Kronprins

Kronprins er tittelen som tradisjonelt brukes av eldste sønn til den regjerende konge.

Frem til den norske grunnloven ble endret 29. mai 1990 for å gi likestilt arverett til den norske tronen, lød § 34 om kongelige titler slik:

{{#ifeq:|inline|«Nærmeste Tronarving, om han er den regjerende Konges Søn, fører Titel af Kronprins. De øvrige, som til Kronen ere arveberettigede, kaldes Prinser, og de kongelige Døtre Prinsesser.<ref>4. november 1814-versjonen § 34 lød: «Nærmeste Thronarving, om han er den regjerende Konges Søn, fører Titel af Kronprinds. De øvrige, som til Kronen ere arveberettigede, kaldes Prindser, og de Kongelige Døttre Prindsesser.», jf. Kongeriket Norges Grunnlov § 34 (per 4. november 1814) (Lovdata.no), jf. også Kongeriget Norges Grundlov og øvrige forfatningsdokumenter. Udgivet ifølge Storthingets beslutning af ottende juni 1903, Kristiania: Steenske Bogtrykkeri, 1903, s. 30. Ved stortingsbeslutning i 1903 ble Grunnloven «språkvasket», inkludert § 34, slik at «Thronarving» ble til «Tronarving», «Kronprinds» ble til «Kronprins», «Prindser» og «Prindsesser» ble til hhv. «Prinser» og «Prinsesser», «Døttre» ble til «Døtre» og «Kongelige» med stor «K» ble endret til «kongelige», jf. Kongeriket Norges Grunnlov § 34 (per 25. april 1903) (Lovdata.no), jf. også Kongeriget Norges Grundlov og øvrige forfatningsdokumenter. Udgivet ifølge Storthingets beslutning af ottende juni 1903, Kristiania: Steenske Bogtrykkeri, 1903, s. 60.</ref>» {{#if:|– }}|

{{#if:|}}

	Nærmeste Tronarving, om han er den regjerende Konges Søn, fører Titel af Kronprins. De øvrige, som til Kronen ere arveberettigede, kaldes Prinser, og de kongelige Døtre Prinsesser.<ref>4. november 1814-versjonen § 34 lød: «Nærmeste Thronarving, om han er den regjerende Konges Søn, fører Titel af Kronprinds. De øvrige, som til Kronen ere arveberettigede, kaldes Prindser, og de Kongelige Døttre Prindsesser.», jf. Kongeriket Norges Grunnlov § 34 (per 4. november 1814) (Lovdata.no), jf. også Kongeriget Norges Grundlov og øvrige forfatningsdokumenter. Udgivet ifølge Storthingets beslutning af ottende juni 1903, Kristiania: Steenske Bogtrykkeri, 1903, s. 30. Ved stortingsbeslutning i 1903 ble Grunnloven «språkvasket», inkludert § 34, slik at «Thronarving» ble til «Tronarving», «Kronprinds» ble til «Kronprins», «Prindser» og «Prindsesser» ble til hhv. «Prinser» og «Prinsesser», «Døttre» ble til «Døtre» og «Kongelige» med stor «K» ble endret til «kongelige», jf. Kongeriket Norges Grunnlov § 34 (per 25. april 1903) (Lovdata.no), jf. også Kongeriget Norges Grundlov og øvrige forfatningsdokumenter. Udgivet ifølge Storthingets beslutning af ottende juni 1903, Kristiania: Steenske Bogtrykkeri, 1903, s. 60.</ref>
{{#if:|– {{{2}}}}}{{#if:| [[q:{{{side}}}|Mer på Wikiquote]]}}
{{{comment}}}

}}

Fra 29. mai 1990 lød paragrafen slik, her etter språkjusteringen i 2014:

{{#ifeq:|inline|«Kongen gir bestemmelser om titler for dem som er arveberettiget til kronen.<ref>Kongeriket Norges Grunnlov § 34 (gjeldende versjon) (Lovdata.no).</ref>» {{#if:|– }}|

{{#if:|}}

	Kongen gir bestemmelser om titler for dem som er arveberettiget til kronen.<ref>Kongeriket Norges Grunnlov § 34 (gjeldende versjon) (Lovdata.no).</ref>
{{#if:|– {{{2}}}}}{{#if:| [[q:{{{side}}}|Mer på Wikiquote]]}}
{{{comment}}}

}}

Endringen medfører at tittelen må gis ved særskilt vedtak, noe som ble gjort for Haakon i 1991 etter at Harald ble konge.

Norges kronprinser fra 1905

• Olav (1903–1991), Norges Kronprins 1905–1957.
• Harald (1937–), Norges Kronprins 1957–1991.
• Haakon, Norges Kronprins 1991–.

Referanser

<references group=""></references>

Se også

• Kronprinsesse.