Gravplasser – ordforklaringer

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
En av urneveggene ved Fredskapellet på Narvik gravlund, august 2020.
Foto: (@ 2020) Dag Trygsland Hoelseth.
Alfaset gravlund i Oslo felt 1, som er et eget gravfelt for romfolket.
Foto: (@ 2011) Dag Trygsland Hoelseth.
Eksempel på en urnesirkel. Lørenskog kirkegård, Viken.
Foto: (@ 2020) Dag Trygsland Hoelseth.

Dette er en liste over ordforklaringer tilknyttet gravplasser.[1]

Ordforklaringer

Begrep Forklaring
Anonym grav Grav hvor gravens plassering bare er kjent for gravplassmyndigheten. Det er ingen mulighet for navnepåføring.[2] Se også Anonym minnelund under.
Anonym minnelund Særskilt avsatt område inne på gravplass for anonym gravlegging av urner. Ved anonym gravlegging er gravens plassering bare kjent for gravplassmyndigheten og pårørende får ikke vite hvor avdøde er gravlagt.[3]
Barnegrav I gravplassforskriften for Lørenskog kommune definert som grav med kister med lengde mindre enn 120 cm.[4] I tilsvarende forskrift for Kragerø kommune står det at dimensjonen på gravminnet er begrenset til 80 cm høyde, 40 cm brede, 30 cm dybde og totalt 0,04 kbm (maksimalt 120 kg).[5],[6]
Betongkum Begrepet brukes om gravlegging i gravkammer iht. romfolkets tradisjoner, da kisten ikke må berøre jord. Begrepet gjelder spesielt for romfolkets eget gravfelt på Alfaset gravlund i Oslo og er nærmere beskrevet i i Oslos gravferdsvedtekter § 14.[7]
Feste Avtale om feste av grav mot betaling av festeavgift.
Fester Ansvarlig for fri grav, eller kontraktspart som fester/leietaker i en festeavtale.
Festetid Avtaleperioden for feste av grav mot betaling av festeavgift.
Fri grav Grav til kommunens innbyggere som kan rådes over uten avgift, i 20 år fra gravlegging eller så lenge den er fredet.
Frittliggende grav Graver spredt i terrenget uten at de er ordnet i rekker.
Fredningstid Tidsrom fra siste gravlegging til graven eller plass i graven tidligst mulig kan gjenbrukes til ny gravlegging.
Gravplass Et livssynsnøytralt fellesbegrep[8] for kirkegård, gravlund (gravplass som ikke ligger i direkte tilknytning til en kirke) og urnelund. Begrepet gravplass ble innført ved lov 26. august 2011 nr. 40 om endringer i gravferdsloven og enkelte andre lover,[9] med ikrafttredelse 1. januar 2012.[10] Lovtittelen ble samtidig endret fra lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) til lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsloven). Lovtittelen ble igjen endret til lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravplassloven) ved trossamfunnsloven,[11] med ikrafttredelse 1. januar 2021.[12]
Gravplassmyndigheten Vanligvis kirkelig fellesråd i kommunen. I noen kommuner, for eksempel Oslo, er myndigheten delegert fra kirkelig fellesråd til kommunen.[13] Kommuner som har kommunal gravferdsforvaltning per 2022 er Bærum, Sandefjord, Modum, Vennesla og Gjesdal.[14]
Gravsted To kistegraver ved siden av hverandre/kistegrav med reservert sidegrav, tilhørende samme fester.
Gravustyr Gravminne og alt som festes til dette, samt bedramme og bedplate.[15]
Kistegrav Grav hvor det gravlegges kister og urner. I gravplassvedtektene for Bærum står det også om Festet kistegravsted: To eller flere enkle kistegraver som er festet sammen.[16]
Kolumbarium Se urnevegg.
Navnet minnelund Særskilt avsatt område inne på gravplass for gravlegging av urner, hvor navn på de gravlagte påføres et felles gravminne.
Ordinær urnegrav[17] Grav til askeurne med plass til fire urner, jf. gravplassforskriften § 14.[18]
Rammegrav Eldre graver med innramming av stein eller gjerde.
Uendelig fredning Grav som belegges med uendelig fredning kan ikke gjenbrukes.
Unavnet minnelund Plassering av urnen er kjent. Pårørende kan delta ved urnenedsettelse. Det er ingen mulighet for navnepåføring.[19]
Urnegrav Grav hvor det kun gravlegges urner.
Urnesirkel Urnegrav med plass til 2–4 urner med like, valgte gravminner. Gravminnene er satt i en sirkel med beplantning innenfor.[20]
Urnevegg Vegg eller byggverk på gravplass med plass til askeurne i lukkede nisjer, jf. gravplassforskriften § 15b.[21] Urne i urnevegg skal tåle oppbevaring i minst 100 år. På urnevegg påføres navn og data på den gravlagte utenpå den enkelte nisje. Nærmere bestemmelser gis i vedtektene for gravplassen. I urnevegg kan grav festes når det har gått 20 år etter gravleggingen. Etter festetidens utløp eller dersom graven ikke festes etter fredningstiden, omlegges aske fra urnevegg i urne i samsvar med gravplassforskriften § 31 og gravlegges anonymt på gravplass i kommunen.

