Segl

Skisse av Mattis Eilivssons segl 1567 med omskrift og bumerke.

Karen Olufsdatters segl med våpenskjold og forbokstavene K O D.

Karl Johans norske kongesegl med riksvåpenet på oblat i et vigselsbrev 1825.

Feil under oppretting av miniatyrbilde: Filen mangler

Ebbe Astrups segl 1825 med sammensatt våpenskjold og datidens populære laurbærgrener.

Segl er et avtrykk av et stempel (signet eller stamp) i brevlakk på papir, tidligere avtrykt i voks eller papiroblat på voks. Segl kan være betegnet som «innsigle» eller «innsegl» og ble tidligere ofte kalt sigill.

Bruk og formål

Bruk av segl er kjent fra antikken i Europa, Midtøsten og Egypt, blant annet er segl omtalt mange steder i Bibelen. Segl og tilsvarende stempelavtrykk er kjent i flere tidsepoker, kulturer og kontinenter. Fra tidlig middelalder og framover er segl brukt i alle europeiske land og i land med europeisk påvirkning.

Formålet med bruken av segl var særlig å vise at eieren av signetet/seglet hadde satt det der. Seglet hadde dermed en funksjon tilsvarende en underskrift. Segl er brukt av så vel enkeltpersoner som statlige og kommunale myndigheter, gilder, laug, andre organisasjoner og institusjoner mv.

Hva seglet kan beskrive eller fremstille

Bildet i seglflaten kan være enkle streker i bokstaver og bumerker, men også mer kompliserte figursammensetninger i form av allegorier, våpenskjold, andre kjennetegn og symboler, naturalistiske bilder m.m. I middelalderen var det vanlig at seglflaten var rund og hadde bokstavene til eierens navn i en sirkel rundt ytterkanten av seglet. Kirkelige segl var ofte spissovale. Konger og framstående personer i samfunnet hadde gjerne store segl med mange symbolske figurer. Hos folk ellers er det vanlig med seglflater som er runde og ovale, men de forekommer også rektangulære og i andre former.

En del segl og motiver i seglbilder kan vise yrker (hammer og tang, andre redskaper, alterkalk, engel, fjærpenn, Justitia m.m.), lokale tradisjoner (områder med figurmotiver som ligner hverandre), kjennskap til utenlandske tradisjoner (internasjonale figurer som kameer, og religiøse figurer som Ave Maria-monogram), historiske stilarter (barokk, rokokko, klassisisme m.m.), moteretninger og annet.

Lakken brukt i seglene er oftest i rød farge, men også andre farger er brukt, bl.a. svart lakk ved melding om dødsfall og av sørgende personer.

Segl er brukt både på vanlige brev og på dokumenter av mer varig betydning, som traktater, kongebrev, rettsavgjørelser, testamenter, skjøter, kontrakter, søknader, kausjonserklæringer o.l. Dessuten ble segl brukt til å lukke igjen brettede brev og konvolutter før det ble vanlig med lim på konvolutter. Mer aktiv og vanlig bruk av segl tok slutt i Norge gjennom første del av 1800-tallet. Den høytidelige bruken av segl fortsatte imidlertid helt til vår tid på bl.a. diplomer, tildelingsbrev og internasjonale traktater (avtaler mellom land).

Segl i Norge

I Norge har vi bevart segl fra konger, geistlige, lagrettemenn, embetsmenn og handelsstand. Vi har også segl fra håndverkere, skippere og bønder. Mange norske segl fra forskjellige yrkesgrupper er gjengitt og trykt bl.a. i bokserien Norske Sigiller og i Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610. Et visst innrykk av utbredelsen og mengden av segl på 1600-tallet i Danmark-Norge, gir Enevoldsarveregjeringsakten av 1661 som har 2.297 navngitte enkeltpersoners segl. For Norges del er det segl fra 18 adelsmenn, 87 geistlige, 46 byborgere og hele 406 bønder fra store deler av landet.

Segl i slektsforskning

Seglene kan være nyttige i slektsgransking for å identifisere personer og slektslinjer, bl.a. fordi mange typer seglbilder har forbokstaver i tillegg til andre figurer. Det er ofte tre forbokstaver: en for fornavnet, en for farens fornavn og S eller D for sønn eller datter, f.eks. K O D for Karen Olufsdatter (1617-1698).

Rettslig regulering

Flere former for bruk av segl er, og har vært, rettslig regulert. I Norge bl.a. i forskrift 20. mai 1927 angående bruk av Rikets segl og Riksvåbenet, samt kgl.res. 19. mars 1937 om riksvåpenet pkt. 4. Tidligere i bl.a. Magnus lagabøtes landslov 1274 artikkel IV-3-1 (kongens segl) og IV-4-2 (= X-2-11) (kongens segl), samt kong Kristian 5s Norske Lov fra 1687 artikkel 1-7-5 (lagrettemenns segl), 5-1-6 og 5-1-7 (avtaler) og 5-4-17 (testamenter).

