Liste over kjente feil i Bygdebok for Frogn. Gårdshistorien

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk

Her følger en liste med kjente feil i bygdeboka Bygdebok for Frogn. Gårdshistorien. For å kunne føres opp her må det kunne dokumenteres at opplysninger i bygdeboka er feil, med referanse til primærkilder og hvor personen er omtalt i bygdeboka.

Abraham Andreassen Bonn (1821–1904)

Forfatteren skriver på s. 372 om Andreas Jansen under Nedre Bonn:{{#ifeq:|inline|«Abraham Andreassen f. 1820 var trolig hans sønn.» {{#if:|– }}|

{{#if:|}}
SitatAbraham Andreassen f. 1820 var trolig hans sønn.Sitat
{{#if:|– {{{2}}}}}{{#if:|
[[q:{{{side}}}|Mer på Wikiquote]]}}
{{{comment}}}

}} Det stemmer at Abraham var Andreas Jansens sønn, men forfatteren har bommet på fødselsåret. Abraham ble født 10. november 1821 og døpt 2. desember samme år i Frogn kirke.<ref>Akershus fylke, Ås, Ministerialbok nr. I 4 (1818-1826), Fødte og døpte 1822, side 68-69, nr. 55.</ref> Han døde i 1904.<ref>Akershus fylke, Frogn i Drøbak, Ministerialbok nr. III 3 (1901-1920), Døde og begravede 1904, side 187, nr. 4.</ref>

Anders Bårdsen Kai (ca 1681–1725)

På s. 509 under gården Kai omtales Anders Bårdsen slik:{{#ifeq:|inline|«Hans hustru var Aslaug Klemmetsdtr. Garder. Barn: Anders f. ca. 1729 og Marthe. g.m. Johannes Henriksen. Omkring 1730 døde Anders, og Aslaug giftet seg igjen …» {{#if:|– }}|

{{#if:|}}
SitatHans hustru var Aslaug Klemmetsdtr. Garder. Barn: Anders f. ca. 1729 og Marthe. g.m. Johannes Henriksen. Omkring 1730 døde Anders, og Aslaug giftet seg igjen …Sitat
{{#if:|– {{{2}}}}}{{#if:|
[[q:{{{side}}}|Mer på Wikiquote]]}}
{{{comment}}}

}}

Det anslåtte dødsåret for Anders Bårdsen er feil, det sammer er det anslåtte fødselsåret for sønnen Anders, og ett barn er utelatt. Dette kommer til syne ved skiftet etter Anders Bårdsen Kai som ble holdt 8. oktober 1725.<ref>Follo sorenskriveri, SAO/A-10274/H/Hb/L0002: Skifteprotokoll, 1723-1727, s. 200b-201a</ref> Han var altså død en gang før denne datoen, og ikke omlag 5 år senere slik boka forteller. I skiftet nevnes Anders og Aslaugs barn å være Anders Andersen 16 uker gammel, Marit på 5 ½ år og den 3 år gamle Anna Andersdatter. Se også avsnittet om Anders Bårdsen Kjøya som er samme person.

Anders Bårdsen Kjøya (ca. 1681–1725)

I omtalen av plassen Kjøya under gården Haslum står på s. 491 følgende:{{#ifeq:|inline|«Anders Bårdsen, g. m. Aslaug Klemmetsdtr. døde her 1725. Han var husmann i Kjøya og drev samtidig som jakteskipper. Barn: Marthe, Anne, Anders.» {{#if:|– }}|

{{#if:|}}
SitatAnders Bårdsen, g. m. Aslaug Klemmetsdtr. døde her 1725. Han var husmann i Kjøya og drev samtidig som jakteskipper. Barn: Marthe, Anne, Anders.Sitat
{{#if:|– {{{2}}}}}{{#if:|
[[q:{{{side}}}|Mer på Wikiquote]]}}
{{{comment}}}

}}

Her har forfatteren plassert Anders og hans familie på feil bosted. Opplysningene som gis er hentet fra skiftet etter Anders som ble holdt 8. oktobr 1725,<ref>Follo sorenskriveri, SAO/A-10274/H/Hb/L0002: Skifteprotokoll, 1723-1727, s. 200b-201a</ref> men det skiftet ble ikke holdt på plassen Kjøya, men derimot på gården Kai. En misforståelse kan ha oppstått ved skrivemåten av gårdsnavnet i det nevnte skiftet, hvor den eldre navneformen «Caja» er brukt. Da er det nemlig lett å forveksle med eldre skrivemåter for plassen Kjøya, som «Køya» og «Køyen».

Anders Bårdsen var altså ikke bosatt i Kjøya, i hvert fall ikke etter at han fikk skjøte på gården Kai i 1719.<ref>Anders Baardsen loed tinglyse et skiøte dat: d. 1st. sept: 1719, hvorved Sl. General C. Huusmands Enche Fru Karen Tollers fra sig og sine arfvinger har solt sin forhen ejende gaard Kai …,Follo sorenskriveri, SAO/A-10274/F/Fb/Fba/L0032: Tingbok, 1718-1721, s. 88b</ref> Påstanden om at Anders Bårdsen var jakteskipper er det foreløpig ikke funnet noen dokumentasjon på, og det finnes ingen maritime gjenstander i det løsøret som listes opp i skiftet etter ham.

Nå ser det ut til å ha holdt til en Anders i Kjøya omkring 1715, da en «Anders j Køyen» i et fogderegnskap er listet opp blant husmenn i Ås prestegjeld,<ref>Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, RA/EA-4092/R10/L0453: Fogderegnskap Aker og Follo, 1715, s. 123</ref> men denne Anders er uten patronym eller annen informasjon, og kan ikke uten videre knyttes til Anders Bårdsen Kai. Derimot kom Anders Bårdsens eldste datter senere, i voksen alder til å bo en periode i Kjøya med sin ektemann Johannes Henriksen. Dette forholdet, sammen med den nevnte forvekslingen mellom Kai og Kjøya, kan muligvis ha bidratt til at det fra forfatters side har blitt skapt et feilaktig bilde av historien. Se også avsnittet om Anders Bårdsen Kai som er samme person.

Borghild Berntsen fra Monsrud (1922–2008)

På s. 178, i avsnittet som omhandler brukere på Monsrud bnr. 5 er Harald Berntsens datter Borghild Berntsen oppført med fødselsåret 1920. Ifølge kirkeboka ble hun født 16. juli 1922 og døpt 27. august samme år.<ref>Akershus fylke, Frogn i Drøbak, Ministerialbok nr. III 4 (1919-1935), Fødte og døpte 1922, Side 12, nr. 12.</ref>

Casper Nilsen Glenne

Forfatteren skriver på s. 477 at Nils Olsen Glenne og Ingeborg Pedersdatter Kringerud ikke hadde barn. Dette er feil. Ekteparet hadde sønnen Casper som ble døpt 15. september 1784 i Frogn kirke,<ref>Akershus fylke, Ås, Nordby, Kroer, Drøbak i Ås, Ministerialbok nr. I 2 (1778-1813), Fødte og døpte 1784, Side 78-79</ref> og han er nevnt 12. august 1799 i skiftet etter sin mor.<ref>Akershus fylke, Follo, Skifteprotokoll nr. 11 (1789-1801), Skifteprotokollside, Side 547b-548a</ref> Ved folketellingen 1801 er Casper i tjeneste hos sin halvsøster Berthe med ektemann på gården Agnor søndre i Nesodden.<ref>Folketelling 1801 for 0216P Nesodden prestegjeld, 0024 Agnor Søndre.</ref>

Hans Jensen Kolstad

Lenke til diskusjon på Digitalarkivets brukerforum: Svend Johannesen på Havers svigerfar

Husmannsplassen Hagan u. Mellom-Dal

Forfatteren skriver på s. 435:{{#ifeq:|inline|«Hagan. Hans Hansen var husmann her i 1801. Trolig var det han som ryddet plassen.» {{#if:|– }}|

