Widerberg (slekt)

Revisjon per 14. mai 2019 kl. 15:54 av Davidwhowden (diskusjon | bidrag) (Litteratur)
Merke i smijern brukt på kiste tilhørende Gustav Widerberg (1916–1995), trolig laget etter krigen, ukjent forbilde, men trolig etter eget ønske.
Feil under oppretting av miniatyrbilde: Filen mangler
Maråker säteri (Sundsholm herrgård) Her var Frantz Gustaf Widerberg (1742–1819) frälsesinspektör. Fotograf: David Widerberg Howden, 2010.
Feil under oppretting av miniatyrbilde: Filen mangler
Gården Burås, som forvalter ved Hakadal jernverk Nicolaus Widerberg (1777–1841) bygde om til en herregård og anla et parkanlegg med bla. familiegravstedet. Fotograf: David Widerberg Howden, 2013.
Kasserer ved Rikshospitalet: Adolph Theodor Grimsgaard (1806–1876) med sin familie utenfor løkken i Ullevålsveien 27. Bildet er antakelig tatt rundt 1870. Fotograf: Ole Tobias Olsen. Kilde: Digitalt Museum.
Nicolaus Magnus Widerberg (1838–1925) Oberst og kunstsamler. Fotograf: Ukjent.
Revisor Frantz Gustav Widerberg (1875-1949) med sin kone Anna Johanne Schaanning (1877-1954) og deres to eldste barn Nicolai Magnus Widerberg (1905-1960) og Agnes Widerberg (1906-1996) Bildet er antakelig tatt rundt 1908-1909. Fotograf: Forbech.
Familiegravstedet på Burås Kilde: Fritz Holland: En bortgjemt familiegravlund i Hakedal i Aftenposten 4 Mars 1939.
Liggende gravhelle på Misterhults gamle kirkegård. "HÄR:HWILAR BRUKS:DERICTEUREN F:G:WIDERBERG FÖDD D:24 IANUARII: 1742 DÖD D:10 JUNII: 1819" Fotograf: David Widerberg Howden, 2010.

Widerberg er en opprinnelig svensk slekt som stammer fra Småland i Sverige. Slekten kan føres tilbake til Frantz Gustaf Widerberg (1742–1819), Bruksdirektør ved Mörtfors kopparverk i Småland.<ref>Anbytarforum: Debatt om slekten Widerberg.</ref><ref>David Widerberg Howden:Widerberg, släkten från Småland.</ref> Hans sønn Nicolaus Magnus Widerberg (1777–1841) kom til Norge som forvalter for Bernt Anker på Hakadal jernverk i 1798. Han er kanskje mest kjent for historien Henrik Wergeland gjengir i sin biografi Hassel-Nødder. Her fortelles det at han hadde først blitt vist inn på et gjesteværelse av tjenestepiken, men da forvalteren skjønte at det var han, ble han kastet på dør. Han ble en markant skikkelse i bygda og hans tid som forvalter ble en glansperiode. Han hadde ingen sønner, men dattersønnen fikk morens slektsnavn og ble derfor stamfar for den norske grenen.

Slektsoversikt

1. Frantz Gustaf Widerberg (1742–1819) født i Pelarne sogn i Småland. Han er nevnt først som betjänt og siden som lakej 1766–1770 hos Cederbaum på Helgerums slott, nevnt 1770–1779 som Frälsesinspector på Maråkers Säteri i Gladhammars sogn.<ref>Husforhör: Gladhammar, Maråkers säteri 1772-1779</ref><ref>Mantalslängd: Gladhammar, Maråkers säteri 1771-1779</ref> 1779–1819 var han Bruksdirektör på Mörtfors kopparverk i Misterhult sogn.<ref>Husforhör: Gladhammar, Hjorted, Mörtfors kopparverk 1780-1798</ref><ref>Mantalslängd: Gladhammar, Hjorted, Mörtfors kopparverk 1779-1819</ref> Da driften ved kopparverket ble lagt ned i 1798, fortsatte han sin stilling, men da også som bergmästare i både Mörtfors og Gladhammar.<ref>Selv om Cederbaums etterfølger enken Emerentia Brita Maria Bäckerström var tvunget til å legge ned driften ved Mörtfors kopparverk og Solstad gruva i 1798, kunngjorde hun at "hon ville fortsätta verksamheten vid Mörtfors och Gladhammar, den 29 September 1806 innfann sig bergmästare Fr. G. Widerberg vid nämde bruk för att till åtlydnad av Bergskollegiums brev, besiktiga dessa med tilhörande gruvor för att uppskatta och föreslå hur stor skatt tilverkningen bör beläggas med. Det gick dock inte att besiktiga Gladhammars-, Solstads-, Skälö och Klubbsgruvorna. De stod nämlig fulla med vatten til följd av att någon malmbrytning inte skett i dem under de senaste två åren, dvs sedan 1804...."</ref> Han ble gift 1771 med kammerjungfruHelgerums slott Dina Sundberg (1749–1794)<ref>Husforhör: Västrum, Helgerums slott 1768</ref><ref>Vielser: Västrum kyrka, 1771, Frälsesinspectoren på Maråcker Frantz Gustaf Widerberg med kammerjungfrun Dina Sundberg på Helgerum.</ref>, datter av frälsesskogvaktar og inspectör på Djurvadsnäs i Misterhult Knut Knutsson Sundberg (1708–1758) og Anna Törnmark (ca 1715–1778). To av hans sønner bosatte seg i Norge, en av disse ble stamfar for den norske grenen.

