Stenersen (fra Sørlandet) (slekt)

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk

Slekten Stenersen stammer fra Stener Nielsen Øyslebø (Steinar Nilsson Øyslebø) (1773–1831)<ref>Holum sokneprestkontor, SAK/1111-0022/F/Fb/Fba/L0001: Klokkerbok nr. B 1 /2, 1770-1802, s. 68, Kristiansand domprosti, SAK/1112-0006/F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. A 11, 1827-1841, s. 444, nr. 195.</ref> fra Øvre Øyslebø i Øyslebø, Marnardalen og Ingeborg Kristine Hansdatter Stausland, Søgne (1772–1824),<ref>Søgne sokneprestkontor, SAK/1111-0037/F/Fa/Fab/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1770-1822, s. 8-9 (Ingeborg Kistine Hansd. Stousland), Kristiansand domprosti, SAK/1112-0006/F/Fb/L0002: Klokkerbok nr. B 2, 1822-1825, s. 106-107.</ref> som ble gift i Kristiansand i 1797.<ref>Kristiansand domprosti, SAK/1112-0006/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. A 5, 1776-1818, s. 151-152.</ref> Eldstebarnet Niels var skipsbyggerformann i Horten, Vestfold og var farfar til grunnleggeren av J.M. Stenersens forlag, Johan Martin Stenersen (1866–1948).

Det er vielsen i Kristiansand i 1797 som forteller hvor man skal lete etter opphavet: Matros og Ungkarl Stener Nielsen Øslebye og Ingeborg Hansd. Stousland.<ref>Kristiansand domprosti, SAK/1112-0006/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. A 5, 1776-1818, s. 151-152.</ref> I Søgneboka bind I<ref>Bråstad, Kjell J. Søgneboka. Gårds- og slektshistorie for Søgne. 1. Gårdsnummer 1–30, Søgne: Søgne kommune, 1987, s. 128.</ref> står det om det fjerde kjente barnet til Hans Ommundsen (Ormestad) (1735–1816) og Gunvor Jensdatter (Stausland) (1734–1804) at «Ingeborg Kirstine født 1772 gift med Stener Nilsen Øsleby i Kr.sand». Navnet, patronymet og varianter av adressenavnet Øslebø gjør det vanskelig å peke på andre enn den Stener Nielsen som er døpt i Øyslebø i 1773 og som i bygdeboken for Øyslebø er identifisert som Steinar, f. 1773, sønn av Nils Thorulvson (1740–1803) på Øvre Øyslebø og Ingeborg Knudsdotter (1727–1787) fra Austre Øyslebø.<ref>Sveinall, Paal. Øyslebø. Gard og ætt, bind 2, Marnardal: Sogenemnda i Marnardal, 1976, s. 98.</ref>,<ref>Se også diskusjonen om dette i tråden #327175 Slekten Stenersen (Sørlandet) i Digitalarkivets brukerforum. Det pekes her også på at Stener Nielsens (Steinar Nilssons) forlover Ole Steinarsson Øyslebø mest sannsynlig var Stener Nilsens fetter, sønn av Steinar Thorulvson (1740–1821) som hadde gård like i nærheten på Øvre Øyslebø, se Sveinall, Paal. Øyslebø. Gard og ætt, bind 2, Marnardal: Sogenemnda i Marnardal, 1976, s. 103. Mest sannsynlig er det snakk om samme Ole og søsknene Peder og Ingeborg Stenersen som opptrer som faddere for flere av Stener Nielsens barn, se dåpsprotokollen for disse i slektsoversikten nedenfor. Takk til bidragsyter Jarl B. Haagensen for å ha geografisk plassert Stener og Ingeborgs opphav.</ref>

Slektsoversikt

I folketellingen 1910 ble etternavnet til disse skrevet Oscar-Andersen med bindestrek. Noen av etterkommerne skriver i dag (2023) navnet med bindestrek, jf. bl.a. søk i 1881.no 11. oktober 2023, men bindestreken fremkommer ikke i slektsboken Munch, Johan Storm. Munch. Familiebok 1686-2000, Thorsrud, 2000, s. 90–91. Eldstesønnen Leif Oscar (1894–1963) tok i 1918 etternavnet Dogger, jf. Norsk Kundgjørelsestidende 19. februar 1918 nr. 72, s. 1. Samme fødselsdato 8. mars 1894, se Trefoldighet prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10882/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. I 6, 1891-1899, s. 104, jf. også Bergerud, Inger Louise. I slektens fotspor. Med røtter i slektene Eckhoff, Hagemann og Moss samt bondeslekter fra Nordfjord, Hosanger og Fana, [Privat], 1996, s. 250 og Norsk Slektskalender, bind 3, s. 124. Leif Oscars bror Ragnar må også rundt samme tid, selv om kunngjøringen av navneforandringen ikke er funnet per oktober 2023, ha endret navn til Dogger, jf. Aftenposten onsdag aften 3. april 1918, nr. 165, s. 4: «Bryllup – [...] feires lørdag 6te april af frk. Lilly Geelmuyden, datter af kommandørkaptein Geelmuyden og frue, f. Bretteville, og premierløitnant Ragnar Dogger, søn af bogtrykker Oscar Andersen og frue, født Stenersen.»</ref>

