Galtung (slekt): Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
(++)
(bøker)
Linje 13: Linje 13:
==Litteratur==
==Litteratur==
* ''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 123–127.
* ''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 123–127.
*Johan Ellertsen Galtung: ''Galtungslekten i fortid og nutid'', Oslo 1997.
*H.J. Huitfeldt-Kaas: «De nulevende Adelsslægter i Norge», Christiania 1885.
* H.J. Huitfeldt-Kaas m.fl.: ''Norske Sigiller fra Middelalderen'', Oslo 1899-1950 (segl nr. 928, 946, 1089 og 1308)
* [[Christopher Morgenstierne Munthe|C. M. Munthe]]: «Norske slegtsmerker», ''Norsk slektshistorisk tidsskrift'', bind I, Oslo 1928, side 32 ff og side 155 ff, særlig side 188 og figurene 189-192
* K. og Jon Haukanes: ''Segl og [[bumerke]] frå Hardanger'', Oslo 1944, side 23, 101, 248, 281
* Hans Cappelen: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2. opplag 1976) (med avbildning av moderne heraldisk ex libris og en ny skjoldtegning i heraldisk stil)
* Herman L. Løvenskiold:''Heraldisk nøkkel'', Oslo 1978
* A. Thiset og P.L. Wittrup: ''Nyt dansk Adelslexikon'', København 1904
* Sven Tito Achen: ''Danske adelsvåbener'', København 1973


[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Adelsslekter i Norge]]
[[Kategori:Adelsslekter i Norge]]
[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]]
[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]]

Sideversjonen fra 31. mai 2013 kl. 18:01

Galtung er en gammel norsk adelsslekt fra Hardanger. Den første gangen navnet Galtung nevnes i kildene, er i en slektstavle over flere norske adelsslekter, antagelig fra 1548, med tittelen Cane Smør.[1][2] I tavlen nevnes Gyrid, Erich Galtungs Dotter, som gift med Gunnar Cane (Gunnar Toraldesson Kane, væpner og riksråd som levde på 1300-tallet). Videre nevnes Galtung i et diplom fra 1557[3] – her står det «Galtunge-Gods».

Den agnatiske linjen fra dagens Galtungslekt kan føres tilbake til Johans på Aga som er nevnt i 1519.[4]

Admiral og befalingsmann over Lister len Lauritz Galtung til Torsnes (død 1661) som i 1648 fikk stadfestelsesbrev på sin adel, var den første som i senere tid benyttet navnet Galtung. Hans sønn, kapteinløytnant Johan Galtung til Torsnes, ble far til Lars Galtung til Torsnes (død 1771) som hadde sønnene kommandersersjant Johan Daniel Galtung (1722–1772) og Hans Christoffer Galtung til Torsnes (1725–1754).[5]

Våpen

Et oppreist svart villsvin i sølvfelt og på hjelmen et halvt svart villsvin.[6]

Referanser

  1. NST 36 (1997), s. 93.
  2. NST 2 (1930), s. 157–158.
  3. D.N. 1, 1120
  4. NST 21 (1968), s. 227.
  5. Norske Slægter 1912, s. 123.
  6. Norske Slægter 1912, s. 123.

Litteratur

  • Norske Slægter 1912, s. 123–127.
  • Johan Ellertsen Galtung: Galtungslekten i fortid og nutid, Oslo 1997.
  • H.J. Huitfeldt-Kaas: «De nulevende Adelsslægter i Norge», Christiania 1885.
  • H.J. Huitfeldt-Kaas m.fl.: Norske Sigiller fra Middelalderen, Oslo 1899-1950 (segl nr. 928, 946, 1089 og 1308)
  • C. M. Munthe: «Norske slegtsmerker», Norsk slektshistorisk tidsskrift, bind I, Oslo 1928, side 32 ff og side 155 ff, særlig side 188 og figurene 189-192
  • K. og Jon Haukanes: Segl og bumerke frå Hardanger, Oslo 1944, side 23, 101, 248, 281
  • Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976) (med avbildning av moderne heraldisk ex libris og en ny skjoldtegning i heraldisk stil)
  • Herman L. Løvenskiold:Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
  • A. Thiset og P.L. Wittrup: Nyt dansk Adelslexikon, København 1904
  • Sven Tito Achen: Danske adelsvåbener, København 1973