Forskjell mellom versjoner av «Torsnes (Jondal)»

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til:navigasjon, søk
(Lagt til lenke til avskrift av Skattematrikkelen 1647 for Hordaland)
(Slektsgården Torsnes)
Linje 52: Linje 52:
  
 
[[Bilde:Glassmalerier Torsnes.jpg|thumb|300px|Glassmalerier malt på vinduene på Torsnes ca. 1636. {{byline|Elin Galtung Lihaug}}]]
 
[[Bilde:Glassmalerier Torsnes.jpg|thumb|300px|Glassmalerier malt på vinduene på Torsnes ca. 1636. {{byline|Elin Galtung Lihaug}}]]
Av det innvendige i huset fikk biskop [[Jacob Neumann]] se den siste rest da han i 1825 besøkte Torsnes på sin visitasreise i Hardanger. I sine reiseskildringer i [[Budstikken]] forteller han: «Jeg forlot [[Strandebarm]] den 12. juli og satte like over fjorden for at bese Torsnes. De gamle bygninger har man dels nedrevet, dels var man iferd med at nedrive dem. Dog fikk jeg i en halvt nedrevet borg ennu set en av de fordums herlige sale. Hvor ydmyge og nøisomme dog fedrene var! Lave dører, skumle og ikke store værelser, men disse var prydet, som en kirke, med moralske vers, malet paa alle loftbjelker, og arabesker paa veggene og navner og vaaben paa de smaa i bly innlagte vindusruter».<ref>Jacob Neumann. «Bemærkninger paa Reiser i Hardanger og Voss», ''Budstikken'', bind VII s. 373ff, 1825.</ref>
+
Av det innvendige i huset fikk biskop [[Jacob Neumann]] se den siste rest da han i 1825 besøkte Torsnes på sin visitasreise i Hardanger. I sine reiseskildringer i [[Budstikken]] forteller han: «Jeg forlot [[Strandebarm]] den 12. juli og satte like over fjorden for at bese Torsnes. De gamle bygninger har man dels nedrevet, dels var man iferd med at nedrive dem. Dog fikk jeg i en halvt nedrevet borg ennu set en av de fordums herlige sale. Hvor ydmyge og nøisomme dog fedrene var! Lave dører, skumle og ikke store værelser, men disse var prydet, som en kirke, med moralske vers, malet paa alle loftbjelker, og arabesker paa veggene og navner og vaaben paa de smaa i bly innlagte vindusruter».<ref>{{Kilde bok
 +
  | ref=
 +
  | forfatter=Jacob Neumann  
 +
  | redaktør=
 +
  | utgivelsesår= 1825
 +
  | artikkel=
 +
  | tittel= «Bemærkninger paa Reiser i Hardanger og Voss»
 +
  | bind=VII
 +
  | utgave=
 +
  | utgivelsessted=
 +
  | forlag=''Budstikken''
 +
  | side=373ff
 +
  | isbn=
 +
  | id=
 +
  | språk=
 +
  | kommentar=
 +
  | url=
 +
}}</ref>
  
 
Selv om hovedbygningen på Torsnes ble revet i 1825, har man klart å bevare seks av vinduene. Maleriene på disse blyglassvinduene viser våpnene til følgende slekter &mdash; i øverste rekke fra venstre: ''Galtung'', ''Orning'' og ''Juell'', sistnevnte med navnet «Bøer Juell». I nederste rekke fra venstre: ''Bildt'' med navnet «Laris Larss.», ''Orning'' med navnet «Dirick Echoff» og ''Mowatt'' med navnet «Peder Rasmus.». Hvert av de seks vinduene er ca. 24 x 36 cm.
 
Selv om hovedbygningen på Torsnes ble revet i 1825, har man klart å bevare seks av vinduene. Maleriene på disse blyglassvinduene viser våpnene til følgende slekter &mdash; i øverste rekke fra venstre: ''Galtung'', ''Orning'' og ''Juell'', sistnevnte med navnet «Bøer Juell». I nederste rekke fra venstre: ''Bildt'' med navnet «Laris Larss.», ''Orning'' med navnet «Dirick Echoff» og ''Mowatt'' med navnet «Peder Rasmus.». Hvert av de seks vinduene er ca. 24 x 36 cm.

Revisjonen fra 24. feb. 2013 kl. 11:39

Torsnes
Utsikt fra Torsnes mot Strandebarm på vestsiden av Hardangerfjorden.  Foto: Elin Galtung Lihaug
Utsikt fra Torsnes mot Strandebarm på vestsiden av Hardangerfjorden.
Lokalisering
OmrådeHardanger
KommuneJondal
FylkeHordaland
Historiske fakta
Gårdsnr36
Bruksnr1
Oluf Rygh Norske Gaardnavne
Bind11
Side512

Torsnes er et lite sted sør for Jondal i Jondal kommune i Hardanger (Hordaland). Stedsnavnet antyder at det i tidligere tider var en helligdom for guden Tor på dette neset.