Christopher og Anne Elisabeth hadde foruten sønnen Martin også to barn som bygdeboken for Brunlanes ikke nevner, antakeligvis fordi de etter alt å dømme ikke levde så lenge: Marthe Angel Christophersdatter, f. Fredriksvern 10. november 1802, begravet Fredriksvern 24. april 1803, og Hans Peter Christophersen, f. Fredriksvern 11. mai 1804, begravet Fredriksvern 15. september 1805.</ref> Det har ikke vært så lett å følge Ingeborg, men hun og mannen Martin fikk i 1834 sønnen Stener Christian.<ref>Stavern kirkebøker, SAKO/A-318/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1816-1839, s. 61, nr. 36 og Stavern kirkebøker, SAKO/A-318/G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. 1, 1817-1841, s. 79, nr. 36.</ref>,<ref>Stener Christian er kognatisk etterkommer av Stenersen-slekten og tas derfor ikke med i slektsoversikten ovenfor, men for ordens skyld tas en kort gjennomgang av kildene om ham her i form av fotnote: Stener Christian ble født i Fredriksvern 21. august 1834 og døpt 19. oktober 1834 (med onkel Nils Stenersen som en av fadderne), jf. Stavern kirkebøker, SAKO/A-318/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1816-1839, s. 61, nr. 36 og Stavern kirkebøker, SAKO/A-318/G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. 1, 1817-1841, s. 79, nr. 36. Den Anne Hansdatter som nevnes som en av fadderne er sannsynligvis farfaren Christopher Værnsens tredje kone, se Jahnsen, Astri. Brunlanes. En bygdebok. 3 1. Gårds- og slektshistorie fra ca. 1780 Tanum sogn, Brunlanes kommune, Brunlanes sparebank, 1992, s. 305. Etter foreldrenes tidlige bortgang blir han etter alt å dømme plassert his sin onkel Niels Stenersen i Horten, for han ble konfirmert i Borre kirke i 1849, jf. Borre kirkebøker, SAKO/A-338/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5, 1845-1851, s. 104, nr. 7, da med patronymet Martinsen. Senere bruker han variasjoner av Christophersen som identitetsbærer. Ved folketellingen 1865 var Stener Christoffersen ansatt som formann ved Aker verksted i Christiania og gift med den 5 år eldre Maren, jf. Stener Christoffersen Folketelling 1865 for 0301 Kristiania kjøpstad. En Niels Larsen, 16 år og fra Horten, er student og losjerende, kan han være Ingeborg Christine Larsen, f. Stenersen, sin sønn? I 1875 er Stener fortsatt bosatt i Christiania sammen med sin kone Maren, jf. Folketelling 1875 for 0301 Kristiania kjøpstad. Det er intet nytt om ekteparet 10 år senere, jf. Folketelling 1885 for 0301 Kristiania kjøpstad. Han dør så av kreft i Kristiansand i 1885, jf. Kristiansand domprosti, SAK/1112-0006/F/Fa/L0017: Ministerialbok nr. A 16B, 1880-1890, s. 501, men ble gravlagt i Kristiania.</ref> Da foreldrene døde tidlig, må Stener Christian sansynligvis ha blitt plassert hos onkelen i Horten, for han ble konfirmert i Borre i 1849.<ref>Borre kirkebøker, SAKO/A-338/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5, 1845-1851, s. 104, nr. 7.</ref> Ingeborg og Martin er nevnt i bygdeboken for Brunlanes, bind 3, del 1, i forbindelse med husmannsplassen Fredriksro som Martins far hadde.<ref>Se Jahnsen, Astri. Brunlanes. En bygdebok. 3 1. Gårds- og slektshistorie fra ca. 1780 Tanum sogn, Brunlanes kommune, Brunlanes sparebank, 1992, s. 305.</ref>

Prosjektbeskrivelse

Planen er å utarbeide en oversikt over (den agnatiske) etterslekten til Stener Nielsen Øyslebø frem til og med siste generasjon før nålevende, med genealogiske data og biografisk informasjon. Dette er et prosjekt som på grunn av omfanget og andre parallelle prosjekter nødvendigvis vil måtte ta en del tid. (September 2023.)

Diskusjonsfora, nyhetsgrupper

Referanser

<references group=""></references>

Litteratur

  • Bråstad, Kjell J. Søgneboka. Gårds- og slektshistorie for Søgne. 1. Gårdsnummer 1–30, Søgne: Søgne kommune, 1987.
  • Sveinall, Paal. Øyslebø. Gard og ætt, bind 2, Marnardal: Sogenemnda i Marnardal, 1976.
  • Søbye, Espen. Rolf Stenersen. En biografi, Oslo: Oktober, 1995.

Se også

Eksterne lenker