Bruker:J. P. Fagerback/m
Monrad er en opprinnelig tysk slekt som ifølge Brenners slektstavle stammet fra slekten Muntprat i Konstanz. Slekten kan føres sikkert tilbake til prest i Lautenthal, Sachsen; Jacob Monrad (ca. 1505–1577) som ifølge tradisjonen skulle være gift med en søster av Martin Luther. Slekten kom til Danmark med hans sønn David Monrad (ca. 1533–1579), som var prest i Kappel, i Sydslesvig. Fra hans sønnesønner sogneprest i Ketting David Monrad (1591–1653) og biskop i Ribe Erik Monrad (1607–50) stammer slektens to hovedlinjer. David Monrads datter Elisabeth var gift med residerende kapellan i Assens Jørgen Marcussen, og deres barn tok morens slektsnavn. Sønnen David Monrad (1666–1746) ble sogneprest i Gjerpen og var gift 1707 med Barbara Leopolda (1679–1730) Hun var datter av kjøpmann Herman Leopoldus (ca. 1620–1696) og Barbara Wiggers (1654–1692).
Slektsvåpen
Ifølge tradisjonen nedstammet slekten fra en møller i Ungarn. Denne møller hadde utmerket seg i en krig mot tyrkerne og ble av keiseren utnevnt til general og adlet. Keiseren befalte at han da skulle føre i sitt våpen en halvmåne til erindring om kampen mot tyrkerne og et møllehjul til erindring om sin forrige stand. Derav navnet Mondrad, (Måne=Mond, hjul=Rad) som senere ble til Monrad.<ref>Johan Monrad: Slægten Monrad</ref> Men en bekreftelse av denne historien er ikke funnet og opphavet til både navn og våpen er derfor usikkert. Sogneprest i Gjerpen David Monrad (1666–1746)<ref>Hans Krag: Norsk heraldisk mønstring, fra Frederik IV`s regjeringstid 1699-1730, H 17/18, side 117</ref> og flere av hans etterkommere førte et våpen delt med en sjakkmønstret bjelke i to rader, med en liggende halvmåne i øvre felt og et hjul i nedre felt. Senere brukte hans etterkommere et skjold uten sjakkmønster i bjelken og skravering som viser at skjoldet har blå bunn. Slekten fikk i Danmark adelsstadfestelsesbrev i 1682<ref>Rigsarkivet: Monrath, Håndskriftsamlingen, I. Individuelle samlinger af blandet indhold. Mylius, Peder Benzon 1689-1745. Boks 3 - Theatrum Nobilitatis-Danica-Norvegicæ.</ref> og førte i rødt en sølv bjelke mellom en sølv liggende halvmåne i øvre og et gull lavetthjul i nedre felt. Som hjelmtegn førtes en arm holdende en krans mellom to vesselhorn.<ref>Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, side 102.</ref><ref>Arnstein Rønning: Heraldikk.</ref> Men det finnes også andre versjoner av dette våpen, et av disse er delt vertikalt med en stående gull halvmåne på svart bunn i venstre felt og et tannhjul på rød bunn i høyre felt.<ref>John Monrad: Slægten Monrad.</ref><ref>Ditlev Monrad: Slægten Monrad gjennem fem hundrede aar, fjerde linie, 1929.</ref><ref>Hans Krag: Norsk heraldisk mønstring, fra Frederik IV's regjeringstid 1699–1730, H 15/16, side 100, 105</ref> En annen har samme beskrivelse som den første, men med rød bunn i begge felt.<ref>Skiveweb: [http://www.skiveweb.hkpss.dk/Tekster%201900-1949/1901.htm Consul, Kjøbmand Erik Friisenberg Monrads våben].</ref>
Litteratur
- Bratberg, Terje: Slekten Monrad i snl.no
- Brenner, S Otto: Die Herkunft der Familie Monrad i Genealogie X 1970-71, Neustadt an der Aisch. (Dansk versjon)
- Thomsen, Steen: Slægten Monrad ca 1200 - ca 1600.
- Thomsen, Steen: Monrad anetavle.
- Nissen, Harald og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim.