Transkribert og bearbeidet av Per Reidar Christiansen
I 1847 ble et uvanlig stort gårdsarkiv overlevert Riksarkivet fra gården Skofteland i Sør-Audnedal i Vest-Agder. Diplomene i gårdsarkivet, som stort sett dreier seg om adkomstbrev og dommer slekten ervervet seg på 15- og 1600-tallet for å kunne dokumentere eierskap til en rekke jordeparter, teller omkring 100 diplomer og gir oss en svært god oversikt over ætteforholdene på Skofteland og Foss i Sør-Audnedal. Per Seland har på grunnlag av deler av materialet skrevet en omfattende avhandling i Årsskrift for Agder Historielag 1962–63, s. 17–48 («Gamle Audnedal-slekter»). Deler av materialet er imidlertid ennå ubrukt i genealogisk forstand. For å lette tilgjengeligheten noe, har jeg valgt å offentliggjøre bearbeidede transkripsjoner av 25 av diplomene (avskrevet sommeren 1993, korrekturlest april 2001). Tekst som er satt i kursiv er gjengitt nøyaktig slik det står i diplomene. Dette er gjennomført ved gjengivelse av navn samt med setninger som redegjør for slektskapsforhold. Det er da opp til leserne å tolke betydningen. Diplomene er også fotografert og levert til Statsarkivet i Kristiansand (depositum 974). Avskriftene er gjort på grunnlag av papirkopier av denne filmen. Jeg takker Statsarkivet for velvillighet mht. kopiering.
15. juni 1556, Oddernes.
Jeg peder huitffeld, norgis Rigenns Candßeler, gjør med mitt åpne brev kjent at disse etterskrevne menn; per Toreßon paa fos, toro hagenßybid, torgrym ormßen paa Skoffteland, niels tolleffsb ßibid, leff toraldbßpa hage, guner toraldßen ibid, endrid endridß pa erffser, Amund endridß ibid, (henvisning med kryss til margen, der det er tilføyd:) Nielss torbiønß [brønß], Rasmus toredßenn pa effuenstadt, Ti[u]ølff Ehrickson pa skarffstadt, alffueß effuenb pa engelandt, oluff bentßenn ibid, tordt gasselandt, peder y smørlie, Sire tordsz datter paa mellhus, har på kongens vegne vært i mitt minne for en bro som kallis hagebro som ikke var lovlig bygd og vedlikeholdt den tid Amund pederß, sallig medt gud, uforskyldt falt ned fra den og druknet. Nå har jeg gitt dem kvitt og fritt for all tiltale som jeg, mine arvinger og etterkommere kunne ha til dem for denne saken. . Datum Odernis mandag nest for sante bodells dag anno … [1556] (årstallet kan sees under bretten).
Diplom orig. på papir i NRA med Peder Huitfeldt segl påtrykt. Brevet er også mikrofilmet i depositum 974 på Statsarkivet i Kr.sand. Trykt i DN XXI, nr. 1043. Diplomatarieoversettelsen har imidlertid feilaktig gitt Torgrim Ormsson på Skofteland farsnavnet arniszen.
1577, Hundingsland i Austad.
Vi etterskrevne Torchill paa garde, LenssMand paa Spangereidh, Erich Skarffuestien, Torchill Erichstad och Christoffer i røfføen, Suorne LaugrettissMendh wdi Bergs Tingstad, gjør med dette vårt åpne brev kjent for alle at vi i 1577 var tilbedt av Erlig quinde wed naffn gunduor Biørnssdatter paa Hundisslandh och aff hendis søn Østen Lauritzssøn, for å høre deres ord om et afftag(=knipe ?) som forne Østen uforskyldt var kommet opp i. Partene ble da enige om at Gunvor skulle gi Østen det samme hjemmefølge som hans brødre og søstre allerede hadde fått, slik at han kunne betale det han skyldte i skatt og annet. Skrevet paa Hundisslandh.
(Diplom orig. på papir i NRA med fire påtrykte segl. Finnes også mikrofilmet i depositum 974 på Statsarkivet i Kr.sand
2/7-1579, Hundingsland i Austad.