  • 2a. Maria Elisabeth «Maja Lisa» Widerberg, (1772–1835) (Ingen barn)
  • 2b. Anna Widerberg (1773–1829), gift 1769 med Kvartermästare i Kalmar regiment Jonas Rodde (1766–1842), sønn av Kronolänsmannen Per Johan Rodde (1729–1779) og Sara Höök (1733–1810).<ref>Mattias Loman: Rodde.</ref> (For deres etterkommere se egen artikkel.)
  • 2c. Carl Fredric Widerberg (1775–1808) Flyttet først til Stockholm, siden nevnt som kasserer i Armeens Pensionskasse og bokhållare i Riksens Stånders Bank.
  • 2d. Nicolaus Magnus «Niclas» Widerberg (1777–1841). Født på Maråkers Säteri, Gladhammars sogn i Småland.<ref>Døpte: Gladhammars kyrka, Kalmar län, 1777, Nicolaus Magnus Widerberg</ref> Han studerte antakelig hos sin fars arbeidsgiver bergsråd Peter Christoffer Cederbaum (d. 1795) og i 1795 flytter han til Ankarsrum järnverk, der han gjennom å bli bokhållare fikk erfaring med driften av et jernverk, han er nevnt der frem til 1797. I 1798 kjøpte Bernt Anker Hakadals verk og i familiebibelen står følgende «Aar 1777 den 27. Martz är jag Niclas Magnus Widerberg född hit til världen paa Märaackers Säterij uti Gladhamars socken och Calmars län..... Aar 1798 den 15 Martz reste jag till Danska Norje och antog Bestyrelsen af Hakkadahls jernvärk. Ägaren dertill var Cammarhern Bernt Anker i Christiania. Samma Aar den 7. December gjorde jag en resa för nämde Herrn til Sverige genom Fahlun, Stockholm och Mörtforss och ankom til Hakkadahls Värk tilbaka den 19. Januari i 1799.» Ifølge Sverre Grimstads bok om Hakadal skal han før han ble forvalter på Hakadal ha vært driftsbestyrer på Eidsvoll gullverk, men det må ha vært en kort periode.<ref>Jan Arne Sandholtbråten: [www.gullverket.com/gruvehistoria-oktober14.pdf Gullverkets gruvehistorie, 2012?]</ref> Gift 1803 med Else Margrethe Lerche (1777-1850) Datter av sortermester ved Hurdal glassverk Abraham Knudsen Lerche (1749–1820) og Margrethe Elisabeth Helgesdatter Krum (1746–1828)
    • 3a. Clara Gustava Widerberg (1804–1871) født på Hakadal verk. Gift med Carl Ferdinand Sandberg, som ble hennes fars etterfølger som forvalter på Hakadal verk.
      • 4a. Valborg Sandberg (1838–1864). Gift med oberstløytnant Hans Unger Berg (1833–1905).
      • 4b. Nicolaus Magnus Widerberg Sandberg (1843–1912). Gift med Helene Holter. (Ingen barn.)
    • 3b. Caroline Emilie Widerberg (1808–1895). Om henne fortelles denne historien «I Juleselskaberne var det Skik at lege en Leg, hvor hver af Deltagerne fik et Blomsternavn. Saa blev der spurgt, om man var forelsket — eller noget lignende — og «i hvem» — og saa svarede man det Blomsternavn, som man antog at ens Udkaarede havde valgt — og saa dansede man med den, som havde det nævnte Blomsternavn. En Jul var en Frøken Widerberg, en fortryllende, graciøs liden Dame i Besøg paa Glasværket, og vor Ven M. var straks Fyr og Flamme. Paa Spørgs maalet om han var forelsket, svarede han straalende «Ja». «I hvem?» End mere henrykt svarede han: «I Karoline Widerberg!» Der blev almindelig Latter, men den unge Dame blev saa forarget, at hun gik tversover Gulvet og gav sin mislykkede Tilbeder en Øredask. M. begyndte at græde, blev trøstet af Mor og gik op og lagde sig.»<ref>Barbra Ring: Fra Hanna Winsnes prestegaard, Kristiania: Aschehoug & co, 1911, side 12.</ref> Gift med kasserer ved Rikshospitalet Adolph Theoodor Grimsgaard (1806-1876) Sønn av Kasserer ved det Ankerske Fideikomiss Børre Aslachsen Grimsgaard (1770–1844) og Marie Helene le`Fevre (1769–1844)
  • 2e. Jonas Lorentz Widerberg (f. 1778) Boatt i Västervik, senere nevnt som handelsbokhållare og grosshandlare (kjøpmann) i Kalmar.
  • 2f. Margareta «Greta» Ulrika Widerberg (1781–1827), gift 1809 med Ingeniör og Visekommissionslantmätare Pehr Magnus Wahlgren (1780–1860), sønn av Trädgårdsmästaren Petter «Per» Börjesson Wahlgren (1752–1823) og Brita Jacobsdotter (1752–1832). (For deres etterkommere se egen artikkel.)
  • 2g. Gustaf Widerberg (1783–1848, proprietær på Øvre Haug gård, Nittedal.<ref>Gravlagte: Akershus fylke, Nittedal, Ministerialbok nr. 4 (1836-1849), Døde og begravede menn 1848, side 249. No. 19: (Død) Juli 1, (Begr.) Juli 7. Gustav Widerberg, Proprietær, 65 aar, Houg i Nittedalen, Alderdom.</ref> Gift 1835 med Johanne «Hanna» Sørensen (1784–1853), datter av Peder Sørensen Farup (1750–1819) og Kari Olsdatter Nerdrum (1750–1795). (Ingen barn)
  • 2h. Johan Jacob Widerberg (1785–1815) Bruksbokhållare på Mörtfors kopparverk. Jobbet senere i en bank i Kalmar.
  • 2i. Gustava Widerberg (1787–1826) (Ingen barn)
  • 2j. Christina Fredrica Widerberg (1792–1839) (Ingen barn)

