr. 23</ref>

Holter var riktig nok et gårdsnavn fra Frogn, men her er det snakk om en familie bosatt i Drøbak som bruker Holter som et familienavn. Dette kan sees av folketellingen 1875 for Drøbak, hvor man finner Gustavs mor Emma Hansen Holter med en søster Karlinda Hansdatter Holter samt deres mor Karen Olsdatter Holter.<ref>1875 for 0203B Drøbak prestegjeld, Drøbak kjøpstad, Bydel 2. Gårdens nr. 55</ref> Dersom man går tilbake og ser på folketellingen 1870 for Drøbak,<ref>Folketelling 1870 for 0203 Drøbak kjøpstad</ref> så vil man finne flere personer i dette husholdet som bruker Holter som familie- eller slektsnavn. Ved folketellingen 1891 for Drøbak er Emils mor Emma blitt hovedperson i husholdningen, og de navngis da bare som Emma Holter og Emil Holter, i likhet med Emmas søster og hennes sønn.<ref>Folketelling 1891 for 0203 Drøbak kjøpstad</ref>

Hanne Sofie Berntsdatter

På side 1065 omtales Karl Johan Martinsen Frydenlund, og om hans kone står følgende: {{#ifeq:|inline|«I 1899 giftet han seg med Hanne Sofie Berntsdatter, født 1872 i Frogn, datter av Bernt Nikolaisen.» {{#if:|– }}|

{{#if:|}}

	I 1899 giftet han seg med Hanne Sofie Berntsdatter, født 1872 i Frogn, datter av Bernt Nikolaisen.
{{#if:|– {{{2}}}}}{{#if:| [[q:{{{side}}}|Mer på Wikiquote]]}}
{{{comment}}}

}} Hennes fars navn er feil.

Hennes fars riktige navn er Bernt Mikalsen, gårdbruker på Linnebråte i Frogn. Feilen i bygdeboka er en videreføring av en feil ved vielsesinnførselen i kirkeboka for Hurum, hvor faren Bernt er tillagt patronymet Nikolaisen.<ref>Hurum kirkebøker, SAKO/A-229/G/Ga/L0003: Klokkerbok nr. I 3, 1893-1910, s. 14, nr. 0, 2/5 99</ref> Imidlertid foregikk ikke denne vielsen i Hurum, noe som går frem av løpenummeret 0. Ekteparet ble viet uten lysning på sogneprestens kontor i Gamle Aker menighet, og innførselen i kirkeboka der viser at hennes far var gårdbruker Bernt Mikalsen Linnebråte.<ref>Gamle Aker prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10617a/F/L0012: Ministerialbok nr. 12, 1898-1910, s. 157, nr. 43</ref>

Samtidig, i forbindelse med dette lar ikke Hanne Sofies dåpsinnførsel seg finne i noen kirkebok. Årsaken til det er at den originale kirkeboka hvor dåpen skulle ha vært innført er gått tapt. Som en erstatning er den blitt forsøkt rekonstruert basert på innsendte personsedler til statistisk bruk. Denne rekonstruksjonen har store mangler, blant annet har den ikke dåpsdatoer, kun fødselsdato, faddere er ikke tatt med, og mange innførsler mangler. Eksempelvis for året 1873, som er det året hvor Hanne Sofies dåp burde vært innført, mangler følgende løpenummere for kvinnekjønn: nr. 3, 10, 19, 22, 23 og 25. Hanne Sofies innførsel er da trolig nr. 3 eller 10, ettersom hun ble født på høsten året før.<ref>Drøbak prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10142a/F/Fc/L0001: Ministerialbok nr. III 1, 1871-1900, s. 9</ref>

Imidlertid fungerer Hanne Sofies konfirmasjonsinnførsel i 1888 som en erstatning for den manglende dåpsinnførselen, og den viser at hun ble født 30. september 1872 og døpt 2. mars 1873 i Frogn, samt at hennes far var gårdbruker Bernt Mikalsen Linnebråte.<ref>Drøbak prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10142a/F/Fc/L0002: Ministerialbok nr. III 2, 1878-1891, s. 146, nr. 22</ref> Opplysningene ved konfirmasjonen korresponderer med vielsesinnførselen i Gamle Aker.