Vi etterskrevne Erich paa Skarffuestien, Olaff paa Bellandh, Christoffer i øen oc Tollag paa Belland, Suorne Laugrettissmend wti Bergs Tingstad, gjør med dette vårt åpne brev kjent at vi den tid vi fulgte østen Lauritzssøn til gifting, spurte vi gunduor paa Hundisland moder hans om hvordan det lå an med gjelden dem imellom. Gunvor svarte da at Øystein ikke skyldte henne noe som helst, og hun lovet å gi ham hans arvegods fra hans far, som hun sammen med hans bryllupskost hadde hjemme hos seg. Dette ble bekreftet av alle Øysteins søsken. Datum forne Hundessland Ande dag July, Ano Dmj 1579.
(Diplom orig. på papir i NRA med 3 påtrykte segl. Finnes også mikrofilmet i depositum 974 på Statsarkivet i Kr.sand. 3 påtrykte segl.)
udatert [trolig fra slutten av 1570-årene], Eigeland i Kvinesdal.
Jeg gunor Hunninges land gjør kjent at jeg med råd og samtykke av mine barn, har pantsatt pantsatt erlig Mand stalle Paa ekeland ij quingesdall halffparten ij en gaarde Ved Naffn Hunningesland som Ligger ij Eivestadt saken (Austad sokn) som er tho hude leije for Tolff oc Tyffue gode gamle daler. Hun skal fortsatt bruke gården, men heretter skal hun årlig gi Ståle 2 huder i leie, og hun skal betale alle kongelige skatter for gårdsparten. Men om hun eller hennes arvinger ønsker å gjenløse gården, da skal de tilbakebetale samme sum. Til vitnesbyrd ber hun erlig mend anders gulesta oc Tostenn paa Øye oc Olleff paa [He]limsta om å besegle brevet som var skrevet paa ekeland ij quininisdall.
(Diplom orig. på papir i NRA med tre påtrykte segl. Finnes også mikrofilmet i depositum 974 på Statsarkivet i Kr.sand.)
2/11-1595, Audnedal.
Jeg Øisten Lauritzøn paa Hundingsland bekjenner med dette mitt åpne brev at jeg har pantsatt 1 hudeleie i Roland, liggendis i Walle Sogn oc Fos Tingstad, for 60 fullgode daler, til til Erlig Mand Tore Pedersøn paa Fos. Dette er min gamle odel som jeg i gode menns nærvær tidligere har innløst av Torborg Obmundsdaater paa Øidne, som haffde faaet den vtj giffting oc Arff effter min salige Broder Frederick Lauritzøen, oc da war kommen i vskylld ætt. Skulle jeg eller andre lovlige odelsfolk ønske å innløse dette, så skal vi gi 60 fullgode daler for samme hudeleie. Til vitnesbyrd har jeg tilbedt Erlige mend H: Peder Claussønn, Sogneprest i Vndal:, Tore tolleiffsøn, Lensmand der sammesteds, oc Wreid Mjølhus, Suoren Lagrettismand, om å sigillere dette brev sammen med meg. Skrevet i Vndal den 2 dag November Anno Christi 1595.
(Diplom orig. på papir i NRA med fire påtrykte segl. Finnes også mikrofilmet på Statsarkivet i Kr.sand.)
1596, uten sted.
Vi etterskrevne menn Tolag Egeland, Ansten Eyesland och Reyer paa biodland, gjør kjent at vi kom i snakk med knud gaaßeland om den semjen som var gjort imellom forne Knut og tosten gunersb paa hans quindis wegne. . Da spurte Knut oss om han ikke skulle få lov til å bruke de 5 engelsk som Tosten overlot ham i Gåseland. Vi spurte da Tosten om han ikke ville overlate denne parten til Knuts bygsel, da Tosten vel kunne fø seg på den ene halvparten av Gåseland når både knud och halffuor klarte det med den andre halvparten. Tosten lot dem derfor beholde de 5 engelsk i gården. Til vitnesbyrd satte vi våre insigl nedenunder brevet som var skrevet [15]96.
(Diplom orig. på papir i NRA med tre påtrykte segl. Finnes også på mikrofilm i depositum 974 på Statsarkivet i Kr.sand.)
