Bruker:Espen Tjernshaugen/sandkasse: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
m (+ to mellomrom ved ref 13 og 15)
(Tømmer siden)
 
(127 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
*1. '''Brynild Jonsen''' (d. før 1695) dukker opp på Revieret i Christiania som borger og handelsmand i begynnelsen av 1670&ndash;årene. En artikkel i «''St. Hallvard''» forteller at Kongens gate nr. 22 med en tilhørende løkke nr. 112 ved Pilestredet nedenfor Bakkehuset tilhørte Brynild Jonsen i slutten av 1600&ndash;årene.<ref>Berg, Arno: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2014112581036_001 Ved store voldport]'', artikkel i ''St. Hallvard'' 1958, s. 53.</ref> Denne løkken ble fremdeles kalt «''Brynild Joensens Løcke''» i 1704 da Johan Orse ble krevet for resterende skatter på eiendommen.<ref>Christiania resterende skatter, Bye Hauge og Post Schatter: Johan Orse af  Brynild Joensens Løcke 3 Ort 17 sk. [http://arkivverket.no/URN:rg_read/30029/14/ Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 29 , f. 12b. 1704-1705, oppb: Statsarkivet i Oslo.]</ref> Brynild hadde forlengst flyttet fra Christiania da han 1686 pantsatte til Svend Vold i Bærum «''hans eyende gaard udj Christiania, med hußer jord och grund, paa Ræffiæren beliggende''».<ref>14. april 1686 på Huseby tingstue i Frogn: Suend Vold aff Berum lod i daug publicere, Brynild Jonsen Grißeboe, hans vdgiffne obligation, liudende paa 350 rd. och derfor i pant sadt, Suen Vold, hans eyende gaard udj Christiania, med hußer jord och grund, paa Ræffiæren beliggende effter breffuetz enjentlig formeld dat: Christiania d 24 febr 84 sambt desto ydermeere paaskrifft, vnder Brynild Joensens egen haand och hans hustrue Maren Hansdatters vnderskrifft sambt till vitterlighed Anders Ollsen och Peder Hanßen. [http://arkivverket.no/URN:rg_read/29053/17/ Akershus fylke, Follo sorenskriveri, Tingbok A 21, fol. 16a. 1686-1687, oppb: Statsarkivet i Oslo.]</ref> Hans virksomhet i Christiania ser ut til en viss grad å ha vært dreid i retning av kontakt med personer fra Follo, i 1675 stevner han for eksempel en del debitorer i Ås og Nesodden «''for gield effter vdtag aff hanß regnschabßbog''»,<ref>15. Desember 1675 på Østby tingstue i Ås: Brönild Joenßön paa Raverren borger och boende vdj Christiania effter den höye öffrighedß steffning söger en deell debitorer vdj Aaß och Neeßoddenß prestegield, for gield effter vdtag aff hanß regnschabßbog; som mestedeelen mötte och vedgick gielden vndertagen Christopher Riiß som sagde att haffve betalt derpaa. Er affsagt, at de indförte debitorer bör inden halff maanitz vdgang betale eller liede namb; med andvente bekostning at indstaa, och ellerß dennem decorteris hviß de derpaa kand haffve betalt. [http://arkivverket.no/URN:rg_read/29046/46/ Akershus fylke, Follo sorenskriveri, Tingbok A 14, fol. 42b. 1675-1676, oppb: Statsarkivet i Oslo.]</ref> og i 1678 stevnet han Niels Jansen Ascher i Christiania på egne og Oluf Fjeld på Nesoddens vegne. Oluf hadde blitt frastjålet 3 favner bjerkeved fra sin egen strand i tillegg til 4 favner som skulle erstattes til Brynild Jonsen.<ref>[http://arkivverket.no/URN:rg_read/29166/55/ Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 14, f. 53a. 1678-1678, oppb: Statsarkivet i Oslo.]</ref> I 1677 stevnet Brynild Niels Koch for «''V&ndash;louglig schielderie sampt offerlast paa hans Vogn som hand haffer houget i med en øx''».<ref>[http://arkivverket.no/URN:rg_read/29165/21/ Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 13, fol. 20a. 1677-1677, oppb: Statsarkivet i Oslo.]</ref> I tidsrommet 1677&ndash;1679 opptrer han en rekke ganger som lagrettsmann,<ref>[http://arkivverket.no/URN:rg_read/29165/21/ Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 13 , 1677-1677, oppb: Statsarkivet i Oslo.], fol. 2a, 7b, 10a, 12a, 13a, 24b, 27a.</ref><sup>,</sup><ref>[http://arkivverket.no/URN:rg_read/29166/14/ Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 14 , 1678-1678, oppb: Statsarkivet i Oslo.], fol. 12a.</ref><sup>,</sup><ref>[http://arkivverket.no/URN:rg_read/29167/3/ Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 15 , 1679-1679, oppb: Statsarkivet i Oslo.], fol. 1a, 20b.</ref>, og ved manntallet for byskatten 1683 var Brynild fritatt fordi han var skyssholder. Han var også en av underskriverne ved dette manntallet.<ref>[http://www.vigerust.net/tore/oslo/christiania1683.html Manntall for byskatten i Christiania 1683]</ref> Ved Folkeskatten det samme året kommer det frem at Brynild da holdt seg med 2 tjenestefolk.<ref>[http://www.vigerust.net/tore/oslo/christiania1683_folk.html Manntall for Folkeskatten i Christiania 1683]</ref> Året etter, i 1784, forlot Brynild Jonsen Christiania og flyttet med sin familie til Grisebu under ødegården Lillerud på Nesodden hvor han slo seg ned som strandsitter og gjestgiver. Berner skriver i bygdeboka ''Nesodden herred : bidrag til bygdens historie'':<ref>Berner, Hj. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009110300033 Nesodden herred : bidrag til bygdens historie]'', Kristiania : Grøndahl & Søn, 1924, s. 287&ndash;289.</ref><blockquote>«''Med hensyn til Grisebo oplyses, at i 1600&ndash;aarene kaldtes det i regnskapene tildels for et Ladested d. e. et sted, hvor der drives utskipning av trælast navnlig til Holland; her dreves ogsaa handel, bodde haandverkere, saa at stedet i økonomisk henseende var av større betydning end selve jordbruket paa Lillerud. Ifølge mandtallet 1665 bodde der paa Lillerud og Grisebo foruten bygselmanden 5 strandsiddere med familier, 2 husmænd, 1 snekker med lærling, en saa stor samling av voksne mænd, som ikke fandtes noget andet sted paa Nesodden. Navnet Grisebo brukes derfor næsten utelukkende, og ikke Lillerud, undtagen i skattemandtall. Et uttrykk for denne virksomhet paa stedet kan det ansees, at det er ilagt en særskilt landskyld av 3 lp. salt. Efterat salg av skaaren trælast til utlændinger var blitt forbeholdt byborgerne, tapte stedet litt efter litt sin betydning, men stedet vedblev dog fremdeles længe at være et hvilested med gjestgiveri for rorskarlene ut og ind Kristianiafjorden.''»