Liste over kjente feil i Hurum gårds- og slektshistorie. Bind 2

Her følger en liste med kjente feil i boken Hurum gårds- og slektshistorie. Bind 2. For å kunne føres opp her må det kunne dokumenteres at opplysninger i boken er feil, med referanse til primærkilder og hvor i boken feilen finnes.

Annette Matilde Kristiansdatter

På s. 800 under Gnr. 37 Østre Rød, Bnr. 130 Skogly nevnes festeren Johan Andreassen, med følgende opplysning: {{#ifeq:|inline|«I 1907 giftet han seg i Frogn i Akershus med Annette Matilde Kristiansdatter. Hun var født i 1883 på Åsheim under Digerud i Frogn, datter av Kristian og Lisa Larsen.» {{#if:|– }}|

{{#if:|}}

	I 1907 giftet han seg i Frogn i Akershus med Annette Matilde Kristiansdatter. Hun var født i 1883 på Åsheim under Digerud i Frogn, datter av Kristian og Lisa Larsen.
{{#if:|– {{{2}}}}}{{#if:| [[q:{{{side}}}|Mer på Wikiquote]]}}
{{{comment}}}

}} Her er det angitte fødestedet feil.

Annette Matilde (navnet staves her slik det er ført i bygdeboka) ble født på Sønstedalsbråten i Frogn.<ref>Drøbak prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10142a/F/Fc/L0002: Ministerialbok nr. III 2, 1878-1891, s. 38, nr. 9</ref> Åsheim befinner seg geografisk ved Oslofjorden, mens Sønstedalsbråten befinner seg på Bunnefjordsiden. Disse stedene befinner seg altså på hver sin side av Nesoddlandet der det er på sitt bredeste. Hennes foreldre er registrert som bosatt på Sønstedalsbråten fra 1881, men nøyaktig når de flyttet derfra er usikkert. Ved folketelligen i 1891 er familien bosatt på søndre Sønderstøen under Digerud.<ref>Folketelling 1891 for 0215 Frogn herred, 080 Sønderstøen, søndre. 58/1</ref> Ved folketellingen i 1900 er familien på plass i Åsheim,<ref>https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037026001378 Folketelling 1900 for 0215 Frogn herred], 0028 Aasheim 58/17</ref> og i 1905 står Anette kristiansen Aasheim fadder i Drøbak kirke.<ref>Drøbak prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10142a/F/Fc/L0003: Ministerialbok nr. III 3, 1901-1920, s. 18, nr. 13 dåpsbarnet Emilie Antonette med Annette Kristiansen Aasheim som fadder.</ref> At fødestedet var Sønstedalsbråten gjentas ved Annette og Johans giftermål i 1907.<ref>Drøbak prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10142a/F/Fc/L0003: Ministerialbok nr. III 3, 1901-1920, s. 153, nr. 3</ref> I 1910 er Annette og Johan bosatt i Hurum slik bygdeboka beskriver.<ref>Folketelling 1910 for 0628 Hurum herred, 0016 Rødsaasen under 37/1</ref> Annettes far Kristian Larsen, døde på Åsheim i 1916. I dødsfallsprotokollen oppgis datteren Annette å være bosatt på Lillestrøm,<ref>Frogn lensmannskontor, SAO/A-10290/H/Ha/L0001: Dødsanmeldelsesprotokoll, 1912-1933, nr. 11</ref> og i 1920 var Annette med ektemannen Johan og deres syv barn bosatt i Fet, Akershus. Johan var da sagbruksarbeider og familien holdt til på eiendommen Furulund 104/51. De benyttet da Bråten som slekts- eller etternavn.<ref>https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073688005777 Folketelling 1920 for 0227 Fet herred], 0125 Furulund 104/51</ref>

Karen Lovise Kristiansdatter

På side 785 under Karen Lovise Kristiansdatter, n. 1900. Renseriarbeider. nevnes hennes barn avlet med Andreas Hansen Hamre, hvoriblant det står om denne sønnen: {{#ifeq:|inline|«1. Karl Martinius, f. 1865 på Papirmøllen i Eiker, d. 1910 på Nesodden.» {{#if:|– }}|

{{#if:|}}

	1. Karl Martinius, f. 1865 på Papirmøllen i Eiker, d. 1910 på Nesodden.
{{#if:|– {{{2}}}}}{{#if:| [[q:{{{side}}}|Mer på Wikiquote]]}}
{{{comment}}}

}} Opplysningen om at dødsfallet skjedde på Nesodden i 1910 er feil.