1598 fredag før fastelavens søndag, Hægebostad
Wij efftter skreffne Jon braalland, Torsten rødeberg, Gammell fasbeland, Euind Ossestad, Mar[r]kios lødeland och biørn vijgmaastad, suorne lagrettis mend J fos tingsted, kjent for alle med dette vårt åpne brev av vi var paa hegbostadt 1598 fredag før fastelauens søndag , i nærvær av lensmanden tore toleffß, for å avsi dom imellom Siigurd Halleland och hans mz eger paa den enne siide, paa den ande siide leff torofß paa Hegbostad ettersom Sigurd Halleland hadde latt Leif stevne dit med en lensmannsstevning. Da fremkom Siigurd Hallelands søn Hoskull paa sin faders vegne och obmund rødeberg, Halkiell skofftteland paa sine egne vegne och till tallet leff toroffß for 2 års landskyld han ikke hadde betalt dem. Leif svarte da at han ikke betalte landskylden fordi Gunar Egh frem med et brev under to menns signetter om at Sigurd hadde avtalt med Leif om at Leif skulle komme til Halleland med de penger som han (Sigurd) skulle ha for Hegbostad. Så ble de forlikt om at Leif skulle gi dem 6 daler for de to årene han ikke hadde betalt landskylden (fortsettelsen er utydelig på mikrofilmen, se orig.)
(Diplom orig. på papir i NRA med fire (fem?) påtrykte segl. Finnes på mikrofilm i depositum 974 på Statsarkivet i Kr.sand.)
19/5-1598, Bjelland kirkegård i Lister len.
Vi etterskrevne Agsslag fos, Tomis Agerdal, suorne Lagerettis mænd ij Listelen gjør kjent for alle at vi 19/5-1598 var på biellans kierkegord i nærvær av menigmann. Der hørte vi at Hederlig mand Her Knud, sogenprest paa biellands prestegield, spurte Ollaff benttsønn paa kolland om hvordan det var med Egeland som Liger i konnæsmo kircke sogenn och i fos tingsted. Olluff svarte at han i sin trang og nød først tilbød Lydick paa giesslefos giesslefos å kjøpe gården ettersom han selv hadde kjøpt den av Lydiks foreldre. Lydik ville ikke gi mer penger enn Oluf hadde gitt hans foreldre, selv om Egeland på den tiden var ødemark. Olaf solgte da gården til per paa fos for 24 daler. At så i sannhet var bekreftet Olaf ved å trykke sitt insigl nedenfor brevet sammen med de andre dannemenn.
(Diplom orig. på papir i NRA. Finnes også mikrofilmet i depositum 974 på Statsarkivet i Kr.sand.)
17/10–1599, Foss i Sør-Audnedal.
Peder Claussøn, Sogneprest i Vndal, bekjenner at han 17. oktober 1599 sammen med Ejner Christensøn, lensmand i Vndal, Andres fos, Olaff Syrdal och Giest Syrdal var på det bytte som skjedde mellom hederlig Quinde Jordan Trondsdotter paa fos och hendis Børn och maager, Effter hendis Salige husbonde, Tore pedersøn paa fos. Først ble det enighet om at Jorun skulle beholde all Aaragen och alt medheimilit vskifft. Derfor skulle hun ikke ta noe for de av barna som var i vmegden (dvs. umyndige), Trond, Rejer, Huje och Guron. Hendis maager Halkjeld och Huje bekjenner at de hver har fått 6 kyr, 20 daler i sølv og 3 mark gull i kobber i heimanfylge med deris quinder Marite och Jngerij Toresdøttre. Følgende løsøre ble lagt til siden til de andre barnas hjemmefølge:
- 3 kyr til hver. Tilsammen 15 kyr
- 1 sølvkanne og 2 skjeer hver, som tilsammen veier 38 ½ lodd. Dessuten 1 forgylt belte som veier 18 lodd, og et forgylt kjede som veier 8 lodd.
- I kobber: 1 kjele på 2 pund og 8 mark, 1 kjele på 2 pund og 4 mark, 1 kjele på 3 pund og 4 mark, 1 kjele på 16 mark. Tilsammen 8 pund og 8 mark lestevekt.
- (ikke nevnt noe punkt 4)
- Pkt. 5 er en avtale om at Jorun Foss skal forsørge Peder Toresøn med bryllupskost og bryllupsklær.
- Til de andre barnas bryllupskost og bryllupsklær har Jorun Foss utlagt 1 ugylt belte på 24 lodd, 1 ugylt belte på 16 lodd, 1 ugylt belte på 14 lodd og 1 skje på 3 lodd. Tilsammen 8 mark gull.