</blockquote> og videre:<blockquote>«''1648 nævnes Lillerø paa Nesodden i et paatænkt makeskifte, idet kansleren søkte om at faa bytte denne og andre gaarder mot forskjellig kirkegods, men makeskiftet kom ikke istand. I beskrivelsen av gaarden da heter det: Skylder aarlig ½ Skp. Salt. Saaland 5 Kvarter. Avlingshø 5 Læs, god Skog, Fiskeri udi salt Vand. Indtægten av gaarden henlaa under Mariakirkens provsti eller kanslerembeder, som hadde bygselretten. Ved dette embedes ophævelse 1660 gik gaarden over til kronen, som 1668 solgte den sammen med det øvrige provstigods paa Nesodden til Niels Toller i Kristiania, som 1672 solgte til senere amtmand Mathias Tønsberg, som 1684 solgte til oppsidderen. Dermed var gaarden gaat over til bondegods. Lillerud har i tidligere tider kun været 1 bruk. som opsiddere paa den samlede Rudt&ndash;gaard nævnes Knud 1557 paa Lillerud, Steen 1616&ndash;34. Erik 1637. Halvor Hansen 1644&ndash;72. 1665 var han 48 aar. 1657 holdt han 1 hest, 3 kreaturer, 3 sauer og 8 gjeter. Svend 1672&ndash;88, fik skjøte paa gaarden 1684 og blev dermed den første selveier. Solgte igjen 1688 til Brynild Joensen, som allerede før bodde paa stedet og som i en bevidnelse av presten 1688 kaldtes Strandsidder, en fattig Borger af Kristiania som med noget Øltapperi ernærer sin Hustru og 4 Barn; han hadde altsaa gjestgiveri. Døde 1692, hvorefter enken, Mari Hansdtr. vedblev at drive gaarden og sit øltapperi til 1717, da hun døde 74 aar.''»</blockquote> Berners påstand i bygdeboka om at det var Svend Lillerud som fikk skjøte 1684 av Mathias Tønsberg og solgte videre til Brynild Jonsen i 1788 fremstår som merkelig, all den tid Brynild Jonsen den 21. juni 1684 på Løes tingstue i Nesodden lot publisere et skjøte på ½ skp. salt årlig landskyld i gården Lillerud. Dette skjøtet var utstedt av Karen salige Anders Madzens og datert Tønsberg 7. februar 1684.<ref>21. juni 1684 på Løes i Nesodden: Huor da Brönild Jonsen, Borger och Indvaaner i Christiania lod publicere et schiöde, vdgifuen aff Karen Sal. Commissary Anders Madsens, huor udj hun bebrefuer fra sig och sine arfuinger och till Ermelte Brynild Jonsen, och hans arfuinger den gaard Lillerud, paa Neßodden, skylder aarlig ½ schppd. salts aarlig Landschyld, effter Brefuetz videre formelding, dat: Tönßberig den 7 febr. 1684, vnderschrefuet och forseiglet af Karen salige Commissary Anders Madzens. [http://arkivverket.no/URN:rg_read/29051/115/ Akershus fylke, Follo sorenskriveri, Tingbok A 19 , 1682-1687, oppb: Statsarkivet i Oslo.], fol. 114a.</ref> Den tidligere leilendingen Svend Lillerud er nevnt senest 3. oktober 1687 da han avga vitneprov i en grensetvist angående et skogstykke på delet mellom Lillerud og Digerud i Frogn, og i samme sak står det klart og tydelig at Brynild Grisebu er Lilleruds eiermann.<ref>[http://arkivverket.no/URN:rg_read/29054/21/ Akershus fylke, Follo sorenskriveri, Tingbok A 22 , 1687-1687, oppb: Statsarkivet i Oslo.], fol. 18b.</ref> Det mest sannsynlige er vel at Brynild fra 1684 av var eier av både ødegården Lillerud og strandstedet Grisebu, men valgte å bosette seg i Grisebu, mens Svend fortsatte en tid som leilendig på ødegården Lillerud. Et annet moment er hvordan Brynild kunne utstede bygselrettigheter i 1684 om det ikke var han som var eier; i Grisebu fantes det flere sager, og det samme året som Brynild kom til Grisebu ga han straks bygselen på to Grisebu&ndash;sager til skredder og borger i Christiania Mathias Hermandsen Kirchoff.