Magnus Sødem

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til: navigasjon, søk
Magnus Sødem
Født25. september 1897
FødselsstedYtre Sandsvær
Død24. mai 1985
DødsstedTønsberg
EktefelleDina Margrethe Sørlie (skilt)
Astrid Viseth
FarPeder Mortensen Sødem
MorInga Ovidia Stubberud
YrkeOffiser
NasjonalitetNorsk
SpråkNorsk

Magnus Sødem, f. Søum, Ytre Sandsvær 25. september 1897,[1],[2],[3],[4] d. Tønsberg 24. mai 1985,[5],[6] var en norsk offiser og krigsveteran. I 1940 var Sødem batterisjef[7] og ansvarlig for hovedbatteriet på Oscarsborg som var med på å senke den tyske krysseren «Blücher».

Familie og ekteskap

Magnus Sødem og Astrid Sødem, f. Viseth. Bildet er muligens tatt i forbindelse med vielsen i 1949.

Magnus Sødem var sønn av bonde Peder Mortensen Sødem (1864–1933)[8] og Inga Ovidia Pedersdatter Stubberud[9] (1871–1946)[10] og vokste opp sammen med søsknene Paulus (1899–1977),[11] Grethe Andrine (Østby) (1902–1991)[12] og Håkon Sødem (1909–1988)[13],[14] Magnus Sødem var g1. Oslo byfogdkontor 2. oktober 1923[15] (skilt 17. desember 1948)[16] Dina Margrethe Lie,[17] oppr. Sørlie, f. Delbekk, Sør-Odal 7. juli 1889,[18],[19] d. Sør-Odal sykehus 4. august 1950,[20] datter av sagmester Nils Olsen (Sørlie) Kjensmo (1843–1930)[21] og Andrea Olsdatter (1851–1902);[22] g2. Oslo byfogdkontor 18. februar 1949[23] Astrid Viseth, Røde Kors-søster, f. Sjøholt, Ørskog 9. mai 1905,[24],[25],[26],[27] d. Nøtterøy 29. oktober 1997,[28],[29],[30],[31] datter av fanejunker og gårdbruker Kristen Andreas Ellingsen Viseth (1855–1938))[32] og Anne Sofie Jensdatter Søholt (1866–1953).[33] Magnus hadde i første ekteskap datteren Else Margaret Sødem, f. Kristiania 2. april 1924,[34] d. --- 21. januar 2005,[35] ugift, bodde på Skarnes i Sør-Odal.[36]

Eikely under Nordre Grøtterød, Nøtterøy

Eikely under Nordre Grøtterud, gnr. 92, bnr. 11, på Nøtterøy (nå Færder kommune), ble utskilt 1956 fra bnr. 4 og solgt av Adolf Haughem med bygninger for kr 43 000 til Magnus Sødem. Skjøtet var datert 23. juni 1956.[37] Boligadressen var Storebuktveien 5.[38] Ifølge ektepakt og gjensidig testament datert 28. september 1957 tilhørte eiendommen Astrid Sødem som særeie.[39] Bostedet lå praktisk til med tanke på Sødems arbeidsplass på Mågerø fort (Oslofjord festning). Magnus bodde der livet ut, Astrid flyttet etter hvert til Klokkerveien 12 B.[40]

Utdannelse og militærkarriere. 2. verdenskrig

Magnus Sødem tok eksamen artium (realistlinje) i 1918,[41] Krigsskolen, øverste avdeling 1921, militær høyskoleeksamen, artillerilinjen, i 1923. Sødem tjenestegjorde som premierløytnant i Festningsartilleriet 1921 og ved Verdalen bef. 1921–1922[42] og ved Fredrikstad mineforsvar 1922–1923, deretter 8 år som adjutant ved Bergens festning, senere ved Oscarsborg festning og ved Admiralstaben en periode i 1938. I 1939 var han i tjeneste hos generalfelttøymesteren, Krigsforsyningen, og ble 1. juli 1939 beordret til Kristiansand festning for å sette opp sikkerhetsvakt da festningen lå i reserve. 1. april 1940 gikk han over i Nøytralitetsvernet og ble beordret til Oscarsborg som sjef for batteriet som 9. april senket Blücher. Sødem var etter avvæpningen gårdbruker på Kjensli i Sør-Odal.[43] Han ble arrestert 16. august 1943 og ble sendt i krigsfangenskap i Schildberg/Ostrzeszów (Polen) (fangenummer 240) og senere overført til Luckenwalde (Tyskland) (fangenummer 240) til freden kom.[44] Etter krigen tjenestegjorde han i Tromsø og Harstad, og fra 1948 til 1962 ved Oslofjord festning (Mågerø fort).[45] Sødem gikk også på Vinterlandbruksskolen i 1928.[46] Sødem fikk avskjed i nåde «fra fastlønnet offisersembete» fra 1. juni 1962.[47]