Urnevegg ble ikke lenger tillatt brukt da gravferdsloven (1997) trådte i kraft 1. januar 1997,[22] men ble igjen tillatt ved lov 23. juni 2020 nr. 97 om endringer i gravferdsloven mv. (urnevegg mv.)],[23] med ikrafttredelse 30. desember 2020.[24] Ifølge artikkelen «Ønsker nye kolumbarier» (Gravplassen.no)[25] var årsaken til at urnevegg ble avviklet i 1997 at det på slutten av 1900-tallet ikke var stor interesse for bruk av urnehallene, blant annet fordi urnehallene var lite tilgjengelige da de lå innendørs med fastsatte åpningstider. Ved høringen til ny gravferdslov var det dessuten full oppslutning om at urner bare skulle gravlegges i jord. Gjeninnføringen av urnevegg ble begrunnet med at «gravplasslovgivningen skal legge til rette for flere alternativer i møte med et mer mangfoldig samfunn og i møte med en ventet økning i antall dødsfall de neste tiårene», jf. bl.a. «Kapittel 1 Proposisjonens hovedinnhold» i Prop.86 L (2019–2020).[26] Urneveggene som i dag finnes i Narvik og Notodden[27] er utendørs og vil dermed ikke skape behov for ekstra vakthold og begrenset åpningstid.
Ventetegn Oftest et kors, hjerte eller annet, med et navn på avdøde.[28] Et ventetegn er med andre ord en midlertidig gravmarkering brukt i tiden mellom gravleggingen og nedsettingen av gravminnet, som oftest med avdødes navn, fødselsdato og dødsdato.

Lov og forskrift m.m.