Dessuten 1 kobberkjele på 1 ½ pund og 10 mark lestevekt, samt 5 ½ alen svart engelsk. - (ikke nevnt noe punkt 7)
- Det ramses opp en del løsøre barna får til deres hjemmefølge. På side 2 og 3 er det regnet opp en mengde løsøre som barna fikk, bl.a. farsarven (se orig. for videre opplysninger om løsøret).
(Se kopi av mikrofilm for videre opplysninger om fordelingen av løsøret. Diplom orig. på papir i NRA. Se også mikrofilm i dep. 974 på Statsarkivet i Kr.sand)
8/2-1601, Sør-Audnedal.
Wij Eptschrfne Oluff Roulandt, Løduy hage, Lauritz Blørestadt, och peder Sagmester, gjør for alle kjent med dette vårt åpne brev at vi 8. februar 1601 var tilbedt av Haldkiell Skoffteland for å gå sammen med ham til Lauritz paa sletheij, hvilket vi også gjorde. Vi hørte der at Halkjell spurte Laurits på Sletthei (noen gård Sletthei er ikke å finne i 1617-odelsmanntallet) om han ville si om det noengang hadde skjedd noe imellom ham og torgrim skofftelandz quinde. Lauritz paa Sletthei sverget på at det aldri hadde skjedd noe ulovlig og ukristelig imellom Halkjell og Torgrim Skoftelands kvinne. Til vitnesbyrd setter vi våre insigl nedenunder brevet. Bakpå: Lest i retten på Foss vårting 20. mai 1601.
Også en påskrift om at det er Hallkjell Skoftelands brev.
(Diplom orig. på papir i NRA med to påtrykte segl og to påtegnede bumerker. Finnes også mikrofilmet i depositum 974 på Statsarkivet i Kr.sand.)
10/8-1606, Møll i Holum.
Vi etterskrevne Ener Sodeland, Torchill Studtzsuiig, och Nielb Wraa, Suornne Laugrettismendt Vdj Mandals Lehnn gjør kjent for alle med dette vårt åpne brev at vi 10 august 1606 var paa Møll Vdj forne Mandals Lehnn, hvor vi hørte at Torgie Røberrig i Listelenn, Paa Haldkield schofftelandtzs Wegnne, dersamestedzs, thilbød Mortenn paa forne Møll 8 gamle daler i vederlag for boten Halkjell skulle betale for drapet (Mandslett) på Mortens sønn, Ved Naffn Torgrim. . Nå ville ikke Morten ta imot disse pengene, hvorpå Torgir Røberig spurte Morten om han noen gang hadde forbudt Jngeborig, forne Torgrims quinde som død bleff, , å ta imot penger for boten. Morten Møll svarte at han ikke hadde gjort noe slikt. Til vitnesbyrd trykket de tre lagrettesmenn sine signetter.
(Diplom orig. på papir i NRA med tre påtrykte segl. Finnes også mikrofilmet i depositum 974 på Statsarkivet i Kr.sand.)
13/4-1607, Foss tingsted i Undal (Sør-Audnedal)
Vi etterskrevne Jørgen Matzøn, thingschriffuer wdj fos thingstadt i Listeleen, Oluff Spilling, Lycke Wigelanndt, Peder Rødlandt, Gutorm Wifflemoe, Tørgius oelben, oc thørgius thordtzøn, suoren Laugrettismendt Vdi forne fos thingstadt i Listeleen kjent at vi 13 april 1607 var på fos worting i Wndall, hørte tiltalen hederlige quinde Joran paa fos hadde til Wellert Mand her peder Clausen, sogneprest i Wndall, for 19 ½ daler affgangenn Elline Notstadt skyldte henne. Beløpet var delt i følgende poster: 10 daler for en hest, 4 daler for et sølvkors, ½ daler for «brevet», 2 ½ daler for en dyne, ½ daler for en skjorte samt 2 daler kontant. Joran bekjente imidlertid at Eline hadde gitt henne bjelker for 5 daler og 1 mark.
Hr Peder hadde Elines eiendeler hjemme hos seg i forvaring på hennes sønnebarns vegne, som han var ombudsmann for. På samme tid var tilstede Anne Andersdaater Paa kiige, forne barns Modermoder, Med hindis søn Niels oluffbøn Joran på Foss regnet den resterende gjelden til 14 daler og 1 ort, og strøk derpå 4 daler av beløpet. Videre etterga Haldkield schopteland 2 daler av gjelden. Etter dette lovet Anne Andersdatter, hennes sønn Nils Olsen og Hr Peder at de skulle klare å betale det resterende beløpet (Bakpå: Lest på Foss fjerdingsting den 18. april 1634).
(Diplom orig. på papir i NRA med seks påtrykte segl. Finnes også mikrofilmet i depositum 974 på Statsarkivet i Kr.sand.
17/4-1607, Foss ting i Sør-Audnedal.
Vi etterskrevne Jørgen Madzsøn, thingschr[…..] Vdi fos thingstedt i Listelæn, oluf spilling, Aßlag oßestadt, Liucke Wigelandt, Tørgiuß thordzenn paa Wigmostad, Och Tørgiuß oelßen ibid, och Aanond Homme, Suorne laugrettismendt Vdi forne foß tingsted i Listelæn, gjør kjent med dette vårt åpne brev av 17/4-1607 at vi i nærvær av Anders Hanßen, paa Erlig, Wiiß och forstandige Mand, Laurits søffrenßøn, kong: Mats: fougit herudi i forne Listerlæn, var på Foss vårting i Lister len. Der kom for oss harild Oßmundtzøn på sine og sine medeieres vegne, og krevde Joran fos eller hennes fullmektig i rette for noe landskyld som salig Affgangen Huie Thregde har forholdt forne Harrilzs salige fader en tid.
Harald mente da at Jorun burde stå til rette for den landskyld som Huje skyldte, ettersom hun hadde arvet Huje. Til dette svarte Haldkield schopteland forne Jorann hindis fuldmacht at det ikke kunne være rett å kreve gjeld fra en død mann. Harald svarte at han ikke hadde stevnet dem for gjeld, men for landskyld. I landsleiebolkens sjette kapittel sies det at når leilendingen dør, og jorddrotten sier at landskylden og åboten er ubetalt, så skal leilendingens arvinger motbevise dette.
Dom: Joran Foss dømmes til å betale den resterende landskylden om hun ikke klarer å bevise at Huje Tregde betalte sin landskyld.
(Diplom orig. på papir i NRA med seks påtrykte segl. Finnes også mikrofilmet i depositum 974 på Statsarkivet i Kr.sand.)
16[0]9, Gjemlestad i Kvinesdal (?).
Thorckell Tronßønn tilskriver sin kjære venn Halkell Skoffteland og ber Eder och Eders quiende och min kiere søster och alle deres kiere børnn och maage om å komme til hans sønns bryllup paa gemlesta (15?) juli. Han avslutter med Thorckell Tronßøn Eder wen altid (Bakpå: Til sin gode venn Halkjell Skofteland i Ondall).
(Diplom orig. på papir (?) i NRA (?). Finnes også mikrofilmet i depositum 974 på Statsarkivet i Kr.sand.)
Etter 22/9-1612, uten sted.
Sturinck Bohll til Wodzuidzs, kong. Mayttes Beffallings Mand offuer Augdeßiide, hellßer eder Asßmund Fidtlannd, Oluff Knudßen paa Wigmostad, Gunder Haaland, Guttorm Wifflemo, Niels Sellannd, och Torge Trygßland (i margen nevnt; och Søffren Steenßøn thingschriffr), Wiider for mig haffuer Berett Haldkield Schofftelannd hvorledes han har tiltale til dere for en dom dere senest har avsagt paa Aagedall den 22. september i nærværendes år angående halvparten av to deler av Ågedal, som Joran foß haffuer giffuet hinders søn Thoreimot den delen som var gitt hennes datter og datterbarn. I denne dommen har de ikke tatt hensyn til en lagmannsdom utgitt 15. september 1612 på Sunde lagting, hvor det fremgår at (inntatt i margen: Fick en thredie parten Vdj thou deler, och) forne Halkjells vederparter selv måtte bevise deres påstander dersom de hadde andre tolkninger av gavebrevet. Og siden man skulle kjenne etter odelsbolkens 6. kapittel og arvebolkens 22. kapittel om samme gave burde kunne utløses eller burde bli ved sin makt.
Dom: Ettersom dere på tross av tidligere dommer har dømt at godset skal bli i Hallkjells motparts eie inntil ett rettferdig skifte kan skje, så ønsker vi å ta saken opp på ny. Vi ber dere derfor om å møte på foßij wndal annen fredag etter hellig 3 kongers dag. Da skal dere møte for skriveren og 12 villige menn, som er; Biørn Nackestad Stehner oustad, Stille Qualßuig, Jost hagestad, Niels Aadneskaar, oluff Birkelannd, Poull y berrøen, Jon Wigingland, Knud Lehne, Giest syrdal, Anon fardall, Lauridz blørrestad, och Anders Røffland. (Bakpå: Tredje juledag er denne stevning lest for de øvrige domsmenn, paahørende Tiødger Roland oc tharrald h[a]ld ?).
(Diplom orig. på papir i NRA. Finnes også mikrofilmet i depositum 974 på Statsarkivet i Kr.sand.)
17/1-1614, Foss i Sør-Audnedal.
Vi etterskrevne Biørnn Nackestad, Gunder hesteland, Christenn Soudland, liøde Hage, Stehner oustad, och Oluff Birkelannd, Eedsuorne laugrettismennd Vdj listelehnn, gjør kjent at vi 17. januar 1614, i nærvær av Peder Hannßøn, thingschriffr ij forne Wndall var lovlig stevnet til fos ij Wndall. . I rette møtte Jordann foß, haldkield Schofftelannd, Tørkell Giemblestad, Aaßne thrylannd, Sirj Løngsuog, Gundleff Wigmostadt hinders ombudzmand Torgius Oluffsøn, Reyer Aagedall, Gunder Mandflad, sampt S. her Jonns arffuinger, som tilbød seg å ville gå i rette og svare Oluff Nerbøe, Pouell ibidem, Torger Eskedall och theris Medarffuinger, , angående den tiltale de hadde til dem. De bød seg i rette både annen og tredje gang, men da hverken Oluf Nærbø eller noen av hans medeiere møtte personlig eller gjennom representanter, mente Jorun Foss og Halkjell Skofteland at de og deres medeiere, særlig de som kom langveis fra, måtte bli tildømt kost og tæring. Retten dømte da at Poul Nærbø og hans medeiere måtte svare kost og tæring til Jorun, Halkjell og deres medeiere etter 9. kapittel i Tingfårbalken. Til vitnesbyrd har domsmennene trykket sine signetter nedenunder.
(Diplom orig. på papir i NRA. Inntatt i depositum 974 på Statsarkivet i Kristiansand (mikrofilm).)
18/9-1615, lagtinget i Farsund.
Wij Epterne Sigmund Niß, Lenßmand wdj wads tingstadt, Stener Oustadt, Jost Hagestadt, Solffue Kiempe, Mads Opopte, och Collung wdtland, Eidtsuorne Laug rettiß mend wdj Listelen, gjør kjent i vi på lagtinget i Farsund den 18. september 1615, overvar en vennlig kontrakt og forlik mellom Knudt gaßeland, och Olluff Halffuorßøn paa forne gaseland på den ene siden, og Tøsten Gunderßøn høstruff widt naffn Helge Markusdaatter på den andre siden. Forliket gikk ut på at Knut på egne vegne og Oluf Halvorssøn på sin fars vegne, sammen overlot 1 hud i Gåseland, som var halvparten av landskylden, til Tosten og Helga, da dette var Helgas rette odel. Hun skulle ha denne delen ettersom hun var kommet av broren mens de var avkommet til søsteren. Det ble vist til to brev fra arvetomten Gåseland, datert 1593 og 1596, under samme tre menns insigler. Innen 2 år etter denne tid (dvs. 1617) skulle Tosten innflytte til Gåseland med sin hustru Helga. Til vitnesbyrd setter vi våre signetter nedenunder brevet som var skrevet på Foss ting.
(Diplom orig. på papir i NRA med 7 påtrykte segl. Finnes også på mikrofilm på Statsarkivet i Kr.sand, dep. 974.)
19/1-1619, Foss i Sør-Audnedal.
Wj Effterschreffne Olluff Spilling, Thore Hage och Lauritzs Erpseid, Edtsuornne LaugrettisMennd vdj Listelehnn, gjør for alle kjent at vi 19 januar 1619 var paa foßij Vnndall for å overvære et jordebytte imellom Thorkild Thronndßenn paa denn Ene, och Jorann Trondsdaatter paa denn Anden side. De ble da enige om at Torkild skal ha 1 hud i i Rødeber, liggendis ij Walle sogn och j forne foß thingsted, med alt det tilliggende laksefiske som hans salige far eide i Rødberg. Dessuten skal han ha 1 hud i Østergaardenn Rom, liggendis ij Aa sogenn och, Berß thingsted, saa och halffpartenn ij Errefiden med alle sine tilliggelser. Joran, hennes måg og hennes datter, ga alle sitt samtykke. Forne Jorann Throndsdaatter fikk på sin part 1 hud i Østergaardenn forne Rom, och halffpartenn ij Errefiden, samt det laksefiske udj Mandall, som deris sallige fader Aatte.
