Slekten Trenholt har sin opprinnelse i gårdparten Treholt av Stubberud i Skoger. Noen skrivevarianter av navnet er Trænholt, Trænholdt, Treenholt og Trenholdt. Det kjennes ikke til nordmenn som benytter navnet i dag, og den siste kjente norske navnebærer døde 1940 i Oslo. Bruken av slektsnavnet Trenholt kan således regnes som utdødd i Norge.
Carl Antonius Pedersen Trenholt (1852–1940. Foto: L. Szacinski (firmaet).Carl Antonius Pedersen Trenholt (1852–1940. Foto: L. Szacinski (firmaet).
1. Anders Pedersen Trenholt (1815–1887). Kirkesanger og skolelærer i Røyken og Nesodden, Anders Pedersen Trenholt ble født i 1815 på gårdparten Treholt av Stubberud i Skoger og konfirmert samme sted i 1830[1],[2] og ser ut til å være den personen som først tok i bruk Trenholt som slektsnavn i Norge. Trenholt virket som omgangsskolelærer i Røyken 1838–1846, og ble uteksaminert som elev fra Asker Seminarium i desember 1844.[3],[4] Tiltrådte 1846 stilling som lærer og kirkesanger ved den faste skolen i Nesodden og tilflyttet et nybygd skolehus på Jaer i Nesoddens østre skolekrets.[5],[6] Gift 1846 i Asker kirke med Anne Kirstine Andersdatter (1828–1899),[7] født på Åbye-eie i Asker av foreldre Anders Johannesen og h. Ingeborg Marie Johannesdatter.[8] Konfirmert 1843 fra Gudim-eie.[9] Det oppsto etterhvert problemer i ekteskapet. Anne Kirstine fikk 1859 en sønn som ble døpt Gustav Fredrik, barnefaren var en ugift matros.[10] Det samme gjentok seg i 1861 da hun fikk enda en sønn, som ble døpt Rudolf Ferdinand, barnefar var også denne gang en ugift matros. Ved denne siste dåpsinnførselen blir det opplyst at Anne Kirstine er midlertidig fraskilt og at hun var bosatt på en annen kant av bygda (Langfjeld).[11] Da dette siste barnet ble begravet året etter hadde Anne Kirstine tilhold på gården Sørby.[12] Kirkesanger Anders Pedersen Trenholt og Anne Kirstine Andersdatter ble separert ved Kgl. Resolution av 12. september 1863.[13] Ikke lang tid etter eller samtidig med skilsmissen flyttet Anne Kirstine fra Nesodden ettersom hun i februar 1864 fødte en sønn Bernhard Julius avlet med en bryggeriarbeider Karl Jansen i Egebergveien 14 i Østre Aker.[14] Hun kalles hans husholderske når de fortsatt er samboere i Svingen ved folketellingen i 1865.[15] Hun dukker opp igjen som Anne Kirstine Pedersen i folketellingen 1885 for Kristiania, og er da bosatt i Wergelandsveien 13.[16] Anne Kirstine Andersdatter døde 30. januar 1899 på Ringstads pleiestue i Niels Huus gd. 19. Hun omtales da som enke og fattiglem Anne Pedersen. Begravelsen ble bekostet av sønnen Carl Antonius Trenholt, som også rykket inn en dødsannonse i Aftenposten.[17],[18],[19] Skilsmissebevillingen ga Trenholt tillatelse til å inngå et nytt ekteskap uten at han innlot seg på det. Han ble boende i skolestua på Jaer med sine 4 sønner og ei 50 år gml. enke som tjenestepike slik det går frem av folketellingen 1865.[20] Ved folketellingen 1875[21] var to av sønnene flyttet hjemmefra mens de to gjenværende var sjømenn og trolig for det meste fraværende. Trenholt hadde ikke lenger noen tjenestepike i 1875, men tidligere dette året lot han en en annen familie flytte inn i skolestua etter inngåelse av en detaljert brukskontrakt på 5 årsom sørget for at han fikk sine behov dekket.[22] Et par punkter i kontrakten lyder som følger:
Han skal forette alt arbeide, som hører til brugen og benyttelsen af denne ejendom, desuden skal han holde grind og gjærder her paa Jar i forsvarlig god stand, indtil han er fraflyttet. 3, Hans kone forbinder sig til at tillave min mad og have den ferdig til den tid jeg forlanger det, holde værelsene, nemlig min dagligstue og skolestuen rene og varme naar det tiltrænges, idet jeg skaffer veden til disse værelser, hvilken ved brugeren maa sønderhugge for mig og indbære den naar jeg forlanger det, men den ved som brugeren behøver til sit behov, har han ikke ret til her paa Jar. Brugerens kone skal rede op min seng, vaske for mig naar det behøves, udrette ærinder for mig og hvis nogle er hos mig, maa hun ogsaa stelle for disse.
Anders Pedersen Trenholt avtrådte som skolelærer på Nesodden i 1879[23] og ble innvilget kr. 300,- årlig i pensjon.[24],[25] hans etterfølger lærer og kirkesanger Harald Sørflaten tiltrådte stillingen den 25. mai samme år.[26] Anders Pedersen Trenholt flyttet fra Nesodden til Kristiania hvor han i 1885 finnes bosatt for seg selv i Rødfyldgaden 20.[27] Han var da angitt å være handelslærer av yrke. Han døde to år senere på samme adresse den 21. januar 1887, og innført som begravet den 27. januar i kirkeboken for Jacob menighet.[28],[29] Det ble holdt skifte[30] den påfølgende 9. februar hvor han etterlot seg noen få møbler, endel gamle klær og 2 bankbøker pålydende tilsammen kr. 1384,-. Kun to sønner var i live ved skiftebehandlingen: Albert Konrad Pedersen Trenholt, restauratør og bosatt i New York - og sersjant Karl Antonius Pedersen Trenholt i Kristiania. Av andre arvinger var kun barna til den avdøde sønnen Martin Julius Pedersen som bodde hos sin mor i Vestfossen.
Peter Martin Julius Pedersen
2a. Peter Martin Julius Pedersen (1847–1883), født i Jaer skolestue, Nesodden.[31] Konfirmert 1863, da trolig i tjeneste på Nesodden prestegård,[32] hjemme hos sin far og brødre på Jaer 1865.[33] Antatt 1. mai 1870 i Norske Jegerkorps hvor han sto til februar 1875,[34] ved folketellingen dette året ugift konstabel med losji i Deichmannsgade 21,[35] Gift 1875 i Haug kirke i Eiker med Nicoline Simonsen (1851–),[36] født i Vestfossen av foreldre sagmester Simon Nilsen og h. Oline Marie Olsdatter.[37] Ved dåpsinnførselen til den yngste sønnen står det at faren, politbetjent Peter Martin Julius, var reist til Amerika, noe det er mulig at han var, men han kom i så fall tilbake til Norge og Kristiania etter kort tid da han i april 1883 ble funnet druknet i Filipstadbukten. Han hadde da bopel i Rødfyldgaten 20 (samme adresse som sin far).[38],[39] Enken Nicoline og barna ble boende på gårdparten Røkeberg store gnr. 29 bnr. 3 i Vestfossen hvor de er å finne i folketellingene for 1900[40] og 1910.[41] Sønnen Karl Martinius Pedersen overtok gårdparten i Røkeberg.[42] Etterkommere i Norge etter skolelærer og kirkesanger Anders Pedersen Trenholt stammer fra denne familien.
3a. Albert Sinius Pedersen (1876–), født i Vestfossen.[43]
3b. Magda Nicoline Pedersen (1878–), født i Vestfossen.[44]
3d. Carl Martinius Pedersen Røkeberg (1881–), født i Vestfossen.[46]
Caroline Amalie Nicoline Pedersen
2b. Caroline Amalie Nicoline Pedersen (1849–1849), født i Jaer skolestue, Nesodden. Død før dåpens stadfestelse i kirken.[47]
Albert Conrad Pedersen Trenholt
2c. Albert Conrad Pedersen (1850–), født i Jaer skolestue, Nesodden.[48] Konfirmert 1865,[49] hjemme hos sin far og brødre på Jaer 1865.[50] Hjemme hos sin far ved folketellingen 1875.[51] Sjømannspatent 1869, avanserte til styrmann 1872. Han var ute på en rekke seilaser før han ble innført som «rømt» ved ankomst til Nova Scotia i 1881.[52] Ved skiftet etter faren 1887 blir det opplyst at han var restauratør i New York.[53]
Carl Antonius Pedersen Trenholt
2d. Carl Antonius Pedersen Trenholt (1852–1940), født i Jaer skolestue, Nesodden.[54] Hjemme hos sin far og brødre på Jaer 1865.[55] Konfirmert 1868[56]. Opptatt 1870 ved det Norske Jæger Corps.[57],[58] Ved folketellingen 1875 innkvartert i Ruseløkveien 36 i Kristiania som korporal ved nevnte korps (merk at etternavnet i folketellingen feilaktig er transkribert til Arenholdt i stedet for det korrekte Trænholdt).[59] Avanserte til sersjant 1883 og senere til furer i H. M. Kongens Garde. Gift 1883 i Kristiania med Agnes Caroline Enersen (1863–1936),[60] født i Hurum av foreldre fraktemann Anders Enersen Sundbystøen og h. Caroline M. Olsen.