{{#if:|}}
SitatHagan. Hans Hansen var husmann her i 1801. Trolig var det han som ryddet plassen.Sitat
{{#if:|– {{{2}}}}}{{#if:|
[[q:{{{side}}}|Mer på Wikiquote]]}}
{{{comment}}}

}} Det er lite trolig at det var Hans Hansen som rydningsmann. Man har kjennskap til kun 2 husmannsplasser under Mellom–Dal, nemlig Hagan og Kastet. Sistnevnte vet man ble ryddet omkring 1854, og før den tid kjenner man altså bare til Hagan. I motsetning til forfatterens antagelse finnes bl. a. følgende sitat hentet fra s. 207 i bind 2 av Frogn bygdebokverk:<ref>Dørum, Knut Frogn bygdebokverk bind 2 Gjenreisning og nye muligheter : (ca 1550-ca 1825), [Drøbak] : Frogn kommune, 1999, s. 207.</ref>{{#ifeq:|inline|«I 1798 hadde Per Jonsen fått livstidskontrakt på plassen Hagan på Mellom - Dal, men allerede etter to år ville oppsitteren på gården, Kristian Bårdsen, ha ham vekk. I første omgang nektet Per Jonsen å flytte, og viste til kontrakten. Men sorenskriveren syntes husbonden anførte overbevisende oppsigelsesgrunner. Kristian hadde fortalt at husmannen var både "vrang og ulydig og knurret over enhver tilsigelse, og viser sin husbond ingen respect og agtelse som han hør og bør". Per, på sin side, mente husbonden var både hard og urettferdig. Men dette var argumenter som ikke falt i god jord hos øvrigheten, som mente at "oppsetsige og gjenstridige husmænd maate tugtes til exempel for eftermænd og de ungdommelige sind".» {{#if:|– }}|

{{#if:|}}
SitatI 1798 hadde Per Jonsen fått livstidskontrakt på plassen Hagan på Mellom - Dal, men allerede etter to år ville oppsitteren på gården, Kristian Bårdsen, ha ham vekk. I første omgang nektet Per Jonsen å flytte, og viste til kontrakten. Men sorenskriveren syntes husbonden anførte overbevisende oppsigelsesgrunner. Kristian hadde fortalt at husmannen var både "vrang og ulydig og knurret over enhver tilsigelse, og viser sin husbond ingen respect og agtelse som han hør og bør". Per, på sin side, mente husbonden var både hard og urettferdig. Men dette var argumenter som ikke falt i god jord hos øvrigheten, som mente at "oppsetsige og gjenstridige husmænd maate tugtes til exempel for eftermænd og de ungdommelige sind".Sitat
{{#if:|– {{{2}}}}}{{#if:|
[[q:{{{side}}}|Mer på Wikiquote]]}}
{{{comment}}}

}} Her vises det altså til en husmann i Hagan i 1798, som er før Hans Hansen kom til stedet. Det har ikke lykkes å finne noen passende person «Per Jonsen» i distriktet omkring, men en god kandidat er en Petter Johannesen som ble viet 1. mai 1797 i Ås med Mari Eriksdatter fra Froen gård.<ref>Akershus fylke, Ås, Ministerialbok nr. I 2 (1778-1813), Ekteviede 1797, side 586-587, nr. 20.</ref> Han er trolig identisk med den Peter Johannesen Mellem–Dal som senere samme år har en datter Anne Christine til dåp, legg da merke til at det er en fadder fra Froen og en fadder «Gulbrand Mellem Dahl Eier».<ref>Akershus fylke, Ås, Ministerialbok nr. I 2 (1778-1813), Fødte og døpte 1797, side 235, nr. 93.</ref> Videre kan det se ut til at dette ekteparet etter å ha måttet flytte fra Hagan har reist til en plass under Haugland i Ski hvor de i 1800 døpte en datter Maren.<ref>Akershus fylke, Kråkstad, Ministerialbok nr. I 2 (1786-1814), Fødte og døpte 1801, side 47.</ref> Dette passer godt inn med den familiesammensetningen som finnes på en plass under Haugland i 1801,<ref>Folketelling 1801 for 0212P Kråkstad prestegjeld, Hougland</ref> for den 4 år gamle datteren Anne som er oppført der er ikke funnet døpt andre steder i området, og hun er derfor sannsynligvis identisk med den Anne Chirstine som ble døpt fra Mellom–Dal i 1797. Det er en mulighet for at det før 1798 kan ha eksistert en eller flere husmannsplasser under Mellom–Dal som man i dag ikke har kjennskap til, men i motsatt fall har de personer som før dette er benevnt i kildene med Mellom–Dalsplass eller Mellom–Dalseie vært bosatt på Hagan. Et par eksempler kan være:

Ellers er det en stor mengde personer som bare er benevnt med «Dals eie», en del av disse var husmannsfolk under Mellom–Dal, men det blir for omfattende å utrede her hvilke som hørte til der og hvilke som hørte til Nordre Dal. Konklusjonen må bli at det er ukjent hvem som først ryddet husmannsplassen Hagan.

Johan Henriksen (1830–1923) og Anne Maria Pedersdatter (1824–1889), Hagan

På s. 436 i avsnittet om husmennene på plassen Hagan under Mellom–Dal skriver forfatteren følgende:{{#ifeq:|inline|«Etter ham fulgte Johan Henriksen, som var fra Aker. Han var enkemann da han kom hit.» {{#if:|– }}|

{{#if:|}}
SitatEtter ham fulgte Johan Henriksen, som var fra Aker. Han var enkemann da han kom hit.Sitat
{{#if:|– {{{2}}}}}{{#if:|
[[q:{{{side}}}|Mer på Wikiquote]]}}
{{{comment}}}

}} Det er nok riktig at han kom fra Aker til Hagan, men det var ikke hans fødested (opplysningene om hans og hans kones fødested i folketellingen 1875 er uriktige). Det er direkte feil at Johan Henriksen var enkemann da han en gang før 1875 flyttet til Hagan. Noen faktaopplysninger:

Jonas Hansen Borp på Belsjø søndre

forfatteren skriver på s. 637 om Hans Hansen Borp på Søndre Belsjøs arvinger: {{#ifeq:|inline|«Enken etter Hans Hansen Borp het Mette Sørensdtr. 1673-1770. Hun var hans annen hustru. Barna var den fullmyndige Jonas d. før 1723 og Margrethe 1671-1746, g.m. Cornelius Fredriksen Bloch, samt Hans f. 1723 og Marie 1726-63, g.m. Johannes Jensen Skorkeberg.» {{#if:|– }}|

{{#if:|}}
SitatEnken etter Hans Hansen Borp het Mette Sørensdtr. 1673-1770. Hun var hans annen hustru. Barna var den fullmyndige Jonas d. før 1723 og Margrethe 1671-1746, g.m. Cornelius Fredriksen Bloch, samt Hans f. 1723 og Marie 1726-63, g.m. Johannes Jensen Skorkeberg.Sitat
{{#if:|– {{{2}}}}}{{#if:|
[[q:{{{side}}}|Mer på Wikiquote]]}}
{{{comment}}}

}} Det kan umulig stemme at den fullmyndige sønnen Jonas døde før 1723, ettersom han var i live i 1728 ved skiftet etter sin far.<ref>Akershus fylke, Follo sorenskriveri, Skifteprotokoll 1 , 1680-1731, oppb: Statsarkivet i Oslo, fol. 84a.</ref>