Til vitnesbyrd trykker vi våres insigler sammen med forne Torkild Trondsson og Haldkield Schoffteland, forne Joranns Magh. (Bakpå: Lest i rette på Foss fjerdingsting 18/4-1634. «Joran Fossis partt».)
(Diplom orig. på papir i NRA med fem påtrykte segl. Finnes også mikrofilmet i depositum 974 på Statsarkivet i Kr.sand.)
13/9-1621, Lagtingstuen i Farsund.
Hanns Erickßøn, Laugmand paa Augdesiiden, gjør kjent at han 13. september 1621 var på lagtingstuen Wed farsund på et alminnelig lagting wdj Lister Lehn, i nærvær av Erligh, Wiiß och Welagt Mand Johann Widou, kongl: Mayts fouged ibid, og de tilstedeværende lagrettemenn. I retten møtte Reyer Aagedall och Anond schoffteland og innla Lenßherrens Erligh och Welbiurdigh Mand Christopher Gye till Gundersleffholm, , hans stevning, som de med 6 tilstedeværende menn hadde brukt til å stevne Joran Foß och Haldkield Skoffteland for retten angående ødegården under under forne Schoffteland. Både denne ødegården og hovedbølet hadde de forskjellige loddseiere til samme gård fritt kunnet bygsle og råde som de ville, men Jorun og Halkjell hadde nå begynt å bruke ødegården under Skofteland. Retten fikk istand et forlik som gikk ut på at alle medeiere selv skulle kunne bruke og råde sin del i ødegården etter hvor stor del de eide i hovedgården forne Skofteland.
(Diplom orig. på papir i NRA med Hans Eriksøns segl påtrykt. Diplomet er mikrofilmet i depositum 974 på Statsarkivet i Kr.sand.)
27/1-1624, uten sted.
Christoper Giøe til Gundersleffsholm, kong: Mayt Befalingsmand offuer Agdeside, helser dig Anund Ejnersmoe ved at du for meg har latt berette om den tiltale som Halkield Skoffteland har til deg for at du imot en beseglet seksmannsdom og et forbudsbrev, har kjørt noen bjelker paa Grislesiden og lagt dem der imot hans vilje. Dommen er flere ganger lest i sognekirken såvel som andre steder, og går ut på at ingen får ha bjelker på Grislesiden uten samtykke fra den som eier landet.
Dom: Jeg dømmer deg derfor til å ikke befatte deg med bjelkene eller kjøre dem vekk før lov og dom er vedtatt. Bryter du forbudet, har du også forbrutt bjelkene til kronen. Jeg pålegger deg også å møte Halkjell Skofteland i retten ved første vårting som holdes paa fos i Vndal for sorenskriver og seks menn. Actum den 27 Januarij 1624.
(Diplom orig. på papir i NRA. Diplomet er mikrofilmet i depositum 974 på Statsarkivet i Kr.sand.)
23/3-1626, Kvavik i Lyngdal.
Jeg Salue biørnsøn gjør for alle kjent med dette mitt åpne brev at jeg med samtykke av min kvinne og mine barn selger og avhender til Erlige mand tron torckelsen oc hans sande arffuinger en ager liger nede Wed (….eden) wed øster Rom som kaldis Stoer Ager effter Mit byttesbreff liudelse for 32 daler i specie. Da Tron Torkildsen har betalt meg summen skal han og hans arvinger nyte og frelselig beholde samme åker under bondeparten til Østre Rom. Til vitnesbyrd om dette har jeg tilbedt etterskrevne menn om å trykke deres signetter nedenfor brevet sammen med min; peder Hansen, tingskriffuer J Lestelen, per Lene oc Lares Aafftedall, Eedsuorne Laugrettis mend der samestedz. Datum quauig den 23 Martij 1626.
(Diplom orig. på papir i NRA. Finnes også på mikrofilm på Statsarkivet i Kr.sand, dep. 974.)
21/7-1644, Huseby (Lista).
