William Johannesen

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
William Johannesen
Født10. februar 1881
FødselsstedStrinda
Død2. november 1959
DødsstedTrondheim
EktefelleMarie Ovidie Hammer
FarAugustinus Johannesen
MorMarie Wilhelmine Weyde
BarnRolf Weyde, Kjell Weyde
YrkeIngeniør, lærer
NasjonalitetNorsk

Axel William Johannesen, f. Strinda 10. februar 1881,[1].[2],[3],[4],[5],[6],[7] d. Trondheim 2. november 1959,[8] var en norsk ingeniør og slektsforsker. Han utga en rekke slektshistoriske artikler i Årsskrift for Nordmøre Historielag under signaturen Wm. Johannesen.[9]

Familie

William Johannesen var sønn av handelsmann Augustinus Johannesen, Rødenes[10] og Marie Wilhelmine Weyde, Trondheim.[11] Han giftet seg i Our Saviour's Lutheran Church, Perth Amboy, New Jersey, USA[12] 3. september 1907[13] med Marie Ovidie «Maia» Hammer, f. Stjørdal 29. august 1881,[14],[15],[16] d. Trondheim 26. juni 1966,[17] datter av landhandler Oliver Edvard Hammer, Stjørdal[18],[19] og Anne Marie Øian, ---. Sønnen Rolf Weyde (1909–1982)[20] var lege og kreftspesialist ved Rikshospitalet i Oslo, mens sønnen Kjell Weyde (1914–2008)[21] i mange år var sjømannsprest.[22] Rolf og Kjell Weyde Johannesen tok Weyde som etternavn i 1935.[23]

Yrkesliv

Johannesen ble uteksaminert fra Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1902, studerte ved Züricher Polytechnikum 1902–03, før han oppholdt seg i New York, USA[24] ca. 4 år der han jobbet med stålkonstruksjoner og var så fra 1909 assistent hos senere professor Gunstensen ved TTL. Fra de tekniske mellomskolers opprettelse i 1912 var Johannesen lærer ved Trondhjemsskolen, fra 1918–27 overlærer og forstander for Anleggslinjen, før linjen ble midlertidig nedlagt. Han fortsatte som lærer til 1941 da linjen ble gjenopprettet, senere som overlærer og forstander. Fra 1915 var han lærer i bygningsingeniørfag ved arkitektavdelingen NTH samt en del år undervist ved teknisk aftenskole og maskinistskole. Johannesen var sekretær ved Trondheim tekniske skole 1918–41. Han deltok i Nordiske fagskolemøter i Stockholm, København og Oslo og skrev artikler om teknisk skolevesen samt utgitt forelesninger for undervisningen ved NTH og TTS.[25] I tillegg skrev han altså en rekke slektshistoriske artikler.[26]

Slektsforskning

I minneordet i Årsskrift for Nordmøre historielag 1961[27] står det blant annet:

«Hans rikholdige samling av notater og lengere utdrag fra de offentlige arkiver og andre kilder hadde han testamentert til statsarkivet i Trondheim. Fra dette arkiv fikk vi oversendt hans siste manuskript i artikkelserien «Fra Nordmøre i gamle dager» – den artikkel som er trykt i dette årskrift for 1960. Et rørende trekk, at han tenkte på vårt årsskrift til det siste.

Vm.[sic] Johannesen er et kjent navn for leserne våre – 20 lengere artikler siden omkr. 1930. De første var overveiende ætterekker fra Nordmøre, bl. a. ættene Rennie, Gaas, Lem, Stadel, Ascanius – verdifulle artikler som kilder for spesielt interesserte. Seinere skrev han lengere artikler av mer underholdende art for lokalhistorisk interesserte – slike som: Kopperverket på Smøla, Bjørnejakt på Nordmøre i gammel tid, og så tilslutt den artikkelserie med tittel Fra Nordmøre i gamle dager, – som kanskje har vært lest med størst interesse, fordi den streifer alle strøk på Nordmære, slik at enhver leser «får sitt». Det er blitt 6 lange artikler i alt i denne serie. Hans kilder har vært rettsprotokollene i statsarkivet, og småstykkene med de veltrufne overskriftene hans gir mange interessante trekk og episoder fra folkelivet fra de første 1700- til de første 1800-årene her på Nordmøre.

Et stort, oppofrende og verdifullt arbeid er således ytt Nordmøre historielag av W. Johannesen uten annet «honorar» enn en samling årsskrifter.

[...]

Området for hans interesser var ellers omfattende. Han var musikalsk, hadde litterære og kanskje særlig historiske interesser. Det kom kanskje særlig til utfoldelse i hans arkivforskning, en hobby han viet en nesten lidenskapelig interesse gjennom en lang rekke av år. Det ble også en kjær beskjeftigelse i hans otium. Han begrenset sitt arbeidsfelt i arkivforskningen vesentlig til Nordmøre og da særlig til nordmørsslekter. Det var oppsporingen av hans egen slekt som penset ham inn på dette sporet, som han siden fulgte.

Hans besteforeldre på morsiden var kristiansundere. Bestefaren het kaptein Weyde, bestemoren var født Sivertsen. Hans sønner tok slektsnavnet Weyde.»

Artikkelen om Gaas-slekten førte til følgende kommentar av signaturen «Als.»: «Wm. Johannesen innleider um Gås-slekta på Nordmøre. Det er spursmål om ikkje artiklen hadde vore betre om forfattaren hadde konsentrert seg meir. Som artiklen no er, blir det kanskje vel mykje uprekning, og forlite soge.»[28]

Edvard Bræin var derimot mer positiv: «I Nordmøre Historielags årsskrift for 1934 skriver Wm. Johannesen en artikkel om Gaas-slekten. Den er interessant og vektig og har sikkert kostet forfatteren stort arbeide. Å skjære tvers igjennem en labyrint av navne og lete frem en stor slekts tavle kan vel best gjøres av en arkivmann som har hatt alt materiale til rådighet. Artikkelen er for historisk interesserte et kildeskrift [a]v rang.»[29]

E. Thurn Christensen hadde følgende kritiske bemerkninger om Johannesens artikkel om Lem-slekten:[30]

«W. Johannesen skaffer oss i en artikkel en rekke data vedrærende «Lem-slekten på Nordmøre» med genealogiske oplysninger om slekten. Efter min mening er artikkelen dog altfor meget spekket med tall, og tall er for mange kjedelig lesning. Litt mer biografi ved siden av det genealogiske vilde ha gjort det hele ulike mer interessant.

Lem-slekten er meget utbredt også i Kristiansund. Gjennem et par-tre generasjoner holdt den til på Bagernesset på Innlandet (det får vi forresten ikke vite noe om i artikkelen) og både far, sønn og sønnesønn var loser. Familiene Rødahl og Aasgaard på Innlandet er inngiftet i slekten, likeså var avdøde skibsfører Odin Marsteen gift med en frk. Lem.

Forfatteren har forøvrig gjort sig skyld i et mistak. Han skriver at Abel Cathrine Lem, gift med skomaker Niels Berg, «hadde så vidt vi vet ikke noen barn». Hvis han gransker ministerialboken for Kristiansund nærmere vil han imidlertid finne at hun hadde en sønn Jacob Nicolai, døpt i Kristiansunds kirke «Dom. 13. p. Trinit. 1748».»