Jørgen Halvorsen på Østre Huseby

På s. 299 er det hevdet at Jørgen Halvorsen brukte gården Østre Huseby frem til 1686 da bygselen ble overtatt av Kristen Lauritzen. Dette kan ikke stemme ettersom det finnes en supplikk datert 2. juni 1684 fra hans enke i anledning at gården forrige vinter var gått med i en brann, og at hun i en og samme ulykke hadde mistet sin ektemann, sitt hus og gård med løsøre, korn og mat, i tillegg til at hun på grunn av kulde den samme vinter hadde mistet helsen og var blitt vanfør. Ektemannen Jørgen Halvorsen døde altså vinteren 1683/1684.<ref>Hele Norge fylke, Annen kilde nr. 1 (1683-1684), Protokollside, Side upaginert, nr. 531 v. side.</ref> Ås bygdebok innsnevrer dødstidspunktet ytterligere til januar 1684, og opplyser samtidig at Jørgen Halvorsen døde og brant opp da han forsøkte å dempe flammene og redde gården.<ref>Vik, Trygve. Ås bygdebok. 2 : Gårdshistorie, Ås : Ås Kommune, 1972, s. 441, 442.</ref>

Kasper Kristoffersen (1802–1876) og Kirsti Olsdatter (1813–1900), Nordli

Forfatteren skriver på s. 555–556:{{#ifeq:|inline|«Fra 1845 bodde her Kasper Kristoffersen f. 1801. Han var fra Frogn, men hustruen Kirsti Olsdtr. var født i Tinn i Telemark. Barn: Ole, som var sjømann, og Karen. Det var ikke stort jord til, bare nok til å så et par tønner poteter og holde en ku. Kasper og Kirsti bodde her til sin død ca. 1882.» {{#if:|– }}|

{{#if:|}}
SitatFra 1845 bodde her Kasper Kristoffersen f. 1801. Han var fra Frogn, men hustruen Kirsti Olsdtr. var født i Tinn i Telemark. Barn: Ole, som var sjømann, og Karen. Det var ikke stort jord til, bare nok til å så et par tønner poteter og holde en ku. Kasper og Kirsti bodde her til sin død ca. 1882.Sitat
{{#if:|– {{{2}}}}}{{#if:|
[[q:{{{side}}}|Mer på Wikiquote]]}}
{{{comment}}}

}} Opplysningene i sitatet er ganske unøyaktige slik at de med fordel kan korrigeres og utfylles med:

Marit Berntsen fra Monsrud (1926–2011)

På s. 178, i avslutningen av avsnittet som omhandler brukere på Monsrud bnr. 5 er Harald Berntsens datter Marit Kristine Berntsen oppført med fødselsåret 1927. Ifølge kirkeboka ble hun født 8. mars 1926 og døpt 6. juni samme år.<ref>Akershus fylke, Frogn i Drøbak, Ministerialbok nr. III 4 (1919-1935), Fødte og døpte 1926, Side 31, nr. 8.</ref>

Morten Nielsen Stubberud

Forfatteren skriver på s. 381:{{#ifeq:|inline|«Bondelensmennene hadde nok en utsatt stilling, mellom fogden og bondealmuen. I hvert fall skaffet han seg fort uvenner. I august 1663 ble han overfalt av en Jens på Huseby, som kastet takstein etter ham ...» {{#if:|– }}|

{{#if:|}}
SitatBondelensmennene hadde nok en utsatt stilling, mellom fogden og bondealmuen. I hvert fall skaffet han seg fort uvenner. I august 1663 ble han overfalt av en Jens på Huseby, som kastet takstein etter ham ...Sitat
{{#if:|– {{{2}}}}}{{#if:|
[[q:{{{side}}}|Mer på Wikiquote]]}}
{{{comment}}}

}} Kilden forfatteren har benyttet for denne opplysningen må være tingboka, hvor hendelsen også er innført på fol. 28. Personen som kastet takstein navngis imidlertid der som Jens Huußvig, altså Jens Husvik, og hendelsen skjedde på Sand tollsted.<ref>Akershus fylke, Follo sorenskriveri, Tingbok A 4 , f. 28ab. 1663-1663.</ref>,<ref>Myckland, Haakon Falck. Bygdebok for Frogn : Gårdshistorien, Frogn : Bygdehistoriekomitéen, 1967, s. 381.</ref>