Sødem skrev selv om 2. verdenskrig i Studentene fra 1918[48]: «De sterke politiske brytninger i 1930-årene, og de nye teorier om det store politiske «førerskap», gjorde det snart klart at grunnlaget ble lagt til en ny, ødeleggende krig. Man kunne ikke unngå å tenke den uhyggelige tanke at det kanskje bare var et tidsspørsmål når et nytt, redselsfullt menneskeslakteri atter skulle finne sted. – Allerede våren 1936 var jeg inne på dette i noen artikler i dagspressen, men den lille mann i samfunnet gjør best i å tie. Mange trakk nok på smilebåndet, eller gjorde et foraktelig skuldertrekk, men jeg tok det med ro. Om mange nu smilte, kunne den tid komme da flere ville komme til å gråte. – Så kom natten. Da den første granat fra en av mine kanoner forlot kanonløpet ca. kl. 0420 om morgenen den 9. april 1940 på sin dødelige ferd mot målet, var antagelsen blitt til den uhyggeligste virkelighet. For denne sin innsats i kampen mot «Blücher» ble mitt batteri tildelt det franske krigskors av den franske republikk. – Senere bar det i tysk krigsfangenskap. Tiden ble lang. Men så kom dagen. Fra fangeleiren kunne jeg se den russiske seierssalutt over Berlin. Det tredje rike var knust – det var atter fred.» Senere kom Sødem til den konklusjon at avrustning var den eneste veien til fred.[49]

Sødems rolle da Blücher ble senket

Det er i flere bøker gjort rede for kaptein Sødems rolle på Oscarsborg festning da Blücher ble senket tidlig om morgenen 9. april 1940. I Othar Lislegaards Oscarsborg. Hovedstadens og rikets port[50] står det blant annet:

SitatEtter at Kommandanten, oberst Eriksen, kl. 03.38 hadde mottatt melding fra Filtvedt signalstasjon, gikk han til Hovedbatteriet for personlig å være tilstede og ta det fulle ansvar for ildåpning mot den innstormende fiende. Oberst Eriksen sier i sitt innlegg i Arbeiderbladet den 4. august 1945: "Det var kommandanten som måtte befale ladning da kanonene ved min ankomst til Hovedbatteriet ca. kl. 0400 ikke var ladet. Det var videre kommandanten som ga den tilstedeværende batterikommandør, kaptein Sødem, ordre om å fordele styrken til to kanoner, idet kun en kanon var besatt ved min ankomst".

Brandbu-avisen "Hadeland" for den 15. juni 1945, sier i intervju med sersjant Ragnv. Rækken: "Kommandanten, som var oberst Eriksen, meddelte fra kommandoplassen at han selv overtok kommandoen over Hovedbatteriet, og det ble gitt ordre om å følge hans kommando". Den første kommando lød: "Ilden åpnes fra Hovedbatteriets kanon nr. 1. Kopåsbatteriet griper inn i kampen straks det første skudd er avfyrt ved Hovedbatteriet".

Major Sødems edfestede vitneprov i Løberg - Jacobsen-saken[sic] gir følgende beskrivelse i tåken som lå tett denne morgen, og etter hvert blir krysseren mer og mer tydelig. Fenriken ved batteriet (orografen) roper ut avstanden, men han fikk ikke kontakt med stillingen, og jeg løper ut og roper: "Innstilling 1800 meter". "Kanonen ser målet", hørte jeg fra stillingen, og jeg ga ildordre. Det slo oopp[sic] en ildmørje og jeg forsto at det var fulltreff".

Majoren ga deretter ordre om ild fra kanon nr. 2, også dette ble treff. Skuddene ble avfyrt i aller siste liten for krysseren var allerede på vei inn i kanonenes "døde vinkel".
Sitat

I anledning 40-årsmarkeringen 9. april 1940 stod det i Sandefjords Blad:[51]

SitatKaptein M. Sødem, sjefen for den reduserte styrken på hovedbatteriet, hadde spurt: – Skal der skytes? – Ja, hadde kommandanten svart. Han var rede til å ta sitt ansvar.