Karen Lovise Kristiansdatter

På side 785 under Karen Lovise Kristiansdatter, n. 1900. Renseriarbeider. nevnes hennes barn avlet med Andreas Hansen Hamre, hvoriblant det står om denne sønnen: {{#ifeq:|inline|«1. Karl Martinius, f. 1865 på Papirmøllen i Eiker, d. 1910 på Nesodden.» {{#if:|– }}|

{{#if:|}}

	1. Karl Martinius, f. 1865 på Papirmøllen i Eiker, d. 1910 på Nesodden.
{{#if:|– {{{2}}}}}{{#if:| [[q:{{{side}}}|Mer på Wikiquote]]}}
{{{comment}}}

}} Opplysningen om at dødsfallet skjedde på Nesodden i 1910 er feil.

Denne sønnen Karl Martinius Andreassen, som senere i livet tok i bruk Berg som slektsnavn, ble 17. mai 1891 viet i Eiker med Helle Kirstine Andersdatter.<ref>Eiker kirkebøker, SAKO/A-4/F/Fb/L0002: Ministerialbok nr. II 2, 1889-1896, s. 233, nr. 12</ref> Karl Martinius livnærte seg da som skomaker. Ekteparets eldste sønn, Ingvald, ble født 1894 på Labro i Hedenstad, Sandsvær.<ref>Sandsvær kirkebøker, SAKO/A-244/F/Fd/L0001: Ministerialbok nr. IV 1, 1878-1906, s. 97, nr. 25</ref> Karl Martinius var da sliperiarbeider. Ekteparets senere to barn ble født på Tofte i Hurum, hvor Karl Martinius var cellulosearbeider frem til 1907, da kona Helle Kirstine døde av tuberkulose.<ref>Hurum kirkebøker, SAKO/A-229/G/Ga/L0003: Klokkerbok nr. I 3, 1893-1910, s. 102, nr. 7</ref> Han etablerte seg så på nytt som skraphandler i Kristiania, der han 19. september 1909 gifter seg for andre gang i Kampen menighet med husbetyrerinnen Inga Marie Kristensen.<ref>Kampen prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10853/F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. I 11, 1907-1917, s. 203, nr. 63</ref> De er i 1910 bosatt i Magnus gate 8 med hans barn av første ekteskap.<ref>Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad, 0008 Magnus's gate 8</ref> Omstendigheter og rekkefølgen i hva som skjer rundt denne familien etter 1910 er uklare, men de havner på Fjellstrand, Nesodden. Bopelen er i 1920 oppgitt å være Nyborg, men trolig menes det en eiendom utskilt fra Nyborg, da det blir opplyst at Karl Martinius eide en slik tomt og innbo for flere tusen kroner ved hans dødsfall. Han anføres som forhenværende hustømmermann og veivokter i 1920. Karl Martinius Andreassen Berg døde 6. juli 1920 på Follo tuberkulosehjem i Ås, Akershus. Han ble gravlagt ved Nesodden kirke den påfølgende 10. juli.<ref>Nesodden prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10013/G/Ga/L0002: Klokkerbok nr. I 2, 1905-1924, s. 227, nr. 9</ref> De tre barna av første ekteskap navngis med Berg som slektsnavn i dødsfallsprotokollen.<ref>Nesodden lensmannskontor, SAO/A-10279/H/Ha/Haa/L0002: Dødsfallprotokoll, 1910-1927</ref>

Mari Kristofferdatter Røstad (ca. 1765–1845)