Denne sønnen Karl Martinius Andreassen, som senere i livet tok i bruk Berg som slektsnavn, ble 17. mai 1891 viet i Eiker med Helle Kirstine Andersdatter.<ref>Eiker kirkebøker, SAKO/A-4/F/Fb/L0002: Ministerialbok nr. II 2, 1889-1896, s. 233, nr. 12</ref> Karl Martinius livnærte seg da som skomaker. Ekteparets eldste sønn, Ingvald, ble født 1894 på Labro i Hedenstad, Sandsvær.<ref>Sandsvær kirkebøker, SAKO/A-244/F/Fd/L0001: Ministerialbok nr. IV 1, 1878-1906, s. 97, nr. 25</ref> Karl Martinius var da sliperiarbeider. Ekteparets senere to barn ble født på Tofte i Hurum, hvor Karl Martinius var cellulosearbeider frem til 1907, da kona Helle Kirstine døde av tuberkulose.<ref>Hurum kirkebøker, SAKO/A-229/G/Ga/L0003: Klokkerbok nr. I 3, 1893-1910, s. 102, nr. 7</ref> Han etablerte seg så på nytt som skraphandler i Kristiania, der han 19. september 1909 gifter seg for andre gang i Kampen menighet med husbetyrerinnen Inga Marie Kristensen.<ref>Kampen prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10853/F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. I 11, 1907-1917, s. 203, nr. 63</ref> De er i 1910 bosatt i Magnus gate 8 med hans barn av første ekteskap.<ref>Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad, 0008 Magnus's gate 8</ref> Omstendigheter og rekkefølgen i hva som skjer rundt denne familien etter 1910 er uklare, men de havner på Fjellstrand, Nesodden. Bopelen er i 1920 oppgitt å være Nyborg, men trolig menes det en eiendom utskilt fra Nyborg, da det blir opplyst at Karl Martinius eide en slik tomt og innbo for flere tusen kroner ved hans dødsfall. Han anføres som forhenværende hustømmermann og veivokter i 1920. Karl Martinius Andreassen Berg døde 6. juli 1920 på Follo tuberkulosehjem i Ås, Akershus. Han ble gravlagt ved Nesodden kirke den påfølgende 10. juli.<ref>Nesodden prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10013/G/Ga/L0002: Klokkerbok nr. I 2, 1905-1924, s. 227, nr. 9</ref> De tre barna av første ekteskap navngis med Berg som slektsnavn i dødsfallsprotokollen.<ref>Nesodden lensmannskontor, SAO/A-10279/H/Ha/Haa/L0002: Dødsfallprotokoll, 1910-1927</ref>

Mari Kristofferdatter Røstad (ca. 1765–1845)

Bokas redaksjon har på s. 850 under Gnr. 40 Røstad kommet til en konklusjon, om at den Ole Olsen fra Møkkerud (Myklerud) på Nesodden som i 1788 kjøpte gården Røstad i Hurum, ble ekteviet 1785 på Nesodden med Mari Kristoffersdatter f. 1765 på gården Vestre Flateby. Denne Mari Kristoffersdatter er imidlertid feil person, noe som kan sees ved å følge henne fra dåpen og et stykke ut i livet. Kristoffer Flateby hadde sin datter Mari til dåp 17. april 1765.<ref>Nesodden prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10013/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1750-1768, s. 48</ref> Videre ble hun konfirmert på Nesodden i 1781 (hun kalles da Maren),<ref>Nesodden prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10013/F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1780-1792, s. 42</ref> og så langt er alt bra inntil hun ifølge boka ble viet med Ole Olsen i 1785. Den opplysningen samsvarer ikke med opplysninger i hennes mor, Anne Olsdatter Flatebys skifte i 1799.<ref>Follo sorenskriveri, SAO/A-10274/H/Hb/L0011: Skifteprotokoll, 1789-1801, s. 566a</ref> Der heter det at datteren Mari Kristoffersdatter er 35 år gammel og ugift. Man finner henne da også som ugift i 1801 på Vestre Flateby hos sin far og bror.<ref>RA, Folketelling 1801 for 0216P Nesodden prestegjeld, 1801, s. 181a</ref> Der var hun fortsatt ved skiftet etter faren i 1803.<ref>Follo sorenskriveri, SAO/A-10274/H/Hb/L0012: Skifteprotokoll, 1801-1809, s. 234b</ref> Det er derfor umulig at Mari Kristofferdatter f. 1765 på Vestre Flateby på Nesodden er identisk med den Mari Kristoffersdatter som i 1785 ble gift med Ole Olsen og fra 1788 var bosatt på Røstad i Hurum.