Tåken lå tykk

Kaptein Sødem forteller: – Alt var stille, ikke et lys kunne sees, ikke en lyd høres. Tåken lå fremdeles tykk og stengte for alt utsyn utenfor Småskjær. Klokken kunne vel være omtrent kvart over fire. Plutselig så jeg fortykning i tåken, i retning Småskjær. Jeg ga ordre i telefonen om å stille kanonene over Småskjær.

Plutselig lød et øredøvende skrall. «Moses» hadde løsnet skudd mot det fremmede skipet. Klokken var 04.21. Kaptein Sødem så at granaten føk inn i det store skipet, på babord side aktenfor skorstenen, og eksploderte. En hvitglødende flamme lyste opp hele fartøyet. I neste øyeblikk sto flammene høyt i været, opp gjennom dekket.

Så skjøt «Josva». Det ble en ny fulltreffer. Og det var som om en orkan hadde feid over dekket. Skipet var blitt en brennende fakkel. Og nå åpnet også Kopåsbatteriet, på den andre siden av fjorden, ild mot det maltrakterte skipet.
Sitat

I filmen Kongens nei var det Espen Sandvik som spilte rollen som Magnus Sødem.[52] Kapteinens navn ble nevnt 3 ganger i filmen.

Utmerkelser

Batteriet som Sødem var sjef for ble tildelt det franske krigskorset (Croix de guerre 1939–1945) for innsatsen på Oscarsborg 9. april 1940.[53] Sødem må også i det minste ha mottatt Deltagermedaljen sett utifra kriteriene.

Bibliografi

Gravsted

Gravminnet til Magnus og Astrid Sødem, Nøtterøy kirkegård, Færder.

Magnus Sødem og kona Astrid er gravlagte på Nøtterøy kirkegård i Færder kommune, gravnr. K-01-6.[54] Tidligere hustru Dina Margrete Sødem, f. Sørlie, er gravlagt på Ullern kirkegård i Sør-Odal sammen med datteren Else Margaret Sødem.[55]

Referanser

  1. SAKO, Sandsvær kirkebøker, F/Fe/L0001: Ministerialbok nr. V 1, 1878-1936, s. 29, nr. 6.
  2. Folketelling 1900 for 0629 Sandsvær herred (Magnus Pers.).
  3. Folketelling 1910 for 0629 Ytre Sandsvær herred (Magnus P. Sødem).
  4. SAKO, Sandsvær kirkebøker, F/Fe/L0001: Ministerialbok nr. V 1, 1878-1936, s. 129, nr. 4.
  5. Disnorge.no/gravminner, id. 2534961.
  6. Magnus Sødem er nevnt i 2 utgivelser om andrekona Astrids slekt – Strand, Geir Liavåg/Cappelen, Hans/Alme, Guri/Viseth, Solveig. Johan von Cappelen og arven etter han, Sandane: [Privat], 2017, s. 137 og Viseth, Solveig. «Etterkomarane til Anne Sofie i Sjøltegarden», i Årbok for Ørskog Historielag 2018, Ørskog: Ørskog Historielag, 2018, s. 86, begge steder med feil dødsår (1977) i stedet for 1985.
  7. Evensen, Knut. Oscarsborg forteller historie, Boksenteret, 1992, s. 40, jf. Ribsskog, Asbjørn. Kystartilleriet under Den annen verdenskrig 1939-1945, Atheneum, 1998, s. 50.
  8. SAKO, Sandsvær kirkebøker, F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. I 6, 1857-1868, s. 71, nr. 94; Folketelling 1910 for 0629 Ytre Sandsvær herred; dødsannonse i Laagendalsposten 30. august 1933 nr. 102, s. 3.
  9. «Pikenavnet» oppgitt i dødsannonsen til mannen Peder M. Sødem i Laagendalsposten 30. august 1933 nr. 102, s. 3. Stubberud er også nevnt i vielsesprotokollen, SAKO, Sandsvær kirkebøker, F/Fe/L0001: Ministerialbok nr. V 1, 1878-1936, s. 163, nr. 2 (1896). Inga Ovidias mor Helene Trulsdatter var fra bruket Stubberud under Aaby søndre i Sande, så det er der Inga har «pikenavnet» sitt fra. Se for eksempel vielsesprotokollen for Sande (nr. 9), jf. også transkribert versjon, der Helenes bosted var oppgitt å være Stubberud da hun giftet seg med Peder Olsen fra «Eker» (Eiker). Helenes far var Truls Olsen. I Kløvstad, G.O./Mørch, Andreas (red.). Sandeboka. Bygdebok for Sande i Vestfold, Oslo: Cammermeyer, 1970, s. 290, står det at Truls Olsen, som overtok Stubberud i 1845, var gift med Susanne Amundsdatter og hadde blant annet datteren «Helene, f. 1842, g. m. en som hetter Per, bodde i Amerika». I folketellingen 1875 var Helene og datteren Inga Ovidia oppgitt som bosatt på Åby søndre (hvorfor ikke nordre?) i Sande. Helene står oppført som «Arbeiderske med Vævning og Strikning», mens «Manden [var] reist til Amerika». Inga var for øvrig – som sin far – født på Lysagereje (Lysakereie) i (Nedre) Eiker, jf. SAKO, Nedre Eiker kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1853-1877, s. 83, nr. 35, men i samtlige senere folketellinger er hun (feilaktig) oppgitt som født i Sande Jarlsberg, se folketellingene 1900 og 1910. Inga Ovidia er foreløbig ikke funnet i Sande i folketellingen 1891, men kan ha vært bosatt et annet sted?
  10. SAKO, Nedre Eiker kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1853-1877, s. 83, nr. 35; Folketelling 1910 for 0629 Ytre Sandsvær herred; dødsannonse i Drammens Tidende 24. april 1946 nr. 94, s. 7, jf. Disnorge.no/gravminner, id. 5431589.
  11. Disnorge.no/gravminner, id. 4213435.
  12. Dødsannonse i Drammens Tidende og Buskeruds Blad 3. april 1991 nr. 75, s. 14. Rett identitet bekreftes ved sammenstilling av dødsannonsen for Erling Østby i Drammens Tidende og Buskeruds Blad 24. oktober 1972 nr. 14, s. 246. I sistnevnte annonse stod Grethe oppført med pikenavnet Sødem, og det var samme barn og svigerbarn i begge dødsannonsene. Se også lysningsannonse i Kongsberg Dagblad 23 juli 1937, s. 3.
  13. Disnorge.no/gravminner, id. 5431587.
  14. For antall søsken, se Folketelling 1910 for 0629 Ytre Sandsvær herred (Inga Ovidia Sødem) og dødsannonsen for Inga Sødem i Drammens Tidende 24. april 1946 nr. 94, s. 7. Det er ikke kontrollert om det var flere søsken som ikke vokste opp.