Jørgen Kaas til Østergaard, kong: mayt: Befalingsmand offuer Listelen, helser dig Nils Christensøn paa Sunde wed at du for mig haffuer beret och tilkiende giffuet Halkield Skoffteland hvordan han har tiltale til deg for den odelsgang som Obmund Lauridzsøn war ejendis i Hundingsland och Øffre Skoffteland. I denne odelsgangen har han (Hallkjell) overtatt de tidligere dommer og fullmakter du hadde, ettersom du pantsatte nevnte odelsgang til ham for 50 riksdaler. Da Jens Hundingsland Hundingsland har erhvervet seg en seksmannsdom på samme gods, så mener han (Hallkjell) at du må erstatte hans utlegg og gjøre fyllest for rente for hvert år du har hatt godset. Du bes herved å møte i retten på førstkommendes lagting i Lister len, som blir holdt i Christiansand, for lagmann og lagretten. Actum Huseby den 21 juli 1644.
(Diplom orig. på papir i NRA med Jørgens Kaas sitt påtrykte segl. Finnes på mikrofilm i depositum 974 på Statsarkivet i Kr.sand.)
Dato uten sted (før 1647).
Ennert Christenbøn, lensmand ij Vndall, hellber dig Søren hegbostad paa din quindis Vegne, med at du skal være kjent med at at Hallkielld skofftheland har tiltale til deg for 1 hudeleie i thiomsland ßom ßallig leff ßatte ßiur Hadeland oc Alle hans ßøßkind y pant for 6 daler. Da han (dvs Halkjell) ikke har mottatt landskyld på to år så ønsker han å stevne deg for retten for seks menn til første vårting som holdes paa foss
(Diplom orig. på papir i NRA med et påtrykt segl (Einar Kristenssons). FInnes også på mikrofilm i depositum 974 på Statsarkivet i Kr.sand.)
22/7-16(?) [første halvdel av 1600-tallet], Spilling i Vigmostad.
Wij Efterschrne Thorge Spillingh Och Effuindt Spillingh, Och Vnge Anondt Røbergh, Lensmandt J Vndall paa min quindis Och hendes sødschendis Vegne, Och huye fosß paa min quindis Vegne, gjør kjent for alle at ettersom vi samtlige har vært i trette med Biørn Homme om noe odelsgods; Nemblig kidellsnes och presthus, och tueten, og derpå, med store omkostninger skaffet til veie en lagmannsdom og andre dommer og vitnesbyrd, så har vi inngått en vennlig kontrakt og forlik, som følger: Da vi har skiftet samme gods ut i parter på 1/3 til Thorge Spilling, 1/3 til Øffuind Spilling og 1/3 til Anond Røbergh och huye fosß, b, skal vi bruke og nyte dette hver for seg inntil de andre søsknene får sin andel. Dette skal da dekke våre omkostninger i saken som har pågått 3 års tid. Dertil har vi tilbedt Anders Jonßøn, Ko:Ma: tholler J lister lehn, Och Simen Pederßøn, borger J gluchstadt om å trykke deres signetter sammen med våre.
(Diplom orig. på papir i NRA med avtrykk av fem segl. Finnes også mikrofilmet i depositum 974 på Statsarkivet i Kr.sand.)
12/8-1661, Ytre Skofteland i Sør-Audnedal.
Jeg Simmon Thorgisßen, boendis paa Seffuißland Vdj Øßelebye sogen och i mandalßlehnn, gjør for alle kjent at jeg med med min quindis Jngeborig Erichsdaaters Samt min versøster Thargier Erichsdaaters frie vilje og samtykke, har solgt og avhendt den odelsgang deres sl: fader Erich Halffuorsen kunde haffue til gaaßeland, Ligendis i Valle sogenn, och i foes tingsted, til Erlige och Velachte mend Huie, Thronn och Siuer Halkelßønner, samptlig brødere, och nu boendis i beme>u>te Vallesogen, och foeß tingsted, for 5 riksdaler.Til stadfestelse på dette salget har jeg bedt, Erlig och Velacht mend, Christopher Buestad, Tharald Egedall, Jonn schoffteland, och olle Knudsen Mielhuuß, om å besegle med meg, dette brevet som er skrevet 12. august 1661 på på yder schoffteland
(Diplom orig. på papir i NRA (?). Mikrofilm i dep. 974 i Statsarkivet i Kr.sand.)