Torjerød (gård i Sannidal sogn)

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til: navigasjon, søk

Torgerød

Alternative skrivemåter: Thorgeirsrudh(1445), Torgiuzrød(1585), Torgiuzrød med Gofield(1665) og Torgiersrød med Haabefield(1723). Opprinnelse: Torgeir har ryddet gården.

«Lagrettemenn Åsulf Ljosdalen og Tore Aslaksen kunngjorde i 1445 på Bamble kirkegård at de så og hørte at Torstein Sigvaldsen på den ene siden og Skedvid Gunnleiksen på den andre siden holdt hendene sammen og med ja og håndslag prova: at Tarald Jensen erkjente at faren hans, Jaran, hadde solgt Sigvald Helgesen, far til Torstein, hele Thorgeirsrudh i Moe Sokn i Sandaukedal og at Torvald Jaransen og Skedvid, hans måg, hadde fått full betaling for det og dertil en hest med sadel.»[1]

Det er usikkert om Torstein Sigvaldsen hadde etterkommere. Gården ble overtatt av Jon Bærøy i 1645. Han eide da Torgerød, Gofjell og Strand. Hans datter Johanne arvet gårdene og bodde på Strand helt til hun ble enke og flyttet til Torgerød. Dessverre ble gårdene så pantsatte at de måtte selges. Den nye eieren var Bertel Bugge fra Kragerø, som leide ut gårdene. Peder (ukjent etternavn) og kona Guri Rasmusdotter bodde der på slutten av 1600-tallet. De opplevde å bli angrepet av sin leieboer med hugg og slag. Han ble dømt i retten. Etter dette byttet Torgerød eiere ofte. Klaus Bertelsen solgte gården til sorenskriver Odderbech, som igjen solgte den til Halvor Straume fra Drangedal for 300 riksdaler. En kar ved navn Abraham Nilssen forsøkte å ta odel på Torgerød, men slekten hadde vært for lenge borte fra gården. Halvor Straume solgte gården til sin stefar Halvor Henriksen Tørnes i Farsjø, og han ga den til Markus Helmer i 1760. Helmer solgte den videre til Gunnar Larsen Landvik for 1190 riksdaler. I 1761 brant gården ned. Siden Gunnar Larsen hadde gjeld på 660 riksdaler, ble gården solgt på auksjon. Isak Larssen (1744–1772) fra Lønne kjøpte gården, bygde den opp og flyttet dit. Etter hans død overtok enka og barna gården.

Gården ble kort tid senere solgt til Elling Nilssen Dal (f. 1745), deretter til Nils Larssen Tveit fra Drangedal. Nils solgte gården videre til Henrik Tønder fra Kragerø omkring 1800. Han solgte den til Olav Andersen Melås i Gjerstad.

I 1847 fikk Anders Olavsen skjøte på gården, da han var 11 år gammel. Etter hans død ble Torgerød solgt til ordfører Tor Moe. Moe solgte senere gården til Ingeborg Kittilsdotter. Hennes søsken overtok gården, men ingen av dem fikk barn.

I 1933 ble gården solgt til Knut Nilssen Dobbedal (f. 1874). Dermed var den gamle ætten tilbake på gården. Nils Larssen Tveit var nemlig oldefaren til Knut. I 1941 solgte Dobbedal gården til Lilly Hopstock fra Kragerø. Hun bodde der med sine fire barn og hadde landets eneste plantefarm for medisinske planter.

Ved Torgerud gård og medisinske plantefarm i Kragerø ble det fram til 1976 dyrket til sammen 40 mål med urter. Stramonium (Piggeple), utgjorde det største volumet av de dyrkede urtene og ble brukt til produksjon av såkalte astmasigaretter.[2] Det var dessuten en oppblomstring av urtedyrkning - mer eller mindre profesjonelt - under første, og særlig andre, verdenskrig.[3]

Fra Jordebøkene

1665: Torgiuzrød med Gofield schyller 3 huder, Saaer 2 tdr. Affler 7 tdr. kor, Føder 1 Hest, 4 Kør, 1 ung Nød og 3 smaae chreaturer. Thiende 3 kvarter, Haffuer Nogen Smaa schauff, Inted Rødland, Inted Fischeri. Er Bunde Gods med Bøxel. 1723: Torgiersrød med Haabefield, eier Anders Schimle med bøxek, 2 husmandspladser med Goefjeld. Pladsene sat i 1 hud. Skog til lidet Smaaelast, fæbede derudi. Jorden er Lær Jord, Baglie, tungvunden, Kuldlænd. De sådde 1,5 td. havre, avla 14 lass høy, fødde 1 hest, 2 kuer og 5 sauer. På Gofjell og plassene sådde de 1 td. blandkorn, 3 kvarter havre, hadde 3 kuer, 5 sauer og betalte 8 rd. i avgift for året. 1865: 2 hester, 8 kuer og 8 sauer, sådde 2,5 tønner korn og satte 3 tønner poteter.

Referanser

  1. Fra Sannidalsboka: Sannidal og Skåtøy Bind 1.
  2. Astmasigaretter
  3. Urtemedisin.