Skuterud, eiere og brukere 1708–1713

I kapitlet om eierne av gården Skuterud i Frogn skriver forfatteren på s. 504:{{#ifeq:|inline|«Mathias Bjørns arvinger solgte ca. 1714 til Hans Pedersen Bærø, ...» {{#if:|– }}|

{{#if:|}}
SitatMathias Bjørns arvinger solgte ca. 1714 til Hans Pedersen Bærø, ...Sitat
{{#if:|– {{{2}}}}}{{#if:|
[[q:{{{side}}}|Mer på Wikiquote]]}}
{{{comment}}}

}}Dette er feil. På tinget i Ås den 27. juli 1708 publiserte «Engebret Haagensen boende i Bechensten» et skjøte datert 24. mars samme år på gården Skuterud i Frogn. Skjøtet var utstedt av «Madamme Dorthea Meng, Sal. Mathias Biørns Effterleffuerske».<ref>Akershus fylke, Follo sorenskriveri, Tingbok A 29, fol. 167a, 1706-1708</ref> På tinget i Ås den 21. juli 1717 tinglyste Hans Pedersen Bærøe et skjøte datert 22. september 1713 på gården Skuterud i Frogn som han hadde kjøpt av Engebret Haagensen Skuterud.<ref>Akershus fylke, Follo sorenskriveri, Tingbok A 31 , fol. 113b, 1714-1718.</ref> Eier av Skuterud fra våren 1708 til høsten 1713 var altså Engebret Haagensen, og han er trolig identisk med den Engebret Håkensen på Bekkensten som er beskrevet på s. 193–194 i samme bygdebok.

I kapitlet om brukerne på Skuterud skriver forfatteren på s. 505 at det ikke var noen beboere på gården mellom den Hans som var bruker til etter 1701 og frem til Peder Jonsen overtok bruken omkring 1720. Det stemmer at det ikke er funnet noen brukere eller beboere nevnt på gården fra ca. 1715 og frem til Peder Jonsen ble bruker, men før dette finnes det noen kildebelagte personer på Skuterud:

  • 1713. En sak hvor Engebret Haagensen på Skuterud hadde prylet naboens sønn Johannes Clemetsen Garder og skremt og truet vekk folket på samme gård og kalt Dordi Garder for «karonske tæve», samt beskyldt folkene på Garder å ta i fra Engebret og andre både skog og mark. Engebrets kone navngis i denne saken som Gunhild Skuterud. Det kommer i denne saken også klart frem at Engebret da selv var bosatt på Skuterud.<ref>Akershus fylke, Follo sorenskriveri, Tingbok A 30 , fol. 123b. 1710-1714.</ref>
  • 1714. Tarald Gullerud lot lyse på tinget at Engebret Skuterud hadde truet ham på livet og sagt at han skulle ta ham hvor han traff ham på vei eller veisti, Tarald kunngjorde derfor at om han ble funnet død så lyste han her på tinget Engebret Skuterud som sin banemann, og videre at om det var Engebret som døde så hadde Tarald bare forsvart seg etter loven.<ref>Akershus fylke, Follo sorenskriveri, Tingbok A 31 , fol. 18. 1714-1718.</ref>
  • 1714. Clemet Garder og Tarald Gullerud fremsto på tinget og beklaget seg over den hugst som deres nabo Engebret Skuterud hadde gjort i deres skoger, samt trusler på deres helse, hvorfor de nå lot fredlyse deres eiendommer samt lyse fred over deres personer, og i fall de skulle bli overfalt og verger seg så ligger han (Engebret Skuterud) på sine egne gjerninger.<ref>Akershus fylke, Follo sorenskriveri, Tingbok A 31 , fol. 32b. 1714-1718.</ref> På samme folioblad leser en Kristoffer Hagensen et skjøte utstedt av Engebret Skuterud på en part av gården Tomter.

