Anker (slekt)
Den eldste kjente stamfar i Norge for slekten Anker var kjøpmann i Kristiania Erich Olofson til Huseby (1644–1699), som tok navnet Ancker. Han var sønn av Olof Eriksson (d. før 1683), som var kjøpmann i Göteborg. Olofs oldebarn grosserer Jess Ancher (1753–1798) ble ved patent av 14. januar 1778 opptatt i dansk adel med navnet Anker. Et annet oldebarn, grosserer Niels Ancher (1764–1812) ble ved patent av 28. mai 1790 også opptatt i dansk adelig stand. Begge ble adlet etter å ha påberopt seg å tilhøre den svenske uradelige ætten Anckar af Agnhammar, men noen forbindelse med denne lar seg ikke nå påvise. Slekten hadde opprinnelig tre linjer – den første er nå utdødd, den andre stammer fra ovennevnte Jess Ancher, mens den tredje stammer fra Niels Ancher. Linje II er igjen delt inn i tre grener – 1. gren Bernt Olaus Anker (18809-1881), 2. gren Christian Anker (1811–1885) og 3. gren John Collett Anker (1816–1866).<ref>Norske Slægter 1912, s. 15; Danmarks Adels Aarbog 2018-20, s. 53. For stamtavle se DAA 1889 og 1952.</ref>
Våpen
Rødt skjold med en gullrand. I dette et sort anker med gullstokk, gjennom hvis ring er stukket 3 sorte piler. På den kronede hjelm en seksoddet gullstjerne mellom et av rødt, gull og sølv og et av sølv, gull og rødt delt vesselhorn. Skjoldholdere: En bjørn og en ulv, begge naturlig farget og tilbakeseende.<ref>Norske Slægter 1912, s. 15.</ref>
Våpenet er en differensiering av våpenet til den svenske slekten Anckar. Antakelig valgte de adlede nordmennene det nye våpenet da de ervervet adelskapet og måtte betale inn et beløp for det til unionskongens personlige «partikulærkasse».<ref> Danmarks Riges Adel, 1946, s. 52.</ref>
Før adlingen førte slektsmedlemmer våpen med i skjoldet et anker under to stjerner og på hjelmen kvinnefiguren Spes mellom to hjortehorn.<ref> Norske slektsvåpen, 1969, s. 52–53.</ref>
Referanser
Litteratur
Generelt
- Anker, C.J. Stamtavle over familien Anker. Med et portræt af familiens caput, et farvetrykt familievåben og en oversigtstavle. Trykt som manuskript for medlemmer af familien, Kristiania, 1889.
- Anker, H.N. Familien Anker : litt slektshistorie, 1989–90.
- Cappelen, Hans. Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976), s. 52–53.
- Danmarks Adels Aarbog, 1889, 1952.
- Fabritius, Albert. Danmarks Riges Adel, København 1946, s. 52.
- Lassen, W. Norske Stamtavler I, Kristiania, 1868.
- Libell, Henrik Pryder. «Dynastiene som dominerte Norge», avsnitt om Anker, Aftenposten Historie, nr. 7, 2023, s. 34.
- Norske Slægter 1912, s. 15–22.
Enkeltpersoner
- Gram, Nina. «Han var ikke konge. Men her ser han ut som en. [Statsminister Peder Anker]», Aftenposten Historie nr. 10, 2022, s. 106–109.
- «Tranquebar. Dansk koloni administrert av en norsk adelsmann: Peter Anker var generalguvernør i 18 år (1788–1806)», Meddelelser juli 2021, s. 50–53.