Camilla Collett

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til: navigasjon, søk
Camilla Collett
Camilla Collett
Camilla Wergeland malt av Johan Gørbitz i 1839
Født23. januar 1813
FødselsnavnJacobine Camilla Wergeland
Død6. mars 1895
Dødsårsakbronkitt
EktefellePeter Jonas Collett (1813–1851)
BarnFire sønner
YrkeForfatter og kvinnesakspionér
NasjonalitetNorsk

Camilla Collett ble født i Kristiansand 23. januar 1813 og var døpt Jacobine Camilla Wergeland[1]. Hun vokste opp på Eidsvoll hvor hennes far, eidsvollsmannen Nicolai Wergeland (1780–1848), var sogneprest. Hennes mor var Alette Dorothea Thaulow (1780–1843), og paret hadde fem barn. Henrik Wergeland (1808–1845) var den eldste, og Camilla var nest yngst.

Den 14. juli 1841 giftet hun seg på Eidsvoll[2], med Peter Jonas Collett født 12. september 1813 i Lier[3], død 15. desember 1851 i Christiania[4] og tok etternavnet hans. Ekteparet Collett var bosatt i Christiania, der han hadde en stilling som lektor og senere professor i jus ved Det Kongelige Fredriks Universitet (nå Universitetet i Oslo). De fikk fire sønner, deriblant Robert Collett (1842–1913) og Alf Collett (1844–1919).

Forfatterskap

I løpet av 1830-årene skrev Camilla Collett selvransakende og selvreflekterende brev, dagbøker og erindringer. Disse er bevart og utgitt i fem bind i perioden 1926–1934. Første bind inkluderer dagbok og erindringsnotater samt korrespondanser med forfatter og filosof Johan Sebastian Welhaven (1807–1834) og embetsmannsdatteren Emilie Diriks (1810–1843).[5] Korrespondansen med Diriks opptar en stor del av det andre bindet[6] og forekommer også i det tredje bindet.[7] Korrespondansen med Peter Jonas Collett er samlet i det tredje og fjerde bindet,[8] mens det femte er viet hans dagbok.[9]

Camilla Colletts mest kjente verk er romanen Amtmannens døtre.[10]

Som enke var Camilla Collett mye på reise, og i 1870 bosatte hun seg i København. I 1875 var hun tilbake i Kristiania og bodde da i Rosenkrantzgade 11.[11] Camilla Collett døde i Kristiania 6. mars 1895 og ble bisatt fra kapellet ved Vår Frelsers gravlund 11. mars etter forutgående kremasjon i Sverige da kremasjon ikke var tillatt i Norge på den tiden.[12]

Referanser

Litteratur

  • Adlersparre, Sophie Leijonhufvud (Esselde). Camilla Collett, Stockholm: Aftonbladets Aktiebolags Tryckeri, 1893

Se også

Eksterne lenker