Dokumentert bosetting fra 1100-tallet

Bosetting på gården Torsnes kan dokumenteres svært langt tilbake i tid. Et brev skrevet i 1409 og publisert i Diplomatarium Norvegicum oppgir syv generasjoner bakover – her er teksten på gammelnorsk: «... at Þossnezss menn eigha oc attu hafua huar efter annat sæm her nemnizst Vikingher audghe oc ingha dottar hanzss, Gudhþormar Kalfzsson son hennar oc siughurdr Gudþormzsson Gudþormer siugurdarzsson, siughurdar gudþormzsson barder oc Gudþormer siughurda syner...»[1] I våre dagers språk lyder det omtrent slik: ... de som nevnes her, har eid Torsnes, den ene etter den andre: Viking på Torsnes, datteren hans Inga, sønnen hennes Guttorm Kalvsson, hans sønn Sigurd Guttormsson, dennes sønn Guttorm Sigurdsson, hans sønn igjen Sigurd Guttormsson, og endelig hans sønner Guttorm og Bård Sigurdssønner. Et annet dokument, skrevet i 1497, viser at det da ble foretatt arveskifte på Torsnes etter Herborg og Gyrid Bårdsdøtre, de to døtrene til sistnevnte person i rekken ovenfor, Bård Sigurdsson.[2] Det er derfor sannsynlig at Viking på Torsnes, som nevnes først i brevet fra 1409, levde på 1100-tallet. Det er også publisert et brev fra 1311–1312 som dokumenterer at «Sigurd på Torsnes» levde på den tiden.[3] Dette er antagelig den første Sigurd Guttormsson i de syv generasjonene nevnt i brevet fra 1409. Flere andre gamle brev som gjelder slekten på Torsnes diskuteres i en artikkel av Lars Hamre.[4]

Slektsgården Torsnes

Det ene bruket på Torsnes.

Gården Torsnes har vært holdt innenfor samme slekt helt fra 1100-tallet og frem til i dag. Midt på 1600-tallet var godseieren på Torsnes, Lauritz Johansson Galte, en av de største godseierne i Hardanger. Skattematrikkelen for 1647[5] viser at han i tillegg til Torsnes hadde 31 gårder eller gårdparter i Hardanger, 13 i Sunnhordland og 6 på Voss. Hans sønn, Lauritz Galtung, var admiral i den dansk-norske fellesflåte og senere lensherre over Lister len og bodde lite på Torsnes som voksen.

Lauritz Johansson Galte eide hele Torsnes i 1636 og hadde da bygd nytt våningshus etter det som brant i 1626. Det nye var oppført av grovt tømmer og hadde to etasjer, hver med sin svalgang på sørsiden, den øverste i hele husets lengde, den nederste antakelig skilt i to deler, en på hver side av «portrommet». I annen etasje var det en større «herresal», men rommene forøvrig synes å ha vært forholdsvis små.[6]

Mer enn 100 år senere skrev Markus Schnabel, som var prest i Granvin omkring 1770, at det på Torsnes er «store, skjønne Huse paa to Etager, hvori Vinduerne er sirede med mange adelige Vaaben. Dog er de nu temmelig forfaldne».[7]

Glassmalerier malt på vinduene på Torsnes ca. 1636.

Av det innvendige i huset fikk biskop Jacob Neumann se den siste rest da han i 1825 besøkte Torsnes på sin visitasreise i Hardanger. I sine reiseskildringer i Budstikken forteller han: «Jeg forlot Strandebarm den 12. juli og satte like over fjorden for at bese Torsnes. De gamle bygninger har man dels nedrevet, dels var man iferd med at nedrive dem. Dog fikk jeg i en halvt nedrevet borg ennu set en av de fordums herlige sale. Hvor ydmyge og nøisomme dog fedrene var! Lave dører, skumle og ikke store værelser, men disse var prydet, som en kirke, med moralske vers, malet paa alle loftbjelker, og arabesker paa veggene og navner og vaaben paa de smaa i bly innlagte vindusruter».[8]

Selv om hovedbygningen på Torsnes ble revet i 1825, har man klart å bevare seks av vinduene. Maleriene på disse blyglassvinduene viser våpnene til følgende slekter — i øverste rekke fra venstre: Galtung, Orning og Juell, sistnevnte med navnet «Bøer Juell». I nederste rekke fra venstre: Bildt med navnet «Laris Larss.», Orning med navnet «Dirick Echoff» og Mowatt med navnet «Peder Rasmus.». Hvert av de seks vinduene er ca. 24 x 36 cm.

I manntallet 1663–66 for Sunnhordland og Hardanger prosti hadde fullgården Torsnes en skyld på 3 løper smør og 3 huder. Oppsitter var enken etter Lauritz Johansson Galte, Elisabeth Ottesdatter Orning.[9][10][11]

I folketellingen 1801 for Strandebarm er gårdsnavnet feilskrevet til Forsnæs. Lars Jahnsen Galtung er bonde og gårdbeboer. Hans kone er Ragnilde Christophersdatter, og de har seks ugifte barn, ett fosterbarn og to tjenestefolk.[12]

Etterkommere etter admiral Lauritz Galtung driver to av brukene på Torsnes i dag.

O. Rygh: Norske Gaardnavne

Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision. 11 : Søndre Bergenhus Amt , Kristiania 1910, s. 512.

36. Torsnes. Udt. tó:2snes. -- Þorsnæs BK. 82 a. Þorsnes DN. I 126, 1314, [XV 12, 1324], III 143, 1329, VIII 425, 1482. Þossnes DN. IV 155, 1326, VII 182, 1340. Thoosnes DN. VIII 298, 1421 Tosnes (NRJ) II 519 f. [i Strandebarm Skibrede].[13] Thorssnes 1563. Tosnness 1567. Thøsnes, Thoesnes 1610. Torsnes 1667. Torsnæs med Torsnæs Ødeaaard 1723.

Þórsnes, sms. med Gudenavnet Þórr. Her har sandsynlig været en Helligdom for denne Gud, ligesom der i Torsnes S. i Borge Sml. findes en Gaard *Þórshof, d. e. Tors Tempel; se Bd. I S. 275.

O. Rygh: Gamle Personnavne i norske Stedsnavne (PnSt.), Kristiania 1901, s. 260–261.

Referanser

Litteratur

  • Johan Ellertsen Galtung. Galtungslekten i fortid og nutid. Eget forlag, Oslo, 1974.