Familiegravsted

Forvalter ved Hakadal jernverk Nicolaus Magnus Widerberg (1777–1841) fikk 1 Februar 1825 kongelig bevilling av kong Carl Johan til på sin gård Burås i Hakadal, anlegge et gravsted for seg og sin familie. Da dattersønnen Nicolaus Magnus Widerberg Sandberg (1843–1912) solgte Burås i 1879, måtte Baron Wedel Jarlsberg avgi en erklæring om at gravplassen skulle fredes av han og fremtidige eiere, og at grantrærne rundt gravstedet innen definerte grenser ikke måtte borthugges. Gravstedet er bygget som en steinring med et stort jernkors i sentrum. Gravstedet ble brukt frem til 1957, men er blitt definert som et kulturminne og Nittedal kommune har derfor tatt over vedlikeholdsansvaret.

Gravlagte:
  • 1841: Nicolaus Magnus Widerberg (1777–1841)
  • 1850: Else Margrethe Lerche (1777–1850)
  • 1925: Nicolaus Magnus Widerberg (1838–1925)
  • 1929: Johanne Berg (1871–1929)
  • 1941: Helga Nathalie Sewell (1844–1941)
  • 1949: Frantz Gustav Widerberg (1875–1949)
  • 1954: Anna Johanne Schaanning (1877–1954
  • 1957: Clare Sewell Widerberg (1868–1957)

Diskusjonsfora, nyhetsgrupper

Litteratur

Eksterne lenker

Referanser

<references group=""></references>