Tidligere lovgivning

Referanser

  1. ↑ Definisjonene er – hvis annet ikke er oppgitt – hentet fra vedtekter 13. november 2018 nr. 1687 for gravplassene, Oslo kommune, Oslo (Norsk Lovtidend). Definisjonene brukes jevnt over i gravplassvedtektene til alle kommunene i Norge og bygger på gravplassforskriften og gjelder dermed ikke særskilt for gravplassene i Oslo kommune.
  2. ↑ Forskrift 2. mars 2022 nr. 478 om vedtekter for gravplassene, Bærum kommune, Viken, kunngjort i Norsk Lovtidend 29. mars 2022.
  3. ↑ Se eksempelvis også forskrift om gravplassvedtekter, Notodden kommune, Vestfold og Telemark (Lovdata.no).
  4. ↑ Definisjonen er gitt i forskrift 1. oktober 2021 nr. 4034 om gravplassvedtekter, Lørenskog kommune, Viken, kunngjort i Norsk Lovtidend 2. august 2022.
  5. ↑ Forskrift om gravplassvedtekter, Lørenskog kommune, Viken § 11 kunngjort i Norsk Lovtidend 4. mars 2022.
  6. ↑ I rundskriv P-2012-12 fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet datert 18. desember 2012 står det ellers om barnegrav i merknaden til gravferdsforskriften § 13 (nå gravplassforskriften § 13): «Med bakgrunn i begrenset areal på gravplasser i områder med stor muslimsk befolkning, og at barnegraver er et ønske fra de muslimske miljøene, åpnes det for at det i gravplassvedtektene kan gis anledning til å fravike størrelseskravet til kistegraver. Forutsetningen er at ordningen på disse feltene tilbys som et valgfritt alternativ til gravlegging i alminnelig grav, og det må gis klar informasjon om at valg av dette alternativet utelukker senere bruk av graven til voksengrav. Det er ikke departementets hensikt å åpne for redusert bruk av graver med voksenstørrelse som følge av generell plassmangel på gravplassen.»
  7. ↑ Vedtekter 13. november 2018 nr. 1687 for gravplassene, Oslo kommune, Oslo § 14 (Lovdata.no).
  8. ↑ Se bl.a. «1 Proposisjonens hovedinnhold» i Prop. 81 L (2010–2011).
  9. ↑ Lov 26. august 2011 nr. 40 om endringer i gravferdsloven og enkelte andre lover (Norsk Lovtidend).
  10. ↑ Jf. kgl.res. 26. august 2011 nr. 866 om ikrafttredelse av lov 26. august 2011 nr. 40 om endringer i gravferdsloven og enkelte andre lover (Norsk Lovtidend). Unntaket var endringen i kirkeloven § 25 tredje ledd tredje punktum, som trådte i kraft 1. september 2011.
  11. ↑ Lov 24. april 2020 nr. 31 om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) (Norsk Lovtidend), se § 24 pkt. 5.
  12. ↑ Jf. kgl.res. 24. april 2020 nr. 855 om delt ikraftsetting av lov 24. april 2020 nr. 31 om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) (Norsk Lovtidend).
  13. ↑ Gravferdsetaten i Oslo kommune (sist besøkt 6. mars 2022).
  14. ↑ «Gravplassforvaltning - et offentlig ansvar», Kirken.no/Oslo bispedømme (sist besøkt 6. mars 2022).
  15. ↑ Definisjonen er gitt i forskrift 1. oktober 2021 nr. 4034 om gravplassvedtekter, Lørenskog kommune, Viken, kunngjort i Norsk Lovtidend 2. august 2022.
  16. ↑ Forskrift 2. mars 2022 nr. 478 om vedtekter for gravplassene, Bærum kommune, Viken, kunngjort i Norsk Lovtidend 29. mars 2022.
  17. ↑ Begrepet brukt i flere kommunale gravplassvedtekter, eksempelvis i forskrift om gravplassvedtekter, Notodden kommune, Vestfold og Telemark (Lovdata.no), men ikke i vedtekter 13. november 2018 nr. 1687 for gravplassene, Oslo kommune, Oslo (Norsk Lovtidend).
  18. ↑ Forskrift 10. januar 1997 nr. 16 til lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravplassforskriften) § 14 (Lovdata.no).
  19. ↑ Forskrift 2. mars 2022 nr. 478 om vedtekter for gravplassene, Bærum kommune, Viken, kunngjort i Norsk Lovtidend 29. mars 2022.
  20. ↑ Definisjonen er gitt i forskrift 1. oktober 2021 nr. 4034 om gravplassvedtekter, Lørenskog kommune, Viken, kunngjort i Norsk Lovtidend 2. august 2022. Foreløpig er ikke definisjonen gitt i andre gravplassforskrifter, men det betyr ikke nødvendigvis at andre gravplasser enn Lørenskog ikke har lignende måter å plassere urnegravene på.
  21. ↑ Forskrift 14. desember 2021 nr. 3560 om endring i forskrift om gravplasser, kremasjon og gravferd (urnevegg osb.) (Norsk Lovtidend), jf. forskrift 10. januar 1997 nr. 16 til lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravplassforskriften) § 15b (konsolidert versjon, Lovdata.no).
  22. ↑ Jf. kgl.res. 7. juni 1996 nr. 529 om ikrafttredelse av lov 7. juni 1996 nr. 32 om kirkegårder, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) (Norsk Lovtidend).
  23. ↑ Lov 23. juni 2020 nr. 97 om endringer i gravferdsloven mv. (urnevegg mv.).
  24. ↑ Jf. kgl.res. 27. november 2020 nr. 2486 om ikraftsetting av lov 23. juni 2020 nr. 97 om endringer i gravferdsloven mv. (urnevegg mv.) (Norsk Lovtidend). I praksis trådte loven i kraft 1. januar 2021, som også var den opprinnelige ikrafttredelsesdatoen, jf. kgl.res. 23. juni 2020 nr. 1281 om ikraftsetting av lov 23. juni 2020 nr. 97 om endringer i gravferdsloven mv. (urnevegg mv.) (Norsk Lovtidend), men fordi man ville unngå at diverse begrepsendringer i gravplassloven gitt ved ny trossamfunnslov skulle bli «overkjørt» av endringene ved lov 23. juni 2020 nr. 97, ble ikrafttredelsestidspunktet endret.
  25. ↑ Grønnestad, Kjetil S. «Ønsker nye kolumbarier», Gravplassen.no 14. mai 2020).
  26. ↑ Prop.86 L (2019–2020) Endringer i gravferdsloven mv. (urnevegg mv.).
  27. ↑ Se bl.a. Grønnestad, Kjetil S. «Bygger landets første urnevegg på mange tiår», Gravplassen.no 20. mai 2021 og Bergin, Alf. «Tre urner står på vent i Notodden klare for innsetting i nyoppsatt urnevegg», Gravplassen.no 20. desember 2021. Jf. også Andersen, Bo Lilledal. «Stor interesse for stellefrie gravplassar. Her besøker Tore konas urne hver dag», Nrk.no 17. mai 2022.
  28. ↑ Definisjonen er gitt i forskrift 1. oktober 2021 nr. 4034 om gravplassvedtekter, Lørenskog kommune, Viken, kunngjort i Norsk Lovtidend 2. august 2022.

Se også

Eksterne lenker

Hentet fra «https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Gravplasser_–_ordforklaringer&oldid=38608»