  15. SAO, Oslo byfogd avd. I, L/Lb/Lbb/L0016: Notarialprotokoll, rekke II: Vigsler, 1922-1924, s. 99b-100a. Lysning kunngjort i Norsk Kundgjørelsestidende 22. september 1923 nr. 225, s. 1: «Premierløitnant Magnus Sødem, Sorgenfrigaten 33 og fru Dina Margrethe Lie, f. Sørlie, Sorgenfrigt. 33. – Byfogden i Kristiania.»
  16. SAO, Oslo byfogd avd. I, L/Lb/Lbb/L0064: Notarialprotokoll, rekke II: Vigsler, 1948-1949.
  17. Margrethe var g1. Fagerborg kirke, Kristiania 24. oktober 1911 Hans Lie, lærer, f. Lier 18. september 1874, d. Kristiania 2. mars 1920, sønn av Kristoffer Helgesen Lie og Stina Hermansdatter Drag. Hans kom fra gården Horn i Øverbygda i Lier. Margrethe og Hans Lie hadde minst 2 barn:
    a. Stina Andrea Lie, f. Kristiania 23. oktober 1912, d. Kristiania 30. oktober 1912 av Debil. congenita («medfødt svakhet»).
    b. Signe Lie, f. Kristiania 24. september 1916, d. Sør-Odal alders- og sykehjem 30. desember 2001, g. --- 1938 Jens Aaserud, banevokter, jernbanearbeider, f. Sandvold, Fet 5. august 1911, d. --- 31. mars 1985, sønn av Arne Ludvigsen Aaserud og Ragna Lovise Hansdatter Falla, begge fra Fet. Signe og Jens hadde 3 barn. Andre kilder: Lysningsannonse i Østlendingen 13. oktober 1938 nr. 238, s. 4; Disnorge.no/gravminner, id. hhv. 2875948 og 2875947; Folketelling 1900 for 0227 Fet herred (Arne Ludvigsen); Folketelling 1910 for 0227 Fet herred (Arne Ludvigsen Sandvold; avissøk i Nettbiblioteket viser at han brukte etternavnet Aaserud); Folketelling 1910 for 0227 Fet herred (Ragna Lovise Hansdatter); dødsannonse for Jens Aaserud i Glåmdalen 2. april 1985 nr. 78, s. 19; dødsannonse for Signe Aaserud i Glåmdalen 9. januar 2002 nr. 7, s. 31; Svennevik, Hjalmar Birger. Norske gardsbruk. Hedmark fylke, bind 3, Oslo: Forlaget Norske gardsbruk, 1970, s. 175 (oppgir «pikenavnet» Falla for Jens' mor).
    Hans Lie var g1. Hamar domkirke 18. september 1898 Agnes Margrethe Hegsvold, f. Hamar 3. mai 1872, d. Kristiania 26. november 1907, datter av Bertil Olsen Hegsvold og Augusta Kristiansdatter Lund. Hans er gravlagt på Vestre gravlund, gravnr. 20.047.07.016, sammen med den første kona Agnes samt Stina Andrea Lie (fra andre ekteskap), jf. gravbildet, jf. også Disnorge.no/gravminner, id. 681504. Festet løper ut i 2025, jf. Begravdeioslo.no (Gravferdsetaten i Oslo kommune), id. 120622. Dødsannonsen for Hans stod i Aftenposten blant annet 3. mars 1920 nr. 112: «Min inderlig kjære mand / lærer / Hans Lie / døde idag av influenza fra mig og lille Signe, 45 1/2 aar gammel. / Kr.ania, 2–3–1920. / Paa familiens vegne / Margrethe Lie, / f. Sørlie.»
    Andre kilder: Dina Margrethe Sødem og Signe Lie var bosatt i Sorgenfrigaten 33 i 1923, jf. Kommunal folketelling i Kristiania 1.12.1923. Magnus Sødem var antakelig ikke registrert der pga. bopel i militær forlegning. Se også Tveten, Sverre. Slektene Sørsdal og Svang fra Lier, 1945, s. 57, der Hans er oppført, men hvor det første barnet Stina Andrea mangler.
    Hans Christofersen Lie i Folketelling 1891 for 0626 Lier herred bosatt på gården Horn. Han var på den tiden elev ved Asker seminarium, jf. Folketelling 1891 for 0219 Bærum herred. I Folketelling 1900 for 0301 Kristiania kjøpstad var Hans bosatt i Steenstrups Gade 52 sammen med førstekona Agnes og slektninger av henne. Ifølge Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad var enkemannen Hans bosatt i Sorgenfrigaten 33 sammen med søsteren Marie.
    Hans' første kone Agnes (Hægsvold) var i Folketelling 1875 for 0401B Vang prestegjeld, Hamar kjøpstad bosatt i Torvgade 119 i Hamar sammen med foreldre og søsken. I Folketelling 1885 for 0401 Hamar kjøpstad var Agnes Bertilsen Hægsvold fortsatt bosatt i Hamar sammen med foreldre og søsken, nøyaktig gateadresse ikke oppført. I Folketelling 1891 for 0401 Hamar kjøpstad var Agnes Magrethe Heyvold (sannsynlig transkripsjonsfeil) fortsatt bosatt i Torvgaden i Hamar.