Bokas redaksjon har på s. 850 under Gnr. 40 Røstad kommet til en konklusjon, om at den Ole Olsen fra Møkkerud (Myklerud) på Nesodden som i 1788 kjøpte gården Røstad i Hurum, ble ekteviet 1785 på Nesodden med Mari Kristoffersdatter f. 1765 på gården Vestre Flateby. Denne Mari Kristoffersdatter er imidlertid feil person, noe som kan sees ved å følge henne fra dåpen og et stykke ut i livet. Kristoffer Flateby hadde sin datter Mari til dåp 17. april 1765.<ref>Nesodden prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10013/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1750-1768, s. 48</ref> Videre ble hun konfirmert på Nesodden i 1781 (hun kalles da Maren),<ref>Nesodden prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10013/F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1780-1792, s. 42</ref> og så langt er alt bra inntil hun ifølge boka ble viet med Ole Olsen i 1785. Den opplysningen samsvarer ikke med opplysninger i hennes mor, Anne Olsdatter Flatebys skifte i 1799.<ref>Follo sorenskriveri, SAO/A-10274/H/Hb/L0011: Skifteprotokoll, 1789-1801, s. 566a</ref> Der heter det at datteren Mari Kristoffersdatter er 35 år gammel og ugift. Man finner henne da også som ugift i 1801 på Vestre Flateby hos sin far og bror.<ref>RA, Folketelling 1801 for 0216P Nesodden prestegjeld, 1801, s. 181a</ref> Der var hun fortsatt ved skiftet etter faren i 1803.<ref>Follo sorenskriveri, SAO/A-10274/H/Hb/L0012: Skifteprotokoll, 1801-1809, s. 234b</ref> Det er derfor umulig at Mari Kristofferdatter f. 1765 på Vestre Flateby på Nesodden er identisk med den Mari Kristoffersdatter som i 1785 ble gift med Ole Olsen og fra 1788 var bosatt på Røstad i Hurum.

Et annet moment er Barbro Kristoffersdatter, en søster av Mari som hadde tilhold på Røstad i 1801.<ref>RA, Folketelling 1801 for 0628P Hurum prestegjeld, 1801, s. 605b-606a</ref> Kristoffer Flateby hadde ingen datter med det navnet, og ingen med det navnet er født eller konfirmert på Nesodden i aktuelt tidsrom.

Det er altså fortsatt uvisst hvem Mari Kristoffersdatter på Røstad egentlig var. Fra vielsesinnførselen 1785<ref>Nesodden prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10013/F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1780-1792, s. 22</ref> får vi vite at hun da oppholdt seg Gjøfjeld, en nabogård til Møkkerud som Ole da drev. Kausjonistene er interessant nok oppgitt å være en Christopher Støcker i Drøbak og Mogens Andersen Grisebu. Sistnevnte drev med fraktefart, også nedover svenskekysten, og førstnevnte er det ikke funnet noe mere om. Han er ikke funnet i Drøbak før eller etter denne innførselen, men fornavnet gir næring til å spekulere i om det er han som kan være far til Mari og Barbro på Røstad. Også verdt å nevne er ei Maren Kristoffersdatter fra Gjøfjeld som ble konfirmert 16 år gammel i 1782.<ref>Nesodden prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10013/F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1780-1792, s. 43</ref> Denne sistnevnte vites det heller ikke noe mere sikkert om.

Martin Johansen og Eva Lovise Johnsen

På side 1043 omtales dette ekteparet og tre av deres barn. Det hevdes at Martin og Eva Lovise giftet seg 1900, noe som må være galt.

Ekteparet var inntil de flyttet til Hurum i 1900 bosatt noen år i plassen søndre Hallangspollen i Frogn. Som man ser av folketellingen for 1891 så var dette da en familie som hadde vært etablert en god stund før dette igjen.<ref>Folketelling 1891 for 0215 Frogn herred, 070 Pollen, søndre</ref> Den samme tellingen viser at de to eldste sønnene var født i Kil, Grums i Värmland. Ekteparet skal ha blitt viet der 19. desember 1875.<ref>"Sweden, Household Examination Books, 1880-1930", database with images, FamilySearch (https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:QGR9-NGS5 : 22 November 2022), Martin Johanson, 1880.</ref>

Olai Hansen og Grete Henriksdatter

På side 960 omtales dette ekteparet og deres barn. De var i 1865 bosatt på Pollenplass i Nordby sogn i Ås prestegjeld.<ref>Folketelling 1865 for 0214P Ås prestegjeld, 005 Nordby, 0091 Polleplads</ref> Imidlertid er sønnen Johan Anton f. 1865 i boka anført med fødestedet Pollenplass i Frogn, og hans bror Aksel Teodor f. 1869 med fødested Kjernæs i Frogn. Dette er feil.

