Vis kilden til Slektene Muus, Falch, Falck, Falk, Falch, (Falck)-Muus og Muus-Falch (Falck) ca.1550–1987 (bok)

{{Infoboks litteratur
| bilde = 
| bildetekst = 
| tittel = '''Slektene Muus, Falch, Falck,<br>Falk, Falch, (Falck)-Muus<br>og Muus-Falch (Falck)<br> ca.1550&ndash;1987'''
| forfatter(e) = Gram, H.T.
| bidragsyter = 
| redaktør(er) = 
| redaksjonsmedlem(mer) = 
| utgiver = 
| utgivelsessted = Oslo
| årstall = 1987
| sideantall = 186 s.
| format = 
| innbinding = 
| språk = Norsk
| noter = 
| id = 
| bibliotekkatalog = [https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/permalink/f/1rnkkmu/BIBSYS_ILS71477289470002201Oria]  
| digitalt tilgjengelig = [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015120408123  NB]}}

Hans Thomas [[Gram (slekt)|Gram]] (1913&ndash;2005)<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000003316267 Digitalarkivet (Folkehelseinstituttet). Døde 1951&ndash;2014].</ref> ga ut '''Slektene Muus, Falch, Falck, Falk, Falch, (Falck)-Muus og Muus-Falch (Falck) ca.1550&ndash;1987'''<ref>Gram, H[ans] T[homas]. ''Slektene Muus, Falch, Falck, Falk, Falch, (Falck)-Muus og Muus-Falch (Falck) ca.1550&ndash;1987''. Oslo, 1987.</ref> i Oslo 1987.  
 
Peder Enevoldsen Muus (ca.1660&ndash;1721) var skredder og handelsmann i Christiania, og boken omtaler også tidligere Muus-slekter. Navnet Falch kom inn i slekten med sønnesønnens 3. hustru Anne [[Dorph (slekt)|Dorph]] Falch (1746&ndash;1816). Boken inneholder brede biografiske omtaler av slektsmedlemmene. De yngste i slekten ble ikke inkludert. Boken mangler nummerhenvisninger fra personer til deres barn og har ikke oversiktstavler. Det finnes to navneregistre.

==Omtaler og anmeldelser==
Lege og formann i [[Norsk Slektshistorisk Forening|NSF]] [[Per Seland]] (1924&ndash;1991) anmeldte ''Slektene Muus, Falch, Falck, Falk, Falch, (Falck)-Muus og Muus-Falch (Falck) ca.1550&ndash;1987'' i [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] 1987&ndash;88<ref>P[er] S[eland]: «H.T. Gram. Slektene Muus – Falch – Falck – Falk – Falch (Falck)-Muus – Muus-Falch (Falck)», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 31, 1987&ndash;88, s. 233&ndash;34.</ref> 

«Selv om denne boken har en litt komplisert tittel dreier det seg først og fremst om en samlet fremstilling av slekten Muus, noe man hittil har savnet. Tidligere har den kun vært behandlet i en del artikler, og forfatteren Rudolf Muus har gitt en lengre omtale av slekten MUUS på Ullevål gård i sin bok «Gamle Kristianiaminder».<ref>Muus, Rudolf. ''Gamle Kristianiaminder''. Aas, Kristiania, 1923.</ref> 

Årsaken til den noe uvanlige sammenblanding med forskjellige varianter av Falch-navnet henger sammen med at det nok ikke alltid var så lett å hete Muus. Det var sorenskriver Abraham Falch-Muus (senere Muus-Falck) som i sin tid skiftet navn. Da han en gang ble bebreidet av sin bror at han hadde kastet bort «det gamle, gode Muus-navnet» hadde han unnskyldt seg med at han ikke var i besiddelse av de kjempekrefter som hans brødre var kjent for, slik at «ingen voved at drille dem med navnet. Jeg vil spare mine børn og deres efterkommere for det samme, som jeg har måttet gjennomgaa». I den forbindelse må nevnes at den samme sorenskriver fikk 10 barn som vokste opp, og disse gikk under navn av «muus-ungene». 

