Tårneby (Torneby) og Mosebyslekten gjennom 200 år (1734–1956) (bok)

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
TittelTårneby (Torneby) og Mosebyslekten
gjennom 200 år (1734–1956)
Forfatter(e)Harald Sletner
BidragsyterSigrid Bergseng, Astrid Holmedal
UtgivelsesstedOslo
Årstall1956
Sideantall141
SpråkNorsk (bokmål)
BibliotekkatalogOria
Digitalt tilgjengeligNettbiblioteket (nb.no)

Slektsboken Tårneby (Torneby) og Mosebyslekten gjennom 200 år (1734–1956) av Harald Sletner (1894–1961)[1] ble utgitt i 1956. Boken ble trykket hos Hellstrøm og Nordahls Boktrykkeri, men det er vel ellers riktig å skrive at den ble utgitt privat.

Kort om boken

Slektsboken tar for seg slektene Tårneby (Torneby) og Moseby fra Rømskog i dagens Aurskog-Høland kommune med dets forgreninger. Forfatteren tar utgangspunkt i det han kaller «Stammefedrene til Tårneby- og Mosebyslektene»:

  1. Berger Stensen Trandem (1595–1666)
  2. Torkil Bergersen Trandem (1645–1701), gift med Goro Halvorsdatter (d. 1738), datter av Halvor Tovaldsen Stenby
  3. Berger Torkildsen Trandem (1669–1764, gift med Siri Bjørnsdatter (1677–1738), datter av Bjørn Olsen Bøn (d. 1715) og Jørand Larsdatter
  4. Jørgen Bergersen Trandem(1702–1742), gift med Kirsti Brynildsdatter (1701–1792)
  5. Rasmus Jørgensen Tårneby (1734–1804), gift med Berthe Jansdatter (1738–1810), datter av Jan Henrik Knudsen, Tårneby og Eli Stephensdatter (d. 1790)

Sistnevnte Rasmus var den første i slekten som flyttet til Østre Tårneby (Østre Torneby i Kartverket) og fikk skjøte på gården 13. juli 1762. Han kom som adressenavnet tilsier fra Trandem der slekten hadde bodd «i lange tider».[2] Slektsboken omhandler etterslekten til barna Kirsti (1763–1835) og Jørgen (1766–1834) fram til 1950-tallet. De genealogiske opplysningene er kortfattede med fødsels- og dødsdatoer og for mange, men langt fra alle, føde- og dødssted. Det gis også biografisk informasjon om en del av slektsmedlemmene. Personer som emigrerte er i liten grad fulgt opp. Det er ellers skrevet litt om Rømskog-bygda og de mest sentrale gårdene som de omtalte slektene har bodd på. Det er også omtale av slektsstevnene på Boger i 1954 og på Rømskog i 1955. Slektsboken er rikt illustrert med bilder av slektsmedlemmer og gårder og har også et personregister.

Kilder

I forordet er det oppgitt at slektsboken bygger på «granskning i statsarkivet og opplysninger fra bygdenes kirkebøker» samt utstrakt korrespondanse med slektningene. Sigrid Bergseng utarbeidet opplysningene om Boger-slekten, Astrid Holmedal var stoff- og bildesamler og stod for personregisteret, mens Petra Svendsen tok ansvaret for å maskinskrive manuskriptet.[3]

Bokomtaler

Indre Akershus Blad[4] skriver (usignert): «En ny slektsbok er kommet i distriktet – denne gang om Tårneby- og Mosebyslekten fra Rømskog. Det er Harald Sletner fra Nordre Høland som her har klart å følge disse slektene over 200 år tilbake i tiden, og innenfor en ramme på 141 sider har han samlet alle slektsforgreninger fra stamfaren Rasmus Jørgensen, som flyttet til Østre Tårnby i Rømskog og fikk skjøte på gården 13. juli 1762. To av hans barn, Kirsti – født 1763, og Jørgen – født 1766, danner opptakten til henholdsvis Mosebyslekten og Tårnebyslekten. Forfatteren sier selv i forordet at han han har forsøkt å gjøre boken så fyldig som mulig, men han er oppmerksom på at det forekommer feil og mangler ved utarbeidelsen og håper derfor på overbærenhet.» Avisen skriver videre: «Harald Sletner har nedlagt et betydelig arbeid med gransking og samling, og alt tyder på at han har klart å få med alle slektsforgreningene så fullstendig som det er mulig. Boken har også et rikholdig bildestoff og flere interessante opplysninger utenom de rent genealogiske, men hvis man savner noe, så er det en bredere og mer nøyaktig utpensling av bakgrunn og miljø. Gården der stamfedrene bodde, burde vært ofret mer oppmerksomhet. De opplysningene som foreligger om den, bærer tilfeldighetens preg. Men dette er innvendinger som meget ofre[sic] kan rettes mot slektsbøkene, og det er ikke tvil om at boken vil være til stor glede for alle i slekten.» Samme bokomtale stod på trykk i Indre Smaalenenes Avis.[5]

Referanser

  1. Digitalarkivet. Folkehelseinstituttet. Døde 1951–2017 (Harald Magnus Sletner).
  2. Sletner: 1956, s. 20.
  3. Sletner: 1956, s. 5.
  4. Indre Akershus Blad 9. april 1957 nr. 42, s. 2.
  5. Indre Smaalenenes Avis 8. april 1957 nr. 42, s. 2.

Litteratur

Se også