  18. SAH, Sør-Odal prestekontor, H/Ha/Haa/L0008: Ministerialbok nr. 8, 1886-1922, s. 16, nr. 16. Men oppgitt å være født på Nes herred i Folketelling 1891 for 0236 Nes herred (Gina Margrete Nilsdtr), Folketelling 1900 for 0419 Sør-Odal herred (Margrethe Nilsdtr.) og Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad folketellingen 1910 samt i SAO, Nes prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. I 11, 1899-1918, s. 273, nr. 5 og vielsesprotokollen.
  19. Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad (Dina Margrethe Sørlie].
  20. Dødsannonse i Glåmdalen 7. august 1950 nr. 179, s. 5, jf. Disnorge.no/gravminner, id. 2875522.
  21. SAH, Strøm-Odalen prestekontor, Ministerialbok nr. 5, 1811-1850, s. 101 (dåp) SAH, Sør-Odal prestekontor, H/Ha/Haa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1870-1875, s. 330, nr. 212 (vielse); SAH, Sør-Odal prestekontor, H/Ha/Haa/L0020: Ministerialbok nr. 20, 1906-2012, s. 51, nr. 5 (begravelse). Se også detaljer om Nils Olsens slekt og plassen Øvre Delbekk (Åserud) under Gjersøyen i Kirkeby, Birger. Sør-Odal bygdebok. 6. Gards- og slektshistorie for Ullern sokn øst for Glomma, Sør-Odal kommune, 1990, s. 307, og samme bok s. 546 for Nils Olsen på Tjensmo (Kjernsmo) under Mårud.
  22. SAO, Nes prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1846-1858, s. 107, nr. 44 (dåp); SAH, Sør-Odal prestekontor, H/Ha/Haa/L0008: Ministerialbok nr. 8, 1886-1922, s. 252, nr. 9 (begravelse).
  23. SAO, Oslo byfogd avd. I, L/Lb/Lbb/L0064: Notarialprotokoll, rekke II: Vigsler, 1948-1949. Se også Skullerud, Th./Riis, Andreas. Studentene fra 1918. Et jubileumsskrift, Oslo, 1968, s. 240.
  24. SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, 522/L0316: Ministerialbok nr. 522A11, 1890-1911, s. 64, nr. 16.
  25. Folketelling 1910 for 1527 Ørskog herred (Astrid K. Viseth).
  26. SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, 522/L0328: Klokkerbok nr. 522C07, 1909-1925, s. 141, nr. 22.
  27. Kommunal folketelling 1925 for 1601 Trondheim kjøpstad (Astrid Viseth).
  28. Dødsfall i Norge (1947) 1995-april 2001 (Digitalarkivet.no).
  29. Dødsannonse blant annet i Sunnmørsposten 31. oktober 1997, s. 17.
  30. Disnorge.no/gravminner, id. 2534960.
  31. Lysning annonsert i Norsk Lysingsblad 6. januar 1949, s. 1: «Sødem, Magnus, kaptein, Måkerøy pr. Tønsberg, og Røde kors søster Astrid Viseth, Sjøholt. – Tønsberg sorenskriverembete.».
  32. SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, 522/L0313: Ministerialbok nr. 522A08, 1852-1862, s. 34, nr. 78; SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, 522/L0329: Klokkerbok nr. 522C08, 1926-1951, s. 246, nr. 3.
  33. SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, 522/L0314: Ministerialbok nr. 522A09, 1863-1877, s. 41, nr. 27; Giske, Louis. Ørskog gjennom tidene. III. Ættesoga, Ørskog: Ørskog Sparebank, 1990, s. 372 (ang. Anne Sofies dødsår. Samme kilde har for øvrig feil dødsår for ektemannen Kristen Andreas. Gravstøtten på Ørskog kirkegård har også feil år for dødsfallet).
  34. SAO, Fagerborg prestekontor Kirkebøker, Ministerialbok nr. 5, 1909-1935, s. 227, nr. 28.
  35. Disnorge.no/gravminner, id. 2875523.
  36. Kirkeby, Birger. Sør-Odal bygdebok. 6. Gards- og slektshistorie for Ullern sokn øst for Glomma, Sør-Odal kommune, 1990, s. 505.
  37. SAKO, Tønsberg sorenskriveri, Tinglysing, Grunnboksblad: Grunnboksblader for Nøtterøy kommune pr. 1991, gnr. 92, bnr. 11.
  38. Unneberg, Sigurd H. Nøtterøy. Gårds- og slektshistorie, bind 2, Nøtterøy kommune, 1971, s. 911.
