Fra lensmannstjener til Kongelig Majestets Foged (bok): Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
Linje 44: Linje 44:
* {{Kilde bok | forfatter = Fladby, Rolf | utgivelsesår = 1963 | tittel = Fra lensmannstjener til Kongelig Majestets Foged | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget  | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007032001040 | 222 s}}
* {{Kilde bok | forfatter = Fladby, Rolf | utgivelsesår = 1963 | tittel = Fra lensmannstjener til Kongelig Majestets Foged | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget  | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007032001040 | 222 s}}


[[Kategori:Bøker om verdslige embeter]]
[[Kategori:Litteratur om verdslige embeter]]

Siste sideversjon per 24. nov. 2020 kl. 11:24

TittelFra lensmannstjener
til Kongelig Majestets Foged
Forfatter(e)Fladby, Rolf
UtgiverUniversitetsforlaget
UtgivelsesstedOslo
Årstall1963
Sideantall222 s.
SpråkNorsk
BibliotekkatalogOria
Digitalt tilgjengeligNB

Historiker Rolf Fladby (1918–1996)[1] ga ut Fra lensmannstjener til Kongelig Majestets Foged [2] i Oslo 1963.

Fogden var kongelig embetsmann og lensherrens betjent. Han hadde ansvaret for å innkreve skatter og bøter og for å utstede pass og hadde stor innvirkning på nordmenns levekår. Han fikk senere spille en rolle innen retts- og militærvesenet.

Rolf Fladbys doktoravhandling gir en historisk gjennomgang av fogde-embetet. Den gir innblikk både i hvordan folk flest fryktet og hatet skatteoppkreveren, og hvordan fogden selv fikk vanskeligheter når innkrevingen av forskjellige grunner ikke ble gjennomført. Boken har steds- og navneregister som henviser til bokens tekst, og ved hjelp av noteapparatet kan man finne fullstendig oversikt over fogder i den perioden boken omhandler.

Omtaler og anmeldelser

Sigurd Engelstad (1914–2006)[3]anmeldte Fra lensmannstjener til Kongelig Majestets Foged i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1964[4] under signaturen S. E.

«Før eller siden vil enhver slektshistoriker nødvendigvis måtte stifte nærmere bekjentskap med fogdene og deres virksomhet, som i eldre tid grep sterkt inn i ethvert menneskes liv. En historisk utredning om fogdens embede skulle derfor også ha en viss interesse for den aktive slektsforsker. Fogden var opprinnelig en lokal fullmektig for lensmannen, som jo ikke selv til stadighet kunne reise omkring i sitt len for å ha tilsyn med at alt gikk som det skulle. Til å begynne med bestod fogdens arbeide i å påse at skatter og andre avgifter kom inn, men efter hvert kom fogden til å spille en rolle på stadig flere felter som rettsvesen, militærvesen m. m., og utviklingen førte med seg at han ble et viktig ledd i utbygningen av det lokale forvaltningsapparat.

Da lensvesenet ble avviklet utover 1600-årene, stod fogden med sin erfaring fra mange områder godt rustet til å tre inn i rekkene blant de kongelige embedsmenn. Denne utviklingsprosess belyser Fladby meget instruktivt ut fra et grundig kjennskap til kildemateriale som foreligger. Spørsmål som forholdet mellom fogdene og almuen, fogdenes nasjonalitet, etc. blir også tatt opp til behandling. Fogdens stilling som en ofte temmelig hensynsløs skatteoppkrever og rettsbetjent, som også forstod den kunst å mele sin egen kake, førte naturlig nok ofte til et skarpt motsetningsforhold til almuen, men forfatteren fremhever også de vanskeligheter fogden selv kom i når de skatter og avgifter han var ansvarlig for, ikke kom inn i rette tid.

Boken avsluttes med særskilte registre over stedsnavn og personnavn. Hva det siste angår, må dessverre beklages at en stor del av navnene ikke er kommet med, idet man bare har tatt med de navn som forekommer i selve teksten. Men i det fyldige noteapparat bak i boken forekommer også en mengde navn, bl.a. lister over samtlige kjente fogder i den periode boken omfatter. Alle disse navn er konsekvent utelatt.

Dette er dessverre et prinsipp som er vanlig for vitenskapelige verker av denne art, men for en personalhistoriker er et navn like verdifullt enten det står i en fotnote eller i vanlig boktekst. Fra personalhistorisk synspunkt kan fremgangsmåten derfor bare beklages. Som helhet betraktet er imidlertid boken et meget verdifullt arbeide. S. E.»

Referanser

  1. Rolf Fladby (Norsk biografisk leksikon/Snl.no, sist besøkt 23. november 2020)
  2. Fladby, Rolf. Fra lensmannstjener til Kongelig Majestets Foged, Oslo, 1963.
  3. Sigurd Engelstad (Store Norske Leksikon/Snl.no, sist besøkt 23. november 2020).
  4. S. E.: «Rolf Fladby. Fra lensmannstjener til Kongelig Majestets Foged», NST, bind 19, 1964, s. 237–238.

Litteratur