Dødsmeldinger som slektshistorisk kilde

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til: navigasjon, søk

Dødsmelding skulle sendes lensmannen som var sorenskriverens fullmektig i skiftesaker. Han skulle føre dødsfallsprotokollen som inneholder opplysninger om avdødes navn, yrke, oppholdssted, alder, dødsdato mv. Det ble hentet inn opplysninger om arvingene i boet og boets eiendeler.[1]

Mye av dette materialet er skannet og publisert på Digitalarkivet sammen med skiftene. Skifteprotokollene gir rike opplysninger om både familie og eiendeler, men de fleste familiene finner vi ikke noe skifte etter. Det skal være dødsmeldinger etter alle, både gamle og unge, fattig og rik. Opplysningene i dødsmeldingene kan derfor være meget verdifulle for å finne slekt. I beste fall kan de inneholde navn og bosted for de etterlatte arvingene, alternativt enke/enkemann, antall barn og hvor de bor, f.eks. tre barn i Kristiania og en på Hedemarken. For andre står det dessverre ikke andre opplysninger enn at de var fattige.

Eksempel fra Christiania 1884:[2] Forhenv. Statsminister Fredrik Stang, 76 Aar gl, død igaar paa Garden Helgerud i Bærum. Bopel Oscars Gade 37. efterlader sig Enken Fru Angnata Stang, født von Munthe af Morgenstierne, og 9 myndige Børn, hvoraf 1 Datter opholder sig i Paris. Anmelt af Bureauchef Morgenstierne. Test. Af 4/1 75 indf. I Testamentsprotokoll No 2. Sid. 182.

Referanser

  1. Arkivportalen, Statsarkivet i Stavanger
  2. Oslo fylke, Oslo skifterett, Dødsfallsprotokoll A 12, 1882–1885, s. 184, oppb: Statsarkivet i Oslo.