Urtegårdsmenn, podemestre og gartnere i Norge, ført til 1800 (bok)

Fra Slektshistoriewiki
Revisjon per 22. mar. 2021 kl. 08:22 av Sølvi Løchen (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk
TittelUrtegårdsmenn, podemestre og gartnere i Norge,
ført til 1800. Et oversyn
Forfatter(e)Skard, Torfinn
UtgiverNorsk Gartnerforenings Forlag
UtgivelsesstedOslo
Årstall1947
Sideantall62 s.
SpråkNorsk
BibliotekkatalogOria

Hagebrukslærer Torfinn Skard (1891–1970)[1]ga ut Urtegårdsmenn, podemestre og gartnere i Norge, ført til 1800 [2] i Oslo 1947.

Omtaler og anmeldelser

Cato Krag-Rønne (1889–1949) anmeldte Urtegårdsmenn, podemestre og gartnere i Norge, ført til 1800 i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1947[3] under signaturen C. K.-R. I tidsskriftet Heimen (Oslo), 1949, finnes en annen anmeldelse av boken, skrevet av Arno Berg.[4]

Gartner arbeider i en barokkhage. Nürnberg 1607

«I 5 á 600 år har det vært drevet gartneri her i Norge, men ennu er ikke fagets betydning som kulturell og materiell faktor så alment anerkjent som den bør. Ennu finnes ingen utførlig historisk monografi om dette spesielle fag, og det nevnes knapt, om overhodet, i samleverk som Norsk kulturhistorie og Det norske folks liv og historie. Om gartnerne selv, som gjennem århundredene har skapt og båret faget, foreligger der praktisk talt intet. Men gartnerne kunde fortjene og vi andre behøve et biografisk opslagsverk! Dette heftet er da optakten hertil, idet Torfinn Skard fra spredte og sparsomme kilder har meddelt foreløbige data for 248 gartnere fra 1299 til 1800-tallet.

I innledningen understreker forfatteren først vanskeligheten ved å finne biografiske oplysninger for denne spesielle yrkesgruppe. Gartnerne arbeidet helt op mot våre dager ofte enkeltvis og isolert og hadde ikke laug eller sammenslutninger, hvorfra evt. kildestoff kunde samles. De førte også i almindelighet en beskjeden og noget omflakkende tilværelse, uten særlig samfundsposisjon eller slektstradisjon. Dette siste skyldes vel at standen tidligere ofte rekruttertes av utlendinger – av 83 gartnere, hvis oprinnelige nasjonalitet kjennes sikkert, var de 70 utlendinger – og at sønn sjelden fulgte far i stillingen. Kildestoffet blir derfor ofte spredt og sporadisk.

Ellers gir innledningen foreløbige og små, men interessante statistiske opgaver om antall kjente gartnere i de forskjellige perioder og deres nasjonalitet og virkefelt.

Selve den biografiske del begynner med en Arne i Grasgarde, som nevnes i et brev fra Bergen alt i 1299. Så følger en anonym grasgardemann i Nidaros omkring 1340, og Adrian fra Flandern, som var urtegårdsmann hos biskop Gieble Pederssøn i Bergen ca. 1540. Derefter følger en gruppe på 42 gartnere i tiden 1600–1700, og på 203 gartnere i 1700–1800.

Flere av gartnerne var ansatt ved herresetene: Bygdøy Kongsgård, Brekke ved Skien, Jarlsberg hovedgård, Nes verk, Ledål ved Stavanger og Rosendal, eller ved lyststedene rundt Bergen og storgårdene ved Trondheim. Mange drev egen forretning, til dels av større format og med forbindelser på utlandet. En hadde borgerbrev som lysestøper og en som parykkmaker, nogen drev også som kremmere, vertshusholdere, vinhandlere og øltappere, men man finner dem også i stillinger som brandinspektør, feltskjærsvenn, kokk og omgangsskolelærer, ja, en var lærer ved Bergens katedralskole, og 2 av dem også skuespillere.

De fleste av dem var vel mere tilfeldig utdannet, men mange hadde gjennemgått en ordentlig lære ved utenlandske herskapshaver, en endog i Warszawa. En del av dem eiet små fagbibliotek, og utgav selv diverse fagskrifter. De mottok også lærlinger, og viste sitt samfundssinn ved f. eks. i tiden omkring 1813 å utdele frø og planter til almuen.

Det er som oftest stillferdige, men ikke betydningsløse skjebner, vi her får skissert, og kulturinteriører som bør utdypes og forstørres for å gjøre vår erkjennelse av disse forhold sikrere og riktigere. Og det er nettop det som er formålet med dette hefte.

Forfatteren håper at denne publikasjon kan «hjelpe til å vekke større interesse for emnet, så en lettere kan få samlet inn nytt materiale», og at «jeg vil være svært takknemlig for alle oplysninger som kan hjelpe til å fylle ut dette materiale».

Altså en opfordring til kooperasjon, til umiddelbart samvirke! Forfatterens adresse er: Ullefoss, Telemark. C. K.-R.»

Referanser

  1. Digitalarkivet (Folkehelseinstituttet): Døde 1951–2014.
  2. Skard, Torfinn. Urtegårdsmenn, podemestre og gartnere i Norge, ført til 1800. Oslo, Norsk Gartnerforenings Forlag, 1947.
  3. C[ato] K[rag]-R[ønne]: «Hagebrukslærer Torfinn Skard. Urtegårdsmenn, podemestre og gartnere i Norge, ført til 1800», NST, bind 11, 1947, s. 298–299.
  4. Berg, Arno. «Torfinn Skard. Urtegårdsmenn, podemestre og gartnere i Norge, ført til 1800», Heimen (Oslo), bind 8, 1949, s. 279.

Litteratur

  • Skard, Torfinn (1947). Urtegårdsmenn, podemestre og gartnere i Norge, ført til 1800. Norske Gartnerforenings forlag, Oslo –  62 s..