Litteratur

Norge

• Bjønnes, Anders mfl. (red.): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010.
• Bjønnes, Anders (red.) mfl. Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med bilder og beskrivelser av alle eidsvollsmennenes segl på Grunnloven, samt med artikler: «Om bruk av segl i Norge» (av Anders Bjønnes) og «Hva seglene på Grunnloven kan vise oss» (av Hans Cappelen).
• Bjønnes, Anders. «Grunnlovens besegling i en historisk kontekst», Heraldisk Tidsskrift, bind 11, nr. 110, København oktober 2014, s. 446–451.
• Bjønnes, Anders/Cappelen, Hans. «Arbeidet med eidsvollsmennenes segl og våpen på grunnlovsdokumentet», Genealogen nr 2/2014, Oslo 2014, s. 23–29.
• Brinchmann, Chr. Norske konge-sigiller og andre fyrste-sigiller fra middelalderen, Kristiania 1924.
• Cappelen, Hans. «Monogramsegl og slektspapirer fra Grenland», Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 35 (1995), s. 66–79.
• Cappelen, Hans. «Våpensegl og slektspapirer fra Skiens-distriktet», NST, 35 (1996), s. 445–463, nettversjon her.
• Cappelen, Hans «Segl som illustrasjon til slektshistorien», Heraldisk Tidsskrift, bind 9, nr. 85, København mars 2002, nettversjon her.
• Cappelen, Hans. «Hva seglene på Grunnloven av 17. mai 1814 kan vise oss», Heraldisk Tidsskrift, bind 11, nr. 110, København oktober 2014, s. 452–467 (noe justert artikkel fra Eidsvollsmennene – Hvem var de?)
• Fjordholm, Odd/Hohler, Erla B./Kjellberg, Halvor/Nyquist, Brita. Geistlige segl i Nidaros bispedømme, Oslo 2012 (Norske sigiller fra middelalderen, bind 3)
• Friis, Guttorm. «Kongsberg bys våpen, segl og flagg», Heraldisk Tidsskrift, 28 (1973), s. 372–376.
• Haukanes, K. og Jon. Segl og bumerke frå Hardanger, Oslo 1944.
• Huitfeldt-Kaas, H.J./Oluf Kolsrud, Oluf med flere: Norske Sigiller fra Middelalderen, Kristiania – Oslo 1899–1950.
• Kolsrud, Oluf. «Handverkarlags-segl fraa Oslo og Christiania», tidsskriftet St. Hallvard, Kristiania 1915.
• Kolsrud, Oluf. Bergen bys segl, vaaben, farver og flag, Bergen 1921.
• Krag, Hans: Norsk heraldisk mønstring fra Fredrik IV’s regjeringstid 1699-1730, Kristiansand S 1955 med våpen tegnet etter segl
• Krag, Hans «Nogen norske seglmerker», Heraldisk Tidsskrift 1/157, København 1961.
• Lihaug, Elin Galtung (red.). Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, Oslo 2014, utgitt av Slektshistorisk forlag i 2015.
• Nissen, Harald/Aase, Monica. Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, Trondheim 1990.
• Nyquist, Brita. Geistlige segl fra Hamar bispedømme, Norske Sigiller fra Middelalderen Bind IV, Oslo 2015.
• Trætteberg, Hallvard. «Norges statssymboler inntil 1814», Historisk Tidsskrift, bind 29, hefte 8 og 9, Oslo 1933.
• Stortinget: Grunnlovsjubileet 1814-2014 - Kongeriget Norges Grundlov af 17.de Mai 1814, Oslo 2014. ISBN 978-82-991819-4-5 (faksimileutgave som viser eidsvollsmennenes underskrifter og segl)
• Trætteberg, Hallvard Borg i segl, mynt og våpen, Oslo 1967.

Andre land

• Grandjean, Poul Bredo. Dansk Sigillografi, 1944 (mest om segl i middelalderen).
• Grandjean, Poul Bredo. Danske Købstæders Segl indtil 1660, 1937.
• Grandjean, Poul Bredo. Danske Gilders Segl fra Middelalderen, 1948.
• Grandjean, Poul Bredo. Danske Haandværkerlavs Segl, 1950.
• Grandjean, Poul Bredo. Slesvigske Købstæders og Herreders Segl indtil 1660, herunder Landskabers Segl, 1953.
• Jensen, Chr. Axel. Sfragistik og Topografi. En Studie over Bygnings- og Landskabsbilleder paa danske Middelalder-Sigiller, 1927, s. 179–186.
• Petersen, Henry. Danske gejstlige Sigiller fra Middelalderen, 1886
• Thiset, Anders/Petersen, Henry. Danske Adelige Sigiller fra det 13. til 17. århundrede, 1977, s. 432 (Uendret reprotrykk av Henry Petersen: Danske adelige sigiller fra det 13. og 14. århundrede, 1897 & Anders Thiset: Danske adelige sigiller, 1905).
• Thiset, Anders «Lidt om gamle danske Signeter og Signetstikkere», Tidsskrift for Kunstindustri, 6, 1890, s. 127–138.
• Tønnesen, Allan (red.): Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne, utgitt av det skandinaviske Heraldisk Selskap på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612, med segl fra 2 297 personer, bl.a. fra Norge 87 geistlige og 406 bønder.