<ref>14. juli 1685: Mathias Hermandsen aff Christiania, Lod i daug publicere, En Bøxell Seddell, vdgiffuen aff Brynild Jonsen i Griseboe paa tuende Sauger ibm bestaaende, som Mathias Hermands. till Brugs Aarlig er forundt, for penge 4 Rdr som till Herr philippi Jacobj schall forundes, og er deraff tuende Eens liudende forfatted, och denne publicerede Dat: d. 2 April 1684, vnder Brynild Jonsens Haand och signete. [http://arkivverket.no/URN:rg_read/29052/35/ Akershus fylke, Follo sorenskriveri, Tingbok A 20 , 1685-1685, oppb: Statsarkivet i Oslo.], fol. 30b.</ref> Det ble holdt skifte etter Mathias Hermandsen i 1692 hvor det blant jordegodset nevnes et gammelt strandhus i Grisebu samt en gjeldspost hvor Brynild Jonsen etter en obligasjon datert 28. november 1683 var skyldig til boet 40 riksdaler.<ref>[http://arkivverket.no/URN:sk_read/25393/30/ Oslo skifterett, Skifteprotokoll 1 , 1692-1701, oppb: Statsarkivet i Oslo.], fol. 26b.</ref> Mathias Hermandsen var eier av nabogården Storerud omtrent fra den tid som Brynild Jonsen kom til Grisebu,<ref>Berner, Hj. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009110300033 Nesodden herred : bidrag til bygdens historie]'', Kristiania : Grøndahl & Søn, 1924, s. 307.</ref> og det anes her en sammenheng. Gift 1672 med '''Maren Hansdatter''' (ca. 1642&ndash;1716).<ref>1716: d. 28 Dec. døde Maren Hansdatter Griseboe, som blev begraven ved Næsodden og lagt i gaardens grævtestæd d. 6 Januar. 1717, hendis Alder var 74 Aar.[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7542&idx_id=7542&uid=ny&idx_side=-31 Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 1 (1709-1749), Kronologisk liste 1716, side 30-31.]</ref>
:*2a. '''Marthe Brynildsdatter''' (1673).
:*2b. '''Aarselle Brynildsdatter''' (1677). Gift med Christian Nielsen (d. 1731)
::*3a. '''Jancke Christiansdatter''' (f. ca. 1706). Gift 1743 i Ås med Søren Hansen.
::*3b. '''Thue Johannes Christiansen''' (f. 1710).
::*3c. '''Christian Christiansen''' (f. ca. 1713).
::*3d. '''Maria Christiansdatter''' (f. ca. 1721).
:*2c. '''Martha Brynildsdatter''' (1679&ndash;1681).
:*2d. '''Marthe Brynildsdatter''' (1683&ndash;1754). Gift med Svend Sørensen Grisebu (ca. 1670&ndash;1744).
::*3a. '''Christian Svendsen Grisebu''' (1711&ndash;ca. 1757). Gift med Berthe Nilsdatter ().
:::*4a. '''Maren Christiansdatter''' (f. 1748).
:::*4b. '''NN Christiansdatter''' ().
:*2e. '''Sara Brynildsdatter''' ().
:*2f. '''Gjertrud Brynildsdatter''' (d. 1737). Gift 1. med Bernt Pedersen (). Gift 2. med Torer Hansen (f. ca. 1673&ndash; e. 1740).
::*3a. '''Johannes Berntsen''' (f. ca. 1703). Gift med Berthe Nilsdatter ().
::*3b. '''Brynild Berntsen''' (f. ca. 1706&ndash;1739).


==Referanser==
{{Referanser|2}}
==Litteratur==
* Berg, Arno: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2014112581036_001 Ved store voldport]'', artikkel i ''St. Hallvard'' 1958, s. 53.
* Berner, Hj. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009110300033 Nesodden herred : bidrag til bygdens historie]'', Kristiania : Grøndahl & Søn, 1924, s. 287&ndash;289.
* Ford, Ann-Turi: ''Til skafottet'', Fjellstrand : Ford Forlag, 2013.
==Eksterne lenker==
* [http://slektsforskning.com/Royken/Royken.asp Gårder i Røyken. Eiere og brukere i Røyken før 1700], nettsted driftet av Roger Fossum.

Siste sideversjon per 16. aug. 2016 kl. 20:11

Hentet fra «https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Bruker:Espen_Tjernshaugen/sandkasse&oldid=23790»