Sønnen Johan Anton var født på Pollenplass i Nordby i Ås,<ref>Ås prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10894/F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1854-1870, s. 55, nr. 30</ref> altså samme sted som familien befinner seg i ved folketellingen 1865, der Johan Anton også er med. Broren Aksel Teodors fødested er Kjærnes i Nordby i Ås. Pollenplass og Kjærnes er i samme nabolaget ved Nesset i Nordby. Det er altså skjedd en forveksling mellom plassen Pollen i Nordby og en av de to plassene med samme navn i Frogn, søndre og nordre Hallangspollen. En forklaring på forvekslingen kan være at den eldre søsteren Janette Lovise var tjenestepike på nordre Pollen i Frogn ved folketellingen 1891.<ref>Folketelling 1891 for 0215 Frogn herred, 003 Tellingskrets 3: Solbergfjerdingen og Digerud, 089 Pollen. nordre.</ref>

Oskar Bernhard Petersen og Berte Matilde Berntsen

Dette ekteparet og deres barn er nevnt på side 988 og 989. To av deres barn har denne omtalen: {{#ifeq:|inline|«2. Anna Marie, f. 1894 på Munkerud på Nesodden, konf. 1908. 3. Johan Alfred, f. 1896 på Tuten under Munkerud, d. 1897 på Børsand.» {{#if:|– }}|

{{#if:|}}

	2. Anna Marie, f. 1894 på Munkerud på Nesodden, konf. 1908. 3. Johan Alfred, f. 1896 på Tuten under Munkerud, d. 1897 på Børsand.
{{#if:|– {{{2}}}}}{{#if:| [[q:{{{side}}}|Mer på Wikiquote]]}}
{{{comment}}}

}} Her er det oppstått feil angående Tuten og Munkerud. Feilen er trolig oppstått på grunn av hvordan foreldrenes bosted er anført i kirkeboka ved datteren Anna Maries dåp i 1894.<ref>Nesodden prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10013/F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1880-1915, s. 41, nr. 11</ref> Bostedet er anført slik: {{#ifeq:|inline|«Munkerud (Tuten).» {{#if:|– }}|

{{#if:|}}

	Munkerud (Tuten).
{{#if:|– {{{2}}}}}{{#if:| [[q:{{{side}}}|Mer på Wikiquote]]}}
{{{comment}}}

}} Ved sønnen Johan Alfreds stadfestelse av hjemmedåpen i 1896 er bostedet bare anført som Tuten.<ref>Nesodden prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10013/F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1880-1915, s. 45, nr. 12</ref>

Feilen eller problemet oppstår fordi eiendommen Tuten ikke er utskilt fra gården Munkerud, men derimot gården Møkkerud (nå Myklerud). Samtidig er Tutens plassering helt i ytterkant av Møkkeruds grenser, og mye nærmere Munkerud enn hovedbølet Møkkerud. Faktisk så nære at Tuten var en av de nærmeste naboene til den tidligere gården Munkerud, og deri ligger forklaringen på hvordan bostedet er angitt ved datteren Anna Maries dåp i 1894.

Munkerud har gårdsnummer 22, og Møkkerud/Myklerud har gårdsnummer 23. Eiendommen Tuten har gårdsnummer 23 og bruksnummer 2 (23/2), slik det går frem av folketellingen 1891<ref>Folketelling 1891 for 0216 Nesodden herred, 051 Tuten 23/2</ref> og 1900<ref>Folketelling 1900 for 0216 Nesodden herred, 0006 Tuten 23/2</ref>, i motsetning til Munkerud 22/1 i folketellingene 1891<ref>Folketelling 1891 for 0216 Nesodden herred, 047 Monkerud 22/1</ref> og 1900.<ref>Folketelling 1900 for 0216 Nesodden herred, 0005 Munkerud 22/1</ref> Panteregister for Tuten 23/2.<ref>Follo sorenskriveri, SAO/A-10274/G/Gb/Gbd/L0002a: Panteregister nr. IV 2a, 1897-1938, s. 17, Tuten (Møkkerud) 23/2</ref> Panteregister for Munkerud 22/1.<ref>Follo sorenskriveri, SAO/A-10274/G/Gb/Gbd/L0002a: Panteregister nr. IV 2a, 1897-1938, s. 6, Munkerud 22/1</ref>