  39. SAKO, Tønsberg sorenskriveri, Tinglysing, Grunnboksblad: Grunnboksblader for Nøtterøy kommune pr. 1991, gnr. 92, bnr. 11. Annonsert i Norsk Lysingsblad 9. desember 1957, s. 3.
  40. Her bygger Dag T. Hoelseth på egen hukommelse, flere sikre kilder skal hentes inn. Hoelseth besøkte ekteparet et par ganger sent på 1970-tallet/tidlig 1980-tallet. Bostedet («Grøtterud», Borgheim, Nøtterøy, var for øvrig blant annet nevnt i notisen om Sødems 80-årsdag i 1977, se Aftenposten 24. september 1977 nr. 441, s. 4. Astrid Sødem var lillesøster til Hoelseths oldemor Anne Sofie Ramstad, f. Viseth. Opplysningene om Klokkerveien 12 B jf. proklama annonsert i Tønsbergs Blad 29. november 1997, s. 16.
  41. «Artium. Utfaldet av den skriftlige prøve.», Morgenbladet 20. juni 1918 nr. 305, s. (4 og) 6.
  42. Veimo, Roald. «Løytnantsboligen – historien uten spøkelser», Verdal historielags skrifter. Årbok. 2013, Vol. 43, Verdal: Laget, 2013, s. 135.
  43. Kona kjøpte gården Kjensli i 1932. Se Kirkeby, Birger. Sør-Odal bygdebok. 6. Gards- og slektshistorie for Ullern sokn øst for Glomma, Sør-Odal kommune, 1990, s. 505. Margrethe Sødems svigersønn Jens Aaserud kjøpte bruket etter henne, jf. samme kilde, samt Svennevik, Hjalmar Birger. Norske gardsbruk. Hedmark fylke, bind 3, Oslo: Forlaget Norske gardsbruk, 1970, s. 175. Se også Kongsvinger Arbeiderblad 9. oktober 1931 nr. 234, s. 4: «Fru Margrethe Sødem, Gravdal, blev i Sør-Odal herredsstyres møte mandag anbefalt konsesjon på Tjernsli, 70 mål innmark og 70 mål skog for 25 000 kr.».
  44. Ottosen, Kristian. Nordmenn i fangenskap 1940-1945. Alfabetisk register, [Oslo] : Universitetsforlaget, 1995, s. 612. ISBN: 8200223728. I Riksarkivet, Forsvarets krigshistoriske Avdeling, II-C-II-2102 (Norske krigsfanger i Tyskland), eske 203 er Magnus Sødem, fangenr. 240, oppgitt med fødselsdag og -sted, foreldre, Benachrichtigen Person Margrethe Sødem, Seterstøa, og arrestasjonsdato 16. august 1943. Ifølge en annen oversikt satt offiserene på Hvalsmoen før transport til Schildberg via Stettin. En av transportene fant sted med «Donau» 13. september 1943 kl. 00.30 og ankomst Stettin 15. september 1943 kl. 15.00. Andre datoer som er nevnt for (ankomst?) transport er 16. september, 18. september og 25. september 1943. I samme eske finner man beskrivelsen av marsruten fra Schildberg Seminar 19. januar 1945 kl. 14.40 til III A Luckwalde 26. januar 1945 kl. 01:45, nedskrevet av oberstløytnant R. Nilsen. Eskene 200–203 ble gjennomgått av Dag T. Hoelseth 25–26. august 1993.
    For Seterstøas historikk, se Lokalhistoriewiki.
  45. Fremstillingen i dette avsnittet bygger på Barth, Bj. Keyser. Norges militære embedsmenn. 1929, Hanche, 1930, s. 585, «75 år», Sandefjords Blad 25. september 1972 nr. 221, s. 3 og «80 år» Aftenposten 24. september 1977 nr. 441, s. 4, hvis ikke annet er nevnt.
  46. Barth, Bj. Keyser. Norges militære embedsmenn. 1929, Hanche, 1930, s. 585.
  47. Morgenbladet 7. april 1962, s. 2.
  48. Skullerud, Th./Riis, Andreas. Studentene fra 1918. Et jubileumsskrift, Oslo, 1968, s. 240.
  49. Skullerud, Th./Riis, Andreas. Studentene fra 1918. Et jubileumsskrift, Oslo, 1968, s. 241.
  50. Lislegaard, Othar. Oscarsborg. Hovedstadens og rikets port, [Forfatteren], 1971, s. 84.
  51. Møller, Per. «Da Hitlers stolthet gikk til bunns i Oslofjorden», Sandefjords Blad 9. april 1980 nr. 81, s. 10.
  52. «Kongens nei (film)», Wikipedia, bokmål, revisjon per 24. apr. 2020 kl. 08:45.
  53. Skullerud, Th./Riis, Andreas. Studentene fra 1918. Et jubileumsskrift, Oslo, 1968, s. 240.
  54. Disnorge.no/gravminner, id. 2534960 og 2534961.
  55. Disnorge.no/gravminner, id. 2875522 og 2875523.

Litteratur