Bibliografi

Referanser

  1. ↑ Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, AV/SAT-A-1456/606/L0294: Ministerialbok nr. 606A09, 1878-1886, s. 79, nr. 16.
  2. ↑ RA, Folketelling 1891 for 1601 Trondheim kjøpstad, 1891, s. 11364 (Aksel William Johannesen).
  3. ↑ Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, AV/SAT-A-1456/601/L0062: Ministerialbok nr. 601A30, 1891-1911, s. 283, nr. 11.
  4. ↑ Folketelling 1900 for 1601 Trondheim kjøpstad (Aksel William Johannesen).
  5. ↑ Folketelling 1910 for 1601 Trondheim kjøpstad (William Johannesen).
  6. ↑ Folketelling 1920 for 1601 Trondheim kjøpstad (Axel William Johannesen).
  7. ↑ Kommunal folketelling 1925 for 1601 Trondheim kjøpstad (Axel William Johannesen).
  8. ↑ Dødsannonse i Adresseavisen 6. november 1959 nr. 259, s. 12, jf. Digitalarkivet. Folkehelseinstituttet. Døde 1951-2017 (William Johannesen).
  9. ↑ «[60 år]», Møre Dagblad 5. februar 1941 nr. 29, s. 3.
  10. ↑ RA, Folketelling 1891 for 1601 Trondheim kjøpstad, 1891, s. 11360 (Augustinus Johannesen).
  11. ↑ RA, Folketelling 1891 for 1601 Trondheim kjøpstad, 1891, s. 11361 (Marie Wilhelmine Johannesen).
  12. ↑ Ancestry.com. U.S., Evangelical Lutheran Church in America Church Records, 1781-1969 [database on-line]. Lehi, UT, USA: Ancestry.com Operations, Inc., 2015.
  13. ↑ Sølvbryllup 3. september 1957, jf. Adresseavisen 3. september 1957 nr. 203, s. 3
  14. ↑ Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nord-Trøndelag, AV/SAT-A-1458/709/L0077: Ministerialbok nr. 709A17, 1880-1895, s. 14, nr. 31.
  15. ↑ Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nord-Trøndelag, AV/SAT-A-1458/709/L0077: Ministerialbok nr. 709A17, 1880-1895, s. 153, nr. 41.
  16. ↑ Folketelling 1920 for 1601 Trondheim kjøpstad (Marie Johannesen).
  17. ↑ Dødsannonse i Adresseavisen 28. juni 1966 nr. 146, s 13.
  18. ↑ RA, Folketelling 1891 for 1714 Nedre Stjørdal herred, 1891, s. 4253.
  19. ↑ Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nord-Trøndelag, AV/SAT-A-1458/709/L0077: Ministerialbok nr. 709A17, 1880-1895, s. 237, nr. 3.
  20. ↑ Digitalarkivet. Folkehelseinstituttet. Døde 1951-2017 (Rolf Weyde).
  21. ↑ Digitalarkivet. Folkehelseinstituttet. Døde 1951-2017 (Kjell Weyde).
  22. ↑ Stjørdalens Blad 7. november 1959 nr. 82, s. 2.
  23. ↑ Adresseavisen 6. mai 1935 nr. 104, s. 3.
  24. ↑ Trondheim politikammer, Første avlevering, Emigrantprotokoller, nr. 13: Emigrantprotokoll nr. 12, 1904-1907 (Axel William Johannessen).
  25. ↑ Møre Dagblad 5. februar 1941 nr. 29, s. 3 og «70 år», Dagsavisa 5. februar 1951 nr. 30, s. 3.
  26. ↑ «[60 år]», Møre Dagblad 5. februar 1941 nr. 29, s. 3.
  27. ↑ Redaksjonen/Kuløy, Torvald. «Ingeniør William Johannesen», Årsskrift for Nordmøre historielag 1961, s. 296 og 297.
  28. ↑ «Aarsskriftet for Nordmøre historialag», Tidens Krav 15. desember 1934 nr. 293, s. 4.
  29. ↑ Bræin, Edvard. «Aarskrift for Nordmør Historielag», Romsdalsposten 20. februar 1935 nr. 42, s. 1.
  30. ↑ Christensen, E. Thurn. «Nordmør historielags årsskrift», Romsdalsposten 25. november 1935 s. 274, s. 4.

Litteratur

  • «[60 år]», Møre Dagblad 5. februar 1941 nr. 29, s. 3.
  • «70 år», Dagsavisa 5. februar 1951 nr. 30, s. 3.
  • Redaksjonen/Kuløy, Torvald. «Ingeniør William Johannesen», Årsskrift for Nordmøre historielag 1961, s. 296–297.
  • Stjørdalens Blad 7. november 1959 nr. 82, s. 2.
Hentet fra «https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=William_Johannesen&oldid=41319»