En kilde til forvirring om eiendomsforholdet er at gårdbruker Ole Munkeruds sønn Herman Olsen Munkerud ifølge matrikkelen av 1886 da var eier av Tuten,<ref>Fortegnelse over matrikulerede Eiendomme og deres Skyld i : affattet i Henhold til Kgl. Resolution af 29de Mai og 6te December 1886. Herreds-No. 1-8 : Akershus Amt Aker og Follo Fogderi, s. 7</ref> og han bodde der i 1885 da han hadde en sønn til dåp. Men etter dette er det en rekke med andre beboere, før man i 1903 ser at Gudmund Paulsen på Nordre Myklerud selger og skjøter over eiendommen Tuten til Herman Olsen Munkerud. Gudmund Paulsen solgte ikke Tuten på egne vegne, men på vegne av arvinger etter Anton Thorkildsen Solberg som ble eier av Tuten i 1880. Hvorfor Herman Olsen står som eier i 1886 vites ikke, han er for øvrig også anført som selveier der ved sønnen Hans Olofs dåp i 1885, men her benevnes bostedet som Tuten af Møkkerud.<ref>Nesodden prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10013/F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1880-1915, s. 16, nr. 7</ref> Det er ikke nøstet opp i alt som kan forvirre angående eiendomsforholdene til Tuten i tiden mellom 1880 og 1903, det kan se ut til at noe av det som har skjedd har foregått utenom tinglysing og ikke har blitt registrert, men uansett vil det være feil å benevne Tuten som underliggende Munkerud, og skrive at datteren Anna Marie ble født på Munkerud.

Søndre Langåra (øy i indre Oslofjord)

På s. 850 under Røstad Gnr. 40 omtales eieren og brukeren Ole Olsens barn. Om datteren Elisabet Maria står følgende: {{#ifeq:|inline|«7. Elisabet Maria, f. 1803. 1831 gm Ole Nilsen, f. ca. 1792 på øya Langåra, Nesodden, d. før 1850. Til Langåra, Nesodden i 1832.» {{#if:|– }}|

{{#if:|}}

	7. Elisabet Maria, f. 1803. 1831 gm Ole Nilsen, f. ca. 1792 på øya Langåra, Nesodden, d. før 1850. Til Langåra, Nesodden i 1832.
{{#if:|– {{{2}}}}}{{#if:| [[q:{{{side}}}|Mer på Wikiquote]]}}
{{{comment}}}

}} Øya Langåra sin tilhørighet til Nesodden er feil.

For å unngå forveksling; det er her snakk om øya Søndre Langåra og ikke Langåra ved Brønnøya i Asker, som vel er den nordre. Søndre Langåra ligger rett nok plassert like utenfor Spro, og nord for Fagerstrand i Nesodden kommune, men har fra gammelt av hørt sammen med øyene Lågøya, Aspond og Håøya i Frogn (Ås). Søndre Langåra tilhører fortsatt Frogn kommune. Historien til øya kan leses på s. 689 i gårdshistorien til Frogn.<ref>Myckland, Haakon Falck. Bygdebok for Frogn : Gårdshistorien, Frogn : Bygdehistoriekomitéen, 1967, s. 689.</ref>

Referanser

<references group=""></references>

Litteratur

• Bjune, E., Becken, S., Eriksen, T. M., Haug, T., Kilhavn, H. Hurum gårds- og slektshistorie. Bind 2, Hurum Historielag 2023.
• Fortegnelse over matrikulerede Eiendomme og deres Skyld i : affattet i Henhold til Kgl. Resolution af 29de Mai og 6te December 1886. Herreds-No. 1-8 : Akershus Amt Aker og Follo Fogderi, 1888, Centraltrykkeriet, Kristiania.
• Myckland, Haakon Falck. Bygdebok for Frogn : Gårdshistorien, Frogn : Bygdehistoriekomitéen, 1967.