Et annet moment er Barbro Kristoffersdatter, en søster av Mari som hadde tilhold på Røstad i 1801.<ref>RA, Folketelling 1801 for 0628P Hurum prestegjeld, 1801, s. 605b-606a</ref> Kristoffer Flateby hadde ingen datter med det navnet, og ingen med det navnet er født eller konfirmert på Nesodden i aktuelt tidsrom.

Det er altså fortsatt uvisst hvem Mari Kristoffersdatter på Røstad egentlig var. Fra vielsesinnførselen 1785<ref>Nesodden prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10013/F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1780-1792, s. 22</ref> får vi vite at hun da oppholdt seg Gjøfjeld, en nabogård til Møkkerud som Ole da drev. Kausjonistene er interessant nok oppgitt å være en Christopher Støcker i Drøbak og Mogens Andersen Grisebu. Sistnevnte drev med fraktefart, også nedover svenskekysten, og førstnevnte er det ikke funnet noe mere om. Han er ikke funnet i Drøbak før eller etter denne innførselen, men fornavnet gir næring til å spekulere i om det er han som kan være far til Mari og Barbro på Røstad. Også verdt å nevne er ei Maren Kristoffersdatter fra Gjøfjeld som ble konfirmert 16 år gammel i 1782.<ref>Nesodden prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10013/F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1780-1792, s. 43</ref> Denne sistnevnte vites det heller ikke noe mere sikkert om.

Søndre Langåra (øy i indre Oslofjord)

På s. 850 under Røstad Gnr. 40 omtales eieren og brukeren Ole Olsens barn. Om datteren Elisabet Maria står følgende: {{#ifeq:|inline|«7. Elisabet Maria, f. 1803. 1831 gm Ole Nilsen, f. ca. 1792 på øya Langåra, Nesodden, d. før 1850. Til Langåra, Nesodden i 1832.» {{#if:|– }}|

{{#if:|}}

	7. Elisabet Maria, f. 1803. 1831 gm Ole Nilsen, f. ca. 1792 på øya Langåra, Nesodden, d. før 1850. Til Langåra, Nesodden i 1832.
{{#if:|– {{{2}}}}}{{#if:| [[q:{{{side}}}|Mer på Wikiquote]]}}
{{{comment}}}

}} Øya Langåra sin tilhørighet til Nesodden er feil.

For å unngå forveksling; det er her snakk om øya Søndre Langåra og ikke Langåra ved Brønnøya i Asker, som vel er den nordre. Søndre Langåra ligger rett nok plassert like utenfor Spro, og nord for Fagerstrand i Nesodden kommune, men har fra gammelt av hørt sammen med øyene Lågøya, Aspond og Håøya i Frogn (Ås). Søndre Langåra tilhører fortsatt Frogn kommune. Historien til øya kan leses på s. 689 i gårdshistorien til Frogn.<ref>Myckland, Haakon Falck. Bygdebok for Frogn : Gårdshistorien, Frogn : Bygdehistoriekomitéen, 1967, s. 689.</ref>

Referanser

<references />

Litteratur

• Bjune, E., Becken, S., Eriksen, T. M., Haug, T., Kilhavn, H. Hurum gårds- og slektshistorie. Bind 2, Hurum Historielag 2023.
• Myckland, Haakon Falck. Bygdebok for Frogn : Gårdshistorien, Frogn : Bygdehistoriekomitéen, 1967.