Muus-slekten kan føres tilbake til Peder Enevoldsen Muus som ble født omkring 1660 og som døde i Kristiania i 1721. Han begynte som skredder i 1691, men ble senere handelsmann. Før ham finnes det også personer med navnet Muus både i Norge, Sverige og Danmark, men det har ikke lykkes å finne noen forbindelse mellom Peder Enevoldsen Muus og den eldre Muus-slekt. Forfatteren har likevel tatt med et kapitel om den eldre slekten, og det er nyttig. 

Stamfarens sønnesønn Johan Henrik Isachsen Muus (1745&ndash;1811) ble gift 3 ganger, og det var ved sitt 3. ekteskap med Anne [[Dorph (slekt)|Dorph]] Falch (1746&ndash;1816) at navnet Falch kom inn i bildet. Forfatteren gir mange ganger en nokså bred omtale av enkelte av slektens medlemmer, og han trekker også inn andre slekter. Dette kan nok kanskje av og til virke unødvendig, men det gir et bredere perspektiv og gjør boken mer interessant å lese.

Anmelderen kunne nok ønske seg en ennu bredere omtale av slektens kanskje mest kjente person, forfatteren Rudolf Muus (1862&ndash;1935)<ref>[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Rudolf_Muus Rudolf Muus] (Lokalhistoriewiki).</ref> som i produktivitet sies å være Norges største forfatter. I «Norsk Kulturhistorie», bind V, s. 381 ff finner man følgende om ham: «Rudolf Muus regnet selv ut at han fra han debuterte i 1881 og til 1917 hadde skrevet noe slikt som 42 romaner på over 50 ark eller over 800 sider hver, dessuten ca. 120 mindre bøker på 40-60 sider, 17 større og mindre skuespill, flere tusen indianerfortellinger og andre short stories og en mengde oversettelser eller rettere omskrivninger av engelske og tyske romaner. Det er en produksjon som en vanskelig finner maken til». 

Og Rudolf Muus fortsatte å skrive helt til han døde. I 1920-årene skrev han også 4 kulturhistoriske bøker. I opplagstall og produksjon ligger Rudolf Muus foran Henrik Ibsen selv om alle dennes oversatte utgaver også medtas. Det er nok ikke for ingen ting at Bladkompaniet i sitt 60-års jubileumsskrift gir ham en bred omtale, og dertil gir boken tittelen «Fra Rudolf Muus til Louis Masterson». Det er vel mulig at Louis Masterson alias Kjell Hallbing i opplagstall nu har slått Rudolf Muus, men en god nr. 2 er han nok fortsatt. 

I innledningen skriver forfatteren: «jeg har heller ikke – med få unntak – tatt med noen omtale av 9. og 10. slektsledd idet de pga. sin alder ennå ikke har hatt anledning til å markere seg». Dette er en uvanlig tankegang. De personer det gjelder er for størstedelen født i 1970- og 1980-årene. En slektsbok skal jo ikke bare benyttes i utgivelsesåret. Hva med alle disse barna om 10 år eller 20 år? Da vil de kanskje ikke se med blide øyne på denne uttalelsen. 

Forfatteren har laget 2 navneregistre bak i boken. Dette gjør det enkelt å finne frem når man bare kjenner personenes navn, men boken mangler nummerhenvisning fra de enkelte personer og til deres barn, hvilket gjør at den hva dette angår kan føles tung å finne frem i. Videre kunne man ønske seg en del oversiktstavler. 

Men når dette er sagt må man si at forfatteren har vært heldig med sin fremstilling. P.S»

==Referanser==
{{Referanser| }}

==Litteratur==
* {{ Kilde bok | forfatter = Gram, H.T.  | utgivelsesår = 1987 | tittel = Slektene Muus, Falch, Falck, Falk, Falch, (Falck)-Muus og Muus-Falch (Falck) ca.1550&ndash;1987 | utgivelsessted = Oslo | forlag =  | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015120408123 | 186 s}}

==Se også==
*[[Muus (slekt)]]
*[[Falch- og Falck-slekter]]

[[Kategori:Norske slektsbøker | Muus ]]