Håndbok for brukere av statsarkivene
| Tittel | Håndbok for brukere av statsarkivene | ||
| Forfatter(e) | Mykland, Liv | ||
| Utgiver | Universitetsforlaget | ||
| Utgivelsessted | Oslo | ||
| Årstall | 2005 | ||
| Sideantall | 476 s. | ||
| Språk | Norsk | ||
| Noter | Riksarkivarens skriftserie. Nr. 19 | ||
| Bibliotekkatalog | Oria NSFs bibliotek | ||
Tidligere statsarkivar i Tromsø, Liv Mykland (1950–), ga ut Håndbok for brukere av statsarkivene[1] i Oslo 2005.
Statsarkivene oppbevarer statsforvaltningens arkiver og arkivmateriale fra fylkeskommunal virksomhet i perioden 1837–1975. Ifølge anmelderen egner håndboken seg for viderekommende brukere, og den gir god og utfyllende informasjon om materialet i statsarkivene. Den inneholder veiledninger og faktaopplysninger, og er en brukervennlig og nyttig håndbok for slektsgranskere.
Omtaler og anmeldelser
Lars Løberg anmeldte Håndbok for brukere av statsarkivene i Genealogen 2006.[2]
«Håndbøker er sjelden sexy lesning. Men du verden så nyttige de kan være. Og det er vel også i to korte setninger oppsummeringen av Liv Myklands håndbok for oss brukere av statsarkivene. Boka er en murstein, nesten 500 sider tykk. Men heldigvis både kan og bør den brukes stykkevis og delt. For å lese den i sammenheng, vil kunne ta pusten fra de fleste. Ikke dermed sagt at den er kjedelig, men den kan lett fremstå som monoton. Jeg ser ikke på det som noe kritikkverdig. Snarere tvert i mot. Her er leseren på trygg grunn. De 17 kapitlene er systematisk og til forveksling likt bygd opp, selv om noen av dem ikke er skrevet av Mykland selv.
Ett kapittel er ren brukerveiledning, de neste 16 er ren faktainformasjon. Og den stringente oppbygningen bidrar faktisk til å gjøre boka mer brukervennlig. Statsarkivene brukes av langt flere enn bare slektsgranskere. Dette er derfor ingen lærebok á la Våre røtter. Men den er til gjengjeld vesentlig bredere hva angår hva som finnes i statsarkivene og, ikke minst, hvorfor det er der. På fagområde etter fagområde beretter boka om sammenhenger mellom nye offentlige påbud og rettigheter og hva dette avstedkommer av nytt kildemateriale. Lover og bestemmelser gjennomgås, slik at boka samtidig blir en enkel innfallsport til både institusjonskunnskap og lovutvikling innen bestemte sektorer. Statsarkivene skal i hovedsak oppbevare statsforvaltningens arkiver og arkivmateriale fra fylkeskommunal virksomhet 1837–1975.
Forfatteren legger ikke skjul på at det meste av arkivaliene i statsarkivene er av nyere dato. Mengden arkivmateriale i statsarkivene er blitt mangedoblet siden Alf Kiils ”Arkivkunnskap. Statsarkiva.” kom i 1969. Dette innebærer at mange av de nyere og store kildeseriene ennå en tid vil være av begrenset interesse for slektsforskere. Boka er derfor også i liten grad i stand til å presentere nye, epokegjørende kildeserier som vil bli en livsnødvendighet for fremtidige genealoger.
Og likevel. Det er når hovedkildene tier, at det er som aller viktigst å kjenne til hvilke mulige hjelpekilder som kan ha den informasjonen vi søker. Og her fins det faktisk mange nyttige tips å hente for den som baler med 1900-tallsproblemer. Og forresten, tips finnes også for eldre kildeserier. Anmelderen visste for eksempel ikke at det lå losruller og lister med eksamenskandidater med karakterer i Overlosarkivene. Men så er han da også fra det mest ekstreme innland.
For egen del er det nok gjennomgangen av Fylkesmannsarkivene med sine oversiktsrapporter som vekker størst appetitt. Både her og på landbrukssiden er det kildemateriale som er viktig for forståelsen av den økonomiske utviklingen i det enkelte distrikt. Men dette er tross alt informasjon som er viktigere for å forstå levekårsutviklingen enn å løse de slektshistoriske nøttene.
Og her er vi kanskje ved kjernen for Håndbokas brukere. Dette er et hjelpemiddel for viderekomne brukere, ikke for nybegynnere. Men selv om mye av det som slektsgranskeren har behov for å vite om arkivmaterialet i statsarkivene også finnes i andre bøker, er det ingen annen bok som gir en så god og utfyllende oversikt som denne. I så måte representerer boka avgjort et viktig steg framover. Lars Løberg»
Referanser
- ↑ Mykland, Liv. Håndbok for brukere av statsarkivene. Universitetsforlaget, Oslo, 2005.
- ↑ Løberg, Lars. «Nyttig om statsarkivene», Genealogen, hefte 1, 2006, s. 54–55.
Se også
Eksterne lenker
Litteratur
- (2005). Håndbok for brukere av statsarkivene. Universitetsforlaget, Oslo – 476 s.