[61] Ved vielsen var han bosatt i Eugens gade 7, var flyttet til nr. 14 i samme gate 1885.[62] Bopel 1899 til 1904 Observatorie Gade 21.[63],[64],[65] Bopel 1905 og1906 Herm. Foss Gd 1.[66],[67] Bopel 1910 Ullevoldsveien 65,[68] som ble deres endelige adresse. I januar 1901 ble det innrykket notiser i avisene Aftenposten[69] og Fredrikstad Tilskuer[70] om at Furer ved H. M. Kongens Garde Carl Antonius Pedersen Trenholt var tildelt H. M. Kongens fortjenestemedalje i sølv. I avisa Asker og Bærums Budstikke finnes i 1902 følgende notis:
Furer Trenholt ved Garden feirede Søndag 25 Aars Jubilæum som Underofficer ved Garden. Trenholt har Kongens Fortjenstmedalje, den tyske Keisers Krigsfortjenstemedalje og Skyttermedaljen. Han er Gardens Økonom, og han ansees af alle for at være en dygtig og pligtopfyldende Mand[71]
I forbindelse med Trenholts overgang til pensjonistlivet ble i 1912 etterfølgende notis trykket i Aftenposten:
En veltjent underofficer, furer ved Norske Jægerkorps Karl Trenholt fratræder idag i henhold til lov om aldersgrænsen efter 35 ½ aars tjeneste som befalingsmand. Trenholt, som er født paa Nesodden 3die august 1852, optoges ved ved Norske jægerkorps 31te mai 1870 og kan saaledes se tilbage paa 42 aars tjenestetid som militær. I sin lange tjenestetid som underofficer har han været indbeordret til flere skydeskoler og skydekommissioner. Ved instruktionskursus til uddannelse af reserveofficerer har han fungeret 2 aar. Foruden skydemadalje fra 1881, har han den tyske keisers militærmedalje fra 1890 og tildeltes 21de januar 1901 kong Oskars fortjenstmedalje. I skytterlaget «Skarpskytten» har han været sekretær i 14 aar[72]
Agnes Caroline Trenholt døde den 7. oktober 1936[73] og Karl Antonius Trenholt den 9. august 1940.[74],[75] Ekteparet hadde ingen barn. Disse to var antagelig de siste bærerne av slektsnavnet Trenholt i Norge.
Thorvald Christinus Pedersen
2e. Thorvald Christinus Pedersen (1855– f. 1887), født i Jaer skolestue, Nesodden.[76] Hjemme hos sin far og brødre på Jaer 1865. Konfirmert 1870.[77] Matros hjemme hos sin far 1875.[78] Sjømannspatent utstedt mars 1871, innført med flere seilaser i sjørullen. Den siste innførselen i rullen angir ham som «rømt» 1. november 1876 i Philadelphia.[79] Dette er den siste opplysningen om ham før det ved skiftet etter hans far i 1887 forståes at han er død.[80]
↑[Arkivet etter Statsrådssekretariatet, resolusjonsprotokoll
Ab-0100. Kongelig resolusjon av 12.09.1863, No. 1318. Den Kongelige Norske Regjering indstiller under 2den d. M: At Ægteskabet mellem de fra Bord og Seng separerede Ægtefolk Kirkesanger Anders Pedersen af Næsoddens Præstegjeld, Agershuus Amt, og Anne Kirstine Andersdatter naadigst bevilges aldeles ophævet, samt at der lige naadigst gratis forundes Førstnævnte, Kirkesanger Anders Pedersen, Bevilling til at indtræde i nyt og andet Ægteskab, uden at dog derved lignende Tilladelse til at indlade sig i ny og anden ægteskabelig Forbindelse er Sidstnævnte, Anne Kirstine Andersdatter, naadigst forundt. Herpaa behagede Hans Majestæt naadigst at resolvere: Den Norske Regjerings Indstilling bifaldes].
↑[Oslo skifteretts dødsfallsprotokoll for avdeling I, dødsfallsnummer 1099/1940-I :
1099 | 10 | Skifte 119/1940 | Fhv. furer Karl Trenholt, f. 3/8- 1852. død 9/8 Ullevålsveien 65 bor s. sted. | Etterl. ingen livsarvinger. Ingen søskende men barn etter avdøde søskende. Eier midler. Testamente av 16/4 1900 innf. i protokol I.8. pag 523].
