Jordegods som kilde til slektskap

Med kjennskap til arverett og odelsrett mener Klaus Johan Myrvoll å kunne avlive flere av mytene knyttet til den kjente Aspa-ætta.

Randi Elisabeth Hagen/NSF - 30.09.2018

Til daglig arbeider Klaus Johan Myrvoll som førsteamanuensis i nordisk ved Universitetet i Stavanger. De som forsker på Aspa-ætta, kjenner ham som skribent i NSF, blant annet av artiklene "Eitkvart nytt um Aspa-ætti" (1998) og "Margrete i Aspa – løysing på floken" (2007). På slektslørdagen til NSF 29.09.18 hadde vi glede av å høre ham snakke om den aller siste forskningen på Aspa-ætta. Han arbeider nå med en ny artikkel der flere myter knyttet til ætta blir avlivet. 

Hoveddrag i arveretten

Myrvoll innledet foredraget med å skissere hoveddragene i arveretten.

– Det er tre ulike kronologiske sjikt i lovverket. Før 1274 hadde vi landskapslovene. I 1274 kom Magnus Lagabøtes landslov. Denne ble i hovedtrekk oversatt til Kristian IVs norske lov i 1604. I 1687 kom helt ny arverett, gjennom Kristian Vs norske lov, sa Myrvoll før han gikk nærmere inn på disse lovene med eksempler fra Aspa-godset.

Trond Ivarsson?

Myrvoll tok først tak i de aller eldste slektslinjene i Aspa. På 1400-tallet var både Aspa og Jøa (utenfor Smøla) delt i to eiendommer. Han spør seg hvordan et hovedbøle som Aspa kunne ha blitt delt i to, og hvordan slektsforholdene egentlig var fra 1300 til 1500. Vi vet at eierne av Aspa og Jøa var Aslak Jonsson (nevnt 1443) og Kristina Toraldesdotter (nevnt 1460), og at de hadde hver sin halvpart. I forsøket på å definere slektsforbindelsene mellom disse har to ulike hypoteser blitt levert slektsmiljøet knyttet til hvem som var foreldrene til erkebiskop Olav Trondsson (ca. 1405–1474) og Ivar Trondsson i Aspa:

Hypotese 1: Trond Toraldesson, sønn av herr Toralde "Smørhatt" Sigurdsson og hans første kone Ragnhild? Gift med Jorann Aslaksdotter.

Hypotese 2: Trond Ivarsson, rådsmann i Bremsnes. Frillesønn av en ukjent Ivar og den velstående Adalis Erlingsdotter? Gift med Jorann Aslaksdotter.

Myrvoll stiller seg kritisk til hypotese 2. Var Trond sønn av Adalis Erlingsdotter, ville han trolig ha vært tremenning med sin kone Jorann. Dette var ikke forenlig med ekteskapsreglene på 1400-tallet, sier han. Han mener derfor at arven fra Aspa er svært relevant for å avgjøre om Trond Ivarsson har en plass i Aspa-ætta. Av brev fra 1443 og Aslak Bolts jordebok vet vi at Aslak Jonsson, far til Jorann Aslaksdotter, eide halve Aspa og halve Jøa. Av brev fra 1460 og Aslak Bolts jordebok vet vi at fru Kristina "Smørhette" Toraldesdotter eide den andre halvdelen av både Aspa og Jøa. Størrelsen på godset som Kristina solgte til Olav i 1460, impliserer at enda flere av gårdene var halvparter.
- Når ble et hovedbøle som Aspa delt i to?, spør Myrvoll.

Adalis Erlingsdotter eide annet jordegods på Nordmøre, mens mannen Toralde Sigurdsson hadde sitt gods i Vestfold, Østfold og Båhuslen. Siden Kristina Toraldesdotter arvet Aspa-gods, må derfor dette ha vært fra moren, Adalis. Hun kan ikke ha hatt en ektefødt halvbror ved navn Trond Ivarsson, for da burde han ha arvet Aspa. At Adalis skal ha hatt en frillesønn før sitt ekteskap med ridderen og riksråden Toralde Sigurdsson, finner han svært lite sannsynlig. Med andre ord må det være Adalis som har vært i slekt med den andre eieren av Aspa og Jøa, Aslak Jonsson. Myrvoll mener de trolig var søskenbarn gjennom mødrene sine, og presenterer et nytt slektskart for disse grenene, der to døtre er arvinger av Aspa og Jøa m.m.

Hadde Jon Ivarsson barn?

Myrvoll presenterte videre en teori omkring Jon Ivarsson i Aspa og Veien (nevnt 1504–20, d. etter 1523), som var sønn av Ivar Trondsson i Aspa og morbror til Trond og Torstein Eirikssønner. Han viser til at det på Aspa-tavlen fra reformasjonstiden ikke er ført opp noen barn til Jon. Likevel har flere hevdet at Jon må ha vært far til Ivar Jonsson på Stokke, Kvernes-presten Peder Jonsson og Guru Jonsdotter gift med Torstein Eiriksson. Guru og Torstein hadde i så fall blitt søskenbarn, noe som var imot ekteskapsreglene på denne tiden.

Igjen bruker Myrvoll jordegodset for å understøtte hypotesen sin om at disse tre ikke var barn til Jon Ivarsson. I tiendepengeskatten 1520–21 la Jon Ivarsson en skatt på 37 lodd sølv for jordegods, noe som etter en omregning historikeren Audun Dybdahl har foretatt, kan regnes om til et jordegods på 12 spann og 1 øre. Dette gir stort sammenfall med skiftet i 1554 mellom Torstein Eiriksson og brorsønnen Jon Trondsson, der godset var på 12 spann og 2 1/2 øre. I godset var blant annet Aspa, Bogsaspa og Nastad, alt på Aspøya, gårder som Jon Ivarsson trolig må ha eid. Med andre ord gjelder skiftet i 1554 trolig arven etter Jon Ivarsson. Hans søster (av samme far) var Sunnive, gift med Eirik, som hadde sønnene Torstein og Trond og datteren Marita. Torstein og Trond må ha vært de nærmeste arvingene hans.

Hvor ble det av Torstein Audunsson?

Trygve Width nevner i sin artikkel om Aspa-ætta fra 1926 en student, Tostanus Ovendi Norwegus (Torstein Audunsson?), immatrikulert ved universitetet i Rostock i 1592. Width gjetter på at han var en tredje sønn av Audun Torsteinsson i Aspa, i tillegg til Ivar i Aspa og Eirik på Kvalvåg. Det finnes ikke flere spor etter Torstein.
– Kan jordegodset hjelpe?, spør Myrvoll.

Mens Audun Torsteinsson døde før 1588, levde enken, hustru Lisbet, helt til 1623. Myrvoll har sett på hvordan godset fordeles etter hustru Lisbets død, der brødrene Ivar og Eirik Audunssønner arver over 11 spann hver. Flere av døtrene arver jordegods på mellom 3 og 3 1/2 spann. Siden dette ikke går opp med vanlige bror- og søsterparter, er det sannsynlig at Torstein var død før moren, og at han var barnløs. Arvereglene var den gangen slik at brødrene Ivar og Eirik ville arvet hans brorpart. Myrvoll mener at regnestykket med bror- og søsterlodder i dette skiftet er et sterkt argument for at Tostanus Ovendi Norwegus virkelig hørte til Aspa-ætta.

Jordegods nyttig kilde

Gjennom foredraget synliggjorde Myrvoll hvordan jordegods kan være en svært nyttig kilde for rekonstruksjon av slektssammenhenger. Jorann Aslaksdotter var gift med en Trond Toraldesson, ikke Trond Ivarsson. Jon Ivarsson i Aspa hadde ikke barn, så opphavet til søsknene Ivar, Peder og Guru må søkes et annet sted. Audun Torsteinson og hustru Lisbet hadde trolig en sønn Torstein, som ble student i 1592, men som døde ung uten etterkommere.

Vi takker Klaus Johan Myrvoll for en svært interessant slektslørdag hos NSF og venter spent på den kommende artikkelen!

Nyttige kilder:

Comments are closed.