Sollia u. Nordre Dal, Sollia og Feierhytta u. Søndre Garder

Forfatteren har på s. 472 en beskrivelse av brukerne av husmannsplassen Sollia under Søndre Garder. Det er der gjort den feilen å plassere brukerparet Kasper Hansen og Abigael Mikaelsdatter til denne plassen. De var riktig nok brukere og beboere av en plass ved navn Sollia, men den hørte til under nabogården Nordre Dal og burde i bygdeboka vært beskrevet der. Forfatteren fortsetter på samme sted med beskrivelsen av den reelle brukeren på Sollia under Søndre Garder, nemlig Jens Olsen. Han fikk som beskrevet i boka husmannskontrakt i 1871,<ref>Pantebok protokollnummer: I 17, fol. 513b nr. 7. Sted: Follo sorenskriveri</ref> det var da ingen hus der fra før og plassen lå inne i skogen et godt stykke innenfor den plassen Sollia som Kasper og Abigael da hadde brukt under Nordre Dal i mange år. Jens Olsen var feier av profesjon, og det var kun i husmannskontrakten og i folketellingen 1875 at bostedet ble navngitt som Sollia, i dagligtale ble det bare kalt for Feierhytta. Forfatteren har skrevet om Feierhytta på s. 455, men har ikke oppfattet at Feierhytta var identisk med Sollia under Søndre Garder. Feierhytta Kan ikke ha vært i bruk eller bebodd i stort mer enn ca. 15–16 år, Jens Olsen ble nemlig bortsatt av fattigvesenet til sin egen sønn i 1886 og til naboen Kristian Larsen Slottet i 1887<ref>Frogn fattigvesens protkoll over bortsatte/utsatte personer: Jens Olsen 58 år, diverse utgifter fra 1884 og 1885, bortsatt til Frithjof Jensen i 1886 og Kristian Larsen Slottet i 1887.</ref> hvor han døde i februar samme år.<ref>Akershus fylke, Frogn i Drøbak, Ministerialbok nr. III 2 (1878-1891), Døde og begravede 1887, side 247, nr. 3.</ref> Det er ikke registrert noen beboere på stedet etter Jens Olsen. Det er forholdsvis enkelt å skille de to plassene Sollia fra hverandre og plassere de til riktig modergård ved å se på matrikkelnummerne i folketellingen 1875:

For sistnevnte plass kan dette også videreføres til folketellingen 1900 hvor gnr. 48 samsvarer med Nordre Dal. Forfatteren har videreført en forvirring til gården Glenne på s. 474 hvor han påstår at Sollia i 1865 lå under Garderenga. At det er den Sollia som hørte til Nordre Dal det er snakk om skjønnes av lokaliseringen og setningen «Nedlagt etter at Anne i Sollia døde». Anne i Sollia var Anne Kaspersdatter, datter av Kasper og Abigael. I motsetning til opplysningen om at Sollia i 1865 hørte til Garderengen finnes opplysninger i et giftermål samme år hvor Kasper og Abigaels datter Maren Helene ble viet med en Ole Pedersen fra Nordby. Bruden og faren oppgis da å høre hjemme på en «Norddalsplads»,<ref>Akershus fylke, Drøbak, Ministerialbok nr. I 2 (1858-1870), Ekteviede 1865, side 22, nr. 10.</ref> og det samme når de senere samme år døper datteren Mina Ragna.<ref>Akershus fylke, Drøbak, Ministerialbok nr. I 2 (1858-1870), Fødte og døpte 1865, side 71, nr. 56.</ref> Og da Abigael Mikaelsdatter døde i 1888 ble hun i dødfallsprotokollen ført som husmannsenke under Nordre Dal.<ref>Akershus fylke, Follo sorenskriveri, Dødsfallsprotokoll 1 (Hac 0001), 1888, 16. august.</ref> Ovenfor er skriveformen Sollia brukt konsekvent, i kildematerialet finnes variantene Sollien, Solli, Solien, Solia og sikkert enda flere.

Referanser

<references group=""></references>

Litteratur

Hentet fra «https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Liste_over_kjente_feil_i_Bygdebok_for_Frogn._Gårdshistorien&oldid=38787»